9 Regjeringens satsing på romvirksomhet
Regjeringen satser på romvirksomhet, og vil arbeide for at romvirksomhet fortsatt skal være et verktøy for norske interesser. Det er satt fire strategiske mål for dette arbeidet: Lønnsomme bedrifter, vekst og sysselsetting; dekning av viktige samfunns- og brukerbehov; bedre utnyttelse av internasjonalt samarbeid; og god nasjonal forvaltning av romvirksomhet.
For å gjennomføre de fire målene har regjeringen utarbeidet en rekke prioriteringer. I det følgende gis en oversikt over de viktigste prioriteringene under hvert mål.
9.1 Lønnsomme bedrifter, vekst og sysselsetting
Regjeringens næringspolitikk skal bidra til at bedrifter lykkes, og har god evne til vekst. Myndighetene skal bidra med mest mulig stabile og forutsigbare rammebetingelser, samtidig som det er bedriftene selv som må gripe mulighetene. Dette er et grunnleggende perspektiv også i norsk romvirksomhet.
Gjennom teknologiutvikling, markedsadgang og systeminnsikt har norsk satsing på romvirksomhet bidratt til å fremme vekst og utvikling i norsk næringsliv. Internasjonalt samarbeid, sammen med komplementære nasjonale rammebetingelser, har vært en avgjørende faktor for at disse tre mekanismene har bidratt til lønnsomhet, vekst og sysselsetting i norske bedrifter.
På bakgrunn av dette vil regjeringen gjennomføre følgende tiltak:
Boks 9.1 Tiltak
Regjeringen vil:
Arbeide for at offentlig satsing på romvirksomhet styrker verdiskaping og næringsutvikling
Arbeide for styrket markedsadgang, teknologisk utvikling og systeminnsikt som bidrag til vekst og utvikling i norsk næringsliv;
Bidra til at Norge får mest mulig ut av det europeiske romsamarbeidet;
Legge til rette for at næringslivets deltakelse i ESAs programmer bidrar til styrking av andre teknologiområder;
Arbeide for at norsk næringsliv benytter mulighetene som prinsippet om garantert industriretur i ESA gir, og for at norsk næringsliv er tilstrekkelig konkurransedyktig til å oppnå kontrakter i EUs romprogrammer;
Bidra til at norske bedrifter i nedstrømsindustrien får økt nytte av deltakelse i ESAs programmer;
Tilrettelegge for at nedstrømsindustrien styrker sin konkurransekraft og eksportpotensial;
Legge til rette for at investeringer i romvirksomhet for å løse nasjonale behov også bidrar til å utløse verdiskaping i norsk næringsliv, så sant dette er forenlig med valg av de mest kostnadseffektive løsningene;
Bruke virkemiddelapparatet strategisk for å fremme tjenesteutvikling og kommersiell suksess i segmenter med betydelig vekstpotensial og komparative fortrinn;
Bidra til at norske bedrifter og andre brukere av jordobservasjonsdata har den nødvendige datatilgangen, gjennom å:
Bidra til å utvikle en kommersialiseringsstrategi for satellittdata;
Vurdere norsk deltakelse i internasjonalt satellittsamarbeid for å sikre hensiktsmessig datatilgang;
Gjennomgå behovet for koordinerte nasjonale innkjøp av satellittdata;
Vurdere kostnad og nytte av en åpen datapolicy for statlig eide rådata.
Bidra til at relevante næringslivsaktører får informasjon om mulighetene innen norsk romvirksomhet;
På lik linje som for andre næringsområder vurdere mulighetene for et Arena-prosjekt for romrelatert forskning og næringsutvikling, og på sikt et NCE-program.
9.2 Dekning av viktige samfunns- og brukerbehov
Rombaserte anvendelser griper i dag inn på mange områder av nordmenns hverdagsliv. Romvirksomhet har blitt en forutsetning for effektiv og sikker samfunnsdrift, og for å følge opp prioriterte politiske målsetninger i nordområdene og i klima- og miljøpolitikken.
