Innledning

Forrige gang regjeringen ba Stortinget ta stilling til en overordnet strategi for norsk romvirksomhet var i St.meld. nr. 13 (1986–87) Om norsk romvirksomhet. I løpet av de 26 årene som er gått siden den gang, har romvirksomhetens betydning for samfunnet gått gjennom en rivende utvikling. Tjenester som er basert på bruk av satellitter har blitt en viktig del av nordmenns hverdag, innenfor alt fra taxibestilling til avanserte offshoreoperasjoner. Konsulentselskapet PwC evaluerte i 2012 viktige deler av den norske satsingen på romvirksomhet. Evalueringen konkluderte med at satsingen på noen områder har fungert etter hensikten, men at det på noen områder er behov for forbedringer. Regjeringen mener derfor at det er på tide at de overordnede føringene for norsk romvirksomhet på nytt forankres i Stortinget.

Norsk politikk for romvirksomhet har alltid vært nytteorientert. Romvirksomhet har ikke vært et mål i seg selv, men et verktøy for å ivareta norske interesser. Den offentlige innsatsen har på bakgrunn av dette i hovedsak vært rettet mot å fremme høyteknologisk verdiskaping i norsk industri, og mot å dekke konkrete behov knyttet til kommunikasjon, navigasjon og jordobservasjon. Teknologien har ofte vært høytflyvende, men formålene alltid jordnære.

Vår deltakelse i den europeiske romorganisasjonen ESA har satt oss i stand til å utvikle vår nasjonale teknologiske egenevne, samtidig som vi har bidratt til å utvikle teknologi som har kommet norske og europeiske brukere til gode. Satsingen i ESA har blitt supplert med nasjonale utviklingsmidler og bilaterale avtaler, og i de siste årene et stadig sterkere samarbeid med EU. Det internasjonale samarbeidet, så vel som den nasjonale satsingen, har bidratt til utvikling av infrastruktur og samfunnsviktige tjenester.

Regjeringen vil at norsk politikk for romvirksomhet skal opprettholde sin jordnære tilnærming. Den teknologiske utviklingen, der infrastruktur i rommet får betydning for stadig flere av dagliglivets gjøremål, og betydningen av romvirksomheten for sentrale norske interesser som nordområdeforvaltning og klima- og miljøpolitikk, taler for at det i årene fremover vil bli enda viktigere at rompolitikken er rettet inn mot å løse konkrete behov hos forvaltningen, i næringslivet og blant borgerne. Et velfungerende samfunn er i dag avhengig av teknologi som utnytter verdensrommet. Regjeringens politikk må derfor legge til rette for at romvirksomheten skal kunne fortsette å være et verktøy for norske interesser.

Norsk romvirksomhet har alltid vært – og vil alltid være – avhengig av internasjonalt samarbeid. For å oppnå resultater må vi være gode til å spille de kortene utviklingen innenfor teknologi, markeder og internasjonalt samarbeid til enhver tid gir oss. Vi ser i dag at disse kortene er i ferd med å endres og at det kan være behov for å justere deler av norsk politikk for å sikre våre interesser.

Det er i første rekke tre forhold som kan gjøre det nødvendig å justere norsk politikk. Det første er endringer i teknologi. Den teknologiske utviklingen har gjort at mulighetene for hva man kan gjøre med rombasert teknologi har blitt langt større i løpet av få år. Det andre forholdet som vil bidra til å forme norsk rompolitikk i årene fremover, er endringer i Norges behov. Rombasert teknologi tilbyr kostnadseffektive løsninger på politikkfelt som har fått sentral betydning i Norge i løpet av de siste tiårene, som nordområdeforvaltning og klima- og miljøpolitikk. Det tredje forholdet som vil avgjøre retning og mulighetsrom i årene fremover, er endringer i de internasjonale organisasjonene som utgjør ryggraden i norsk satsing på romvirksomhet. Uten internasjonalt samarbeid ville en robust og effektiv norsk romsektor være utenkelig. Hvordan dette samarbeidet best kan innrettes vil imidlertid variere med den generelle utviklingen i de internasjonale samarbeidsforaene vi har tilgang til.

