1 Regjeringens mål for norsk romvirksomhet

Regjeringen vil jobbe for at romvirksomhet fortsatt skal være et verktøy for norske interesser. Det settes fire mål for dette arbeidet:

• Lønnsomme bedrifter, vekst og sysselsetting;

• Dekning av viktige samfunns- og brukerbehov;

• Bedre utnyttelse av internasjonalt samarbeid om romvirksomhet;

• God nasjonal forvaltning av norsk romvirksomhet.

1.1 Lønnsomme bedrifter, vekst og sysselsetting

Rombaserte anvendelser har i dag betydning for alle sektorer av økonomien. Romteknologiens rolle viser seg langt utover bedrifter som produserer komponenter til satellitter og bæreraketter. Den viser seg i form av spillover til annen teknologi, gjennom utvikling av produkter og tjenester som utnytter satellittbaserte tjenester, og som en tilrettelegger for økonomisk aktivitet. Det er på denne bakgrunn behov for å se rommets betydning for verdiskaping i et bredere perspektiv enn kun det som foregår i den tradisjonelle, romteknologiske industrien. Regjeringen vil arbeide for at offentlig satsing på romvirksomhet styrker verdiskaping og næringsutvikling.

Da Norge sluttet seg til ESA i 1987, fantes ikke satellittnavigasjonstjenester for sivile brukere. Jordobservasjon besto i all hovedsak av militære etterretningssatellitter. Satellittkommunikasjonsmarkedet var fortsatt i en sped barndom. I dag brukes satellittbaserte tjenester på alle tenkelige steder i samfunnet, fra Google Earth og navigasjonssystemer i privatbiler, til skredovervåking og avanserte styringssystemer for offshoreoperasjoner. Flere og bedre satellitter har, sammen med økt dataprosesseringskapasitet, den globale utbredelsen av internett og fremveksten av mobilt kommunikasjonsutstyr, gjort at satellittjenester i stadig større grad griper inn i alle områder i vår hverdag. I kjølvannet av dette har det blitt etablert en stor og voksende industri som tilbyr tjenester og utstyr basert på satellitter for kommunikasjon, navigasjon og jordobservasjon. Tjenestene og utstyret som denne nedstrømsindustrien tilbyr, får igjen betydning for verdiskaping utover i verdikjeden, som en tilrettelegger for næringsvirksomhet innen naturressursutnyttelse, transport og andre sektorer av økonomien. Regjeringen vil legge til rette for at norsk nedstrømsindustri kan styrke sin konkurransekraft og sitt eksportpotensial. I tillegg kan det være hensiktsmessig å formalisere et samarbeid mellom aktører innenfor bestemte teknologiske nisjer, slik som satellittnavigasjon, satellittkommunikasjon eller jordobservasjon. Regjeringen vil derfor, på lik linje som for andre næringsområder, vurdere om det er behov for et Arena-prosjekt for romrelatert forskning og næringsutvikling, og på sikt et NCE-program.

Det er hovedsaklig gjennom teknologiutvikling, markedsadgang og systeminnsikt at norsk satsing på romvirksomhet har bidratt til å fremme vekst og utvikling i norsk næringsliv. Regjeringen vil jobbe for at disse tre mekanismene fortsatt skal bidra til næringsutvikling. Medlemskapet i ESA har bidratt til å heve det teknologiske nivået hos norske bedrifter som har levert til ESAs utviklingsprogrammer, og har gjort det mulig å utføre verdifull utprøving av nye teknologiske komponenter. Innovasjonsstøtteordningen Nasjonale følgemidler har vært aktivt brukt for å styrke de positive effektene av norsk ESA-deltakelse på næringslivet i Norge. Mye av verdien av ESA-deltakelsen har likevel oppstått først og fremst gjennom spillover fra romvirksomhet til andre teknologiområder som forsvarsindustrien, luftfartsindustrien, offshorenæringen og maritim sektor. Regjeringen vil legge til rette for at næringslivets deltakelse i ESAs programmer fortsatt bidrar til spillovereffekter til andre teknologiområder.

