8 Økonomiske og administrative konsekvenser

Matproduksjon legger beslag på knappe innsatsfaktorer som arbeidskraft, kapital og areal, og har en påvirkning på miljø, ville dyr og klima. Dette er kostnader som må avveies mot gevinstene det norske samfunnet høster av matproduksjonen, som å være mer selvforsynt med mat, bosetting i distriktene og bevare kulturlandskap.

Dyrevelferd har betydning utover det som handler om dyrene og forholdene i dyreholdet. Dyrevelferd, menneskevelferd og miljø henger sammen. Dyrevelferd knyttes stadig tettere til FNs bærekraftsmål, slik dyrehelse er inkludert i begrepet «Én helse» som omhandler sammenhengen mellom dyrehelse, human helse og miljø. Med høy dyretetthet kan det oppstå økt smittepress og større risiko for sykdom i samfunnet. Friskere dyr vil kunne produsere mer og gi tryggere mat til befolkningen. Dyr som trives og har det godt påvirker mennesker som omgås dem, enten det er profesjonelt eller til fritidsformål. Kontakt med dyr er viktig for mange menneskers trivsel i hverdagen.

Bedre dyrevelferd gir gevinster, men tiltak som bedrer dyrevelferden kan også medføre kostnader for produsentene, forbrukerne og forvaltningen.

Tiltakene i denne meldingen vil ha samfunnsøkonomiske virkninger. Gevinstene for samfunnet er først og fremst i form av bedre dyrevelferd, og kostnadene er knyttet til selve gjennomføringen av tiltakene. Det er krevende å anslå disse størrelsene presist. Tilpasninger til nye krav vil kunne løses på ulike måter, til ulik kostnad. Der det er gjort beregninger bygger disse på en rekke forutsetninger, med varierende usikkerhet. Noe av usikkerheten handler om hva det er man sammenlikner med, altså hva man beregner de økonomiske konsekvensene i forhold til. Nullalternativet er å ikke gjennomføre tiltak for økt dyrevelferd. Tidspunkt for innføring av tiltak, endringer i økonomiske forhold, kunnskap eller teknologi, strukturutvikling og dyrevelferdstiltak som vil gjennomføres uavhengig av denne meldingen er sentrale usikkerhetsfaktorer.

Regjeringen mener at det i vurderingen av nye tiltak for bedre dyrevelferd er nødvendig at kostnader og effekter for konkurransesituasjonen vektlegges. Det kan for de fleste landbaserte produksjoner være begrensede muligheter for å hente ut økte priser i markedet eller kompensere for økte kostnader gjennom overføringer. Regjeringen ønsker å opprettholde og styrke konkurransekraften til den norske produksjonen av husdyrprodukter og sjømat. Regjeringen legger vekt på å ha overgangstider ved innføring av nye tiltak, for å begrense kostnadene og for å legge til rette for at flere produsenter vil og kan fortsette å produsere.

Kostnadene vil være avhengig av mange forhold som vil eller kan endre seg. Tilpasning til nye krav vil også kunne løses på ulike måter, til ulik kostnad, av ulike aktører.

Tiltakene som foreslås i stortingsmeldingen kan grovt sett deles i to kategorier:

• Tiltak som krever investeringer i anlegg, driftsbygninger og utstyr.

• Tiltak som krever endret praksis.

Noen av tiltakene som omtales i stortingsmeldingen er allerede satt i gang, mens andre er nye forslag til tiltak.

Å måle direkte effekter av nye tiltak for dyrevelferden, eller å verdsette gevinstene i kroner og øre, er komplisert. Når de ulike dyreholdene og næringene er så forskjellige som de er, må nye tiltak for å bedre dyrevelferden være presise og målrettede, samtidig som de ikke må svekke andre sider ved dyreholdet og produksjonen. Regjeringen legger vekt på at alle nye tiltak må være basert på oppdatert og relevant kunnskap om hva som kan forbedre dyrevelferden både på kort og lang sikt.

Oppdatert kunnskap viser at en del av dagens driftssystemer ikke er optimale for god dyrevelferd. Det er behov for mer kunnskap for å finne de beste løsningene for dyrene, og hva som er praktisk og økonomisk gjennomførbart for næringene.

Regjeringen ønsker best mulig dyrevelferd innenfor forsvarlige økonomiske rammer.

Norge har høye krav til dyrevelferd, og en del forbrukere velger trolig norske produkter ut fra dette. Det er usikkert i hvilken grad det er eller vil være mulig å ta høyere pris som følge av høyere dyrevelferdsmessige standarder for all norsk produksjon. Økt bevissthet blant forbrukerne bør være et mål og en utfordring både for næringene og samfunnet som helhet.

8.1 Generelle tiltak og strategier

8.1.1 Bruk av forsøksdyr

Regjeringen vil utrede hvordan arbeidet med reduksjon, forbedring og erstatning av forsøksdyr (3R) kan organiseres, herunder om ressursene i eksisterende strukturer som Forsøksdyrkomitéen og Norecopa kan utnyttes bedre ved organisering i et nasjonalt 3R-senter. I utredningen vil det gjøres en nærmere vurdering av økonomiske og administrative virkninger ved en eventuell etablering av et 3R-senter i Norge.

8.1.2 Virkemidler, sanksjoner og straff

Regjeringen vil utrede heving av strafferammen etter dyrevelferdsloven § 37, og utrede inndragning av utbytte eller fortjeneste ved brudd på loven. Videre vil regjeringen øke overtredelsesgebyret for overtredelser av dyrevelferdsloven. Forslagene antas å ikke ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Mulighet til inndragning av utbytte eller fortjeneste og økte overtredelsesgebyrer vil bety at brudd på regelverket vil merkes økonomisk av de som ilegges slike sanksjoner. Dette, sammen med en økt strafferamme, kan antas å ha allmennpreventive virkninger.