Den norske romsatsingen kan vise til mange suksesshistorier gjennom årene som har gått siden forrige melding om romvirksomhet ble lagt frem. Eksemplene inkluderer oppbygging av konkurransedyktige teknologibedrifter, utvikling av den norske AIS-satellitteknologien, innfasing av satellittbaserte tjenester på bredt plan i norsk forvaltning samt utvikling av norsk infrastruktur. Det ville likevel være en overdrivelse å si at Norge er en stor romnasjon. Vår styrke ligger i industrielle nisjer og innen anvendelse av rombaserte tjenester. Sammenliknet med ledende land som USA og Frankrike vil vi alltid være små. Et lite land må prioritere sine ressurser, og det ville neppe være hensiktsmessig å forsøke å bygge opp en stor nasjonal romindustri eller satse på å sende norske astronauter ut i verdensrommet. Romvirksomhet er imidlertid i økende grad en forutsetning for at vi skal kunne opprettholde vår rolle som en stor maritim nasjon, en nordområdenasjon, en teknologinasjon og en miljønasjon. Den er et viktig bidrag til verdiskaping i norsk økonomi, for bærekraft og for at nordmenn skal kunne leve sikre og komfortable liv. Regjeringen vil derfor jobbe for at Norge skal kunne dra størst mulig nytte av romvirksomhet også i årene fremover. Denne stortingsmeldingen utgjør grunnlaget for Norges videre satsing på romvirksomhet.

Om oppbygningen av meldingen

Kapittel 1 gjør rede for regjeringens mål for norsk romvirksomhet. Kapittel 2 gir en oversikt over den historiske utviklingen av romvirksomheten, og redegjør for globale aktører og drivkrefter i moderne romvirksomhet. I kapittel 3 presenteres fremveksten av norsk romvirksomhet, med vekt på Norges behov for rombaserte tjenester, forskning, og utvikling av norsk høyteknologisk næringsliv. Kapittelet gjør også rede for de viktigste funnene i PwC sin evaluering av norsk virksomhet fra 2012. Kapittel 4 belyser hvordan romvirksomhet kan bidra til å løse nåværende og fremtidige utfordringer knyttet til prioriterte norske politikkområder. Særskilt vekt legges på betydningen av rombaserte løsninger for nordområdene, klima og miljø, sikkerhetsmessige spørsmål, transportsektoren og forskning. Det internasjonale samarbeidet med ESA og EU adresseres i kapitlene 5 og 6. I kapittel 5 gjøres det rede for Norges deltakelse i ESA. I tillegg til ESAs organisering, programmer og industripolitikk, belyses utviklingen i Norges medlemskap. Kapittel 6 omtaler EUs rolle i europeisk romvirksomhet. Etter redegjørelsen for fremveksten av EU som aktør, vektlegges satellittnavigasjonsprogrammene EGNOS og Galileo, samt jordobservasjonsprogrammet Copernicus. Kapittelet avsluttes med en beskrivelse av Norges deltakelse i disse to programmene, samt betydningen av EUs styrkede rolle og konsekvensene av dette. Kapittel 7 gir en oversikt over Norges bakkebaserte rominfrastruktur på Svalbard, Jan Mayen, i Antarktis og på fastlandet. I kapittel 8 omtales statens forvaltningsansvar og eierskap i norsk romvirksomhet, herunder Norsk Romsenter, Andøya Rakettskytefelt AS, Norsk Romsenter Eiendom AS, og Kongsberg Satellite Services AS. Kapittel 9 gjør rede for regjeringens tiltak for norsk romvirksomhet. Meldingen avsluttes med administrative og økonomiske konsekvenser i kapittel 10.