1 Oppfølging av St.meld. nr. 12 (2002–2003) Om dyrehold og dyrevelferd
St.meld. nr. 12 (2002–2003) Om dyrehold og dyrevelferd inneholdt strategier, målsettinger og en rekke foreslåtte tiltak for å forbedre dyrevelferden. Den ble dermed førende for arbeidet med regelverk og tilsyn på dyrevelferdsområdet. Etableringen av Mattilsynet i 2004 og en ny lov om dyrevelferd i 2010 var viktige hendelser som bidro å realisere mange av tiltakene som var foreslått.
Stortingsmeldingen anga en etisk plattform som skulle være førende for holdninger til og hold av dyr i vårt samfunn. Dyrs egenverdi, krav om kompetanse hos dyreholdere, levemiljø som gir dyrene god livskvalitet, funksjonsfriske dyr i avl og vurdering av dyrevelferd før nye tekniske løsninger og driftssystemer tas i bruk var temaene i plattformen.
Et overordnet mål i meldingen var sunne dyr i gode miljøer, konkretisert som at utformingen av miljøet skal møte dyrenes atferdsmessige behov, og at dyr ikke skal påføres unødige belastninger. Fem strategier, eller delmål, ble definert:
-
Kompetanse hos dyreeiere.
-
Kunnskapsutvikling og –formidling.
-
Hensiktsmessig regelverk og kompetent tilsyn.
-
Innsyn og forbrukerkommunikasjon.
-
Internasjonalt samarbeid.
Arbeid med å forebygge dyretragedier som skyldtes sviktende tilsyn og stell, var også en viktig overordnet målsetting i stortingsmeldingen. Flere av strategiene og delmålene, slik som økt kompetanse hos dyreeiere, profesjonalisering av dyrevelferdsforvaltningen og lovfestet meldeplikt, skulle bidra til dette.
I tillegg til de overordnede målsettingene og strategiene nevnt over, ble en rekke tiltak konkretisert i meldingen, for både grupper av dyr, enkelte dyreslag og bruk av dyr. Disse er beskrevet nærmere sammen med status for oppfølging av tiltakene.
1.1 Status – strategier og tiltak
1.1.1 Kompetanse hos dyreeiere og andre som driver med dyr
Det ble i St.meld. nr 12 (2002–2003 foreslått å lovfeste krav om kompetanse hos eiere av næringsbasert dyrehold, mens organisasjoner for eiere av familie- og hobbydyr ble anmodet om å styrke kompetansen hos sine målgrupper. Krav om kompetanse for dyreholdere og andre som utøver aktiviteter med dyr, ble innført i og med dyrevelferdsloven § 6. Loven stiller krav om realkompetanse og gir hjemmel til å fastsette krav om formell kompetanse.
Arbeidet med kompetansekrav startet allerede før dette, og i løpet av årene 2003-2005 kom det krav om dokumentert kompetanse hos dyreholdere i holdforskriftene for svin, småfe, storfe og hest. Arbeidet med å utvikle krav om kompetanse fortsatte, og i dag er det også krav om dokumentert dyrevelferdskompetanse i produksjon av slaktekylling, for dyrebilsjåfører, slakteriansatte og forsøksdyrpersonell.
I akvakulturnæringen ble krav om dokumentert kompetanse innført for slakterier, transportører og oppdrettere i årene 2006-2008.
I 2006 kom et nytt forskriftskrav som påla dyrebutikker å sende med skriftlig informasjon til kjøpere av dyr om dyrets mentale behov, krav til levemiljø og stell. Det ble utformet informasjonsbrosjyrer for i alt 17 ulike typer familie- og hobbydyr. Brosjyrene kom første gang ut i 2006 og ble revidert i 2014. I 2017 utga Mattilsynet også en mer omfattende veileder om hold av kanin med fokus på hvordan dyrevelferdslovens bestemmelser skulle tolkes. Denne var beregnet for både dyreholdere og Mattilsynets inspektører.
For å styrke kompetansen til hunde- og katteeiere og egne inspektører, har Mattilsynet utgitt veiledere om hunde- og kattehold. Da en del reptilarter i 2017 ble tillatt å holde som hobbydyr, ble det laget informasjon om de tillatte artene beregnet på førstegangseiere.
