4 Vekstkraft i hele landet

Regjeringen har ført en politikk til gode for hele landet i hele perioden. Nedenfor følger en rekke eksempler på hvordan politikken har kommet de ulike landsdelene til gode. Oversikten er ikke uttømmende, men synliggjør hvordan politikken på sentrale områder har bidratt til vekstkraft og likeverdige levekår i hele landet.

4.1 Nord-Norge

Befolkning og samfunn

Nord-Norge – Finnmark, Troms og Nordland – har hatt befolkningsvekst i perioden 2014–2019 på 1,7 prosent, og ved inngangen av 2019 var det nærmere en halv million innbyggere i landsdelen. Innvandring er den største forklaringen på befolkningsveksten, men landsdelen har også et fødselsoverskudd. Imidlertid er det flere som innenlands flytter ut enn inn i landsdelen, og mange distriktskommuner preges av aldring av befolkningen. I perioden 2013–2017 har andelen bosatte med høyere utdanning i landsdelen økt fra 24,7 prosent til 28,3 prosent.

Regjeringen har videreført tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms med blant annet fritak for arbeidsgiveravgift, reduksjon i personbeskatningen, ordninger for ettergivelse og nedskriving av studielån og fritak for el-avgift på forbruk. Verdien av disse tiltakene er økt til vel 4,1 mrd. kroner i 2018.

Kommunene i landsdelen er skattesvake, men blir løftet opp til minimum 93 prosent av landsgjennomsnittet gjennom skatteutjevning og får i tillegg ekstra midler gjennom distriktstilskudd Nord-Norge til kommunene og Nord-Norge-tilskudd til fylkeskommunene på totalt 2,9 mrd. kroner. Kommuneøkonomien har blitt styrket under Solberg-regjeringen, og det er i dag kun fire kommuner i Nord-Norge på Robek-lista (16 kommuner på lista i 2014).

Gjennom kommunereformen har regjeringen arbeidet for større og sterkere kommuner som kan gi bedre tjenester og utvikle næringsliv og lokalsamfunn. De nye kommunene vil få større og mer robuste fagmiljøer. Gjennom endringer i kommunestrukturen styrkes mulighetene i nye Hamarøy, Senja, Tjeldsund, Narvik og Hammerfest kommuner.

Regjeringen overfører ansvaret for viktige tiltak i nordområdepolitikken til fylkeskommunene i landsdelen: forvaltningsansvar for Arktis 2030 overføres til nye Troms og Finnmark fylkeskommune, og sekretariat for Regionalt nordområdeforum etableres i Vadsø. Regjeringen støtter også Barentssekretariatet i Kirkenes. Barentssekretariatet har fylkeskommunalt eierskap, og er et viktig instrument for oppfølging av regjeringens nordområdepolitikk. Det er 11 ansatte ved kontoret i Kirkenes som har en årlig driftsramme på nesten 50 mill. kroner. Videre har Innovasjon Norge besluttet å tildele kontrakt på forvaltning av nytt investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa til Kirkenes Forvaltning AS i Kirkenes.

Med sitt kontinuerlige bidrag til suverenitetshevdelse, myndighetsutøvelse og situasjonsforståelse i nord, gjør Forsvaret en betydelig innsats for å oppfylle Regjeringens visjon om at nordområdene skal være en fredelig, skapende og bærekraftig region. Regjeringen styrker Hæren og Heimevernet med permanent tilstedeværelse i Finnmark, og styrker landforsvaret med blant annet en kavaleribataljon, et jegerkompani og større kapasitet på innsatsstyrkene.

I takt med at aktiviteten til havs har beveget seg nordover, har det utviklet seg kompetansebaser innen engineering, konstruksjon og fabrikasjon, vedlikehold og modifikasjon, sikkerhet og beredskap samt operasjonelle tjenester. Snøhvitfeltet og anlegget på Melkøya i Hammerfest sysselsetter 500 personer og Goliatfeltet om lag 400 personer. Aasta Hansteen-feltet startet produksjonen i 2018 og driftes fra Harstad, Brønnøysund og Sandnessjøen. Utbyggingen av Johan Castberg i Barentshavet vil alene skape 47 000 årsverk i byggefasen og 1 700 årsverk i driftsfasen. Feltet skal driftes fra Harstad og Hammerfest. Dette gir store muligheter for lokale og regionale bedrifter for å skape ytterligere verdier.

Regjeringen har gjennom Plan for lokalisering av statlige arbeidsplasser fattet beslutning om utflytting og nyetablering av statlige arbeidsplasser i Nord-Norge for å utnytte den kompetansen som finnes i landsdelen, og for å styrke regionale arbeidsmarkeder. Dette gjelder blant annet ved omorganisering av forbrukerområdet (Tromsø), Utdanningsdirektoratet (Tromsø), Kompetanse Norge (Tromsø), Norges Vassdrags- og energidirektorat (Narvik), Norsk kulturråd (Bodø) og Forsvarets personell- og vernepliktssenter (Harstad). Nord-Norge er med 14,7 prosent av sysselsettingen i statsforvaltningen den landsdelen med relativt flest statlige arbeidsplasser. I perioden 2013–2018 økte antall statlige arbeidsplasser i landsdelen med 3,6 prosent.

I perioden 2013–2018 er nytt sykehus i Vesterålen og Kirkenes ferdigstilt, og det gjennomføres modernisering og/eller nybygg ved Nordlandssykehuset i Bodø, Universitetssykehuset i Nord-Norge og Alta helsesenter. Det investeres i spesialisthelsetjenesten i Karasjok og Kautokeino, og det er bevilget investeringslån til nye sykehus i Narvik og i Hammerfest.

Forskning og utdanning

Høyere utdanning og forsknings- og utviklingsarbeid er sentralt for fortsatt vekst i nord. Strukturreformen i universitets- og høyskolesektoren er av stor betydning for utviklingen i landsdelen, og et viktig mål er at alle delene av Nord-Norge har tilgang til god kompetanse og arbeidskraft. Nord universitet er etablert som følge av sammenslåing av Universitetet i Nordland med Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag, mens Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet etter fusjoner omfatter det som tidligere var Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Finnmark og høyskolene i Harstad og Narvik.

Sammenslåingene vil blant annet gi grunnlag for styrket lærerutdanning i landsdelen, og at fagmiljøene ved de tidligere høyskolene lettere får tilgang til grunnforskningsmiljøer, noe som skal gi økt kvalitet og faglig styrke. I tillegg har Samisk høgskole videreutviklet samarbeidet med Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Dette kan bidra til en styrking av fagområder som finnes ved begge institusjonene.

Ny samfunnskontrakt for flere læreplasser er inngått gjennom trepartssamarbeidet for perioden 2016–2020. Partene er enige om å jobbe aktivt for at flere søkere skal få læreplass gjennom å rekruttere flere bedrifter og virksomheter til lærlingordningen. I Nord-Norge har årlig antall nye lærekontrakter økt med 25,8 prosent fra 2013 til 2018. Totalt fikk 75,9 prosent av søkerne i 2018 i landsdelen innvilget lærekontrakt. Antall lærebedrifter i landsdelen har økt med 261 siden 2013.

Infrastruktur

Nord-Norge er en landsdel med store avstander, der god infrastruktur er helt avgjørende for høy verdiskaping og fungerende samfunnsliv. Regjeringen har økt bevilgningene til samferdselssektoren betydelig, både til nye investeringer og til vedlikehold. Økte ressurser etter 2013 har ført til at andelen riksveier i Nord-Norge med tilfredsstillende dekkstandard har økt fra 63,6 prosent til 68,4 prosent. Det har vært betydelig utbyggingsaktiviteter i landsdelen, og det er ferdigstilt prosjekter på E6, RV 77 og RV 80.

Det har vært behov for tiltak i farleder og fiskerhavner for å sikre fremkommelighet og sikkerhet for sjøtransporten. Det er totalt bevilget 2,9 mrd. kroner etter 2013 til tiltak rettet mot moloutbygginger, utdypninger i havn, innseiling og kaianlegg, der en stor andel av bevilgningene har gått til prosjekter i Nord-Norge.

