1 Hovedpunkter i regjeringens forslag og sammendrag

Norge skal ha en dyrevelferd i verdenstoppen.

Det er mer enn 20 år siden sist det ble lagt frem en dyrevelferdsmelding for Stortinget.

Denne stortingsmeldingen peker ut en retning for en kunnskapsbasert og stegvis forbedring av dyrevelferden. Regjeringen har valgt å legge frem en melding som omfatter alle dyr: produksjonsdyr i sjø og på land, kjæledyr, forsøksdyr og viltlevende dyr.

Alle dyr har en egenverdi uavhengig av nytteverdien de har for oss mennesker. Det er flere forhold som bestemmer hvor god dyrevelferden er. Regelverk, tilsyn, rådgivningstjenester, veterinærer, fiskehelsebiologer og ikke minst flinke og omsorgsfulle dyreeiere er viktig.

Norge har gode forutsetninger for å ha god dyrevelferd og er generelt langt fremme når det gjelder dyrevelferd. Denne meldingen peker ut en klar retning på arbeidet med å styrke dyrevelferden ytterligere og bygger videre på hvordan det er i dag.

God dyrevelferd er avhengig av en rekke faktorer, også utover det som følger direkte av lover og regler. Forskning og utdanning, økonomisk bærekraft i landbruket og ansvarlige dyreeiere er eksempler på dette.

Det er tett sammenheng mellom dyrevelferd og dyrehelse. Friske dyr har det ofte godt og dyr som har det godt er ofte friske. Fortsatt god dyrehelse vil derfor være viktig for dyrevelferden.

Havbruk er en stor og viktig næring for Norge. Det er derfor helt nødvendig å ha en dyrevelferd som bidrar til at markedet fortsatt har tillit til sjømat fra Norge.

Regjeringen er opptatt av å ha et levende landbruk i hele landet. Det forutsetter at det er lønnsomt å være bonde i Norge og at norske forbrukere fortsatt har tillit til at husdyr i Norge lever gode liv.

Det er gjort mye bra arbeid for å gjøre det godt å være dyr i Norge. Det er grunn til å spesielt løfte frem den jobben som gjøres av næringene selv for å styrke dyrevelferden. Det er et utstrakt samarbeid mellom næringsaktørene og myndighetene og vi har kompetente miljøer både innen tilsyn og veterinærfag.

Norge har alle forutsetninger for å ha en dyrevelferd i verdenstoppen. Denne meldingen legger grunnlaget for at vi fortsatt skal ha det.

1.1 Hovedpunkter i regjeringens forslag

Det er over 20 år siden forrige helhetlige gjennomgang av status for dyrevelferden i Norge. Siden forrige stortingsmelding om dyrevelferd1 har det kommet ny kunnskap om dyrenes behov og naturlige atferd.

Regjeringen legger nå frem en melding som gir en bred kunnskapsbasert gjennomgang av status, utviklingstrekk og målsettinger for dyrevelferden.

Status for dyrevelferden i Norge er god. Vi har lang tradisjon for godt samarbeid mellom forvaltningen, kunnskapsinstitusjonene og næringene.

I Norge ses dyrevelferd på som et samfunnsoppdrag, og det er fastslått at dyr har egenverdi og skal håndteres med respekt. God dyrehelse og trivsel er bra for dyrene selv og for dyreeiere, produsenter og forbrukere. God dyrevelferd bidrar til produksjon av trygg mat, og er viktig for forbrukernes tillit til norsk matproduksjon. I internasjonal sammenheng er norsk regelverk for dyrevelferd på et høyt nivå. Regjeringen vil at dyrevelferden i Norge skal være i verdenstoppen.

Regjeringen legger i meldingen frem følgende overordnete målsetning:

Regjeringen har ambisjon om bærekraftig landbruk, havbruk og fiskeri som ivaretar god matberedskap og har god dyrevelferd.

Regjeringen vil arbeide for at dyrevelferden i enda større grad blir ivaretatt i norsk dyrehold. Regjeringen vil i dette arbeidet vektlegge forutsigbarhet og prioritere tiltak med størst mulig effekt innenfor akseptable økonomiske rammer.

Regjeringen legger følgende strategier til grunn i arbeidet med god dyrevelferd:

1. Ha bedre oversikt over status og utvikling for dyrevelferden.

2. Arbeide for at alle dyr har god fysisk funksjon, og for at dyr som holdes i intensive systemer i større grad får ivaretatt sine atferdsbehov.

