11 Administrative og økonomiske konsekvenser
Figur 11.1
En styrket veiledning for donorbarn i forbindelse med senket aldersgrense for å vite sæddonors identitet vil gi noe økte administrative konsekvenser for de regionale helseforetakene.
En eventuell økning av grensen for antall barn og antall familier per donor kan innebære en innsparing for de regionale helseforetakene ved at det isolert sett kan føre til reduksjon av kostbar import av ikke-anonym sæd.
Bedre dekning av donors reiseutgifter vil innebære noe økte utgifter for de regionale helseforetakene, avhengig av hvor stor økningen blir. Virkningen må anses som marginal målt i forhold til de regionale helseforetakenes samlede kostnader til reiser.
Plikt for alle par som søker assistert befruktning til å legge frem en barneomsorgsattest vil få administrative og økonomiske konsekvenser blant annet ved at politiet må utstede flere attester. Opplysninger fra Politidirektoratet (2015) tilsier at én attest koster 56 kroner å utstede. Det er knapt 6 000 potensielle foreldre som må få utstedt slik attest, altså en totalkostnad på knapt 350 000 kroner. Kostnader dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.
Forslaget om å overlate vurderingen av søkerparets omsorgsevne til en annen instans i tvilstilfeller vil også få administrative og økonomiske konsekvenser. Forslaget antas imidlertid å omfatte relativt få tilfeller. Kostnader dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.
Når det gjelder forslaget om lagring av ubefruktede egg er det ikke kjent hvor mange personer som har medisinske tilstander som kan føre til infertilitet i ung alder og som kan tenkes å skulle ønske å lagre ubefruktede egg/eggstokkvev. Det er heller ikke kjent hvor store lagringskostnadene vil være. Forslaget antas å omfatte relativt få personer og ha relativt lave lagringskostnader. Kostnader dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.
En eventuell endring i bestemmelsene om virksomhetsgodkjenning kan innebære noe lavere økonomiske og administrative kostnader for Helsedirektoratet og virksomhetene. Det kan bli færre virksomheter som må godkjennes for å kunne rekvirere prediktive genetiske undersøkelser.
Dersom par skal kunne få tilbud om PGD uten å selv være testet for en dominant arvelig sykdom, innebærer dette en økning av antall par som kan få tilbud om PGD. Det er imidlertid ikke grunn til å tro at antallet vil være stort. I 2015 ble en søknad om PGD avslått fordi ingen av søkerne hadde fått dokumentert sin bærerstatus.