I utbyggingen av bredbånd er det lagt til grunn at private aktører fortsatt skal bygge ut bredbånd på markedsmessige vilkår, men der myndighetene bidrar med utløsende tilskudd til utbyggingsprosjekter i kommersielt ulønnsomme områder, effektiv konkurranse gjennom sektorregulering og gode rammevilkår for utbygging. I Nord-Norge har det vært en spesiell utfordring med svak redudans i nettet, noe som er kritisk med hensyn til sikkerhet og beredskap. I 2019 er det bevilget 183 mill. kroner til tiltak for styrking av telesikkerhet og beredskap, og som bidrar til mer robust infrastruktur i de deler av landet som er mest utsatt for storm og uvær. Regjeringen har videre sørget for å frigjøre og deretter tildele mobiltilbyderne flere frekvenser i dekningsbåndene som bidrar til bedre flatedekning for mobilt bredbånd. Dekningsgraden for innendørs 4G har økt fra 11 prosent til 94 prosent mellom 2013 og 2018 i landsdelen. På fast bredbånd (100 Mbit/s) har dekningsgraden økt fra 46 prosent til 74 prosent.

Det arbeides aktivt med bedre beredskap og redningsarbeid. 19 nye redningshelikoptre er planlagt å være i drift i løpet av første halvår 2021. Prosjektet omfatter også oppgradering av redningshelikopterbasene ved Banak og Bodø og utbedringer av landingsplasser ved enkelte sykehus i landsdelen.

Næringsutvikling

For regjeringen er det et viktig mål å øke verdiskapingen i nordnorske bedrifter basert på de rike ressursene og mulighetene som finnes i nord. Gode og stabile rammevilkår er viktig for næringslivet. Den differensierte arbeidsgiveravgiften er et spesielt viktig virkemiddel for næringslivet i Nord-Norge, der det er lavere sats for arbeidsgiveravgift i samtlige kommuner.

Innovasjon Norge har tildelt 7,7 mrd. kroner i støtte i landsdelen i perioden 2013–2018, særlig gjennom ordningen lavrisikolån (3,8 mrd. kroner) og distriktsrettet bedriftsstøtte (1,1 mrd. kroner). Regjeringen har lansert satsingen Høyere opp i verdikjeden (N2 Nord-Norge), for å utvikle fremtidens leverandører innen sjømat, reiseliv og opplevelsesnæringen i Nord-Norge.

Skattefunn har til hensikt å stimulere til økt forskningsbasert innovasjon i næringslivet. Bruk av ordningen ar økt markant i perioden 2013–2018. Nord-Norge har en økning på 69,3 prosent i årlige aktive prosjekter i ordningen i perioden 2013–2018. Samlet er det i landsdelen budsjettert med 278 mill. kroner i skattefradrag i 2018.

Såkornfondene skal bidra til å utløse privat kapital til investeringer i tidlig fase. Fondene skal tilby risikovillig kapital og relevant kompetanse. I perioden 2013–2019 er det etablert fem nye såkornfond, hvorav fire er landsdekkende, dvs. de kan investere i bedrifter fra hele landet. Koinvesteringsfondet for Nord-Norge, med fondskapital på 132,3 mill. kroner, skal investere i bedrifter lokalisert i de tre nordligste fylkene. Midlene forvaltes som koinvesteringer med private investorer, som deltar med minst like mye som staten i enkelt- og oppfølgingsinvesteringer.

Siva har et velutviklet innovasjonsnettverk med forskningsparker, inkubatorer og næringshager i Nord-Norge. De siste årene har tilskuddene fra Siva blitt spisset mot de næringshagene og inkubatorene med best måloppnåelse, og landsdelen har kommet godt ut av denne spissingen. Ni av landets 40 næringshager og åtte av 35 inkubatorer ligger nå i Nord-Norge. I den nasjonale konkurransen om midler til forsterking av næringshager og inkubatorer i 2018, var tre av fem vinnere fra Nord-Norge.

Fra begynnelsen av 2000-tallet har Norge hatt en strategi for å styrke næringsklynger gjennom et nasjonalt klyngeprogram. Arena-programmet ble iverksatt i 2002 og Norwegian Centres of Expertise (NCE) ble iverksatt i 2006. Siden 2014 har fem nye klynger i Nord-Norge blitt tatt opp i Arena-programmet.

Ved ekstraordinære store endringer i sysselsettingen har regjeringen arbeidet aktivt med å utvikle nye arbeidsplasser både i nye bedrifter og i eksisterende næringsliv. Det er bevilget 45 mill. kroner til Sør-Varanger kommune og 95 mill. kroner til Andøy kommune i ekstraordinære statlige omstillingsmidler. I Sør-Varanger har omstillingsprogrammet så langt bidratt til etablering av 45 arbeidsplasser, hvorav 30 av disse er knyttet til oppstart av nye Syd-Varanger gruve.

Stortinget besluttet i 2015 at det skal opprettes et havbruksfond. Fra og med 2016 har 80 prosent av vederlaget som er betalt for nye tillatelser/økt produksjonskapasitet blitt fordelt til kommuner og fylkeskommuner med oppdrettslokaliteter gjennom Havbruksfondet. I løpet av 2018 og 2019 er det bevilget nesten 3 mrd. kroner til kommuner og fylkeskommuner langs kysten. Kommunesektoren i Nord-Norge har til sammen blitt tildelt 42,3 prosent av midlene fra fondet. Dette bidrar til å gi havbruksnæringen legitimitet og ringvirkninger i kystsamfunnene.

Fra høsten 2013 til våren 2019 er det samlet bygget ut 1,4 TWh fornybar kraft i Nord-Norge. Det er realisert tre vindkraftprosjekter med en årlig kraftproduksjon på om lag 530 GWh, og 49 vannkraftprosjekter med en årlig produksjon på om lag 870 GWh. Prosjektene bidrar til sysselsetting, verdiskaping og en økning i regionens fornybare kraftproduksjon.

Jordbruk, skogbruk og reindrift

Forutsetningen for jordbruksproduksjon varierer mellom de ulike delene av landet. Et melkeproduksjonsbruk i Nord-Norge får derfor mer utbetalt per ku enn bruk i andre deler av landet. Utbetalingene av produksjonstilskudd, avløsertilskudd og pristilskudd over jordbruksavtalen til foretak i Nord-Norge var i 2018 på 1 508 mill. kroner, en økning på 6,7 prosent fra 2013. Regionale miljøprogram skal bidra til å målrette miljøinnsatsen i jordbruket ut over det som er mulig gjennom generelle nasjonale ordninger. I 2018 ble det utbetalt 31,7 mill. kroner til dette formålet i Nord-Norge. Over jordbruksavtalen blir det avsatt investeringsvirkemidler for å stimulere til utvikling, modernisering og effektivisering av landbruket. I 2018 ble det bevilget 100,1 mill. kroner i investeringstilskudd til landbruksforetak i Nord-Norge.

Skogbruk i Nord-Norge er en næring i vekst. Mye skog er plantet i landsdelen som skal avvirkes nå framover. Da er det behov for god infrastruktur. I perioden 2013–2018 er det bevilget 13 mill. kroner årlig til skogsveger og tømmerkaier i Nord-Norge.

Reindriften er en næring av betydning i deler av Nord-Norge. Reindriftsavtalen 2019/2020 er på totalt 136,1 mill. kroner. Av disse er 88,2 mill. kroner tilskudd som går direkte til reindriftsutøverne fra Finnmark i nord til Hedmark i sør. Hoveddelen av tilskuddet går til reindriftsutøvere i Finnmark.

4.2 Trøndelag

Befolkning og samfunn

Trøndelag har hatt befolkningsvekst i perioden 2014–2019 på 4,5 prosent, og det er innvandring og fødselsoverskudd som har bidratt til befolkningsveksten. Det er omtrent like mange som flytter ut av Trøndelag til andre landsdeler som det er innflyttere fra andre landsdeler. I perioden 2013–2017 har andelen bosatte med høyere utdanning i landsdelen økt fra 29,1 prosent til 32,9 prosent.

Kommuner og fylkeskommunen i Trøndelag ligger omtrent på landsgjennomsnittet for frie inntekter per innbygger. Det er imidlertid betydelige forskjeller på kommunenivå, som blant annet skyldes at noen kommuner har inntekter knyttet til vannkraft. Kommunen i Namdalen får distriktstilskudd Nord-Norge, mens enkelte andre kommuner med svak samfunnsmessig utvikling mottar distriktstilskudd Sør-Norge. Kommuneøkonomien har blitt styrket under Solberg-regjeringen, og det er i dag ingen kommuner i Trøndelag på Robek-lista (fem kommuner på lista i 2014).

Gjennom kommunereformen har regjeringen arbeidet for større og sterkere kommuner som kan gi bedre tjenester og utvikle næringsliv og lokalsamfunn. De nye kommunene vil få større og mer robuste fagmiljøer. Gjennom endringer i kommunestrukturen styrkes mulighetene i nye Nærøysund, Trondheim, Orkland, Heim, Hitra, Åfjord, Steinkjer, Namsos, Ørland og Indre Fosen kommuner.