Regjeringen vil innføre forbud i dyrevelferdsloven § 14 mot å ha og dele seksualiserte bilder som omfatter dyr. Forbudet mot å ha og dele seksualiserte bilder som omfatter dyr skal dekke et hull i lovverket for å ivareta rettssikkerheten til dyr. Forslaget antas å ikke ha vesentlige økonomiske eller administrative virkninger.

Totalt sett vil økte muligheter for sanksjoner og straff ved brudd på dyrevelferdsregelverket kunne føre til bedre etterlevelse av regelverket og være i tråd med allmenne etiske oppfatninger.

8.1.3 Alvorlig vanskjøtsel av dyr

Regjeringen vil innhente mer systematisk kunnskap om årsaker til alvorlig vanskjøtsel av dyr og hvordan dette kan forebygges. Dette vil ikke innebære større økonomiske konsekvenser enn selve utredningsarbeidet ved innhentingen og systematiseringen av kunnskap.

Regjeringen vil videre vurdere mulighetene for større grad av informasjonsutveksling mellom eksterne aktører som er innom gården, for å fange opp situasjoner som kan utvikle seg til alvorlig vanskjøtsel av dyr. I tillegg forslår regjeringen å innføre meldeplikt til Mattilsynet for slakterier og meierier ved uventede avvik i leveranser fra produsentene. Kostnadene ved dette antas å være begrenset til de interne kostnadene de enkelte aktørene vil ha ved informasjonsutveksling og oppfølging av meldeplikt, og opplæring og bevisstgjøring om dette.

Regjeringen vil ha en årlig rapportering på status og forebyggende arbeid med alvorlig vanskjøtsel av dyr i Nasjonalt samarbeidsforum for helse, miljø og sikkerhet (HMS) i landbruket. Dette medfører ingen økonomiske og administrative konsekvenser av betydning.

Regjeringen vil utrede muligheten for å gjennomføre kartleggingstilsyn for å forebygge og fange opp saker under utvikling, for eksempel ved bruk av dyrevernnemndene. Vurdering av konsekvens av et slikt tiltak vil være en del av utredningen.

8.2 Produksjonsdyr på land

Under beskrives økonomiske og administrative konsekvenser av tiltak for bedre dyrevelferd for produksjonsdyr på land.

8.2.1 Hold av storfe

8.2.1.1 Opprettholdt krav om løsdrift for alt storfe

Regjeringen ønsker fortsatt en utvikling der alt storfe skal gis mulighet for fri bevegelse. Regjeringen foreslår derfor å fastholde kravet om løsdrift for alt storfe innen 2034.

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) anslo i 2021 et investeringsbehov på 18–23 milliarder kroner for å få alt storfe i melkeproduksjon over i løsdriftssystemer. Anslaget er usikkert, da det er uklart blant annet hvor mange storfe det vil være i 2034, byggekostnader og hvilke løsninger som velges (for eksempel fordeling av tilbygg og nybygg).

Siden det i denne meldingen legges opp til en videreføring av allerede vedtatt politikk, fører ikke denne anbefalingen i seg selv til økte kostnader, men det vil være behov for investeringsmidler på et høyt nivå til næringen for å gjennomføre tiltaket, for å hindre at omlegging bidrar til en sentralisering av norsk jordbruk.

8.2.1.2 Sosial oppstalling av kalver fra to ukers alder

Kalver oppstalles mange steder i enkeltbokser en periode etter fødsel. Regjeringen vil innføre krav om sosial oppstalling av kalver fra to ukers alder, så lenge det er forsvarlig for kalven selv. I dag er kravet sosial oppstalling fra åtte ukers alder.

NIBIO vurderte i 2023 konsekvenser av å redusere tiden i enkeltbinger fra 8 til 6 uker. De fant at det virker som at mange i dag ikke benytter makstiden på åtte uker, men at kalvene settes i fellesbinger etter kortere tid.

Det er vanlig å ha kalv i enkeltbinger en vesentlig kortere periode enn åtte uker. Vanlig praksis antas å være omtrent to uker før de flyttes over i grupper, så lenge det er forsvarlig for kalven selv. Tiltaket vurderes å ha høy grad av gjennomførbarhet, uten betydelige investeringskostnader. Det kan imidlertid være hensiktsmessig med unntak for enkelte frem til de legger om til løsdrift, senest når løsdriftskravet trer i kraft, slik at omleggingen kan skje samtidig.

8.2.1.3 Areal til ungdyr og okser i fellesbinger

Regjeringen foreslår å utrede hvordan løsninger som i større grad ivaretar dyrenes atferdsbehov kan fases inn i fremtidige driftssystemer for storfe. Dette inkluderer et krav om økt areal til oppstalling av okser, kastrater og kviger, som i dag står i fullspaltebinger.

I denne utredningen vil det inngå en vurdering av økonomiske konsekvenser i forhold til effekt på dyrevelferden. Mange av tiltakene antas å kunne være kostbare og krevende å gjennomføre for næringen. En løsning for økt arealkrav til oppstalling av okser, kastrater og kviger kan imidlertid være å knytte det til nybygging og større ombygginger. En tilstrekkelig overgangsperiode og investeringsvirkemidler vurderes å være en forutsetning for at tiltaket ikke skal få betydelige negative konsekvenser for produksjonsomfang, økonomi og besetningsstruktur.