Norsk deltakelse i EUs romprogrammer Galileo, EGNOS og Copernicus har gitt norsk næringsliv samme adgang som bedrifter i EU-landene til å konkurrere om kontrakter. Også deltakelsen i ESA har gitt økt markedsadgang for norske romrelaterte bedrifter. Regjeringen vil arbeide for at norsk næringsliv benytter mulighetene som prinsippet om garantert industriretur i ESA gir, og for at norsk næringsliv er tilstrekkelig konkurransedyktig til å oppnå kontrakter til EUs romprogrammer.

Tidlig systeminnsikt i satellittbaserte infrastruktursystemer er en nøkkelfaktor for å kunne lykkes med tilknyttede produkter og tjenester. Innsikt av denne typen har vært en prioritert målsetning for norsk, offentlig romsatsing, og kan normalt bare oppnås gjennom aktiv deltakelse i utviklingen av systemene. Norges deltakelse i EUs og ESAs programmer har gitt norske fagmyndigheter og næringsliv verdifull systeminnsikt. Dette har styrket norsk konkurransekraft for produkter og tjenester som utnytter satellittnavigasjon og satellittbasert jordobservasjon. Regjeringen vil, gjennom aktiv deltagelse i europeiske romprogrammer, arbeide for at Norge så tidlig som mulig skal skaffe seg innsikt i systemer. I ESA er aktivitetene primært rettet inn mot oppstrømsindustrien i form av teknologiutvikling for satellitter og bæreraketter. Likevel rapporterer også bedrifter med hoveddelen av sine aktiviteter i nedstrømssektoren, om nytte av deltakelse i form av innsikt i teknologi. Regjeringen vil jobbe for at norske bedrifter i nedstrømsindustrien får økt nytte av deltakelse i ESAs programmer.

PwC-rapporten fra 2012 støtter opp om at viktige sider av modellen for offentlig støtte til sektoren virker etter hensikten. Romvirksomheten skaper positive ringvirkninger i norsk næringsliv, og det er positiv synergi mellom de ulike støtteinstrumentene. Romnæringen i Norge har en større andel kommersiell virksomhet enn hva tilfellet er i mange andre land, og industrien har store markedsandeler i deler av den rombaserte tjenestesektoren, særlig relatert til satellittkommunikasjon og jordobservasjon. På den andre siden peker rapporten også på utfordringer for næringsutviklingen i sektoren. For å utnytte potensialet for verdiskaping til fulle, kan det være behov for å tilpasse virkemidlene som skal sikre at romsatsingen gir effekter i norsk økonomi. Regjeringen anser det som viktig at satsing på romvirksomhet som dekker nasjonale behov bidrar til å utløse verdiskaping i norsk næringsliv. Foruten deltakelsen i internasjonale utviklingsprogrammer i regi av EU og ESA, har det primære verktøyet for å fremme verdiskaping hittil vært innovasjonsstøtteordningen Nasjonale følgemidler. Den styrkede betydningen av romvirksomhet utenfor den tradisjonelle romteknologisektoren øker behovet for å vurdere om de eksisterende næringspolitiske virkemidlene kan justeres, slik at de i større grad også kan fange opp virksomhet som drar nytte av romvirksomhet uten direkte å være knyttet til produksjon og drift av rominfrastruktur.

Tilfanget av potensielle tiltak er stort. Et eksempel vil være å sikre at norske bedrifter som utnytter jordobservasjonsdata har den nødvendige datatilgangen. PwC-rapporten påpeker hvordan tjenester knyttet til jordobservasjonsdata har store kunder i offentlige etater. Dette kan utløse videre teknologiutvikling, og sikre etterspørsel etter tjenester. Sammen med et sterkt hjemmemarked kan en kommersialiseringsstrategi bidra til verdiskapning. Norsk deltakelse i internasjonalt satellittsamarbeid, koordinerte nasjonale innkjøp av data og åpen datapolicy for statlig eide rådata, er mulige virkemidler for å få til dette. Regjeringen vil bidra til at bedrifter og andre brukere av jordobservasjonsdata har den nødvendige datatilgangen, og vil vurdere ovennevnte tiltak.