Regjeringen har gjennom Plan for lokalisering av statlige arbeidsplasser fattet beslutning om utflytting og nyetablering av statlige arbeidsplasser i Trøndelag for å utnytte den kompetansen som finnes i landsdelen, og for å styrke regionale arbeidsmarkeder. Dette gjelder blant annet Sykehusbygg HF (Trondheim), Norsk kulturråd (Trondheim), UNIT – kvalitet og internasjonalisering i høyere utdanning (Trondheim) og Landbruksdirektoratet (Steinkjer). Trøndelag er med 14,0 prosent av sysselsettingen i statsforvaltningen den landsdelen med nest høyest andel av arbeidsplassene i statsforvaltningen. I perioden 2013–2018 økte antall statlige arbeidsplasser i landsdelen med 10,4 prosent, som er høyest i landet.

Ørland flystasjon blir base for Norges nye kampfly (F-35). Ut fra Ørland flystasjon opererer i dag F-16 kampfly, Sea King redningshelikopter og Natos strategiske overvåkningsfly. Etableringen av kampflybasen på Ørlandet bidrar til positiv utvikling både i omkringliggende kommuner. Nye St. Olavs Hospital sto ferdig i 2012. I perioden 2013–2018 har det skjedd oppgradering av rus- og psykiatribehandling ved Levanger sykehus og bygging av nytt akuttbygg ved Østmarka i Trondheim. Den kirurgiske akuttberedskapen ved Namsos sykehus opprettholdes.

Forskning og utdanning

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) fusjonerte i 2016 med Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Gjøvik. Det fusjonerte universitetet utgjør et betydelig teknologimiljø, der de ulike studiestedene har ulike fortrinn som samlet innebærer en styrking av hverandre.

Ny samfunnskontrakt for flere læreplasser er inngått gjennom trepartssamarbeidet for perioden 2016–2020. I Trøndelag har årlig antall nye lærekontrakter økt med 32,3 prosent fra 2013 til 2018. Totalt fikk 78 prosent av søkerne i 2018 i landsdelen innvilget lærekontrakt. Antall lærebedrifter i landsdelen har økt med 551 siden 2013.

Infrastruktur

Trøndelag er en landsdel med mange veier, der det har vært et betydelig etterslep på veivedlikeholdet. Regjeringen har økt bevilgningene til samferdselssektoren betydelig, både til nye investeringer og til vedlikehold. Økte ressurser siden 2013 har ført til at andelen riksveier i Trøndelag med tilfredsstillende dekkstandard har økt fra 73 prosent til 82,6 prosent.

Gjennom Nye Veier AS blir kostnadene til veiutbygging redusert med om lag 20 prosent, og de planlagte veiutbyggingene forventes å bli gjennomført 7–8 år raskere enn de ellers ville ha blitt gjort. I porteføljen til Nye Veier AS ligger det prosjekter på E6 og E39 i Trøndelag.

I utbyggingen av bredbånd er det lagt til grunn at private aktører fortsatt skal bygge ut bredbånd på markedsmessige vilkår, men der myndighetene bidrar med utløsende tilskudd til utbyggingsprosjekter i kommersielt ulønnsomme områder, effektiv konkurranse gjennom sektorregulering og gode rammevilkår for utbygging. I Trøndelag bor en stor del av befolkningen i spredtbygde strøk, og de årlige bredbåndstilskuddene i 2014–2018 har i landsdelen økt gjennomsnittlig med 65 prosent sammenlignet med 2009–2013. Regjeringen har videre sørget for å frigjøre og deretter tildele mobiltilbyderne flere frekvenser i dekningsbåndene som bidrar til bedre flatedekning for mobilt bredbånd. Dekningsgraden for innendørs 4G i Trøndelag har økt fra 58 til 96 prosent fra 2013 og 2018. På fast bredbånd (100 Mbit/s) har dekningsgraden økt fra 65 prosent til 77 prosent.

Det arbeides aktivt med bedre beredskap og redningsarbeid. 19 nye redningshelikoptre er planlagt å være i drift i løpet av første halvår 2021. Prosjektet omfatter også oppgradering av redningshelikopterbasen på Ørland og utbedringer av landingsplasser ved enkelte sykehus.

Næringsutvikling

For regjeringen er det et viktig mål å øke verdiskapingen i Trøndelag basert på de ressursene og mulighetene som finnes. Gode og forutsigbare rammevilkår er viktig for næringslivet. I tillegg har Innovasjon Norge delt ut 4,8 mrd. kroner i støtte i landsdelen i perioden 2013–2018, særlig gjennom ordningen lavrisikolån (1,4 mrd. kroner).

Siva har et velutviklet innovasjonsnettverk med forskningsparker, inkubatorer og næringshager i Trøndelag. De siste årene har tilskuddene fra Siva blitt spisset mot de næringshagene og inkubatorene med best måloppnåelse, og landsdelen har kommet godt ut av denne spissingen. Trøndelag har 6 næringshager og 3 inkubatorer med tilskudd fra Siva.

Fra begynnelsen av 2000-tallet har Norge hatt en strategi for å styrke næringsklynger gjennom et nasjonalt klyngeprogram. Arena-programmet ble iverksatt i 2002 og Norwegian Centres of Expertise (NCE) ble iverksatt i 2006. Siden 2014 har fire nye klynger i Trøndelag blitt tatt opp i Arena-programmet, og en klynge er tatt opp som NCE.

Skattefunn har til hensikt å stimulere til økt forskningsbasert innovasjon i næringslivet. Bruk av ordningen har økt markant i perioden 2013–2018. Trøndelag har en økning på 56 prosent i årlige aktive prosjekter i ordningen i perioden 2013–2018. Samlet er det budsjettert med 588 mill. kroner i skattefradrag i 2018.

Såkornfondene skal bidra til å utløse privat kapital til investeringer i tidlig fase. Fondene skal tilby risikovillig kapital og relevant kompetanse. I perioden 2013–2019 er det etablert fem ny såkornfond, hvorav fire er landsdekkende, dvs. de kan investere i bedrifter fra hele landet. Såkornsfondet ProVenture Seed II, med fondskapital på 525 mill. kroner, er etablert i Trondheim. Midlene forvaltes som koinvesteringer med private investorer, som deltar med minst like mye som staten i enkelt- og oppfølgingsinvesteringer.

Lierne kommune har i perioden 2015–2016 fått bevilget 30 mill. kroner i ekstraordinære statlige omstillingsmidler. Ved utgangen av 2018 har omstillingsprogrammet bidratt til å skape 114 nye arbeidsplasser, både gjennom utvikling av eksisterende bedrifter og nyetableringer. Blant nyetableringene er bakerivirksomheten Baxt Lierne AS som står for 45 nye arbeidsplasser.

Stortinget besluttet i 2015 at det skal opprettes et havbruksfond. Fra og med 2016 har 80 prosent av vederlaget som er betalt for nye tillatelser/økt produksjonskapasitet blitt fordelt til kommuner og fylkeskommuner med oppdrettslokaliteter gjennom Havbruksfondet. I løpet av 2018 og 2019 er det bevilget nesten 3 mrd. kroner til kommuner og fylkeskommuner langs kysten. Kommunesektoren i Trøndelag har til sammen blitt tildelt 19,5 prosent av midlene fra fondet. Dette bidrar til å gi havbruksnæringen legitimitet og ringvirkninger i kystsamfunnene.

Jordbruk og skogbruk

Landbruket i Trøndelag er en viktig næring for enkeltkommuner og for landsdelen samlet med komplette verdikjeder innenfor jordbruk og skogbruk. Melk- og storfekjøtt er den aller viktigste produksjon målt i både sysselsetting og verdiskaping. Utbetaling av produksjonstilskudd, avløsertilskudd og pristilskudd over jordbruksavtalen til foretak i Trøndelag var i 2018 på 1 810 mill. kroner, en økning på 4,8 prosent fra 2013. Regionale miljøprogram skal bidra til å målrette miljøinnsatsen i jordbruket ut over det som er mulig gjennom generelle nasjonale ordninger. I 2018 ble det utbetalt 55,2 mill. kroner til dette formålet i Trøndelag. Over jordbruksavtalen blir det også avsatt investeringsvirkemidler for å stimulere til utvikling, modernisering og effektivisering landbruket. I 2018 ble det bevilget 96,7 mill. kroner i investeringstilskudd til landbruksforetak i Trøndelag.

Til infrastrukturtiltak i skognæringen i Trøndelag er det i perioden 2013–2018 årlig bevilget nærmere 26 mill. kroner, herav 19 mill. kroner til skogsveger og resten til tømmerkaier.