Rombasert infrastruktur har i økende grad strategisk betydning, ettersom slik infrastruktur blir stadig viktigere for myndighetsutøvelse og samfunnskritiske tjenester. En viss grad av nasjonal kontroll og egenevne er nødvendig for å sikre våre interesser, også i tilfeller der tjenester kan kjøpes kommersielt. Norge har spesielle behov i nordområdene, og det er ikke gitt at aktører utenfor Norge vil ha evne eller interesse for å utvikle gode løsninger for disse. Innflytelse på utbyggingen av viktig infrastruktur vil ha betydning for samfunnssikkerhet og krisehåndtering. Vi trenger derfor tilstrekkelig innsikt og kompetanse i forvaltningen og i norske forsknings- og teknologimiljøer til å kunne identifisere mulige løsninger, til å være en kompetent motpart ved anskaffelser og i internasjonalt samarbeid, og til å utvikle og implementere nasjonale løsninger der dette er mest hensiktsmessig.
På bakgrunn av dette vil regjeringen gjennomføre følgende tiltak:
Boks 9.2 Tiltak
Regjeringen vil:
Arbeide for å sikre at romvirksomheten kan bidra til at viktige samfunns- og brukerbehov dekkes på en kostnadseffektiv måte;
Aktivt bruke supplerende nasjonale satsinger for å ivareta norske brukerbehov;
Bidra til at norske teknologimiljøer har rammevilkår som gir evne til å utvikle og gjennomføre rombaserte løsninger for norske brukerbehov;
Arbeide for å sikre et internasjonalt høyt nivå på norsk romforskning og romkompetanse;
Bidra til at norsk romvirksomhet best mulig kan dra nytte av kompetanse i norske forsknings- og utdanningsmiljøer;
Videreføre romforskningsprogrammet i Norges forskningsråd;
Arbeide for god og robust dekning for satellittnavigasjon i nordområdene og i Arktis;
Gjennomgå hvordan norske behov for satellittkommunikasjon i nordområdene best kan ivaretas;
Arbeide for å utnytte potensialet satellittobservasjoner gir i klima- og miljøpolitikken;
Videreføre arbeidet med å håndtere sårbarhet knyttet til bruk av satellittsystemer;
Delta aktivt i arbeidet med å etablere internasjonale retningslinjer for å redusere romsøppel;
Arbeide for at satellittbaserte tjenester kan utnyttes som viktige innsatsfaktorer i transportpolitikken.
9.3 Bedre utnyttelse av internasjonalt samarbeid om romvirksomhet
Internasjonalt samarbeid har alltid vært – og vil alltid være – ryggraden i norsk romsatsing. ESA-medlemskapet har tjent Norge godt som et verktøy for å utvikle en konkurransedyktig norsk romrelatert industri, for å bygge romteknologisk kompetanse i norsk forvaltning og næringsliv, og for å internasjonalisere og styrke norsk forskning.
Vi må i årene fremover også være gode på å fremme våre interesser i andre fora enn i ESA. I dag avgjøres i økende grad mange av de viktigste spørsmålene i EU. Romvirksomheten er dermed i ferd med å bli mer lik den øvrige europapolitikken. Norske interesser må i stadig større grad fremmes i fora vi står utenfor, eller der vi har begrenset rett til å delta. Galileo og Copernicus bidrar til å løse svært viktige utfordringer for Norge. En aktiv, norsk tilnærming til EUs rompolitikk er derfor viktig for å sikre norsk innflytelse over infrastruktur av betydning for Norge, for å ivareta interessene til norsk næringsliv, forskere og brukergrupper, og for å posisjonere Norge for en fremtid der EU i stadig større grad vil legge de overordnede politiske føringene for europeisk romvirksomhet.