1.1.2 Kunnskapsutvikling og –formidling
Denne strategien gikk ut på å styrke forskningsinnsatsen innen dyrehelse og velferd, særlig relatert til velferd hos oppdrettsfisk. Videre skulle forvaltningstøtten på dyrevelferdsområdet styrkes ved å etablere et system for faglig støtte innen dyrehold og dyrevelferd og videreføre Rådet for dyreetikk som støtte i etiske spørsmål.
Mattilsynet har siden opprettelsen i 2004 hatt samarbeidsavtaler med Veterinærinstituttet om bistand på områdene dyrehelse, fiskehelse og dyrevelferd, og med Havforskningsinstituttet innenfor blant annet velferd og helse hos akvatiske dyr.
Vitenskapskomiteen for mattrygghet ble opprettet i 2004. Den har en egen faggruppe for dyrehelse og dyrevelferd. Rådet for dyreetikk har eksistert siden 1993, og etter en kort pause i virksomheten ble det gjenoppnevnt som anbefalt i St.meld. nr. 12 (2002–2003). Gjeldende mandat er fra 2005.
1.1.3 Hensiktsmessig regelverk og kompetent tilsyn
I stortingsmeldingen i 2003 varslet den daværende regjeringen en fullstendig gjennomgang av dyrevernloven fra 1974. Den reviderte loven skulle definere overordnede normer og rammer for dyrevelferd, mens detaljerte og materielle bestemmelser skulle nedfelles i forskrifter. Nye hjemler skulle utredes, blant annet krav til kompetanse hos dyreeiere, en profesjonalisering av dyrevernforvaltningen og en rapporteringsplikt for alle som oppdager sviktende tilsyn med og stell av dyr.
Ny dyrevelferdslov
Lov om dyrevelferd trådte i kraft 1. januar 2010 og opphevet den gamle loven om dyrevern. Dyrevelferdsloven gjennomførte den etiske plattformen og de relevante overordnede målsettingene fremhevet i meldingen, slik som kompetansekrav og varslingsplikt, og ga hjemler for mer detaljerte forskrifter om blant annet hold og bruk av dyr. Det ble også innført nye forvaltningsmessige virkemidler, som alternativ og/eller supplement til straff. Mattilsynet har tilsyns- og vedtaksmyndighet etter loven, og fikk adgang til å ilegge forbud mot aktiviteter omfattet av dyrevelferdsloven, når det er nødvendig for å hindre fremtidige lovbrudd. Tidligere var det kun domstolen som kunne fradømme noen rett til å ha med dyr å gjøre. Det ble også innført en adgang til å ilegge overtredelsesgebyr.
Nye forskrifter om dyrevelferd
Fra 2003 til 2023 er det fastsatt et betydelig antall forskrifter med hjemmel først i dyrevernloven fra 2003 til 2009, deretter i dyrevelferdsloven fra 2010. Flere av forskriftene gjennomfører EUs forordninger og direktiver om dyrevelferd sammen med nasjonale tilleggsregler, mens andre kun inneholder nasjonale bestemmelser.
Ny tilsynsmyndighet
Den utøvende forvaltningen av dyrevelferdsloven ble lagt til Mattilsynet da tilsynet ble etablert i 2004. Mattilsynet ble etablert etter en sammenslåing av Statens næringsmiddeltilsyn, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn, Fiskeridirektoratets sjømatkontroll og 89 kommunale og interkommunale næringsmiddeltilsyn. Dyrevernnemndene, som tidligere hadde vært selvstendige tilsynsenheter, ble videreført som en del av Mattilsynet for å ivareta lekmannsskjønnet.
Utvikling av tilsynet med dyrevelferd
Utvikling av datainnsamling, analyser av data og utvikling av nye verktøy har gitt Mattilsynet bedre muligheter enn før til å hente informasjon. Dette gjør det enklere å dokumentere status for dyrevelferden og å risikobasere tilsynet.
1.1.4 Innsyn og forbrukerkommunikasjon
I stortingsmeldingen fra 2003 ble det fremmet tiltak om at det skulle utarbeides en årlig statusrapport om dyrevelferd og etableres egnede møteplasser med næringen og forbrukerorganisasjonene for drøfting av status. Daværende regjering ville innføre etikk og dyrevelferd i barne- og ungdomstrinnet på skolen, og det skulle tilrettelegges for dyrevelferdsmerking av produkter.