4.3 Vestlandet

Befolkning og samfunn

Vestlandet – Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland – har hatt befolkningsvekst på 3,1 prosent i perioden 2014–2019. Innvandring og fødselsoverskudd bidro til befolkningsveksten, mens det er flere som flytter til andre norske landsdeler enn det som kommer tilbake. I perioden 2013–2017 har andelen bosatte med høyere utdanning i landsdelen økt fra 27,9 prosent til 31,6 prosent.

Nivået på kommunenes frie inntekter varierer mye innenfor landsdelen, der enkelte kommuner har betydelige inntekter knyttet til vannkraft. I Stavanger-regionen har også flere kommuner høye frie inntekter knyttet til personskatt. Mange av øvrige kommuner i landsdelen mottar distriktstilskudd Sør-Norge. Kommuneøkonomien har blitt styrket under Solberg-regjeringen, og det er i dag kun seks kommuner på Vestlandet på Robek-lista (20 kommuner på lista i 2014).

Gjennom kommunereformen har regjeringen arbeidet for større og sterkere kommuner som kan gi bedre tjenester og utvikle næringsliv og lokalsamfunn. De nye kommunene vil få større og mer robuste fagmiljøer. Gjennom endringer i kommunestrukturen styrkes mulighetene i nye Stavanger, Sandnes, Bjørnafjorden, Øygarden, Alver, Ullensvang, Voss, Sunnfjord, Kinn, Stad, Volda, Fjord, Molde, Sogndal, Ålesund og Hustadvika kommuner for å skape robuste fagmiljøer.

Regjeringen har gjennom Plan for lokalisering av statlige arbeidsplasser fattet beslutning om utflytting og nyetablering av statlige arbeidsplasser til Vestlandet for å bruke den kompetansen som finnes i landsdelen, og for å styrke regionale arbeidsmarkeder. Dette gjelder blant annet ved omorganisering av forbrukerområdet (Stavanger), Norsk klageorgan for helsetjenesten (Bergen), Skatteklagenemda (Stavanger), Norec (Førde), Difi (Leikanger) og Undersøkelseskommisjonen for helse- og omsorgstjenesten (Stavanger). Vestlandet har 9,5 prosent av sysselsettingen i statsforvaltningen, som er noe lavere enn landsgjennomsnittet. Regjeringen jobber aktivt med å få til en bedre regional fordeling av statlige arbeidsplasser, og i perioden 2013–2018 økte antall statlige arbeidsplasser i landsdelen mer enn landsgjennomsnittet.

I perioden 2013–2018 er det gjennomført eller igangsatt utbedringer eller nybygg ved Haukeland universitetssykehus, Helse Førde, Fonna og nytt universitetssjukehus i Stavanger. Det er bevilget lån til nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal.

Forskning og utdanning

Universitetet i Bergen og Universitetet i Stavanger har sammen med Universitetet i Agder stiftet forskningsselskapet Norwegian Research Center AS (NORCE) som skal gjøre Sør- og Vestlandet ledende på forskning, innovasjon og verdiskaping. Senteret samler forskningsinstituttene Agderforskning, Christian Michelsen Research i Bergen, International Research Institute of Stavanger, Teknova i Agder og Uni Research i Bergen med kontorer i Grimstad, Kristiansand, Haugesund, Stavanger, Bergen og Oslo.

Høgskolen Stord/Haugesund, Høgskolen i Bergen og Høgskulen i Sogn og Fjordane inngår fra 2017 i den nye Høgskulen på Vestlandet. Sammenslåingen vil samle og styrke fagmiljøene.

Ny samfunnskontrakt for flere læreplasser er inngått gjennom trepartssamarbeidet for perioden 2016–2020. Vestlandet har samlet sett hatt en mindre økning i antall nye lærekontrakter enn landet forøvrig, med en økning på 4,2 prosent fra 2013 til 2018. Samtidig fikk 76,8 prosent av søkerne i 2018 i landsdelen innvilget lærekontrakt og er dermed landsdelen med høyest andel innvilgede kontrakter. Antall lærebedrifter i landsdelen har økt med 1012 siden 2013.

Infrastruktur

Vestlandet har et tidskrevende og risikofyllt veinett. Veiene er ofte smale, svingete og rasutsatte og de er koblet sammen med en rekke ferjer. Regjeringen har økt bevilgningene til samferdsel betydelig i landsdelen, både til nye investeringer og til vedlikehold.

Økte ressurser etter 2013 har ført til at andelen riksveier på Vestlandet med tilfredsstillende dekkstandard har økt fra 71 prosent til 83,4 prosent.

Utbyggingsaktiviteten har vært stor med en rekke utbyggingsprosjekter på blant annet E39, E134, E136 og flere riksveger. Det er også gjennomført investeringer på bane med blant annet utbygging og planlegging av ytterligere forlengelse av dobbeltspor på Bergensbanen.

Det har vært behov for tiltak i farleder og fiskerihavner for å sikre framkommelighet og sikkerhet for sjøtransporten i landsdelen. Det er bevilget 2,9 mrd. kroner etter 2013 til tiltak rettet mot moloutbygginger, utdypninger i havn og innseiling og kaianlegg, der det er gjennomført mange tiltak på Vestlandet.

I utbyggingen av bredbånd er det lagt til grunn at private aktører fortsatt skal bygge ut bredbånd på markedsmessige vilkår, men der myndighetene bidrar med utløsende tilskudd til utbyggingsprosjekter i kommersielt ulønnsomme områder, effektiv konkurranse gjennom sektorregulering og gode rammevilkår for utbygging. På Vestlandet er vanskelig geografi et hinder for å bygge ut tilfredsstillende bredbåndskapasitet til alle. De årlige bredbåndstilskuddene til landsdelen har i 2014–2018 i gjennomsnitt økt med 65 prosent sammenlignet med perioden 2009–2013. Særlig i den nordre delen av landsdelen har det vært utbyggingsprosjekter som har nytt godt av økte bredbåndstilskudd. Regjeringen har videre sørget for å frigjøre og deretter tildele mobiltilbyderne flere frekvenser i dekningsbåndene som bidrar til bedre flatedekning for mobilt bredbånd. Dekningsgraden for innendørs 4G på Vestlandet har økt fra 41 prosent til 97 prosent fra 2013 til 2018. På fast bredbånd (100 Mbit/s) har dekningsgraden økt fra 56 prosent til 84 prosent.

Det arbeides aktivt med bedre beredskap og redningsarbeid. 19 nye redningshelikoptre er planlagt å være i drift i løpet av første halvår 2021. Prosjektet omfatter også oppgradering av redningshelikopterbasene ved Florø og Sola og utbedringer av landingsplasser ved enkelte sykehus.

Næringsutvikling

For regjeringen er det et viktig mål å øke verdiskapingen på Vestlandet basert på de ressursene og mulighetene som finnes. Gode og forutsigbare rammevilkår er viktig for næringslivet. I tillegg har Innovasjon Norge delt ut 14,3 mrd. kroner i støtte i landsdelen i perioden 2013–2018, særlig gjennom ordningen lavrisikolån (6,8 mrd. kroner), landsdekkende risikolån og tilskudd (1,4 mrd. kroner) og innovasjonskontrakter (730 mill. kroner). Ordningen med oppstartslån for bedrifter under 5 år ble etablert i 2017 og har i løpet av bare to år gitt tilsagn om 105 mill. kroner i støtte på Vestlandet. Dette må også sees i lys av regjeringens gründerplan fra 2015. Den har som mål å skape og forsterke en kultur for gründerskap i Norge, bedre tilgang på kapital i tidlig fase og økt tilgang på kompetanse.

Siva har et velutviklet innovasjonsnettverk med forskningsparker, inkubatorer og næringshager på Vestlandet. 13 av landets 40 næringshager og 9 av 35 inkubatorer ligger nå på Vestlandet.

Fra begynnelsen av 2000-tallet har Norge hatt en strategi for å styrke næringsklynger gjennom et nasjonalt klyngeprogram. Arena-programmet ble iverksatt i 2002 og Norwegian Centres of Expertise (NCE) ble iverksatt i 2006. Siden 2014 har åtte nye klynger på Vestlandet blitt tatt opp i Arena-programmet, og seks klynger er tatt opp som NCE (de fleste fra Arena). Regjeringen utvidet i 2014 klyngeprogrammet med et tredje nivå av klynger: Global Centres of Expertise (GCE). Det er i dag etablert tre GCE, hvorav to ligger på Vestlandet: GCE Blue Maritime med mer enn 210 bedrifter på Møre som designer, bygger, utruster og opererer avanserte fartøy for den oljebaserte industrien globalt, og GCE Ocean Technology med over 100 virksomheter i Bergensregionen som utvikler og leverer kompetanse og teknologi til installasjon, drift og vedlikehold av undervannsinstallasjoner globalt.