Et annet viktig virkemiddel for verdiskapning vil være aktiv deltakelse i europeiske infrastrukturprogrammer som Galileo og Copernicus. Dette gir tidlig innsikt i systemenes muligheter og begrensninger, og bidrar til å posisjonere norske bedrifter i markedet for produkter og tjenester som utnytter disse systemene. Ved offentlige anskaffelser i romsektoren bør man se på hvordan anskaffelsene kan bidra til å fremme vekst og utvikling for norsk romrelatert næringsliv. Videre kan det være behov for å tilpasse offentlig utviklingsstøtte til i større grad å nå ut til bedrifter som befinner seg videre ut i verdikjeden enn produksjon til satellitter, bæreraketter og bakkeinfrastruktur. Det vil være viktig å informere alle relevante aktører om mulighetene som ligger i norsk romvirksomhet. Regjeringen vil bruke virkemiddelapparatet strategisk for å fremme tjenesteutvikling og kommersiell suksess i segmenter med betydelig vekstpotensial og komparative fortrinn.

1.2 Dekning av viktige samfunns- og brukerbehov

Rombaserte anvendelser griper i dag inn i de fleste elementer av folks dagligliv. Romvirksomhet har blitt en forutsetning for effektiv og sikker samfunnsdrift, og for å følge opp prioriterte politiske målsetninger i nordområdene og i klima- og miljøpolitikken. Regjeringen vil jobbe for å sikre at romvirksomheten bidrar til kostnadseffektiv dekning av viktige samfunns- og brukerbehov.

Rombasert infrastruktur har i økende grad strategisk betydning, ettersom slik infrastruktur blir stadig viktigere for myndighetsutøvelse og samfunnskritiske tjenester. En viss grad av nasjonal kontroll og egenevne er nødvendig for å sikre våre interesser, også i tilfeller der tjenester kan kjøpes kommersielt. Norge har spesielle behov i nordområdene, og det er ikke gitt at aktører utenfor Norge vil ha evne eller interesse for å utvikle gode løsninger for disse. Innflytelse på utbyggingen av viktig infrastruktur vil ha betydning for samfunnssikkerhet og krisehåndtering. Vi trenger derfor tilstrekkelig innsikt og kompetanse i norske forsknings- og teknologimiljøer til å kunne identifisere mulige løsninger, til å være en kompetent motpart ved anskaffelser og i internasjonalt samarbeid, og til å utvikle og implementere nasjonale løsninger der dette er mest hensiktsmessig. Regjeringen vil bidra til at norske miljøer har rammevilkår som gir evne til å utvikle og gjennomføre rombaserte løsninger for norske brukerbehov, enten gjennom nasjonale satsinger eller gjennom internasjonalt samarbeid. Herunder ønsker regjeringen også å legge til rette for at norsk romvirksomhet fortsatt skal kunne dra nytte av kompetanse i norske forsknings- og utdanningsmiljøer. En viktig byggestein i denne kompetansen er grunnleggende kunnskap om verdensrommet. Regjeringen vil videreføre romforskningsprogrammet til Norges Forskningsråd.

Satellittovervåking er allerede et svært viktig verktøy for å forstå det kompliserte samspillet av ulike forhold som påvirker klimaet vårt, for å kartlegge omfanget av langtransportert forurensning og for å overvåke skader på naturmiljøet. Denne betydningen vil med all sannsynlighet øke ytterligere i takt med at nye og mer avanserte miljøovervåkingssatellitter kommer i drift, som ESAs Sentinel-program. For miljøovervåkning, ikke minst i nordområdene og for klima, er det avgjørende at det er stabil og kontinuerlig datatilgang med tilstrekkelig dekning for våre interesseområder. Satellittovervåking kan ikke i seg selv løse klima- og miljøutfordringene, men har etter hvert blitt et svært nyttig verktøy for å sette beslutningstakere i stand til å fatte informerte avgjørelser. For Norges del blir det viktig både å sikre tilgang til data som er nødvendig for kunnskapsmiljøene og vår egen miljøforvaltning, og å bidra solidarisk til systemene som skal legge grunnlaget for en kunnskapsbasert, global klima- og miljødebatt. Regjeringen vil jobbe for å utnytte det potensialet satellittobservasjoner gir i klima- og miljøpolitikken.

