Absolutt prognosetap er et kvantifisert mål på alvorligheten av en sykdom. Absolutt prognosetap uttrykker antall gode leveår en pasientgruppe mister grunnet sin sykdom, gitt dagens standardbehandling, sammenlignet med gjennomsnittet i befolkningen med samme alder.

Alternativkostnaden til et tiltak i helsetjenesten er nytten for andre pasienter som ellers kunne vært realisert med de samme ressursene.

Administrative beslutninger om fordeling av ressurser er beslutninger som fattes av ledere og styrer på ulike nivåer i spesialisthelsetjenesten, den kommunale helsetjenesten og den sentrale helseforvaltningen. Beslutninger kan omfatte løpende drift, fordeling av budsjettrammer og investeringer som betyr noe for tilbudet til ulike pasientgrupper.

Beslutninger på gruppenivå omhandler i hovedsak beslutninger i nasjonale beslutningssystemer, dvs. beslutninger fattet av Beslutningsforum i system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten og Statens legemiddelverks vedtak om opptak av legemidler i blåreseptordningen. Beslutninger på gruppenivå er ofte basert på total- og gjennomsnittsverdier for en pasientgruppe.

Beslutninger som tas i helsetjenestens møte med pasienter. Beslutninger på klinisk nivå vil typisk omhandle om det skal gis helsehjelp, hvilken type helsehjelp pasienten bør få eller hvor lenge pasienten kan vente før behandling gis. Beslutningssituasjoner på klinisk nivå kjennetegnes typisk ved at tiltak er rettet mot enkeltindivider, tiltak kan iverksettes relativt raskt, individene er kjent for beslutningstakerne og beslutningstakeren kan ha mye informasjon om berørte individer.

Politiske beslutninger om fordeling av ressurser kommer særlig til uttrykk gjennom Stortingets budsjett- og lovvedtak, vedtak fattet av kommunestyrer og gjennom innretningen av helse- og omsorgsministerens styringsdokumenter til de regionale helseforetakene.

Beslutningsforum i system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten består av de fire administrerende direktørene i de regionale helseforetakene. I tillegg deltar en representant fra brukerutvalgene og Helsedirektøren som observatører. Beslutningsforum har fått delegert myndighet fra de regionale helseforetakene til å beslutte hvilke metoder som skal tas i bruk i spesialisthelsetjenesten.

Faglig beslutningsstøtteverktøy for helsepersonell og pasienter bidrar til å fremme felles forståelse og praksis. Eksempler på faglig beslutningsstøtteverktøy i helsetjenesten er nasjonale faglige retningslinjer og veiledere, verktøy for samvalg og kliniske etikkomiteer. Prinsipper for prioritering vil kunne komme til uttrykk gjennom beslutningsstøtteverktøy.

Et godt leveår tilsvarer et leveår med god helse, dvs. et helt leveår uten redusert livskvalitet. Gode leveår brukes som et mål på nytte av et tiltak, eller alvorlighet av en tilstand. Gode leveår fanger opp endringer i levetid og endringer i helserelatert livskvalitet.

Fagområde innen samfunnsøkonomi som bl.a. omhandler hvordan man best kan benytte helsetjenestenes ressurser. Økonomiske analyser av insentiver i helsetjenesten og økonomisk evaluering av intervensjoner i helsetjenesten står sentralt i helseøkonomifaget.

En kostnad-effektbrøk uttrykker forholdet mellom ressurser og forventet nytte knyttet til et tiltak. I metodevurderinger av tiltak på gruppenivå i helsetjenesten uttrykkes kostnad-effektbrøken i kroner per kvalitetsjusterte leveår.

Tiltak i helsetjenesten skal vurderes ut fra tre prioriteringskriterier – nyttekriteriet, ressurskriteriet og alvorlighetskriteriet. Nyttekriteriet og alvorlighetskriteriet er gitt en beskrivelse til bruk på klinisk nivå og en kvantitativ form til bruk i metodevurderinger på gruppenivå. De tre kriteriene for prioritering inngår i de samlede prinsippene for prioritering.

Et mål på gode leveår.

En metodevurdering er en systematisk vurdering av dokumentasjon av effekt, sikkerhet og kostnadseffektivitet av tiltak for forebygging, diagnostisering, behandling, rehabilitering eller organisering av helsetjenester. I tillegg vurderes også alvorlighet. En metodevurdering kan synliggjøre flere konsekvenser ved beslutninger, ved å vurdere både økonomiske, etiske, sosiale, organisatoriske eller juridiske konsekvenser. Dokumentasjonsgrunnlaget kan bestå av primærstudier, systematiske oversikter og helseøkonomiske beregninger.

De samlede prinsippene for prioritering omfatter de tre kriteriene for prioritering til bruk på klinisk nivå og i metodevurderinger på gruppenivå, prinsipper for sammenveiing av disse til bruk i metodevurderinger på gruppenivå, og en avgrensning av hvilken nytte og ressursbruk som skal vektlegges i prioriteringsbeslutninger.

I spesialisthelsetjenesten er det etablert et nasjonalt system for innføring av nye metoder. Beslutninger om hvilke metoder som skal finansieres innenfor de de regionale helseforetakenes rammer ligger innenfor sørge for-ansvaret til de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene har opprettet Beslutningsforum som består av de fire administrerende direktørene i de regionale helseforetakene. Avgjørelser om innføring av nye metoder i de regionale helseforetakene tas av Beslutningsforum ved konsensus mellom de fire administrerende direktørene.