8.2.1.4 Mykere liggeunderlag for alt storfe

Dagens regelverk tillater at okser og ungdyr ligger rett på støpt betong eller betongspaltegulv. Mykere underlag for alt storfe kan inkludere gummibelagt betongspalt, gummimatter eller talle/dypstrø.

NIBIO (2023) vurderte konsekvenser av et krav om tett og myk liggeplass for alt storfe, der de så på ulike løsninger. Kostnader til vedlikehold og eventuelt endrede driftskostnader var ikke inkludert i beregningene. Å legge gummibelegg på betongspalt ble anslått å ha en samlet investeringskostnad på 4,3 milliarder kroner, tilsvarende en årlig kostnad per storfe på mellom 759 og 1 645 kroner, avhengig av høyeste levendevekt.

Etablering av talle/dypstrø ved nybygg ble anslått å ha en investeringskostnad for et bygg på 248 m² beregnet for 25 ungdyr og okser på 3,0–3,6 millioner kroner. NIBIO vurderte at talle/dypstrø kunne innebære lavere investeringskostnader og høyere driftskostnader enn gummi på betongspalt. For eksempel ble ombygging av bingene til ungdyr/okser til liggebåser for 40 ungdyrplasser i et båsfjøs anslått å ha en investeringskostnad på 2,9 millioner kroner.

Regjeringen anbefaler at mykere liggeplass for alle dyregrupper av storfe utredes videre i sammenheng med areal og kvalitet på areal, jf. tiltak beskrevet i kap. 7.5.1.1. Utredning av forslaget innebærer ikke økonomiske konsekvenser.

8.2.1.5 Ku og kalvsamvær

I melkeproduksjonen er det vanlig å skille kalv fra ku like etter fødsel. Praktiske tilpasninger for langvarig ku og kalv-samvær vil innebære nye driftsformer for storfe. Det er derfor et stort kunnskapsbehov om praktiske løsninger, hygiene, kalvehelse og jurhelse

Det foreslås ikke konkrete tiltak som vil ha økonomiske konsekvenser.

8.2.2 Hold av svin

8.2.2.1 Klargjøre dagens regelverk og prioritere tilsynsvirksomhet

Regjeringen foreslår å videreutvikle og klargjøre regelverket slik at det blir enklere å forstå og etterleve. Det foreslås også å prioritere tilsynsvirksomhet og samarbeid med svinenæringen for bedre etterlevelse av regelverket. Dette vil kunne medføre behov for økte ressurser til Mattilsynet.

8.2.2.2 Forbud mot fiksering

Til forskjell fra mange land har Norge hatt krav om løstgående purker i fødebinger siden 2000. Fiksering av gris er forbudt, med noen få unntak. Regjeringen foreslår å innføre forbud mot fiksering av purker i fødebingen, med overgangstid på ti år for eksisterende driftsbygninger.

Bortfall av fikseringsmulighet har i praksis vist å medføre en arealøkning på om lag 20 prosent. Forslaget om å fjerne unntak for forbudet mot fiksering i fødebinger anbefales med en overgangstid på ti år. Uten overgangstid vil flere svineprodusenter i gamle fjøs der det er vanskelig å bygge om fødebingene måtte investere i nytt fjøs eller legge ned driften tidligere enn ellers. Det innebærer høyere kostnader for den enkelte og for næringen.

Økt areal er kostbart, men de fleste som bygger nytt bygger likevel større fødebinger enn dagens minimumskrav på 6 m². Nytt krav til minsteareal i fødebinge er relevant å utrede og oppdatere ved en revisjon av holdforskriften for svin. I forbindelse med utredningen må det også vurderes økonomiske konsekvenser i forhold til dyrevelferdsmessig effekt.

8.2.2.3 Utrede bedre driftssystemer for svin

Selv om Norge har et strengt regelverk for hold av svin, er ikke driftssystemene gode nok i forhold til den kunnskapen vi nå har om grisens velferdsbehov, spesielt de atferdsmessige behovene. Samtidig er bygg til gris i dag svært kapitalkrevende og kostnadene går vesentlig opp dersom man må investere i nye og større bygninger. Regjeringen foreslår å utrede hvordan areal og kvaliteten på areal til svin kan økes og utvikles for fremtidens driftssystemer i svineproduksjonen, inkludert overgangstid og investeringsbehov for eventuelle nye krav. Tiltaket innebærer i seg selv ingen økonomiske konsekvenser utover kostnader knyttet til å gjennomføre utredningen.

8.2.3 Hold av småfe

8.2.3.1 Utrede bedre hus for småfe

For å ivareta småfes velferd i innefôringsperioden er det viktig med nok plass til å bevege seg fritt i bingen, ligge komfortabelt og ivareta sosiale behov.

Regjeringen foreslår å utrede hvordan arealet og kvaliteten på areal til småfe kan økes og utvikles for å sikre dyrene naturlig bevegelse, nok hvile og ivaretakelse av viktige atferdsbehov. Eventuelle nye krav vurderes å kunne innebære vesentlige økonomiske konsekvenser for mange produsenter, og regjeringen legger til grunn at det vil være mest aktuelt å knytte dem til nybygg og større ombygginger.

Det finnes i dag ingen samlet oversikt over hvor stort tilgjengelig areal småfe i Norge har. NIBIO har utredet foretaksøkonomiske kostnader ved økte arealkrav for småfe med utgangspunkt i å øke fra dagens 0,9 m² per dyr.1 For foretak med relativt store besetninger anslo de investeringskostnader på mellom 0,8 og 9,6 millioner kroner for en rekke ulike mulige tilpasninger til et arealkrav på 1,5 m² per dyr. Bygging av luftegård hadde lavest kostnad, mens nybygg hadde høyest kostnad. De beregnede kostnadene var noe høyere for melkegeit enn for sau og ammegeit. NIBIO vurderte i samme rapport kostnader ved å innføre krav om mulighet for tett liggeunderlag, uten et økt arealkrav. Liggepall for sau med helning og liggehyller for geit ble anslått å innebære investeringskostnader på henholdsvis 53 000 kroner og 68 000 kroner for besetninger av en viss størrelse, gitt at den eksisterende planløsningen la til rette for det.