Offentlige rapporter
Fra 2015 har Mattilsynet publisert tertialrapporter og årsrapporter for dyrevelferd med oversikt over sine funn på tilsyn i dyrehold med landdyr. Rapportene har blitt et viktig verktøy for å synliggjøre og dokumentere Mattilsynets arbeid med dyrevelferd. Rapporter fra tilsynskampanjer av ulike dyrehold publiseres på Mattilsynets nettside.
Elektronisk varsling
Siden 2010 har Mattilsynet hatt et system for å motta elektronisk varsling om mishandling eller alvorlig vanstell av dyr. Dette gjorde det enklere for folk å oppfylle varslingsplikten i den nye dyrevelferdsloven, og for myndighetenes mulighet til å oppdage alvorlige lovbrudd, spesielt mot kjæledyr. Antall registreringer steg raskt fra 3 235 varsler i 2013 til 12 666 varsler i 2018. Siden har antallet ligget stabilt på drøyt 12 000 i året.
Veiledere
Det er utarbeidet veiledere om hold av storfe, svin og hest, om hest og hund i konkurranser, fremvisning av dyr, transport av dyr og om omsetning og midlertidig hold av dyr. Det er også utarbeidet veiledere for fiskevelferd ved slakting av akvakulturdyr, om fiskevelferd ved utvikling og bruk av metoder, utstyr, teknologi med videre i akvakultur, og om dyrehelsepersonell og bruk av ikke-medikamentelle avlusingsmetoder. Det er videre utarbeidet veiledere om tamrein, katt, kanin, utendørs hold av hund, og om hund generelt.
Møter med interessegrupper
Etter 2003 ble det etablert faste fora for årlige eller halvårlige møter mellom Mattilsynet og interessegrupper, blant annet husdyrnæringens organisasjoner, dyrebeskyttelsesorganisasjoner, dyreholdorganisasjoner, hestesportsorganisasjoner, Veterinærinstituttet og Den Norske Veterinærforening. Dette var nyttig i en tid der mye nytt regelverk og andre initiativer skulle utvikles. Etter hvert har møter med aktuelle interessenter om konkrete problemstillinger erstattet faste fora.
1.1.5 Internasjonalt samarbeid
Rammene for dyrevelferdsregelverket ble allerede i 2003 i økende grad fastsatt i internasjonale fora. Aktiv deltakelse i internasjonale fora som Europarådet, EU (EØS) og den internasjonale dyrehelseorganisasjonen (OIE, fra 2022 WOAH) var et prioritert tiltak i St.meld. 12 (2002–2003). Norges posisjon i WTO-forhandlingene om dyrevelferd skulle også vurderes.
Norge deltok aktivt i Europarådets faste komite som laget anbefalinger om hold av enkelte typer produksjonsdyr, til denne ble lagt ned i 2010. Siden da har arbeidet med felles standarder for dyrevelferd foregått hovedsakelig i regi av EU.
EU har siden 2003 fastsatt direktiv om hold av slaktekylling (2007) og om forsøksdyr (2010), samt forordninger om transport (2005) og avliving av dyr (2009). I EU deltar Norge aktivt på møter i Kommisjonen der forslag til regelverkstekster blir diskutert. Norge har også vært medlem av EUs dyrevelferdsplattform siden denne ble opprettet i 2017, for å sikre bedre og mer enhetlig praktisering av dyrevelferdsregelverket i EU.
Norske myndigheter deltar aktivt i arbeidet med dyrevelferd i WOAHs (World Organisation for Animal Health) ved å gi innspill til dyrevelferdsstandarder og koordinerer også innspill om nye eller endre standarder med EU.
I Nordisk Ministerråd leder Norge arbeidsgruppen for mikrobiologi, dyrehelse og dyrevelferd som ble opprettet i 2007, og sørger gjennom dette for et felles nordisk samarbeid innen dyrevelferd.
1.2 Status – tiltak for flere dyrearter/dyrehold
1.2.1 Gjennomgang av ulike avlsprogram med tanke på konsekvenser for dyrenes sunnhet og velferd
I 2006 vurderte Mattilsynet avlsopplegget til ni norske organisasjoner for husdyr og selskapsdyr. Vurderingene ble gjort på bakgrunn av en rapport fra Veterinærmedisinsk oppdragssenter (VESO) om dyrevelferdsmessige utfordringer ved avl av de samme dyreartene.
