9 Administrative og økonomiske konsekvenser

Lovutkastet vil ikke innebære økonomiske konsekvenser av betydning. Det er i hovedtrekk en kodifisering av gjeldende rett. Et viktig formål med arbeidet har vært å gi klar lovhjemmel for reglene om pass, siden reglene har hatt sedvanerettslig hjemmel etter at Placat av 1 november 1805 ble opphevet i 1985. Det er ikke foreslått realitetsendringer på ­vesentlige punkter.

Utvalget har tatt sikte på å fremme et lovutkast som i størst mulig grad inneholder de materielle regler om pass som antas nødvendige, samt hjemmel for departementet til å gi nærmere forskrifter. Det vil bli behov for at departementet gjennomgår forskriftsverket i forbindelse med lovrevisjonen. Samtidig vil ikrafttredelse av loven med forskrifter trolig på lengre sikt innebære administrative lettelser, idet regelverket blir mer oversiktlig både for dem som anvender det og for publikum. Det vil også innebære en forenkling at alle vedtak vil bli truffet av politi eller utenriksstasjon som første instans. Muligheten for å klage over departementets vedtak til Kongen i statsråd faller dermed bort.

Det følger av utvalgets mandat at lovutkastet skal gi hjemmel for å opprette et sentralt passregister (se § 8). Spørsmålet om en slik reform skal gjennomføres, og den nærmere gjennomføring av den, vil bli utredet av Justisdepartementet. Loven kan tre ikraft uten hensyn til om et slikt passregister opprettes eller ikke, og hjemmelsbestemmelsen får i seg selv ingen administrative eller økonomiske konsekvenser. Utvalget har derfor – i samsvar med sitt mandat – ikke foretatt noen nærmere beregning av konsekvensene ved opprettelsen av et sentralt passregister. Det bemerkes likevel at dagens manuelle ordning er tungvint, slik at et sentralt register vil innebære en betydelig effektivisering. Etablerings- og driftsutgiftene ved et slikt register må vurderes i dette lys.