Inkludert i regjeringens forslag til utredning er vurdering av økonomiske konsekvenser i forhold til dyrevelferdsmessig effekt. Tiltaket innebærer i seg selv ingen økonomiske konsekvenser utover kostnader knyttet til å gjennomføre utredningen.

8.2.3.2 Reduserte tap på beite

Regjeringen foreslår å øke innsatsen for å redusere tap av småfe på utmarksbeite og bidra til bedre oversikt over tapsårsaker som grunnlag for målrettede tiltak. Krav om velferdsplan og økt bruk av elektronisk sporing kan være aktuelle virkemidler å arbeide videre med. Regjeringen vil i tråd med Stortingets føringer føre en restriktiv rovviltpolitikk som bidrar til reduserte tap av sau og lam på utmarksbeite.

En overordnet landbrukspolitisk målsetting er å utnytte utmarksbeite og ha et levedyktig landbruk i hele landet. Bruk av utmarksbeiter er en driftsform som ligger nær opp til det optimale for å kunne oppfylle dyrenes grunnleggende behov, men det høye totale tapstallet innebærer smerte og lidelse for mange dyr. Tiltaket vurderes å ha begrensede økonomiske konsekvenser.

8.2.3.3 Velferdsplan

Regjeringen vil videreutvikle regelverket slik at dyrehold med småfe har en plan for å håndtere mulige dyrevelferdsutfordringer gjennom produksjonsåret. Dette inkluderer areal og ressurstilgang i innefôringsperioden og beskrivelser av forebyggende tiltak mot beitetap.

Dette tiltaket vurderes å ikke innebære vesentlige økonomiske konsekvenser ut over omfanget av regelverksarbeidet.

8.2.3.4 Helsetjeneste for geit

Regjeringen mener det bør etableres en helsetjeneste for geit, som for svin, fjørfe, sau og storfe. Økonomiske konsekvenser, innretning og finansiering må vurderes i forbindelse med jordbruksoppgjøret.

8.2.4 Hold av fjørfe

8.2.4.1 Miljøberikelser i hold av verpehøns, slaktekylling og kalkun

Regjeringen foreslår at alle dyr i verdikjedene for konsumegg, slaktekylling og kalkun skal få tilgang til miljøberikelser i form av stimulerende innredning og spiselige eller manipulerbare elementer. Sammenlignet med slaktekyllingen er det forsket lite på hva som kan være relevante miljøberikelser for kalkun og foreldregenerasjonen til slaktekyllingen.

Det er ikke foretatt beregninger av økonomiske konsekvenser av dette tiltaket. I slaktekyllingproduksjonen er det allerede et bransjekrav om miljøberikelser, og for verpehøns har man i økende grad tatt i bruk miljøberikelser de senere årene. De økonomiske konsekvensenee av dette tiltaket vurderes å være moderate.

8.2.4.2 Utfasing av hold av høns i innredede bur (miljøbur)

Regjeringen foreslår å varsle et forbud mot nyetablering av anlegg med miljøbur, samt en overgangstid der eksisterende miljøbur skal fases ut innen 2030. I Norge holdes alle verpehøns enten i miljøinnredning/innredede bur eller i frittgående systemer der aviar er mest vanlig.

De senere årene har det foregått en markedsdrevet omlegging til frittgående systemer. Forbudet mot nakne bur kom i 2012. Etter dette valgte noen å legge om til miljøbur. Det finnes derfor fortsatt miljøburanlegg av nyere dato som ikke er utslitt/nedskrevet, og som det vil være uforholdsmessig kostbart å bygge om nå.

De økonomiske konsekvensene av dette tiltaket er usikre, da de særlig avhenger av hvordan markedet i fravær av dette tiltaket ville drevet utviklingen med utfasing av miljøbur videre.

8.2.4.3 Utfasing av systematisk av daggamle kyllinger

Regjeringen støtter næringens satsing på metoder for kjønnssortering i egget, og vil arbeide for et europeisk forbud mot avliving av daggamle kyllinger.

Metoden for kjønnssortering i egget er mer kostbar enn nåværende praksis med manuell kjønnssortering av daggamle kyllinger. Den økonomiske konsekvensen av et eventuelt forbud er ikke vurdert.

8.2.4.4 Hurtigvoksende slaktekyllinghybrider

Bransjen har selv varslet en utfasing av hurtigvoksende kyllinghybrider. Dette vil medføre behov for utbygging i kyllingproduksjonen for å klare tilstrekkelig produksjon med ny hybrid i hele næringen. En slik omlegging medfører også kostnader knyttet til arealer, energiforbruk og fôrforbruk.

Ved en omlegging til mer saktevoksende hybrider blir det plass til færre dyr per kyllinghus, og det må bygges nye hus (og/eller tilbygg) for å holde produksjonen på samme nivå. NIBIO har anslått at årsproduksjonen målt i kg kjøtt per eksisterende kyllinghus kan reduseres med 20 prosent ved overgang fra Ross 308 til Hubbard JA787 som følge av at senere slaktealder og større dyr gir færre innsett og færre antall dyr per år.2 Det understrekes at anslagene er usikre.