1.2.2 Krav om installering av brannvarslingsanlegg i større driftsbygninger innen fem år
Krav til brannvarslingsanlegg ble tatt inn i forskriftene for hold av fjørfe, storfe, småfe, hest og svin i perioden 2004-2010. I tillegg er det bestemmelser som skal ivareta evakuering av dyr ved en brann. Det er også lagt vekt på det brannforebyggende arbeidet.
1.2.3 Gjennomgang av regelverket som regulerer transport av dyr, spesielt vurdere forberedelser til transport, transporttid og anledning til bruk av stoppesteder
EUs transportforordning (forordning (EF) nr. 1/2005) om vern av dyr under transport og tilknyttede aktiviteter) ble gjennomført i det norske regelverket i 2007. Transportforordningen inneholdt flere spesifikke krav, blant annet om godkjenning og registrering av transportører, kompetansebevis for sjåfører og dokumentasjon av reiseruter. På noen områder var det mulig å utvikle eller beholde strengere nasjonalt regelverk.
1.2.4 Gjennomgang av regelverket som regulerer håndtering av slaktedyr med tanke på styrket hensyn til dyrevelferd, samt sikre en landsdekkende nødslakteordning
I 2013 ble EUs avlivingsforordning (forordning (EF) nr. 1099/2009 om beskyttelse av dyr på tidspunktet for slakting eller avliving) gjennomført i en ny forskrift om avliving av dyr sammen med nasjonale tilleggsbestemmelser. Krav til bedøving før avliving også for religiøs slakting er et eksempel på strengere nasjonalt regelverk. Avlivingsforordningen inneholder krav om kompetansebevis for personer som håndterer levende dyr på slakterier. For å få kompetansebevis, må de gjennomføre og bestå et opplæringsprogram godkjent av Mattilsynet.
EU innførte fra 2006 nye bestemmelser om nødslakt i den såkalte animaliehygieneforordningen nr. 853/2004 (vedlegg III). Med dette ble anledningen til å avlive dyr på gården før de sendes til slakteriet (nødslakt) innsnevret til å kun gjelde dyr som har vært utsatt for en ulykke. EUs regelverk for nødslakt ble gjennomført i norsk rett fra 2010.
1.3 Status – tiltak de enkelte dyrearter/dyrehold
1.3.1 Produksjonsdyr
Akvatiske dyr i oppdrett
En rekke velferdsbestemmelser i tråd med Europarådsanbefalingene om hold av fisk ble innarbeidet i forskrifter for etablering, drift, transport og slakterier i årene fram mot ny dyrevelferdslov. Dette innebar at man fikk på plass et regelverk for fiskevelferd som gir oppdrettsfisk god beskyttelse. Kunnskapen om fiskevelferd har økt og det er utviklet løsninger på noen av utfordringene beskrevet i St.meld. 12 (2002–2003). Samtidig har nye utfordringer oppstått.
I 2014 ble det utgitt en veileder om fiskevelferd ved utvikling og bruk av metoder, utstyr, teknologi med videre i akvakultur. Siden da har Mattilsynet rettet søkelyset mot å følge opp at innovasjonen i akvakulturnæringen skjer innenfor fiskevelferdsmessige forsvarlige rammer.
Satsing på forskning for å utvikle gode velferdsindikatorer for fisk i oppdrett
Det har vært nedlagt mye forskningsinnsats innen fiskevelferd de siste 20 årene, og i 2018 ble et sett velferdsindikatorer publisert.
Bedre bedøvingsmetoder i forbindelse med slakting
I 2007 kom en forskrift om slakterier og tilvirkingsanlegg for akvakulturdyr. Forskriften innførte forbud mot bruk av karbondioksid (CO2) som bedøvelsesmetode, og bruk slaktemerd ble begrenset til seks døgn. Det ble også stilt et særskilt krav om at syk og svekket fisk skulle avlives så raskt som mulig etter ankomst til slakteriet. Slag mot hodet og elektrisk bedøvning erstattet CO2 som bedøvelsesmetode og nytt utstyr har blitt utviklet for å ivareta velferd under avliving. Videre ble det jobbet med kunnskapsstatus for pumping, sedering og levendekjøling.
I 2003 ble produksjon av fisk regulert som fôrkvoter, noe som medførte at oppdrettsfisk kunne bli sultet som et virkemiddel i oppdretternes produksjonstilpasning. I 2005 ble ordningen erstattet med maksimalt tillatt biomasse (MTB).
Redusert forekomst av misdannelser og andre produksjonsrelaterte lidelser
Forekomsten av misdannelser hos laksefisk har blitt redusert siden 2003. Samtidig er det fortsatt problemer med misdannelser for oppdrettet rensefisk og andre marine arter, og avvikende hjerteform hos oppdrettslaks og regnbueørret.
Redusert dødelighet hos smolt i forbindelse med transport og utsetting i sjø
I årene 2004-2008 ble det innført flere forskriftsbestemmelser for å redusere smoltdødelighet. Næringen satte også selv i verk en rekke tiltak, blant annet biosikkerhetstiltak og avl. Som følge av dette ble dødeligheten for smolt etter utsett ble kraftig redusert i perioden 2009-2015.
Storfe
Løsdrift for alt storfe innen 20 år, forbud mot bygging av båsfjøs fra 2004
En ny forskrift om hold av storfe ble fastsatt i 2004. Den forbød nybygging og omfattende restaurering av båsfjøs og innførte krav om løsdrift for alt storfe fra 2024. Løsdriftskravet ble i jordbruksoppgjøret i 2016 utsatt til 2034.
Tilgang på liggeplasser med mykt underlag fra 2005, og krav om å være utendørs i sommerperioden, innen 10 år
Krav om at alt storfe, med unntak for ukastrerte okser over seks måneder, skal være utendørs i sommerperioden, trådte i kraft i 2014. Mykt liggeunderlag for kyr var et annet viktig velferdskrav i den nye storfeforskriften, og ble innført fra 2005.
I 2015-2016 gjennomførte Mattilsynet et nasjonalt tilsynsprosjekt om velferd for kalv i melkekubesetninger, som omfattet 10 prosent av alle storfehold med melkeproduksjon. Dette ga en oversikt over regelverksetterlevelsen i kalveholdet og grunnlag for å foreslå forbedringer i regelverk og tilsynssystemer. I 2017 ble det innført krav til luftkvalitet og forebyggende tiltak mot gjødselgassforgiftning for alle fjøs.
Svin
Løsdrift for alle griser, inkludert purker i forbindelse med grising, innen 10 år
Etter en konsekvensanalyse ble det besluttet å ikke innføre et totalforbud mot fiksering av purker på grunn av store kostnader. Det er derfor fremdeles tillatt å fiksere purker som er spesielt urolige, i inntil én uke i forbindelse med fødsel.
Beriket innemiljø og en fôrrasjon som gir metthetsfølelse
I 2003 kom en ny holdforskrift for svin. Denne inneholdt blant annet krav om beriket innemiljø i form av egnet rotemateriale, og om fôr som gir metthetsfølelse. Dette var en gjennomføring av EU-direktiver fra 2001. I 2017 utarbeidet Mattilsynet en veileder om tildeling av rotemateriale.
Krav om deltakelse i dyrevelferdsprogram for svineprodusenter ble forskriftsfestet i 2020.
Småfe
Forskriftsregulering av sau- og geiteholdet
Forskrift om velferd for småfe (sau og geit) kom i 2005. Den inneholder blant annet et krav om tilsyn med dyr på utmarksbeite minst én gang per uke i områder uten særskilt risiko. Mattilsynet gjennomførte i perioden 2007–2010 en tilsynskampanje på velferd for beitedyr. I etterkant av denne tilsynskampanjen ble det laget retningslinjer for tilsyn med sau på utmarksbeite, sist oppdatert i 2022.
Reduserte rovvilttap gjennom en større grad av fysisk skille mellom rovvilt og beitedyr
Rovviltforlikene innebar at utmarksarealet i Norge ble delt inn i forvaltningsområder prioriterte for henholdsvis beitedyr og fredet rovvilt. Mattilsynet har årlig rapportert til Landbruks- og matdepartementet om status for tap av sau og tamrein på utmarksbeite og konsekvenser for dyrevelferden i de berørte områdene.
Redusert forekomst av kroniske infeksjonssjukdommer hos geit
Fra 2001 til 2014 gjennomførte Helsetjenesten for geit et forskningsprosjekt kalt Friskere geiter. Målsettingen var å utrydde sjukdommene CAE (caprin artritt encephalitt), byllesjuke og paratuberkulose i norske geitebesetninger. Prosjektet resulterte i en vesentlig reduksjon av sykdommene.