3. Vektlegge dyreholders ansvar og kompetanse.

4. Fremme reduksjon og forbedring av dyreforsøk.

5. Ha et hensiktsmessig regelverk og kompetent forvaltning.

6. Påvirke internasjonale rammer for dyrevelferd.

I denne meldingen legges det frem en rekke konkrete mål og tiltak, både generelle og særskilte for ulike enkeltarter eller dyreproduksjoner.

1.2 Sammendrag

1.2.1 Bakgrunn for meldingen

Regjeringen besluttet i desember 2021 å utarbeide en stortingsmelding om dyrevelferd. Stortinget har gjennom flere vedtak kommet med anmodninger som angår prosess og innhold i meldingen. Regjeringen gir sin vurdering av hvordan anmodningene er fulgt opp i denne stortingsmeldingen og/eller med andre tiltak.

Dyreholdet i Norge har utviklet og endret seg, ikke minst ved en sterk vekst i oppdrettsnæringen. Balansepunktet mellom hva som oppfattes som nødvendige og unødige påkjenninger og belastninger for dyr, følger utviklingen av kunnskap og holdninger til hva som er god velferd. Meldingen gir en grundig omtale av biologi, driftsformer og andre forhold som påvirker dyrevelferden for de enkelte dyreartene.

Meldingen omfatter dyrevelferd for både landdyr og akvatiske dyr, og er utarbeidet av Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Meldingen legges frem for Stortinget av Landbruks- og matdepartementet. I arbeidet med meldingen ble det mottatt innspill fra mer enn 100 aktører, inkludert privatpersoner.

1.2.2 Gjennomgang av status og utviklingstrekk for dyrevelferd i Norge

Det er dyreholder som til enhver tid har ansvaret for dyrenes velferd, og for at regelverket følges. Dette gjelder også privat dyrehold. Både i Norge og resten av Europa har interessen for dyrevelferd økt, og det er blitt en større anerkjennelse av dyr som sansende vesener.

De fleste dyrehold påvirker dyrs livsutfoldelse og naturlige atferd. Dyreeier og andre som håndterer dyr skal ha nødvendig kunnskap om dyrets behov, krav i regelverket, og praktisk og økonomisk evne og vilje til å ivareta god dyrevelferd. Utvikling av dyreholders kompetanse, avl og bioteknologi, krav til transport, slakting og avliving, samt dyrehelse vil også påvirke dyrs velferd.

Intensivering og økt mekanisering av produksjonsmetoder i jordbruket og akvakultur har gjort at det er et behov for økt og forbedret kontroll av hvordan produksjon påvirker dyrene. Husdyrproduksjon som ivaretar hensyn til dyrevelferd, miljøkrav og bruk av ny teknologi, forutsetter faglig kunnskap på mange områder. Kunnskapsspredningen skjer også mer systematisk gjennom rådgivende instanser og organisasjoner.

Det er økt engasjement rundt jakt- og fangstmetoder for viltlevende dyr, og innfanging og hold av viltlevende dyr i dyrehager og sirkus. Dyrehold for viltlevende dyr er begrenset til fangsttidspunktet, og det er et behov for at den som fangster har nødvendig kompetanse. For fiskeriene/villfisknæringen har det blitt større søkelys på spøkelsesfiske, det vil si at tapte fiskeredskaper blir liggende igjen på havbunnen, samt fang og slipp. De største utfordringene for ville dyr i dag og i årene fremover er klimaendringer, endret arealbruk og tap/fragmentering av leveområder, utnyttelse av organismer, forurensning og spredning av fremmede, skadelige arter til nye områder.

Det brukes om lag 1,5–2 millioner dyr årlig i forsøk i Norge. Mange av disse dyrene brukes i forskning som er innrettet på å finne nye veier for å forebygge, lindre eller helbrede sykdommer hos mennesker. En betydelig andel av dyrene brukes også for å forbedre og utvikle husdyrproduksjonen eller teste ulike produkter.

I Norge er det lang tradisjon for godt samarbeid på dyrevelferdsområdet. Samarbeidet omfatter forebyggende arbeid, overvåkning, forskning og beredskapsarbeid. Samarbeidsmodellen har gitt gode resultater for både dyrene, produsenter og samfunnet generelt.

De siste årene har det blitt mer oppmerksomhet på dyrevelferd i internasjonal handel med matvarer. Sammenhengen mellom dyrevelferd og bærekraftig matproduksjon trekkes også frem blant medlemsstatene i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Verdens dyrehelseorganisasjon (WOAH) legger til grunn at dyrehelsen er en del av dyrevelferden, og at dyrevelferd er viktig for både dyr og mennesker.

1.2.3 Regelverk og forvaltning av dyrevelferd

Dyrevelferdsloven er det overordnede regelverket om dyrevelferd mens en rekke andre lover inneholder konkrete bestemmelser som regulerer dyrevelferd. Mer detaljerte bestemmelser er nedfelt i underliggende forskrifter. Dyrevelferdsregelverket som gjelder i EU, er en del av EØS-avtalen og gjelder også i Norge.

Overgangen fra en dyrevernlov til en dyrevelferdslov i 2010 viser at både begrepsbruk og perspektiv er endret. Dyrevelferdsloven inneholder prinsipper og bestemmelser om hvordan mennesker skal behandle tamme og viltlevende dyr. Loven legger til grunn at dyr har egenverdi og skal behandles med respekt. Dyr skal beskyttes mot unødige påkjenninger og belastninger. Ordet «unødige» rommer noe av kjernen i den politiske debatten om dyrevelferd. Det pekes på at det også fremover vil være et viktig spørsmål hvilke påkjenninger og belastninger dyr lovlig skal kunne utsettes for.

Mattilsynet ivaretar den løpende forvaltningen av dyrevelferdsloven og kontrollerer at virksomheter og personer overholder loven. Strafferammen for brudd på dyrevelferdsloven har vært uendret siden 2001, da den ble økt fra ett til tre år. Rettspraksis gjenspeiler likevel en gradvis endring av straffenivået. En satsing for å styrke arbeidet med dyrevelferd har vært etablering av egne funksjoner i politiet som skal samarbeide med Mattilsynet. I 2021 ble ordningen med en egen dyrekrimfunksjon i politiet utvidet til å gjelde alle tolv politidistrikt.

1.2.4 Mål og tiltak

I denne meldingen legger regjeringen frem resultatet av gjennomgangen av status og utviklingstrekk, samt forslag til mål og tiltak. Den overordnede målsetningen for dyrevelferdsarbeidet og tilhørende strategier er omtalt over. I drøftingen av mål og tiltak for enkeltarter eller typer av dyrehold er det lagt vekt på å trekke fram både positive utviklingstrekk og forhold som det er grunn til å se nærmere på.

Regjeringen varsler nærmere 90 konkrete tiltak som skal gjennomføres, utredes eller vurderes. Nedenfor gjengis det som vurderes som de mest sentrale tiltakene.

Regjeringen vil:

Generelle/artsovergripende tiltak

• Arbeide for god bruk av data som allerede finnes hos tilsynsmyndighetene og i næringene om det enkelte dyreholdet for å få bedre oversikt over status.

• Utrede hvordan løsninger som i større grad ivaretar dyrs atferdsbehov, kan fases inn i fremtidige driftssystemer.

• Utrede organiseringen av arbeidet med reduksjon, forbedring og erstatning av forsøksdyr (3R).

• Utrede økning av strafferammen ved grove brudd på dyrevelferdsloven.

• Innhente mer systematisk kunnskap om årsaker til alvorlig vanskjøtsel av dyr og hvordan dette kan forebygges.

Mål og tiltak som er spesifikke for enkelte dyrearter eller grupper av dyr

Storfe

• Opprettholde kravet om løsdrift for alt storfe fra 1. januar 2034.

• Innføre krav om sosial oppstalling av kalver fra to ukers alder.

Småfe

• Arbeide for reduserte tap av småfe på utmarksbeite og bidra til bedre oversikt over tapsårsaker som grunnlag for målrettede tiltak.

• Føre en restriktiv rovviltpolitikk i tråd med Stortingets føringer, som bidrar til reduserte tap av sau og lam på utmarksbeite.

Svin

• Innføre forbud mot fiksering av purker i fødebingen med en overgangstid på ti år for eksisterende driftsbygninger.

• Videreutvikle og klargjøre regelverket slik at det blir enklere å forstå og etterleve.

Slaktekylling

• Følge med på bransjens planlagte omlegging til mindre hurtigvoksende slaktekyllinghybrider, og vurdere strengere regulering dersom ikke omleggingen gjennomføres som planlagt.

• Innføre krav om at alle nye slaktekyllinghus skal bygges med mulighet for naturlig lys.

• Innføre krav om at slaktekylling skal få tilgang til miljøberikelser i form av stimulerende innredning og spiselige/manipulerbare elementer.