Ordningen Norsk katapult ble etablert i 2017 for at bedrifter over hele landet skal utvikle og teste prototyper, slik at ideer utvikles og realiseres raskere, bedre og med mindre risiko. Siden 2017 er det etablert fem katapultsentre, hvorav tre sentre ligger på Vestlandet:

• Ocean Innovation Norwegian Catapult Centre i Bergen er et nasjonalt test-, simulerings- og visualiseringssenter for effektiv prototyp utvikling og verifisering av nye løsninger for blå vekst og grønn omstilling i havnæringene.

• Sustainable Ernergy Norwegian Catapult Centre på Stord er et nasjonalt senter innenfor ulike typer energisystem som batteri, brenselsceller og hybride systemer til havnæringene og relatert industri.

• DigiCat Norwegian Catapult Centre i Ålesund er et nasjonalt senter knyttet til bruken av simulering, digitale tvillinger og virtuell prototyping – primært rettet mot havnæringene, men er relevant for hele den norske produksjonsindustrien.

Skattefunn har til hensikt å stimulere til økt forskningsbasert innovasjon i næringslivet. Bruk av ordningen ar økt markant i perioden 2013–2018. Vestlandet har en økning på 103 prosent i årlige aktive prosjekter i ordningen i perioden 2013–2018. Det er budsjettert med 1,7 mrd. kroner i skattefradrag i 2018.

Såkornfondene skal bidra til å utløse privat kapital til investeringer i tidlig fase. Fondene skal tilby risikovillig kapital og relevant kompetanse. I perioden 2013–2019 er det etablert fem ny såkornfond. Såkornsfondet Sarsia Seed II, med fondskapital på 430,5 mill. kroner, er etablert i Bergen. Midlene forvaltes som koinvesteringer med private investorer, som deltar med minst like mye som staten i enkelt- og oppfølgingsinvesteringer.

Stortinget besluttet i 2015 at det skal opprettes et havbruksfond. Fra og med 2016 har 80 prosent av vederlaget som er betalt for nye tillatelser/økt produksjonskapasitet blitt fordelt til kommuner og fylkeskommuner med oppdrettslokaliteter gjennom Havbruksfondet. I løpet av 2018 og 2019 er det bevilget nesten 3 mrd. kroner til kommuner og fylkeskommuner langs kysten. Kommunesektoren på Vestlandet har til sammen blitt tildelt 37,1 prosent av midlene fra fondet. Dette bidrar til å gi havbruksnæringen legitimitet og ringvirkninger i kystsamfunnene.

Fra høsten 2013 til våren 2019 er det samlet bygget ut nærmere 3 TWh fornybar kraft på Vestlandet. Det er realisert syv vindkraftprosjekter med en årlig kraftproduksjon på om lag 1,1 TWh og 137 vannkraftprosjekter med en årlig produksjon på om lag 1,85 TWh. Prosjektene har bidratt til sysselsetting, verdiskaping og en økning i regionens fornybare kraftproduksjon.

Ekstraordinære tiltak

Som følge av fallende oljepriser og økt ledighet på Sør-Vestlandet, fremmet regjeringen ekstraordinære tiltakspakker i 2016–2017 på om lag 8,9 mrd. kroner. Dette omfattet hovedsakelig midlertidige tiltak rettet mot områdene og næringene som opplevde sterk vekst i ledigheten, men også midler til landsdekkende ordninger. Regjeringen la vekt på å prioritere midlertidige tiltak som kunne virke raskt, samtidig som de kunne reverseres når situasjonen tilsa det. Tiltak ble gjennomført innenfor vedlikehold, bygg og samferdsel, samt innovasjon og næring. Sistnevnte innebar blant annet en økt satsing på næringsrettet forskning og innovasjon gjennom etablerertilskuddordningen, miljøteknologiordningen, presåkornfond, brukerstyrt innovasjonsarena og forskningsprogrammet Forny 2020.

I 2016–2017 ble det bevilget totalt 1,3 mrd. kroner i øremerkede tilskudd til kommuner i Agder og på Vestlandet med høyere arbeidsledighet enn landsgjennomsnittet på 3,1 prosent. Formålet med tilskuddet var at kommunene på Sør- og Vestlandet skulle iverksette vedlikeholds- og rehabiliteringsprosjekter utover det som normalt ville blitt gjennomført.

Det ble i 2016–2018 bevilget totalt 78 mill. kroner i omstillingsmidler til de seks fylkeskommunene på Sør- og Vestlandet for å møte utfordringene som følge av krisen innenfor petroleumsnæringa.

Jordbruk og skogbruk

Jordbruket på Vestlandet variere fra små bruk i relativt bratt terreng til større foretak på Jæren. Hovedproduksjonen er grasbasert husdyrhold med melk, storfekjøtt og sau. I tillegg er produksjon av frukt og grønt viktig i enkelte områder. Utbetaling av produksjonstilskudd, avløsertilskudd og pristilskudd over jordbruksavtalen til foretak på Vestlandet var i 2018 på 3 616 mill. kroner, en økning på 7,2 prosent fra 2013. Regionale miljøprogram skal bidra til å målrette miljøinnsatsen i jordbruket ut over det som er mulig gjennom generelle nasjonale ordninger. I 2018 ble det utbetalt 94,4 mill. kroner til dette formålet til Vestlandet. Over jordbruksavtalen blir det avsatt investeringsvirkemidler for å stimulere til utvikling, modernisering og effektivisering i landbruket. I 2018 ble det bevilget 215,5 mill. kroner i investeringstilskudd til landbruksforetak på Vestlandet.

På Vestlandet ble det plantet mye ny skog utover 1900-tallet. Skogen vokser godt og avvirkning er i ferd med å komme i gang for fullt. Dårlig lokalt veinett og lite utbygd jernbane gjør sjøtransport og et nettverk av tømmerkaier viktig for skognæringen. I perioden 2013–2018 er det årlig bevilget rundt 23 mill. kroner til tømmerkaier og om lag 27 mill. kroner til skogsveger på Vestlandet.

4.4 Agder

Befolkning og samfunn

Befolkningsveksten i Agder fra 2014 til 2019 var på 4,3 prosent. Det var innvandring og fødselsoverskudd som bidro til befolkningsveksten, mens det var balanse i flyttestrømmene mellom Agder og de andre landsdelene. I perioden 2013–2017 har andelen bosatte med høyere utdanning i landsdelen økt fra 26,2 til 29,3 prosent.

I 2018 lå kommunene samlet sett litt under landsgjennomsnittet for frie inntekter per innbygger. Om lag halvparten av kommunene mottar tilskudd som er begrunnet med spesielle distriktsmessige utfordringer. Kommuneøkonomien har blitt styrket under Solberg-regjeringen, og det er i dag ingen kommuner i Agder på Robek-lista (en kommune på lista i 2014).

Gjennom kommunereformen har regjeringen arbeidet for større og sterkere kommuner som kan gi bedre tjenester og utvikle næringsliv og lokalsamfunn. De nye kommunene vil få større og mer robuste fagmiljøer. Gjennom endringer i kommunestrukturen styrkes mulighetene i nye Lyngdal, Lindesnes og Kristiansand kommuner.

Regjeringen har gjennom Plan for lokalisering av statlige arbeidsplasser fattet beslutning om utflyttinger. Nye Veier AS er etablert i Kristiansand for å bruke den kompetansen som finnes i landsdelen, og for å styrke regionale arbeidsmarkeder. I Agder er 9,7 prosent av sysselsettingen i statsforvaltningen, som er noe under landsgjennomsnittet. I perioden 2013–2018 økte antall statlige arbeidsplasser med 10,1 prosent, som er nest høyest blant landsdelene.

Det er vedtatt at utviklingsplanen i Sørlandet sykehus HF skal utarbeides med utgangspunkt i at dagens akuttfunksjoner ved Flekkefjord sykehus videreføres.

Forskning og utdanning

Universitetet i Agder deltar fra 2018 i forskningsselskapet, Norwegian Research Center AS (NORCE) som skal gjøre Sør- og Vestlandet ledende på forskning, innovasjon og verdiskaping. Senteret er en samling av forskningsinstituttene Agderforskning, Christian Michelsen Research, International Research Institute of Stavanger, Teknova og Uni Research under en felles profil og ledelse. Målet for forskningssamarbeidet mellom universitetene på Sør- og Vestlandet er å skape et forskningssenter som skal være ledende på innovasjon, verdiskaping og forskning.