På bakgrunn av dette vil regjeringen gjennomføre følgende tiltak:
Boks 9.3 Tiltak
Regjeringen vil:
Videreføre norsk deltakelse i ESA som et sentralt virkemiddel for å fremme norske interesser knyttet til romvirksomhet. Det er i 2012 deklarert 144,42 mill. euro til Norges videre deltakelse i ESAs frivillige programmer;
Arbeide for å sikre norske interesser i EUs romprogrammer;
Arbeide for at Copernicus og Galileo får god ytelse over norske interesseområder;
Sørge for at forvaltningen har tilstrekkelig evne til å følge opp norske interesser i internasjonale samarbeidsfora for romvirksomhet;
Bruke bilaterale avtaler der det er hensiktsmessig for å ivareta norske interesser;
Videreføre Norges satsing på internasjonalt samarbeid om romrelatert forskning.
9.4 God nasjonal forvaltning av norsk romvirksomhet
For at romvirksomhet best mulig skal kunne tjene norske interesser, kreves kompetanse i norsk forvaltning samt i norske teknologimiljøer og brukergrupper. Uavhengig av om tjenester og infrastruktur skal utvikles nasjonalt, gjennom internasjonalt samarbeid eller i form av innkjøp fra kommersielle tjenesteleverandører, må norske myndigheter kunne identifisere behov, kvalitetssikre mulige løsningsforslag, og sørge for effektiv gjennomføring. For å sikre at gode løsninger utvikles og gjennomføres på en hensiktsmessig måte, og for å ivareta Norges interesser i det internasjonale samarbeidet, er det behov for å forene både administrativ, teknologisk og internasjonal kompetanse i forvaltningen.
Norges geografiske fortrinn på fastlandet og andre steder der norsk romrelatert bakkeinfrastruktur driftes, har siden 1960-tallet blitt utnyttet for å bygge opp aktiviteter som i dag har internasjonalt ledende posisjoner i enkelte nisjer av romvirksomheten. Dette gjelder blant annet ballongslipp og oppskyting av forskningsraketter fra Andøya, samt nedlesningsstasjoner for satellitter i polare baner fra Svalbard, Jan Mayen og Antarktis. Det vil også i fremtiden være behov for å utnytte Norges geografiske fortrinn til romrelatert bakkeinfrastruktur.
Staten har i dag forvaltningsansvar og eierskap i flere aktører innen norsk romvirksomhet. Andøya Rakettskytefelt AS, Norsk Romsenter Eiendom AS, og Kongsberg Satellite Services AS har vært verdifulle verktøy for utviklingen av viktige sider ved norsk romsatsing. Gjennom denne satsingen er det skapt et kommersielt grunnlag for industriell vekst i selskapene, som i økende grad henter sine inntekter fra et internasjonalt marked. Kombinasjonen av offentlig eierskap, strategiske interesser og kommersielle hensyn stiller krav til en klargjøring av statens ulike roller.
På bakgrunn av dette vil regjeringen gjennomføre følgende tiltak:
Boks 9.4 Tiltak
Regjeringen vil:
Styrke samarbeidet og koordineringen mellom berørte departementer;
Bruke Norsk Romsenter som statens strategiske, samordnende og utøvende organ for å sikre en effektiv utnyttelse av verdensrommet til beste for det norske samfunn;
Styrke utrednings- og rådgivningskapasiteten ved Norsk Romsenter;
Legge til rette for å utnytte romrelatert bakkeinfrastruktur på fastlandet der dette er hensiktsmessig;
Videreføre utnyttelsen av Svalbards geografiske fortrinn når det gjelder romvirksomhet i henhold til eksisterende lover og regelverk;
Legge til rette for videre utnyttelse av Jan Mayen for romrelatert virksomhet;
Legge til rette for fortsatt norsk romvirksomhet i Antarktis i henhold til Antarktis-traktaten;
Sørge for en hensiktsmessig organisering av romvirksomhet i norsk forvaltning, herunder:
foreta en nærmere vurdering av statens interesser i eierskapet i ARS, NRSE og KSAT, og den betydningen selskapene har som sektorpolitiske virkemidler;
arbeide for størst mulig åpenhet om tilskuddsordninger og tildelinger innen norsk romvirksomhet;
vurdere hvordan styringsdialogen med NRS kan forbedres.