Regjeringen vil i første omgang avvente næringens planlagte omlegging til mindre hurtigvoksende slaktekyllinghybrid. Uavhengig av hva som vil være utløsende for en omlegging, vil det innebære økte kostnader for næringen.

8.2.4.5 Areal/tetthet for slaktekylling

Regjeringen mener det bør utredes om flere dyrebaserte indikatorer kan inngå i overvåkningen av dyrevelferd og legges til grunn for fastsettelse av dyretetthet i dyrevelferdsprogrammet for slaktekylling. Det foreslås som del av utredningen å vurdere hvilken maksimal dyretetthet som muliggjør god bruk av ulike typer miljøberikelser. Tetthet (kg dyr/arealenhet) er en viktig faktor for dyrevelferd. Samtidig har arealkrav stor økonomisk betydning i kyllingproduksjonen. Det er mange faktorer i tillegg til tetthet som påvirker fuglenes velferd, der bondens styring av fôring og miljøet er sentralt. Dyrevelferdsprogrammet for slaktekylling bruker tråputescore som en indikator på kvaliteten på miljøet og strøet, og produsenter med høy tråputescore blir satt ned i dyretetthet. Det foreslås ikke et generelt krav om lavere tetthet for slaktekylling.

De økonomiske konsekvensene utredes nærmere.

8.2.4.6 Naturlig lys for slaktekylling

Regjeringen varsler et krav om at alle nye slaktekyllinghus skal bygges med mulighet for naturlig lys. Dagslys gir mer aktivitet og lek, mer variert atferd og bedret beinhelse hos slaktekylling.

Mange av nybyggene i slaktekyllingproduksjonen bygges med vinduer i dag.

Tiltaket vurderes å ha begrensede økonomiske konsekvenser utover en eventuell merkostnad ved å inkludere vinduer eller lamper med «naturlig lys» i byggeprosjektet. Kostnaden for den enkelte vil avhengig av hvilken løsning som velges.

8.2.4.7 Regulering av kommersielt hold av and, gås og vaktel

Regjeringen vil utvikle regelverk for kommersielt hold av and, gås og vaktel. Selv om hold av and, gås og vaktel for matproduksjon er beskjeden i Norge, mener regjeringen at slikt dyrehold bør forskriftsreguleres. Særlig har produksjon av ender en rekke problemområder der det er behov for tydelige føringer, herunder krav til relevante miljøberikelser og areal. De økonomiske og administrative konsekvenser av dette tiltaket vil utredes under utarbeidelse av regelverket, når man ser hvilke konkrete tiltak som foreslås.

8.2.5 Reindrift

8.2.5.1 Gjøre eksisterende regelverk mer tilgjengelig

Regjeringen ønsker å gjøre det enklere for både reineiere og forvaltning å orientere seg om gjeldende regelverk. Da det ikke kan utarbeides et samlet regelverk med tydeliggjøring av ansvar og plikter for reindriften, foreslår Regjeringen at det utarbeides en veileder på samisk og norsk som gir en samlet oversikt over aktuelt regelverk. Regjeringen foreslår også å oversette relevant regelverk til samisk. Tiltaket vurderes å ha begrensede økonomiske konsekvenser.

8.2.5.2 Kartlegge tapsårsaker og redusere tap på beite

Regjeringen vil øke innsatsen for å redusere tap av tamrein og bidra til bedre oversikt over tapsårsaker som grunnlag for målrettede tiltak. Regjeringen vil i tråd med Stortingets føringer føre en restriktiv rovviltpolitikk som bidrar til reduserte tap av tamrein.

Reindriftens helårsbeiting over store områder med lav dyretetthet, der dyrene lever i sine naturlige leveområder, gir et godt utgangspunkt for god dyrevelferd og -helse. Samtidig er det store lidelser forbundet med tap på beite, og tapstallene er i enkelte områder uakseptabelt høye. Tiltaket vurderes å ha begrensede økonomiske konsekvenser.

8.2.5.3 Styrke veterinære tjenester

Regjeringen vil utrede en kompensasjonsordning for utjevning av kostnadene for veterinærreiser i reindriften. Regjeringen vil også videreføre Reinhelsetjenesten, spesielt med sikte på å sørge for at veterinærer i reindriftsområdene har tilstrekkelig kunnskap om tamrein, reindrift og reindriftssamisk kultur.

Tilgang på veterinærtjenester er viktig for velferd og helse hos tamreinen. Reinhelsetjenesten har bidratt til å bedre kunnskapen om rein og reindrift blant veterinærer, inkludert privatpraktiserende. Helsetjenesten skal også bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag og legge grunnlag for et system for analyse og overvåkning av sykdommer hos rein.

Utredning av en kompensasjonsordning vurderes å ha begrensede økonomiske konsekvenser. Bevilgninger til Reinhelsetjenesten er gjenstand for forhandlinger i reindriftsforhandlingene, og vedtas av Stortinget som en del av den årlige reindriftsavtalen. Økonomiske konsekvenser, innretning og finansiering må vurderes i den forbindelse.

8.3 Akvatiske produksjonsdyr

Regjeringen mener at det skal være en målsetting å få dødeligheten ned mot fem prosent for alle fiskearter i akvakultur, og foreslår tiltak på flere områder som vil bidra til bedre velferd og lavere dødelighet. Disse er nærmere drøftet i kap. 7.5.2.

Regjeringen mener at god dyrevelferd er avgjørende for en bærekraftig akvakulturnæring og god markedsadgang. Dårlig dyrevelferd har store kostnader for oppdrettere, dyr og samfunn. Videre påvirker fiskens helse og velferd kvaliteten på fisken ved slakt og dermed hvilken pris som oppnås. Høy dødelighet øker næringens ressurs- og klimaavtrykk.