Ny samfunnskontrakt for flere læreplasser er inngått gjennom trepartssamarbeidet for perioden 2016–2020. Partene er enige om å jobbe aktivt for at flere søkere skal få læreplass gjennom å rekruttere flere bedrifter og virksomheter til lærlingordningen. I Agder har årlig antall nye lærekontrakter økt med 17,6 prosent fra 2013 til 2018. Totalt fikk 73,3 prosent av søkerne i 2018 i landsdelen innvilget lærekontrakt. Antall lærebedrifter i landsdelen har økt med 165 siden 2013.

Infrastruktur

Agder har mange viktige samferdselsårer som ikke bare er viktige for landsdelen i seg selv, men som knutepunkt for både vare- og persontransport mellom de andre lansdelene og med utlandet. Regjeringen har økt bevilgningene til samferdselssektoren betydelig, både til nye investeringer og til vedlikehold. Økte ressurser siden 2013 har ført til at andelen riksveier i Agder med tilfredsstillende dekkstandard har økt fra 86,4 til 88,2 prosent.

Gjennom Nye Veier AS blir kostnadene til veiutbygging redusert med om lag 20 prosent, og de planlagte veiutbyggingene forventes å bli gjennomført 7–8 år raskere enn de ellers ville ha blitt gjort. I porteføljen til Nye Veier AS ligger det flere prosjekter i Agder, og i 2019 ferdigstiller Nye Veier 23 km lang firefeltsvei mellom Tvedestrand og Arendal.

I utbyggingen av bredbånd er det lagt til grunn at private aktører fortsatt skal bygge ut bredbånd på markedsmessige vilkår, men der myndighetene bidrar med utløsende tilskudd til utbyggingsprosjekter i kommersielt ulønnsomme områder, effektiv konkurranse gjennom sektorregulering og gode rammevilkår for utbygging. Agder har en del krevende topografiske forhold for mobil og mobilt bredbånd. De årlige bredbåndstilskuddene til landsdelen har i 2014–2018 i gjennomsnitt økt med 42 prosent sammenlignet med perioden 2009–2013. Regjeringen har videre sørget for å frigjøre og deretter tildele mobiltilbyderne flere frekvenser i dekningsbåndene som bidrar til bedre flatedekning for mobilt bredbånd. Dekningsgraden for innendørs 4G i Agder har økt fra 64 til 97 prosent fra 2013 til 2018. På fast bredbånd (100 Mbit/s) har dekningsgraden økt fra 56 til 74 prosent.

Næringsutvikling

For regjeringen er det et viktig mål å øke verdiskapingen basert på de ressursene og mulighetene som finnes. Gode og forutsigbare rammevilkår er viktig for næringslivet. I tillegg har Innovasjon Norge delt ut 2 mrd. kroner i støtte i landsdelen i perioden 2013–2018, særlig gjennom ordningen lavrisikolån (453 mill. kroner). I det distriktspolitiske virkeområdet er også miljøteknologiordningen et mye brukt virkemiddel (71 mill. kroner).

Siva har et velutviklet innovasjonsnettverk med forskningsparker, inkubatorer og næringshager i Agder. De siste årene har tilskuddene fra Siva blitt spisset mot de næringshagene og inkubatorene med best måloppnåelse. Agder har tre næringshager og en inkubator.

Regjeringen utvidet i 2014 klyngeprogrammet med et tredje nivå av klynger: Global Centres of Expertise (GCE). Det er i dag etablert tre GCE, hvorav en ligger i Agder: GCE Node med neste 60 partnere på Sørlandet som utvikler og leverer teknologi og systemer for offshore drilling og plattformoperasjoner i olje og gassektoren globalt. Siden 2014 har en klynge i Agder også blitt tatt opp som Norwegian Centres of Expertise (NCE).

Ordningen Norsk katapult ble etablert i 2017 for at bedrifter over hele landet skal kunne utvikle og teste prototyper, slik at ideer utvikles og realiseres raskere, bedre og med mindre risiko. Siden 2017 er det etablert fem katapultsentre, hvorav ett senter ligger i Agder: Future MaterialsCatapultCentre i Grimstad er et nasjonalt testsenter for fremtidens materialer.

Skattefunn har til hensikt å stimulere til økt forskningsbasert innovasjon i næringslivet. Bruk av ordningen ar økt markant i perioden 2013–2018. Agder har en økning på 115 prosent i årlige aktive prosjekter i ordningen i perioden 2013–2018. Det er budsjettert med 207 mill. kroner i skattefradrag i 2018.

Såkornfondene skal bidra til å utløse privat kapital til investeringer i tidlig fase. Fondene skal tilby risikovillig kapital og relevant kompetanse. I perioden 2013–2019 er det etablert fem ny såkornfond. Såkornsfondet Skagerak Maturo Seed, med fondskapital på 300 mill. kroner, er etablert i Kristiansand. Midlene forvaltes som koinvesteringer med private investorer, som deltar med minst like mye som staten i enkelt- og oppfølgingsinvesteringer.

Fra høsten 2013 til høsten 2019 er det til sammen bygget ut 19 vannkraftprosjekter med en årlig produksjon på om lag 425 GWh. Prosjektene har bidratt til sysselsetting, verdiskaping og en økning i regionens fornybare kraftproduksjon.

Ekstraordinære tiltak/tiltakspakke

I 2016–2017 ble det bevilget totalt 1,3 mrd. kroner i øremerkede tilskudd til kommuner i Agder og på Vestlandet med høyere arbeidsledighet enn landsgjennomsnittet på 3,1 prosent. Formålet med tilskuddet var at kommunene på Sør- og Vestlandet skulle iverksette vedlikeholds- og rehabiliteringsprosjekter utover det som normalt ville blitt gjennomført.

Det ble i 2016–2018 bevilget totalt 78 mill. kroner i omstillingsmidler til de seks fylkeskommunene på Sør- og Vestlandet for å møte utfordringene som følge av krisen innenfor petroleumsnæringa.

Som følge av fallende oljepriser og økt ledighet på Sør-Vestlandet, fremmet regjeringen ekstraordinære tiltakspakker i 2016–2017 på om lag 8,9 mrd. kroner. Dette omfattet hovedsakelig midlertidige tiltak rettet mot områdene og næringene som opplevde sterk vekst i ledigheten, men også midler til landsdekkende ordninger. Regjeringen la vekt på å prioritere midlertidige tiltak som kunne virke raskt, samtidig som de kunne reverseres når situasjonen tilsa det. Tiltak ble gjennomført innenfor vedlikehold, bygg og samferdsel, samt innovasjon og næring. Sistnevnte innebar blant annet en økt satsing på næringsrettet forskning og innovasjon gjennom etablerertilskuddordningen, miljøteknologiordningen, presåkornfond, brukerstyrt innovasjonsarena og forskningsprogrammet Forny 2020.

Jordbruk og skogbruk

Jordbruket i Agder er variert og arealene ligger spredt. Stabilitet har preget jordbruket de siste ti årene etter en betydelig nedgang i antall jordbruksbedrifter fram til rundt 2008. Det har vært en utvikling mot større jordbruksbedrifter og mer konsentrert produksjon. Hovedproduksjonene er grasbasert husdyrhold med melk, storfekjøtt og sau. Utbetalingene av produksjonstilskudd, avløsertilskudd og pristilskudd over jordbruksavtalen til foretak i Agder var i 2018 på 427 mill. kroner, en økning på 18,7 prosent fra 2013. Regionale miljøprogram skal bidra til å målrette miljøinnsatsen i jordbruket ut over det som er mulig gjennom generelle nasjonale ordninger. I 2018 ble det utbetalt 10,6 mill. kroner til dette formålet i Agder. Over jordbruksavtalen blir det også avsatt investeringsvirkemidler for å stimulere til utvikling, modernisering og effektivisering i landbruket. I 2018 ble det gitt tilsagn på 44,4 mill. kroner i investeringstilskudd til landbruksforetak i Agder.

I Agder er det i perioden 2013–2018 årlig bevilget i overkant av 19 mill. kroner til infrastrukturtiltak i skog, herav om lag 13 mill. kroner til skogsveger og 6 mill. kroner til tømmerkaier.

4.5 Innlandet

Befolkning og samfunn

Befolkningsveksten i Innlandet var 1,7 prosent i perioden 2014–2019. Befolkningsveksten kom fra innvandring, mens landsdelen hadde negativ netto innenlandsk flytting og fødselsunderskudd. I perioden 2013–2017 har andelen bosatte med høyere utdanning i landsdelen økt fra 22,6 til 25,7 prosent.

Kommunene i landsdelen ligger under gjennomsnittet for frie inntekter per innbygger, og en del kommuner blir løftet gjennom tilskudd begrunnet i distriktsmessige utfordringer.