Verpehøns

• Innføre forbud mot nyetablering av anlegg med miljøbur. Eksisterende miljøbur skal fases ut.

• Innføre krav om at alle dyr i verdikjeden for konsumegg, skal få tilgang til miljøberikelser i form av stimulerende innredning og spiselige/manipulerbare elementer.

• Støtte næringenssatsing mot systematisk avliving av nyklekkede hanekyllinger av verperase, og arbeide for et internasjonalt forbud.

Annet fjørfe

• Innføre krav om at alle dyr i verdikjeden for kalkun skal få tilgang til miljøberikelser i form av stimulerende innredning og spiselige/manipulerbare elementer.

Tamrein

• Kartlegge årsaker til tap av dyr på beite og bidra til bedre oversikt over tapsårsaker som grunnlag for målrettede tiltak.

• Kartlegge helsetilstanden for tamrein med spesiell oppmerksomhet på konsekvenser av utbygginger med videre.

• Føre en restriktiv rovviltpolitikk i tråd med Stortingets føringer, som bidrar til reduserte tap av tamrein.

Akvatiske produksjonsdyr

• Det skal være en målsetning å få dødeligheten ned mot fem prosent for alle fiskearter i akvakultur. Målsetningen skal nås gjennom systematisk arbeid og målrettede tiltak.

• Vurdere å øke det maksimale overtredelsesgebyret for overtredelser av dyrevelferdsloven for virksomheter innenfor havbruk.

• At data fra utprøving av ny teknologi og metoder som er av velferdsmessig betydning for akvakulturorganismer, kan deles.

• Ikke tillate bruk av triploid fisk i matfiskproduksjon.

• Innføre krav til fiskevelferd ved godkjenning av servicefartøyer eller andre mobile anlegg der akvakulturdyr behandles og håndteres.

• Tydeliggjøre krav til velferdskompetanse for slakterier og tilvirkningsanlegg.

• Stille tydelige krav til risikostyring og internkontroll i havbruksnæringen.

• Innføre krav om tiltak som effektivt forebygger påslag av lakselus både på lokalitetsnivå og områdenivå.

• Sikre varig og planmessig bedring av velferden til rensefisk i oppdrett.

Sports-, hobby- og selskapsdyr

• Innføre obligatorisk ID-merking og registrering av hund.

• Innføre forskriftsregulering av hundeavl.

• Innføre forskrift om registreringsplikt for store kattehold.

• Innføre forbud mot oppstalling av hest på spiltau i nye staller og ved ominnredning av eksisterende staller.

• Gjeninnføre forbud mot herptiler med overgangstid for de som eier dyr som er lovlig å holde etter dagens regelverk.

Viltlevende landdyr

• Etablere et tverrsektorielt samarbeidsforum for forebygging og reduksjon av dyrepåkjørsler.

Viltlevende akvatiske dyr

• Det er et mål å fremme bedre kunnskap om dyrevelferd i fiskeriene og blant fritidsfiskere, særlig knyttet opp mot god produktkvalitet, skånsomme fiskemetoder og for å unngå spøkelsesfiske.

• Arbeide for å minske den samlede belastningen på fisk i forbindelse med fangst.

• Fremme tiltak for å bidra til at dyrevelferden ivaretas ved fang-og-slipp.

1.2.5 Økonomiske og administrative konsekvenser

De konkrete tiltakene som foreslås i stortingsmeldingen kan grovt sett deles i to kategorier:

• Tiltak som krever investeringer i anlegg, driftsbygninger og utstyr.

• Tiltak som krever endret praksis.

Gevinstene for samfunnet er først og fremst i form av bedre dyrevelferd. Kostnadene er knyttet til selve gjennomføringen av tiltakene, og vil kunne påføres ulike aktører, som matprodusenter, forbrukere og forvaltningen. Det er krevende å anslå disse størrelsene presist, særlig der tilpasninger til nye krav kan løses på ulike måter. Kostnadene vil også være avhengig av mange forhold som vil eller kan endre seg. Regjeringen legger vekt på at alle nye tiltak må være basert på oppdatert og relevant kunnskap.

I vurderingen av nye tiltak for bedre dyrevelferd er det nødvendig at kostnader og effekter for konkurransesituasjonen vektlegges. Regjeringen ønsker å opprettholde og styrke konkurransekraften til den norske produksjonen av husdyrprodukter og sjømat. Regjeringen legger vekt på å ha overgangstid ved innføring av nye tiltak, både for å begrense kostnadene og for å legge til rette for at flere produsenter vil og kan fortsette å produsere.