Det kan i noen tilfeller være bedriftsøkonomisk lønnsomt å gjennomføre en avlusing på fisk som er svak for å holde seg under grensene i luseforskriften. Oppdretter kan på denne måten få 3–4 uker med ekstra tilvekst på fisken som overlever behandlingen mot høyere dødelighet i produksjonen. Dette er et eksempel på en praksis som øker dødeligheten og svekker næringens omdømme. I sjømatnæringen kommer tre av fire eksportkroner fra akvakultur, og 95 prosent av all norsk akvakulturproduksjon eksporteres. Videre vekst i eksport forutsetter at norsk sjømat opprettholder et godt omdømme i globale markeder. Økt oppmerksomhet rundt matsikkerhet og dyrevelferd internasjonalt øker forventingene til at norsk sjømat skal være både trygg og bærekraftig. Tiltak som bidrar til mindre sykdom og bedre dyrevelferd i norsk akvakultur er også tiltak som bidrar til å sikre norske oppdrettere markedsadgang og mulighet til videre vekst.

8.3.1 Hensyn ved utvikling av nye metoder og utstyr

Regjeringen mener at risiko for helse og velferd bør bli utredet og hensyntatt ved utviklingen av nye metoder, teknologi og produksjonsformer. Klare retningslinjer knyttet til når en ny metode kan tas i bruk vil gjøre det mer forutsigbart for næringen og lettere for Mattilsynet å føre tilsyn. Det er ingen økonomiske eller administrative konsekvenser knyttet til utredningene.

Regjeringen vil ikke tillate bruk av triploid laks i matfiskproduksjon. Forslaget stadfester dagens praksis, og forventes derfor ikke å ha vesentlige virkninger verken for næringen eller forvaltningen. Konsekvensen av et eventuelt forbud for de selskapene som i 2013 fikk såkalte «grønne tillatelser» med særlige vilkår om bruk av steril fisk, vil drøftes i den kommende havbruksmeldingen. Inntil videre har disse selskapene fått dispensasjon til å bruke vanlig diploid laks på disse tillatelsene.

8.3.2 Velferd under transport og slakt

Regjeringen foreslår tiltak for å bedre fiskens velferd i forbindelse med transport og slakt, som krav ved godkjenning av servicefartøy med mer, krav til kompetanse og vurdering av krav om sertifisering eller godkjenning av utstyr. Hvilke kostnader forslaget om å innføre krav til fiskevelferd ved godkjenning av servicefartøyer eller andre mobile anlegg der akvakulturdyr behandles og håndteres, vil medføre for næring og forvaltning, vil være en del av de utredningene som må gjøres for hvert enkelt tiltak. Det samme gjelder for forslaget om å vurdere å innføre krav om sertifisering eller godkjenning av bedøvelses- og avlivingsutstyr. Forslaget om å tydeliggjøre krav til velferdskompetanse for slakterier og tilvirkingsanlegg innebærer først og fremst en presisering av dagens regelverk. Dette kan medføre noen kostnader for næringen knyttet til kompetansehevende tiltak.

8.3.3 Bedre internkontroll og tilsyn

Regjeringen vil tilpasse næringens rapporteringskrav for å sikre at Mattilsynet og Fiskeridirektoratet har et tilstrekkelig datagrunnlag for å foreta risikobasert tilsyn. Endrede krav til rapportering forventes på kort sikt å medføre noen omstillingskostnader for næringen. Staten vil også ha omstillingskostnader knyttet til å sette opp et effektivt rapporteringssystem. Videre kan mer hensiktsmessig og automatisert rapportering bidra til en effektiviseringsgevinst på lengre sikt, både knyttet til bedre beslutningsgrunnlag og mindre tidsbruk. Gevinstene i forvaltningen av bedre datagrunnlag er blant annet et bedre grunnlag for å gjennomføre risikobasert tilsyn. Dette gjør forvaltningen i stand til å disponere knappe tilsynsressurser mer effektivt ved å spisse tilsynsaktiviteten mot anlegg og aktører med forhøyet risiko for overtredelser av regelverket.

Stor produksjon i stadig mer teknologisk avanserte anlegg, inkludert anlegg på eksponerte lokaliteter, krever god og helhetlig risikostyring. Forslaget om å stille tydeligere krav til risikostyring og internkontroll i havbruksnæringen, vil legge til rette for dette og forventes å bidra til en bedre økonomi for næringsaktørene på lang sikt.

Omfanget av økonomiske og administrative konsekvenser vil vurderes i utredningene av spesifikke rapporteringskrav og tiltak.

8.3.4 Forebygge påslag av lakselus

Regjeringen vil innføre krav om tiltak som effektivt forebygger påslag av lakselus både på lokalitetsnivå og på områdenivå. Ytterligere reguleringer antas generelt å påføre bedriftene noen kostnader knyttet til å sikre at driften er i overenstemmelse med regelverket. Det kan videre innebære at bedriftene må oppgradere eller investere i nytt utstyr. Avhengig av innretningen på kravene, kan det tenkes at dette vil være av ulik betydning for oppdrettere som allerede jobber systematisk og godt for å forebygge påslag av lakselus i sine anlegg, og oppdrettere som ikke gjør det. I den grad forslagene bidrar til å forebygge påslag av lakselus, vil det gi mindre håndtering og behandling, redusere dødelighet og ha positive konsekvenser for fiskens velferd. Lavere oppblomstring av lakselus i oppdrettsanleggene vil videre redusere påslag av lakselus på vill laksefisk, samt redusere næringens utslipp av legemidler. Dette vil være bedriftsøkonomisk gunstig for aktørene som vil ha sunnere fisk å selge og lavere produksjonskostnader.