Regjeringen har styrket kommuneøkonomien, og det er i dag ingen kommuner i Innlandet på Robek-lista (tre kommuner var på lista i 2014). Regjeringen har arbeidet for at kommunene skal få større og mer robuste fagmiljøer, og mer kompetansen i landsdelen vil bidra tilbedre rekrutteringsmuligheter.

Regjeringen har gjennom Plan for lokalisering av statlige arbeidsplasser fattet beslutning om utflytting og nyetablering av statlige arbeidsplasser i Innlandet for å utnytte den kompetansen som finnes i landsdelen, og for å styrke regionale arbeidsmarkeder. Dette gjelder blant annet ved Forsvaret personell- og vernepliktssenter (Hamar), Norsk Helsearkiv (Tynset), Parkeringstilsynet (Lillehammer) og styrking av regionkontorene ved NVE (Hamar). Innlandet har 11 prosent av sysselsettingen i statsforvaltningen, som er omtrent på landsgjennomsnittet.

Forskning og utdanning

Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer fusjonerte i 2017 til Høgskolen i Innlandet (HINN) med studiesteder på Blæstad, Elverum, Evenstad, Hamar, Lillehammer og Rena for å samle og styrke fagmiljøene i Innlandet.

Ny samfunnskontrakt for flere læreplasser er inngått gjennom trepartssamarbeidet for perioden 2016–2020. Partene er enige om å jobbe aktivt for at flere søkere skal få læreplass gjennom å rekruttere flere bedrifter og virksomheter til lærlingordningen. I Innlandet har årlig antall nye lærekontrakter økt med 32,1 prosent fra 2013 til 2018. Totalt fikk 73,8 prosent av søkerne i 2018 i landsdelen innvilget lærekontrakt. Antall lærebedrifter i landsdelen har økt med 434 siden 2013.

Infrastruktur

Innlandet har mange gjennomfartsårer som knytter de ulike landsdelene sammen. Regjeringen har økt bevilgningene til samferdselssektoren betydelig, både til nye investeringer og til vedlikehold. Siden 2013 har andelen riksveier i Innlandet med tilfredsstillende dekkstandard økt fra 63,6 til 68,4 prosent.

Det er stor utbyggingsaktivitet på E16, E6, RV 3 og RV 4, og det er gjennomføres tiltak på jernbanelinjene for å redusere reisetid og øke påliteligheten.

I utbyggingen av bredbånd er det lagt til grunn at private aktører fortsatt skal bygge ut bredbånd på markedsmessige vilkår, men der myndighetene bidrar med utløsende tilskudd til utbyggingsprosjekter i kommersielt ulønnsomme områder, effektiv konkurranse gjennom sektorregulering og gode rammevilkår for utbygging. En stor andel av husstandene i Innlandet har beskjeden bredbåndskapasitet. De årlige bredbåndstilskuddene til landsdelen har i 2014–2018 i gjennomsnitt økt med 88 prosent sammenlignet med perioden 2009–2013. Regjeringen har videre sørget for å frigjøre og deretter tildele mobiltilbyderne flere frekvenser i dekningsbåndene som bidrar til bedre flatedekning for mobilt bredbånd. Dekningsgraden for innendørs 4G i Innlandet har økt fra 6 til 93 prosent fra 2013 til 2018. På fast bredbånd (100 Mbit/s) har dekningsgraden økt fra 35 til 64 prosent.

Næringsutvikling

For regjeringen er det et viktig mål å øke verdiskapingen i Innlandet basert på de ressursene og mulighetene som finnes. Gode og forutsigbare rammevilkår er viktig for næringslivet. I tillegg har Innovasjon Norge delt ut 3,2 mrd. kroner i støtte i landsdelen i perioden 2013–2018, særlig gjennom ordningen lavrisikolån (871 mill. kroner). Innlandet arbeider med smart spesialisering innenfor bioøkonomi, og andelen av støtten er relativt større til bioøkonomi enn i noen andre landsdeler.

Siva har et velutviklet innovasjonsnettverk med forskningsparker, inkubatorer og næringshager i Innlandet. De siste årene har tilskuddene fra Siva blitt spisset mot de næringshagene og inkubatorene med best måloppnåelse. Fem av landets 40 næringshager og tre av 35 inkubatorer ligger nå i Innlandet.

Fra begynnelsen av 2000-tallet har Norge hatt en strategi for å styrke næringsklynger gjennom et nasjonalt klyngeprogram. Arena-programmet ble iverksatt i 2002 og Norwegian Centres of Expertise (NCE) ble iverksatt i 2006. Siden 2014 har en ny klynge i Innlandet blitt tatt opp i Arena-programmet, og en klynge er tatt opp som NCE.

Ordningen Norsk katapult ble etablert i 2017 for at bedrifter over hele landet skal utvikle og teste prototyper, slik at ideer utvikles og realiseres raskere, bedre og med mindre risiko. På Raufoss skal Manufacturing Technology Catapult Centre utvikle og demonstrere innovative produksjonsprosesser og muliggjørende teknologier i minifabrikker, i samarbeid med industri, forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Senteret skal være en pådriver i å gjøre norsk vareproduserende industri grønnere, smartere, mer nyskapende og mer produktivt.

Skattefunn har til hensikt å stimulere til økt forskningsbasert innovasjon i næringslivet. Bruk av ordningen har økt markant i perioden 2013–2018. Innlandet har en økning på 93 prosent i årlige aktive prosjekter i ordningen i perioden 2013–2018. Det er budsjettert med 170 mill. kroner i skattefradrag i 2018.

Fra høsten 2013 til våren 2019 er det samlet bygget ut 860 GWh fornybar kraft i Innlandet. Det er realisert ett vindkraftprosjekt med en årlig kraftproduksjon på om lag 370 GWh og 21 vannkraftprosjekter med en årlig produksjon på om lag 490 GWh. Prosjektene har bidratt til sysselsetting, verdiskaping og en økning i regionens fornybare kraftproduksjon.

Jordbruk og skogbruk

Med 20 prosent av landets produktive jordbruksareal, 30 prosent av landet produktive skogareal og 40 prosent av den årlige avvirkningen av skog i Norge, er Innlandet en betydelig landbruksregion. De grôvforbaserte husdyrproduksjonene står for en dominerende del av landbruksproduksjonen i Innlandet. I Hedmark er en stor del av produksjonen knyttet til hagebruk, grønnsaker, poteter og kornproduksjon.

Utbetaling av produksjonstilskudd, avløsertilskudd og pristilskudd over jordbruksavtalen til foretak i Innlandet var i 2018 på 2 266 mill. kroner, en økning på 11,7 prosent fra 2013. Regionale miljøprogram skal bidra til å målrette miljøinnsatsen i jordbruket ut over det som er mulig gjennom generelle nasjonale ordninger. I 2018 ble det utbetalt 97,1 mill. kroner til dette formålet i Innlandet. Over jordbruksavtalen blir det avsatt investeringsvirkemidler for å stimulere til utvikling, modernisering og effektivisering i landbruket. I 2018 ble det bevilget 112,8 mill. kroner i investeringstilskudd til landbruksforetak i Innlandet.

Innlandet har noen av de viktigste skogområdene i landet. Skogsvegnettet er godt utbygd. Det er årlig bevilget nesten 22 mill. kroner til skogsveger i perioden 2013–2018. Mesteparten av midlene har gått til ombygging av gamle skogsbilveger.

4.6 Østlandet

Befolkning og samfunn

Østlandet – Vestfold, Telemark, Buskerud, Akershus, Oslo og Østfold – har hatt en befolkningsvekst på 5,8 prosent i perioden 2014–2019. Befolkningsveksten kommer som et resultat av både innvandring, fødselsoverskudd og innenlandsk flytteoverskudd. I perioden 2013–2017 har andelen bosatte med høyere utdanning i landsdelen økt fra 32,7 til 37,2 prosent.

På Østlandet er det store variasjoner i kommunenes frie inntekter. Oslo kommune og kommunene i Akershus har høye inntekter fra personskatt. Samtidig er det distriktskommuner i landsdelen som mottar distriktstilskudd Sør-Norge. Kommuneøkonomien har samlet sett blitt styrket under Solberg-regjeringen, og det er i dag kun tre kommuner på Østlandet på Robek-lista (11 kommuner på lista i 2014).

Gjennom kommunereformen har regjeringen arbeidet for større og sterkere kommuner som kan gi bedre tjenester og utvikle næringsliv og lokalsamfunn. De nye kommunene vil få større og mer robuste fagmiljøer. Gjennom endringer i kommunestrukturen styrkes mulighetene i nye Sandefjord, Larvik, Midt-Telemark, Færder, Holmestrand, Moss, Lillestrøm, Aurskog-Høland, Nordre Follo, Tønsberg, Asker, Drammen, Indre Østfold kommuner.

Regjeringen har gjennom Plan for lokalisering av statlige arbeidsplasser fattet beslutning om utflytting og nyetablering av statlige arbeidsplasser på Østlandet utenfor arbeidsmarkedet til Oslo. Hensikten er å utnytte den kompetansen som finnes utover i landsdelen, og å styrke regionale arbeidsmarkeder. Dette gjelder blant annet ved Forbrukertilsynet (Skien), Valgdirektoratet (Tønsberg), Regelrådet (Hønefoss), Sivil Klareringsmyndighet (Moss) og Norsk nukleær dekommisjonering (Halden). Østlandet har 11,5 prosent av sysselsettingen i statsforvaltningen, som er omtrent på landsgjennomsnittet.

I perioden 2013–2018 har det blitt åpnet nytt sykehus på Kalnes i Østfold, og det er gjennomført eller pågår utbygginger eller oppgraderinger ved Sykehuset i Vestfold, Moss sykehus, Oslo universitetssykehus, Sørlandet sykehus og Radiumhospitalet.

Forskning og utdanning

Østlandet fikk i løpet av 2018 to nye universiteter: Oslomet – storbyuniversitetet og Universitetet i Sørøst-Norge. Begge universiteter har tidligere vært høyskoler. Oslomet driver forskning og utdanning innen samfunnsvitenskap, helsefag, lærerutdanning og internasjonale studier, samt studier i teknologi, kunst og design. Universitetet i Sørøst-Norge er landets fjerde største universitet med om lag 18 000 studenter på åtte studiesteder som følge av fusjoneringen av Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Buskerud.

Ny samfunnskontrakt for flere læreplasser er inngått gjennom trepartssamarbeidet for perioden 2016–2020. Partene er enige om å jobbe aktivt for at flere søkere skal få læreplass gjennom å rekruttere flere bedrifter og virksomheter til lærlingordningen. På Østlandet har årlig antall nye lærekontrakter økt med 31,4 prosent fra 2013 til 2018. Totalt fikk 70,5 prosent av søkerne i 2018 i landsdelen innvilget lærekontrakt. Antall lærebedrifter i landsdelen har økt med 1124 siden 2013.

Infrastruktur

Østlandet har et omfattende infrastrukturnett med stor trafikkbelastning. Regjeringen har økt bevilgningene til samferdselssektoren betydelig, både til nye investeringer og til vedlikehold. Siden 2013 har andelen riksveier på Østlandet med tilfredsstillende dekkstandard økt fra 77,3 til 87,9 prosent.

Utbyggingsaktiviteten har vært stor siden 2013 med utbygging av E18, E6, E16, E134 og en rekke riksveier. Nye Veier har bygd ut 17 km firefeltsvei på E18 gjennom Bamble. Follobanen er planlagt tatt i bruk i 2021, det gjennomføres tiltak på Vestfoldbanen og planleggingen av Ringeriksbanen har kommet langt.

I utbyggingen av bredbånd er det lagt til grunn at private aktører fortsatt skal bygge ut bredbånd på markedsmessige vilkår, men der myndighetene bidrar med utløsende tilskudd til utbyggingsprosjekter i kommersielt ulønnsomme områder, effektiv konkurranse gjennom sektorregulering og gode rammevilkår for utbygging. På Østlandet har de fleste god bredbåndskapasitet, men utenfor tettstedene mangler fortsatt mange husstander raskt bredbånd. Regjeringen har videre sørget for å frigjøre og deretter tildele mobiltilbyderne flere frekvenser i dekningsbåndene som bidrar til bedre flatedekning for mobilt bredbånd. Regjeringen har også innført nye felles nasjonale graveregler for alle offentlige veier, som vil bidra til å redusere kostnadene ved å bygge ut bredbånd. Dekningsgraden for innendørs 4G på Østlandet har økt fra 69 til 98 prosent fra 2013 til 2018. På fast bredbånd (100 Mbit/s) har dekningsgraden økt fra 75 til 88 prosent.

Det arbeides aktivt med bedre beredskap og redningsarbeid. 19 nye redningshelikoptre er planlagt å være i drift i løpet av første halvår 2021. Prosjektet omfatter også oppgradering av redningshelikopterbasene ved Rygge og utbedringer av landingsplasser ved enkelte sykehus.

Næringsutvikling

For regjeringen er det et viktig mål å øke verdiskapingen basert på de ressursene og mulighetene som finnes. Gode og forutsigbare rammevilkår er viktig for næringslivet. I tillegg har Innovasjon Norge delt ut 6,4 mrd. kroner i støtte i landsdelen i perioden 2013–2018, særlig gjennom ordningen landsdekkende risikolån og garantier (1,4 mrd. kroner) og lavrisikolån (686 mill. kroner). Det blir også gitt ut mye støtte til miljøteknologikontrakter (641 mill. kroner) og landsdekkende etablerertilskudd og andre gründersatsinger (560 mill. kroner), men dette er ordninger som i liten grad blir brukt i det distriktspolitiske virkeområdet på Østlandet.

Siva har et velutviklet innovasjonsnettverk med forskningsparker, inkubatorer og næringshager i hele landet. På Østlandet er det 11 inkubatorer og fire næringshager.

Fra begynnelsen av 2000-tallet har Norge hatt en strategi for å styrke næringsklynger gjennom et nasjonalt klyngeprogram. Arena-programmet ble iverksatt i 2002 og Norwegian Centres of Expertise (NCE) ble iverksatt i 2006. Siden 2014 har seks nye klynger på Østlandet blitt tatt opp i Arena-programmet, mens to klynger er tatt opp som NCE.

Energy Valley er Norges største og første rene industriklyngen innen energiteknologi som ble godkjent som Norges første nasjonale kunnskapssenter for energiteknologi (NCE) i 2017. Energy Valley klyngen omfatter en rekke verdensledende bedrifter innen olje, gass og energi langs aksen fra Oslo til Notodden, med ingeniørmiljøet i Engineering Valley gjennom Asker og Bærum, samt Kongsberg som et tyngdepunkt. Energy Valley sysselsetter til sammen 32 000 personer, og representerer en årlig verdiskaping på over 50 mrd. kroner fra ca 200 medlemsbedrifter.

Skattefunn har til hensikt å stimulere til økt forskningsbasert innovasjon i næringslivet. Bruk av ordningen ar økt markant i perioden 2013–2018. Østlandet har en økning på 85 prosent i årlige aktive prosjekter i ordningen i perioden 2013–2018. Det er budsjettert med 2,8 mrd. kroner i skattefradrag i 2018.

Såkornfondene skal bidra til å utløse privat kapital til investeringer i tidlig fase. Fondene skal tilby risikovillig kapital og relevant kompetanse. I perioden 2013–2019 er det etablert fem ny såkornfond, hvorav fire er landsdekkende, dvs. de kan investere i bedrifter fra hele landet. Såkornsfondet Alliance Venture Spring, med fondskapital på 509,7 mill. kroner, er etablert i Oslo. Midlene forvaltes som koinvesteringer med private investorer, som deltar med minst like mye som staten i enkelt- og oppfølgingsinvesteringer.

Jordbruk og skogbruk

Jordbruket på Østlandet varierer fra mindre foretak med spredt areal til større foretak med store sammenhengende arealer. Dominerende produksjoner er korn, grønsaksproduksjon, samt melk- og storfeproduksjon. Utbetaling av produksjonstilskudd, avløsertilskudd og pristilskudd over jordbruksavtalen til foretak på Østlandet var i 2018 på 1 663 mill. kroner, en økning på 7,7 prosent fra 2013. Regionale miljøprogram skal bidra til å målrette miljøinnsatsen i jordbruket ut over det som er mulig gjennom generelle nasjonale ordninger. I 2018 ble det utbetalt 142,9 mill. kroner til dette formålet på Østlandet. Over jordbruksavtalen blir det også avsatt investeringsvirkemidler for å stimulere til utvikling, modernisering og effektivisering i landbruket. I 2018 ble det gitt tilsagn på 141,6 mill. kroner i investeringstilskudd til landbruksforetak på Østlandet.

På Østlandet er det bevilget midler til viktige tømmerkaier i Drammensregionen og i Telemark. I tillegg er det årlig bevilget rundt 28 mill. kroner til skogsveger i perioden 2013–2018. Mesteparten av midlene har gått til nødvendig ombygging av gamle skogsbilveger.