Gode satellittløsninger for å dekke norske behov i nordområdene er en av de sentrale målsetningene for norsk romvirksomhet. Gjennom Galileo og Copernicus får vi i løpet av få år på plass gode systemer for navigasjon og jordobservasjon i nord. Den største gjenstående utfordringen er dermed behovet for kommunikasjonsløsninger, særlig med tanke på bredbåndstjenester til skip. Eksisterende satellittkommunikasjonssystemer har liten eller ingen dekning nord for 75 grader. Kommunikasjonssatellitter som går i bane over polene kan løse denne utfordringen. Flere stater med interesser i nordområdene har startet utredninger som ser på mulige løsninger for polar satellittkommunikasjon, men det finnes så langt ingen realiseringsklare planer. Problemstillinger knyttet til navigasjon og kommunikasjon i Polhavet var for kun få år tilbake av ren teoretisk interesse – få eller ingen skip ville bevege seg inn i de massive ismassene nord for 80 grader. I dag ser vi at den norske fiskeflåten jevnlig operer ved 82 grader nord, at offshorenæringen beveger seg stadig lenger inn i Arktis, og at vi i løpet av få år kan komme til å se en betydelig økning i skipstrafikken i Nordøstpassasjen. Stadig større menneskelig aktivitet i nordområdene øker behovet for gode systemer for navigasjon, kommunikasjon, værvarsling, sjøredning og overvåking i disse områdene. Dette er utfordringer som rombaserte systemer har vist seg å kunne løse på svært kostnadseffektive måter. Norge ønsker å være en ansvarlig forvalter av nordområdene. En viktig utfordring i årene fremover blir derfor å legge til rette for at norske myndigheter og brukere kan få tilgang til den rombaserte infrastrukturen som er nødvendig for en sikker, bærekraftig og effektiv bruk av nordområdene. Regjeringen vil aktivt vurdere hvordan norske behov for satellittkommunikasjon i nordområdene best kan ivaretas, og legge til rette for en god og robust dekning for satellittnavigasjon.

Transportsektoren representerer et av de samfunnsområdene som i løpet av de siste årene har opplevd de største endringene på grunn av den stadig økende bruken av satellittbasert infrastruktur. Det er også den sektoren der bruken av satellittsystemer er mest åpenbar i hverdagen. Satellittbasert infrastruktur i transportsektoren omfatter både navigasjon, kommunikasjon og jordobservasjon. Satellittbaserte tjenester er viktige innsatsfaktorer både i maritim sektor, luftfarten og landbasert transport. Regjeringen vil arbeide for at satellittbaserte tjenester kan utnyttes som viktige innsatsfaktorer i transportpolitikken.

Den teknologiske utviklingen innebærer at grensene for hva norske myndigheter kan gjøre på egen hånd har blitt kraftig utvidet i løpet av de siste årene. Dette er særlig knyttet til fremveksten av relativt billige småsatellitter. Oppskytingen av AISSat-1 i 2010 viste at norske myndigheter med en beskjeden innsats kan finansiere og drifte svært effektiv rominfrastruktur på nasjonalt nivå. Små nasjonale satellitter vil aldri kunne erstatte multilateralt samarbeid om store, kompliserte systemer som Galileo og Copernicus, men kan være et nyttig supplement til disse. Det er behov for mer kunnskap om hvordan nasjonal rominfrastruktur kan støtte opp under norske brukerbehov i forvaltning og næringsliv. Regjeringen vil aktivt bruke supplerende nasjonale satsinger som et virkemiddel for å ivareta norske brukerbehov.

Som med alle systemer samfunnet gjør seg avhengig av, innebærer den økte avhengigheten av satellittbaserte systemer en potensiell sårbarhet. Etter hvert som satellittsystemer får stadig større betydning for kritiske anvendelser som luftfart, sivil beredskap og aktiviteter relatert til Forsvaret, er det naturlig at disse systemene vil kunne være attraktive mål for fiendtligsinnede angrep. Også naturlige fenomener, som romvær og såkalt romsøppel, kan gjøre skade på satellittinfrastruktur. Tiltak for å håndtere denne sårbarheten har blitt en viktig myndighetsoppgave. EU og USA er pådrivere i arbeidet med å etablere internasjonale retningslinjer som tar sikte på å redusere den økende mengden med romsøppel i viktige satellittbaner. Regjeringen vil videreføre arbeidet med å håndtere sårbarhet knyttet til bruk av satellittsystemer, og bidra i arbeidet med å etablere internasjonale retningslinjer for å redusere romsøppel.

1.3 Bedre utnyttelse av internasjonalt samarbeid om romvirksomhet

Internasjonalt samarbeid har alltid vært – og vil alltid være – ryggraden i norsk romsatsing. ESA-medlemskapet har tjent Norge godt som et verktøy for å utvikle en konkurransedyktig norsk romrelatert industri, for å bygge romteknologisk kompetanse i norsk forvaltning og næringsliv, og for å internasjonalisere og styrke norsk forskning. Regjeringen vil også i årene fremover videreføre deltakelse i ESA som et sentralt virkemiddel for å fremme norske interesser knyttet til romvirksomhet. På ministerrådsmøtet i ESA i november 2012 deklarterte Norge 144,42 mill. kr til ESAs frivillige programmer.

I tillegg til deltakelse i ESA vil det imidlertid i økende grad være nødvendig å samarbeide med EU. Galileo og Copernicus bidrar til å løse svært viktige utfordringer for Norge. En aktiv, norsk tilnærming til EUs rompolitikk er viktig for å sikre norsk innflytelse over infrastruktur av betydning for Norge, for å ivareta interessene til norsk næringsliv, forskere og brukergrupper, og for å posisjonere Norge for en fremtid der EU i stadig større grad vil legge de overordnede politiske føringene for europeisk romvirksomhet. Regjeringen vil føre en proaktiv politikk for å sikre norske interesser i EUs romprogrammer, og jobbe for å sikre at Copernicus og Galileo får god ytelse over norske interesseområder.

Vi ser i dag starten på betydelige endringer, som vil kreve tilpasning av norsk politikk om vi skal sikre en effektiv ivaretakelse av våre behov også i fremtiden. Bærebjelken i norsk romsatsing har i en årrekke vært ESA. ESA-deltakelsen vil også i årene fremover være nødvendig, men i mindre og mindre grad tilstrekkelig for å ivareta norske interesser. EUs romprogrammer har vokst frem som et nødvendig supplement til ESA.

ESA har sin rolle å spille som en arena for forsknings- og utviklingssamarbeid. EU har den finansielle og politiske tyngden som er nødvendig for å bygge ut og drifte store og kostbare infrastruktursystemer. Galileo og Copernicus vil bidra til å løse essensielle norske behov blant annet i nordområdene og i klima- og miljøpolitikken. Aktiv norsk deltakelse i disse programmene har bidratt til at programmene ivaretar spesielle norske behov, og til å sikre at norske miljøer får tidlig innsikt i de muligheter som programmene gir.

EUs fremvekst som en sentral aktør for europeisk (og norsk) romvirksomhet reiser nye utfordringer for hvordan norske myndigheter skal følge opp internasjonalt samarbeid om romvirksomhet. Inntil nylig har de fleste relevante spørsmål blitt avgjort i ESA – en forsknings-, utviklings- og teknologifokusert organisasjon der Norge har fullverdig medlemskap. Oppfølgingen av norske interesser har vært ivaretatt gjennom deltakelse i ESAs styrende organer. I dag avgjøres i økende grad mange av de viktigste spørsmålene i EU. Romvirksomheten er dermed i ferd med å bli mer lik den øvrige europapolitikken. Norske interesser må i stadig større grad fremmes i fora vi står utenfor, eller der vi har begrenset rett til å delta. Dette øker behovet for å styrke den diplomatiske dimensjonen av norsk romvirksomhet. Vi må være gode på å fremme våre interesser i andre fora enn i ESA, særlig i EU-systemet. Regjeringen vil derfor jobbe for at forvaltningen skal ha tilstrekkelig evne til å følge opp norske interesser i internasjonale samarbeidsfora for romvirksomhet.

Det mangeårige samarbeidet med Canada om radarsatellitter har vist at Norge kan oppnå stor gevinst gjennom bilaterale samarbeidsavtaler på avgrensede temaområder. Regjeringen vil ha en pragmatisk holdning til bruk av slike avtaler og bruke dem aktivt der det er hensiktsmessig for å ivareta norske interesser. Regjeringen vil videreføre Norges satsing på internasjonalt samarbeid om romrelatert forskning.

1.4 God nasjonal forvaltning av norsk romvirksomhet

Om romvirksomhet skal kunne tjene norske interesser, kreves kompetanse i norsk forvaltning samt i norske teknologimiljøer og brukergrupper. Uavhengig av om tjenester og infrastruktur skal utvikles nasjonalt, gjennom internasjonalt samarbeid eller i form av innkjøp fra kommersielle tjenesteleverandører, må norske myndigheter kunne identifisere behov, kvalitetssikre mulige løsningsforslag, og sørge for effektiv gjennomføring. Behovet for kompetanse styrkes av at det gjerne er snakk om svært avanserte teknologiske løsninger, av at brukernytten ofte går på tvers av de tradisjonelle sektorinndelingene i forvaltningen, og av at en stor andel av den norske romsatsingen foregår gjennom internasjonalt samarbeid og internasjonale prosjekter. For å sikre at gode løsninger kan utvikles og gjennomføres på en hensiktsmessig måte, og for å sikre at Norges interesser ivaretas i det internasjonale samarbeidet som ofte er en forutsetning for å kunne realisere disse løsningene, er det behov for å forene både administrativ, teknologisk og internasjonal kompetanse. Regjeringen vil styrke samarbeidet og koordineringen mellom berørte departementer.

Norsk Romsenter har ansvaret for å forvalte offentlige bevilgninger til romvirksomhet, ivareta norske interesser i internasjonalt romsamarbeid, og gi råd til norsk forvaltning og næringsliv i romvirksomhetsspørsmål. Rådgivingsfunksjonen til Norsk Romsenter vil bli viktigere i årene som kommer. Samfunnets voksende avhengighet av rombaserte infrastruktursystemer øker behovet for strukturert analyse av behov og løsningsforslag, for å sikre at offentlige investeringer i sektoren gjøres på en mest mulig effektiv måte. Videre blir behovet for rådgivning til brukergrupper i forvaltning og næringsliv større. Dette for å sikre at systemene det har blitt investert i utnyttes på en optimal måte av norske brukere. Regjeringen vil at Norsk Romsenter fortsatt skal være statens strategiske, samordnende og utøvende organ for å sikre en effektiv utnyttelse av verdensrommet til beste for det norske samfunn, og vil på bakgrunn av dette styrke utrednings- og rådgivningskapasiteten ved Norsk Romsenter.

Norges geografiske fortrinn på fastlandet og andre steder der norsk romrelatert bakkeinfrastruktur driftes, har siden 1960-tallet blitt utnyttet for å bygge opp aktiviteter som i dag har internasjonalt ledende posisjoner i enkelte nisjer av romvirksomheten. Dette gjelder blant annet ballongslipp og oppskyting av forskningsraketter fra Andøya, samt nedlesningsstasjoner for satellitter i polare baner fra Svalbard, Jan Mayen og Antarktis. Regjeringen vil legge til rette for at Norges geografiske fortrinn fortsatt kan benyttes til romrelatert bakkeinfrastruktur.

Siden Norsk Romsenter ble omdannet fra stiftelse til forvaltningsorgan i 2005, har staten eid 90 pst. i Andøya Rakettskytefelt AS (Kongsberggruppen eier de resterende 10 pst.) og 100 pst. av Norsk Romsenter Eiendom AS, som igjen eier 50 pst. av Kongsberg Satellite Services AS (Kongsberggruppen eier de øvrige 50 pst.) Norsk Romsenter forvalter det statlige eierskapet på vegne av Nærings- og handelsdepartementet. Disse selskapene har vært viktige verktøy for utviklingen av viktige sider ved norsk romsatsing. Gjennom denne satsingen er det skapt et kommersielt grunnlag for sterk industriell vekst i selskapene, som i økende grad henter sine inntekter fra et internasjonalt marked.

Selskapenes vekst og økende inntjening fra markedet gjør det påkrevet å vurdere organiseringen og omfanget av det statlige eierskapet. Det kan være behov for et klarere skille mellom de forvaltningsmessige, sektorpolitiske og kommersielle delene av statens engasjement når det gjelder romvirksomhet. Regjeringen vil vurdere hva som er den mest hensiktsmessige organiseringen av romvirksomhet i norsk forvaltning og ta nødvendige grep for å implementere dette.