Omfanget av økonomiske og administrative konsekvenser vil vurderes nærmere i utredningen av konkrete tiltak.

8.3.5 Bedre dyrevelferd hos rensefisk

Regjeringen foreslår å utrede om det er særlig sårbare arter rensefisk som bør fases ut, og konsekvensene av en slik utfasing. Videre vil regjeringen sikre varig og planmessig bedring av velferden til rensefisk i oppdrett, og sikre at aktører som bruker rensefisk kan dokumentere at fisken behandles godt og beskyttes mot unødige påkjenninger. Forslagene forventes samlet sett å øke lakseoppdretteres kostnader ved å bruke rensefisk. Spesielt kan forslaget om å sikre varig og planmessig bedring av velferden til rensefisk i oppdrett være kostnadsdrivende. Økte kostnader og ressursbruk ved bruk av rensefisk som tiltak mot lakselus antas å redusere etterspørselen og bruken av rensefisk. I den grad rensefisk fungerer som tiltak mot lakselus, kan redusert bruk av rensefisk tenkes å påvirke oppdrettslaksens velferd, da redusert bruk av rensefisk kan medføre økt bruk av andre og mindre skånsomme former for lusebehandling. Redusert bruk av rensefisk kan også påvirke de som fisker rensefisk levende for salg til oppdrettere og de som oppdretter rensefisk, i form av redusert salg og mindre inntekter.

Omfanget av økonomiske og administrative konsekvenser vil vurderes nærmere i utredningen av konkrete tiltak.

8.4 Hold av sports-, hobby- og selskapsdyr

Regjeringen foreslår å utrede forslag til tiltak for å motvirke at folk kjøper dyr på impuls, og tiltak for at eiere har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse til å holde den aktuelle arten på en god måte.

Sports-, hobby- og selskapsdyr er en uensartet gruppe dyrehold med varierende kompetanse hos dyreholderne. Mange anskaffer sports-, hobby- og selskapsdyr på impuls, uten tilstrekkelig kunnskap om dyret. Kunnskap om de forskjellige artenes behov og hva som kreves for å tilrettelegge for god velferd i slike dyrehold er viktig.

De økonomiske eller administrative konsekvenser av aktuelle tiltak vil vurderes i utredningen.

8.4.1 Hund

8.4.1.1 Avl av hund

Regjeringen vil innføre forskriftsregulering av hundeavl. For å sikre entydig identifikasjon av avlsdyr og deres avkom, er det nødvendig å innføre krav om obligatorisk ID-merking og registrering av hunder.

Strengere krav til avl vil innebære blant annet et behov for økt bruk av veterinærmedisinske undersøkelser av avlsdyr. For den enkelte oppdretter av raser der det foreligger diagnostiske tester, vil økt bruk av slike tester medføre økte kostnader. Omfanget av kostnadene vil variere for de ulike rasene. For å få best mulig oversikt over forekomst av lidelser i den enkelte populasjon, vil det også være nødvendig at valpekjøpere lar sin valp undersøke for de samme lidelsene.

Tiltaket vil sannsynligvis være kostnader knyttet til å opparbeide kunnskap om helsetilstand i de enkelte rasene. En slik kostnad vil dels kunne falle på avlsorganisasjonene. Det finnes allerede databaser der veterinærene kan registrere diagnoser for hunder. Det er imidlertid rimelig å anta at et privat register vil være basert på brukerbetaling. Det er ikke mulig å anslå hvilket omfang dette vil få.

Det vil kunne redusere mulighetene for avl på enkelte raser og dermed bortfall av salgsinntekter. Det er behov for å utrede økonomiske og administrative konsekvenser av tiltaket nærmere.

Regjeringen vil også arbeide for økt kunnskap om arvelige lidelser hos hund. Økt kunnskap om arvelige lidelser medfører økt behov for forskning, og formidling av kunnskap. Det er ikke mulig å anslå omfanget av disse kostnadene.

8.4.1.2 Særskilte bruksområder

Regjeringen vil utarbeide forskrift om oppstalling av trekkhunder og annet spesielt hundehold. Kostnader knyttet til nye krav må utredes i forbindelse med forskriftsarbeidet.

8.4.1.3 Bruk og salg av tvangsmidler

Regjeringen vil utrede behovet for å regulere omsetning av visse produkter brukt til å regulere hunders atferd. Redusert omsetning vil gi redusert inntekt for forhandlere av slike produkter.

8.4.1.4 Etablering av friområder for hund

Regjeringen vil oppfordre kommunene til å etablere friområder der hunder kan trenes og mosjoneres uten bånd uten å komme i konflikt med mennesker eller andre dyr. Det er kommunene som må avgjøre hvor mye midler de vil benytte til slike tiltak.

8.4.2 Katt

8.4.2.1 Registreringsplikt for store kattehold

Regjeringen vil innføre forskrift om registreringsplikt for store kattehold.

Tiltaket vil ikke medføre store kostnader for katteeiere. Mattilsynet vil måtte bruke noe ressurser på registreringsarbeidet, men tiltaket vil samtidig gi Mattilsynet bedre grunnlag for risikobasert tilsyn. Det vurderes beskjedne økonomiske og administrative konsekvenser av tiltaket.

8.4.2.2 Frivillig ID-merking av katt

Regjeringen vil oppfordre til frivillig ID-merking av katter. Tiltaket gir ingen økte offentlige kostnader. For dyreeiere bør slike kostnader, som vurderes å være beskjedne, være en naturlig del av dyreholdet.