Tamrein
Rammebetingelser for reindriften skal sikre god overensstemmelse mellom dyretall og beiteressurser, og tilstrekkelig areal til tradisjonell drift
Etter reindriftsloven kom i 2007, er det gjennomført og blir gjennomført reduksjonsprosesser i Finnmark. I øvrige reinbeiteområder er reintallet under det fastsatte øvre reintallet. Et reintall tilpasset beitegrunnlaget har stor oppmerksomhet og er en prioritert oppgave for reindriftsmyndighetene. Arealsaker har fått økt oppmerksomhet og vært et sentralt tema i reindriftsforhandlingene. I forhandlingene har partene blitt enige om en rekke tiltak for å skaffe mer kunnskap om tilgjengelig areal for reindriften og ivareta reindriftens behov og etablert en rådgivertjeneste som skal bistå distriktene i oppfølging av arealsaker.
Reduserte tap ved beitekriser og reduserte rovvilttap skal sikres ved en gjennomgang av eksisterende virkemidler og økt kompetanse i krisefôring
Reindriften har vært gjennom flere beitekriser siden 2017. Næringen er i dag, sammen med forvaltningen, blitt mye bedre til å håndtere en beitekrise slik at dyrevelferden ivaretas. I reindriftsforhandlingene er det lagt vekt på å bygge opp beredskapsfondet og med bakgrunn i erfaringer fra krisene løpende justerte systemet for oppfølging. Formålet med beredskapsfondet er å forhindre omfattende tap av rein eller andre store dyrevelferdsmessige utfordringer ved beitekriser, der reinbeitedistriktets eller reinslagets eget beredskapsfond ikke er tilstrekkelig til gjennomføring av nødvendige tiltak. Gjennom distriktstilskuddene er det lagt grunnlag for at distriktene setter av penger til egne beredskapsfond.
Det ble i St.meld. 12 (2002–2003) lagt vekt på at tapene på grunn av rovviltangrep måtte reduseres, blant annet for å sikre en forsvarlig dyrevelferd. Det ble fremhevet at en sentral forutsetning for å redusere de samlede tapene i reindriften var en reindrift tilpasset naturgrunnlaget med tamrein i god kondisjon. Videre skulle virkemidler vurderes i forbindelse med utforming av ny rovviltmelding. Etter omlegging av rovviltpolitikken har reindriften gjennom 2000-tallet opplevd økende forekomster av de ulike rovviltartene i sine beiteområder. Med et reintall tilpasset beitegrunnlaget og økt uttak av kalv, har reindriften de siste årene gjort viktige endringer i egen drift for å redusere tap til rovvilt. Raske uttak av rovdyr i områdene der tamrein beiter, er så langt det eneste tiltaket der det er enighet om effekt over tid.
Hensynet til dyrevelferd skal styrkes i forbindelse med transport og opphold i arbeidsgjerder
Mattilsynet gjennomførte et nasjonalt prosjekt der dyrevelferd ved gjerdearbeid ble undersøkt i 2011/2012. Erfaringen er at dette i hovedsak gjøres på en dyrevelferdsmessig akseptabel måte.
Nasjonale tilleggskrav om transport av tamrein ble innført i transportforskriften fra 2012. Mattilsynet har undersøkt forhold under transport av tamrein blant annet i 2019. Generelt observeres lite avvik fra dyrevelferdsregelverket i disse sammenhengene. I 2003 ble kun unntaksvis hele reinflokker transportert med bil mellom beiteområder. Dette er nå mer vanlig i enkelte områder, og da særlig om våren.
Fjørfe
En prinsipiell målsetting om løsdrift for verpehøns, men iverksetting avhenger av mer hensiktsmessige systemer
Mattilsynet utredet krav om løsdrift for verpehøns og konkluderte i 2007 med å fraråde dette. Bakgrunnen var blant annet en rapport fra VESO som viste til dyrehelse og -velferdsproblemer i slike systemer. Tradisjonelle bur (uten innredning) ble forbudt i EU/EØS fra 2012 og da også i Norge. Som følge av forbudet mot tradisjonelle bur, har både dyrematerialet og løsdriftssystemene utviklet seg i positiv retning for dyrevelferden. I dag holdes rundt seks prosent av norske verpehøns i innredede bur og resten i løsdrift.
Gjennomgang av regelverket for slaktekylling og kalkun med tanke på reduksjon av tettheten i forhold til dagens nivå
EUs slaktekyllingdirektiv ble gjennomført i den norske holdforskriften for høns og kalkun i 2013, med flere nasjonale tilleggskrav, blant annet en ytterligere redusert tetthet. Krav om deltakelse i dyrevelferdsprogram ble innført fra 2013 for slaktekylling- og 2017 for kalkunprodusenter.
Pelsdyr
Gjennomgang av eksisterende regelverk og nye krav for å sikre velferden til rev og mink
Etter stortingsmeldingen i 2003 ble det igangsatt et omfattende arbeid for å forbedre regelverket for hold av mink og rev. Livdyrutstillinger for pelsdyr ble forbudt i 2008. I 2011 kom en ny forskrift om hold av pelsdyr. Den innførte blant annet krav om fleksible bursystemer for å gi dyrene større plass deler av året, og om at rev skulle ha skjulested i buret. Mer skånsom håndtering av dyrene med blant annet minimal bruk av tvangsmidler var også nye krav.
I 2014 oppnevnte regjeringen et utvalg som skulle gjennomgå pelsdyrnæringen. Rapporten (NOU 2014: 15) skulle gi grunnlag for å vurdere næringens fremtid; bærekraftig utvikling eller styrt avvikling. I 2016 ble en stortingsmelding om pelsdyrhold (Meld. St. 8 (2016–2017)) lagt frem, hvor regjeringen gikk inn for å videreføre pelsdyrnæringen med flere innstramminger i regelverket. I 2017 ble det derfor innført flere krav i forskriften, denne gang om gruppehold av mink, dyrevelferdsprogram, aktivitetsobjekter i burene, bedre fôring av avlsdyr, utelukkelse av rev med feil beinstilling fra avl og journalføring av stellet av dyrene.
I 2019 vedtok Stortinget et forbud mot hold av pelsdyr. Forbudet trer i kraft fra 2025. Avviklingen av pelsdyrholdet gikk raskt da forbudet ble vedtatt, og i dag er det ingen pelsdyrfarmer igjen i Norge.
1.3.2 Sports- hobby- og familiedyr
Hest
Vurdere behovet for en ny forskrift som gjelder alt hestehold med krav om forsvarlig oppstalling, fôring, daglig mosjon og uteliv m.m.
Forskrift om velferd for hest kom i 2005 og omfatter alt hestehold, herunder oppstalling, fôring, daglig mosjon og uteliv.
Hestesportorganisasjonene bes om å vektlegge kunnskap om hesters atferdsmessige behov i sitt opplegg med lisensiering av trenere/ryttere
Kunnskap om hesters atferdsmessige behov kreves for å løse rytterlisens i ridesporten og i utdanningen av rideskolelærere, ridetrenere, travtrenere og galopptrenere.
Veileder om bruk av tvangsmidler ble laget i 2007. Regler om tillatt utstyr inngår i sportens reglementer.
Behov for å styrke tilsynsfunksjonen trav- og galoppsporten
Stevneveterinærordningen er blitt utredet flere ganger, senest i forbindelse med forskrift om velferd for hest og hund i konkurranser. Ved trav- og galoppløp med totalisatorspill kreves det offentlig stevneveterinær, som skal være ansatt i Mattilsynet. For andre høyintensive konkurranser skal arrangøren oppnevne en stevneveterinær.
Fortsatt høy prioritet til arbeidet med å hindre bruk av alle typer doping i hestesport
Dopingforskriften for hest ble fornyet i 2007 og tatt inn i forskrift om velferd for hest og hund i konkurranser (konkurransedyrforskriften) i 2021. Både Det Norske Travselskap, Norsk Galopp og Norges Rytterforbund driver et aktivt anti-dopingarbeid.
Hund og katt
Organisasjonene anmodes om å utarbeide retningslinjer for hold
Brosjyrer med råd om hold av hund og katt ble utarbeidet første gang i 2006 og oppdatert i 2014. Dette var en del av et større samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og interesseorganisasjoner for å øke kompetansen hos dyreeiere. Forskrift om bruk av strømhalsbånd trådte i kraft i 2008. I 2014 utga Mattilsynet en tilsynsveileder for hundehold og en for kattehold. I 2018-2019 gjennomførte Mattilsynet et tilsynsprosjekt i 453 utendørs hundehold. Erfaringene fra dette prosjektet ble brukt til å oppdatere en egen veileder om hold av hunder utendørs, opprinnelig utgitt i 2003.
Forskriftsregulering av spesielt hundehold, for eksempel hold av trekkhunder eller annet hundehold i større omfang. Styrket beskyttelse av hunder ved konkurranser
En ny forskrift om velferd for hest og hund i konkurranser trådte i kraft i 2021. Forskriften setter blant annet forbud mot doping og beskriver arrangørenes ansvar for å regulere og føre tilsyn med konkurransene. Mattilsynet fører tilsyn ved de største hundeløpene.
Sikre en bedre kontroll med kattepopulasjonen gjennom innføring av et offentlig krav om ID-merking
Etter en utredning i 2010 anbefalte Mattilsynet ikke å innføre et offentlig krav om ID-merking av katter, hovedsakelig begrunnet med at et slikt krav ville bli for vanskelig å håndheve og derfor ha tvilsom effekt på omfanget av hjemløse katter. Mattilsynet gjennomførte i 2016 en landsdekkende kampanje sammen med Dyrebeskyttelsen Norge, Smådyrpraktiserende veterinærers forening og Norsk huskattforening for å øke kattens status i samfunnet og få flere katteiere til å ta mer ansvar. Andelen katteeiere som ID-merker kattene sine frivillig har økt gjennom mange år, og DyreID anslår at om lag 80 prosent av kattunger blir merket i dag.
Andre familie- og hobbydyr, sirkusdyr og annen framvisning av dyr
Det vil bli utarbeidet en positivliste over eksotiske dyr som tillates holdt som familiedyr
En revidert forskrift om forbud mot å innføre, holde og omsette eksotiske dyr trådte i kraft i 2017. Den inneholdt en positivliste over 19 forskjellige reptilarter som siden har vært tillatt som hobbydyr i Norge.
Det vil bli utarbeidet en positivliste over dyr som tillates fremvist på sirkus
Hold av dyr i dyreparker og annen fremvisning av dyr skal forskriftsreguleres.
Det ble i 2016 fastsatt en ny forskrift om dyrevelferd ved fremvisning av dyr. Forskriften regulerer fremvisning av dyr i dyreparker og sirkus samt annen fremvisning av dyr for publikum, for eksempel på besøksgårder og midlertidige arrangementer. Forskriften angir en liste over dyrearter det er tillatt å fremvise i dyreparker og ved midlertidig fremvisning, uten særlig tillatelse. For fremvisning av dyr i sirkus kreves det særskilt tillatelse fra Mattilsynet.
1.3.3 Dyr i forskning og undervisning
Etablering av en nasjonal plattform for alternativer til bruk av dyr i forsøk
Norecopa ble etablert i 2007 og er en del av det europeiske nettverket ecopa. Dette er et nettverk av konsensusplattformer for å fremme 3R (Reduction, Refinement, Replacement) i forbindelse med dyreforsøk.
Krav om 3R er tatt inn i forskrift om bruk av dyr i forsøk, som ble fastsatt i 2015 og gjennomfører EUs forsøksdyrdirektiv (2010/63/EU).
1.3.4 Viltlevende dyr
En bedre samordning av dyrevernlov og viltlov
Bestemmelser om jakt, fangst og fiske, innfanging av viltlevende dyr og utsetting av dyr i naturen ble tatt inn i dyrevelferdsloven fra 2010. Jakt, innfanging og hold av viltlevende dyr er primært regulert i viltloven. Viltforskriften fra 2020, som er hjemlet i både viltloven og naturmangfoldloven, inneholder en bestemmelse om at all håndtering og aktivitet i medhold av forskriften skal utføres i samsvar med dyrevelferdsloven og matloven.
Godkjenningskrav hjemlet i dyrevernloven for fangstmetoder og –redskap
Omsetning og bruk av driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger er regulert i dyrevelferdsloven. Det er ikke fastsatt forskrifter med detaljerte krav for viltlevende dyr.
Sterk begrensing i bruk av fang og slipp som fiskemetode
Mattilsynet har utarbeidet veiledning om hvordan fang-og-slipp bør praktiseres for å være mest mulig skånsomt for fisken.
Totalforbud mot bruk av piggtråd som gjerdemateriale i husdyrgjerder
Dyrevelferdsloven innførte forbud mot bruk av piggtråd i gjerder for å regulere dyrs ferdsel. Mattilsynet har utgitt en tilsynsveileder for bruk av piggtrådgjerde, som sist ble oppdatert i 2019.