8.4.3 Hest

8.4.3.1 Regelverksendringer

Regjeringen vil innføre enkelte regelverksendringer på noen områder knyttet til hestehold:

• Forbud mot bruk av spiltau i nye staller og ved ominnredning av eksisterende staller.

• Forskriftskrav for forsvarlig avl av hest ut fra hensynet til dyrevelferden.

• Forbud mot bruk av luftslukerrem og kirurgiske inngrep for å hindre luftsluking.

Det foreligger ingen konkrete kostnadsestimater for forbud mot spiltau. Kravet vil innebære et større arealbehov per hest, og kostnadene ved tiltaket vil være knyttet til nødvendige ombygginger. Overgang fra spiltau til boks vil medføre krav om større areal, eller færre dyr som skal oppstalles. Dette vil være en avveining i hvert enkelt tilfelle.

For de øvrige regelverksendringene er det ikke forventet vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser.

8.4.3.2 Fjerne omsetningskrav

Regjeringen vil fjerne kravet om tillatelse fra Mattilsynet for å drive omsetning av mer enn seks hester i året. Tiltaket anses å ikke ha økonomiske og administrative konsekvenser.

8.4.3.3 Utredninger

Regjeringen vil utrede nærmere enkelte tiltak for blant annet hold og bruk av hest:

• Utvidelse av kravet om utegang og fri bevegelse for hester som står oppstallet.

• Krav om at føll ikke skal avvennes før de er seks måneder gamle.

• Krav om at alle hester de to første leveårene skal kunne ha full fysisk kontakt med andre hester både inne og utendørs.

• Forbud mot visse typer utstyr som blir brukt i konkurranse med hest.

Eventuelle økonomiske og administrative konsekvenser vil vurderes i utredningen.

8.4.4 Herptiler

8.4.4.1 Gjeninnføre forbud mot herptiler med overgangstid for de som eier dyr som er lovlig å holde etter dagens regelverk

Regjeringen vil gjeninnføre forbud mot herptiler med overgangstid for de som eier dyr som er lovlig å holde etter dagens regelverk. Tiltaket vil måtte gjennomføres med overgangstid for eksisterende dyreeiere. Kostnader vil være knyttet til tapt omsetning for oppdrettere, zoobutikker og veterinærer, samt ressurser i forvaltningen.

8.4.5 Andre sports-, hobby- og selskapsdyr

8.4.5.1 Innføre forskriftsregulering av hold av store eksotiske fugler

Regjeringen vil innføre forskriftsregulering av hold av store eksotiske fugler. Det er ingen vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser knyttet til tiltaket.

8.5 Viltlevende dyr

8.5.1 Viltlevende landdyr

Dyrepåkjørsler på vei og jernbane representerer betydelige dyrevelferdsmessige utfordringer. Regjeringen vil etablere et tverrsektorielt samarbeidsforum for forebygging og reduksjon av dyrepåkjørsler. Ulike departementer og etater som har et sektoransvar knyttet til dyrepåkjørsler, og eventuelt andre aktører, forutsettes å bære egne administrative og økonomiske kostnader ved deltakelse i samarbeidsforumet. Kostnader knyttet til gjennomføring av en oppdatert samfunnsøkonomisk analyse av dyrepåkjørsler i Norge, samt utredning av alternative finansieringsløsninger for kommunalt fallviltarbeid knyttet til dyrepåkjørsler, forutsettes gjennomført innenfor Landbruks- og matdepartementets gjeldende budsjettrammer og de ordinære budsjettprosessene.

8.5.2 Viltlevende akvatiske dyr

8.5.2.1 Fremme kunnskap om at god dyrevelferd fremmer god produktkvalitet

Regjeringen vil fremme kunnskap om at god dyrevelferd fremmer god produktkvalitet.

Det må rettes oppmerksomhet mot holdninger til dyrevelferd, kunnskap om dyrevelferd og behandling av villfisk i tråd med god dyrevelferd. Vi har kunnskap om at fisk også kan lide, og høsting og utnyttelse av viltlevende ressurser skal skje så skånsomt som mulig.

Økt kunnskap viser at bedre dyrevelferdsmessig praksis i fiskeriene ikke bare vil være mer etisk, men vil også kunne føre til forbedringer i bærekraft og produktkvalitet. Fangst av villfisk er en viktig del av verdens matforsyning. Verdens befolkning øker og det øker også presset på verdens matressurser, herunder mat fra havet. Norsk fangst av villfisk er en viktig forsyningskilde.

Arbeidet forutsettes gjennomført innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammer.

8.5.2.2 Arbeide for å minske den samlede belastningen på fisk i forbindelse med fangst.

Regjeringen vil arbeide for å minske den samlede belastningen på fisk i forbindelse med fangst. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. Begrepet «unødige» rommer noe av kjernen når det gjelder dyrevelferd og viser at hensynet til dyrevelferd må avveies mot andre mål og verdier i samfunnet.

Arbeidet forutsettes gjennomført innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammer.

8.5.2.3 Tilrettelegge for forskning og utvikling av kommersielt anvendbare fangst- og avlivingsmetoder som er skånsomme for dyrene

Regjeringen vil tilrettelegge for forskning og utvikling av kommersielt anvendbare fangst- og avlivingsmetoder som er skånsomme for dyrene. Ved fangst av villfisk i stor skala vil det ikke være praktisk mulig å stille de samme kravene til skånsom avliving som når dyr fanges enkeltvis. Dyrevelferd knyttet til fangstoperasjonen av villfisk er utfordrende. Dette er utgifter som må avveies mot de gevinstene samfunnet høster av matproduksjon.

Arbeidet forutsettes gjennomført innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammer.