4 Andre lands rett

4.1 Innledning

I dette kapitlet gis en oversikt over rettsstillingen i Danmark, Finland og Sverige, som har forholdsvis nye passlover. Forskriftsregler nevnes i den utstrekning de er av interesse. Fremstillingen ansees àjour pr januar 1993.

Formålet med oversikten er å vise hvilke standpunkter lovgivningen i land som står oss nær har inntatt til enkeltspørsmål som må vurderes i forbindelse med arbeidet med ny passlov. Tilsvarende løsninger som i norsk rett kan være argumenter for å opprettholde dagens rettstilstand. Er det ulikheter mellom norsk og utenlandsk rett, kan det gi særlig foranledning til å vurdere hensiktsmessigheten av gjeldende rett.

4.2 Danmark

4.2.1 Relevante regelsett

Den danske passlov 7 juni 1952 med senere endringer – vedlegg III til utredningen – gir hjemmel for å utstede pass til danske statsborgere. I § 1 første ledd fastslås at det ved kongelig anordning kan bestemmes hvorvidt danske statsborgere ved ankomst til eller utreise fra landet skal ha pass eller annen reiselegitimasjon. Passtvangen følger altså ikke direkte av loven, men er fastsatt ved kongelig anordning 13 desember 1952.

Etter loven § 1 annet og tredje ledd kan justisministeren fastsette nærmere regler om hhv utstedelse av pass til danske statsborgere og om gebyr. Detaljreglene er for en stor del samlet i Bekendtgørelse 27 august 1987 nr 575 om pass m v (heretter kalt bekjentgjørelsen) og i Cirkulære 27 august 1987 om pass (heretter sirkulæret). De er inntatt som hhv vedlegg IV og V.

Den danske lov er følgelig ikke omfattende. Den består av åtte paragrafer om hhv passnektelse og inndragning av pass (§ 2), plikt for hoteller m m til å føre protokoll (§ 3), samt om plikt til å melde seg for passkontrollen og forevise pass (§ 4). Forøvrig setter loven straff for overtredelse av loven eller forskrifter og inneholder prosessuelle regler for slike saker (§§ 5 og § 6), samt gir bestemmelser om opplysningsplikt (§ 7) og i hvilken utstrekning den gjelder for Grønland (§ 8).

4.2.2 Passbegrep og passplikt

Etter dansk rett skilles det ikke mellom forskjellige typer pass. Bortsett fra fellespass ( avsnitt 4.2.9) omhandler passlovgivningen bare ordinært reisepass utstedt av politi eller utenriksstasjon. Bekjentgjørelsen åpner adgang til å utstede ekstra pass til søkere som godtgjør behov for det ( avsnitt 4.2.10).

Bekjentgjørelsen kap 1 har overskriften passtvang. Etter § 1 kan danske statsborgere passere grenseovergangssteder ved innreise fra eller utreise til de øvrige nordiske landene uten å være i besittelse av pass eller annen reiselegitimasjon. Forøvrig skal danske statsborgere ifølge § 2 første ledd ha pass ved utreise fra eller innreise til Danmark. Dette gjelder etter annet ledd likevel ikke barn under 15 år, hvis det reiser sammen med foreldre, pleieforeldre eller andre nærstående personer og barnet er innført i deres pass. Videre er Rikspolitisjefen gitt myndighet til i særlige tilfeller å tillate ut- og innreise for danske statsborgere selv om vedkommende ikke kan legitimere seg ved pass, jf § 2 annet ledd siste punktum.

4.2.3 Hvem kan erverve dansk pass

Det fremgår av sirkulæret kap 1 og bekjendtgjørelsen kap 2 at pass bare kan utstedes til danske statsborgere med dansk innfødsrett. Det er to unntak fra dette. Utlendinger kan etter bekjentgjørelsen § 22 gis tillatelse av Direktoratet for Udlændinge til å opptas i dansk fellespass. Kravet om innfødsrett gjelder etter § 6 annet og tredje ledd heller ikke for utlendinger som etter Udlændingebekendtgørelse av 18 januar 1984 fyller kravene til å få utstedt dansk fremmedpass.

Sirkulæret § 2 har regler om hvorledes det fastslås at en søker har dansk innfødsrett. Ved tvil bør han avhøres, jf § 3.

Den som ønsker pass, må møte personlig for politiet og innlevere utfylt og underskrevet søk­nad om pass, jf bekjentgjørelsen § 6 første ledd. Ifølge annet ledd skal søkeren vedlegge bl a fotografi, det sist utstedte pass, samt dokumenter som bekrefter søkerens identitet og personnummer.

Kap 2 gir politiet hjemmel til å kreve ytterligere dokumentasjon av søkeren for å fastslå identitet eller innfødsrett.

4.2.4 Passmyndighetene

Det er politiet som utsteder pass til danske statsborgere som oppholder seg i landet, jf bekjentgjørelsen § 4 første ledd. Etter sirkulæret § 22 kan passutstedelsen legges til en særskilt avdeling (politistasjon). I utlandet kan pass utstedes av danske diplomatiske eller konsulære representasjoner. Utenriksministeren gir nærmere regler om dette, jf bekjentgjørelsen § 4 annet ledd.

Etter sirkulæret § 5 første ledd utstedes ekstra pass etter bekjentgjørelsen §§ 12-13 kun av politimesteren. Til danske statsborgere som oppholder seg i utlandet, kan ekstra pass kun utstedes etter tillatelse av Rikspolitisjefen i hvert enkelt tilfelle.

4.2.5 Passformular

Sirkulæret kap 3 har bestemmelser om utfylling av passblanketten, herunder om preging og stempling, samt innføring av rettelser. Etter § 10 kan pass bare utferdiges på godkjente blanketter. For personer bosatt på Grønland eller Færøyene utferdiges pass på særlige grønlandske, henholdsvis færøyske pass.

Det fremgår videre av §§ 20 og 21 at passblankettene finnes i en A-serie og en B-serie. A-serien benyttes for søkere som har fylt 18, men ikke 67 år. B-serien benyttes for søkere under 18 år og over 67 år. Dette har regnskapsmessig betydning, idet gebyrene for de to pass-seriene er ulike.

Etter bekjentgjørelsen § 5 skal passet bare utstedes på én person, men barn under 15 år kan innføres i nærståendes pass, og det kan utstedes fellespass (§§ 16-22).

4.2.6 Passregister

Det er gitt egne forskrifter for Det Centrale Passregister. Eter sirkulæret § 27 skal alle passutstedelser, forlengelser av gyldighetstiden og meldinger om tapte pass meddeles passregisteret i overensstemmelse med forskriftene.

I forbindelse med registrering av passet i passregisteret skal det undersøkes om søkeren er etterlyst eller om det er grunnlag for nektelse eller inndragning av passet, jf sirkulæret § 7 første ledd. Det skal videre kontrolleres om søkeren tidligere har fått utstedt pass, og om det fortsatt er gyldig, jf annet ledd.

4.2.7 Pass til barn

Bekjentgjørelsen kap 4 har bestemmelser om utstedelse av pass til barn under 18 år. I § 15 første ledd fastslås at barn kan få utstedt selvstendig pass. Innehaver av foreldreansvaret skal etter annet ledd samtykke ved underskrift på søknaden når søkeren er under 18 år og ugift. Dersom barnet er undergitt felles foreldreansvar, er samtykke fra den ene av foreldrene tilstrekkelig hvis den annen pga fravær, sykdom eller andre særlige grunner er forhindret fra å samtykke, jf tredje ledd. Er det ikke mulig å få samtykke etter disse regler, kan politimesteren likevel tillate at pass utstedes, hvis ganske særlige omstendigheder taler for det. Slik tillatelse må gis av rikspolitisjefen hvis barnet oppholder seg i utlandet.

Ifølge § 16 første ledd kan barn under 15 år reise til og fra landet uten å være i besittelse av eget pass hvis de reiser sammen med foreldre, pleieforeldre eller andre nærstående personer og er innført i deres pass.

Dersom et barn som er undergitt felles foreldreansvar ønskes innført i den ene av foreldrenes pass, kreves det samtykke til dette fra den annen, medmindre denne er forhindret fra dette pga fravær, sykdom eller annen særlig grunn. I slike tilfelle kreves samtykke fra politi eller rikspolitisjef etter reglene i § 15 fjerde ledd.

Bekjentgjørelsen § 17 gir regler om hvilke dokumenter som må fremlegges for at barn kan føres inn i pass til foreldre eller nærstående.

Etter § 18 er det intet til hinder for at barn innføres i flere personers pass.

4.2.8 Nektelse og inndragning av pass

Vilkårene for å nekte utstedelse av pass eller inndra et allerede utstedt pass følger av passloven, supplert av regler i sirkulæret. Etter loven § 2 første ledd nr 1 kan politiet treffe slikt vedtak når vedkommende er siktet for et straffbart forhold som kan antas å føre til frihetsstraff, og det pga sakens art eller den siktedes forhold er grunn til å anta at han vil unndra seg ansvaret ved å reise ut av landet eller forbli i utlandet. Slikt vedtak skal treffes av politiet i den politikrets hvor det er reist siktelse mot søkeren, jf sirkulæret § 8 første ledd første punktum.

Passnektelse og inndragning kan i hht loven § 2 første ledd nr 2 skje når vedkommende er idømt frihetsstraff som ikke er sonet. Det samme gjelder ved ilagt bøtestraff eller konfiskasjon som ikke er erlagt eller det ikke er stilt sikkerhet for. Også her stilles som vilkår at det pga sakens art eller den siktedes forhold er grunn til å anta at han vil unndra seg ansvaret ved å reise ut av landet eller forbli i utlandet. Vedtak etter denne bestemmelsen treffes av den politimester som har ansvaret for å iverksette fullbyrdelsen av straffen, jf sirkulæret § 8 første ledd annet punktum. Er søkeren idømt bot eller konfiskasjon, skal pass vanligvis ikke nektes utstedt hvis det på betryggende måte er konstatert at vedkommende eier midler hvor det kan søkes dekning for statskassens krav, jf § 8 annet ledd. Er søkeren løslatt på prøve eller benådet på vilkår under tilsyn, kan pass bare utstedes etter forhandlinger med tilsynsmyndigheten, sml sirkulæret § 8 tredje ledd.

Etter passloven § 2 første ledd nr 3 kan pass nektes eller inndras hvis utreise ville stride mot bestemmelser i lovgivningen som har til formål å sikre seg en persons tilstedeværelse i landet, inntil vedkommende har oppfylt forpliktelser overfor det offentlige eller private. Denne lovbestemmelsen kan i hht sirkulæret § 8 fjerde ledd anvendes bl a overfor personer som er bidragspliktige og som har til hensikt å forlate landet for alltid eller på ubestemt tid. Vedtak om dette kan opprettholdes til de oppfyller sine forpliktelser etter lov om inndrivelse av underholdsbidrag. Men det vil som regel ikke være noe til hinder for å utstede pass til bidragspliktige som akter å søke hyre på skip i utenriksfart. Bestemmelsen kan ifølge § 8 femte ledd ikke anvendes overfor bidragspliktige i utlandet.

Politiets vedtak om ikke å utstede eller å inndra pass kan påklages, jf avsnitt 4.2.13.

4.2.9 Fellespass

Etter bekjentgjørelsen § 19 første ledd kan fellespass utstedes for en enkelt reise til utlandet for elever og lærere ved universiteter og andre læresteder, dersom reisen er organisert av institusjonen. Det samme gjelder for medlemmer av foreninger og lignende samt deres pårørende, med mindre det finnes betenkelig pga reisens formål, lederens personlige forhold eller av andre grunner. Fellespass kan også utstedes i andre tilfelle dersom det foreligger særlige grunner. Ifølge annet ledd må reiselederen være fylt 21 år og ha vanlig dansk pass.

Bekjentgjørelsen § 20 første ledd foreskriver at søknad om fellespass skal innleveres av reiselederen personlig og inneholde opplysninger om reisens bestemmelsessted og formål. Det kreves liste over samtlige personer som ønskes opptatt i passet, samt deres personalia. Ugifte reisedeltakere under 18 år må ifølge bestemmelsens annet ledd ha foreldrenes samtykke etter reglene i § 15, jf avsnitt 4.2.7. Reiselederen må bekrefte innleverte opplysninger, jf tredje ledd.

Det følger av § 20 at fellespass normalt bare kan utstedes til minst 5 og høyst 50 personer, som må være danske statsborgere. Personer under 21 år, bosatt i Danmark med opp­holds­tillatelse som statsløs eller i hht utlendingsloven, kan med tillatelse fra Direktoratet for Udlændinge i hvert enkelt tilfelle opptas i danske fellespass, jf § 22. Fellespasset skal angi at det er gyldig for tilbakereise til Danmark, samt tid og sted for utreise og tilbakereise, jf § 21 annet ledd.

Før fellespass utstedes skal det ifølge sirkulæret § 6 foretas kontroll i registre etter reglene i § 7, jf avsnitt 4.2.6.

4.2.10 Ekstra pass

Etter bekjentgjørelsen § 12 kan det tillates at ekstra pass utstedes til søker som dokumenterer eller skriftlig erklærer at passet er innlevert for visering i anledning en forestående reise, og søkeren før passet kan tilbakeleveres skal foreta en eller flere reiser til utlandet. Forutsetningen er at det vil medføre betydelig ulempe eller økonomisk tap for søkeren, dersom utstedelsen av ekstra pass nektes. Ekstra pass skal normalt ikke utstedes utelukkende i anledning av en ferie­reise. Det skal innleveres når reisen er foretatt.

Dansk statsborger som oppholder seg i utlandet, kan i hht § 14 få ekstra pass fra rikspolitisjefen i hvert enkelt tilfelle.

Av sirkulæret § 5 følger at det er politiet som utsteder ekstra pass etter reglene i bekjentgjørelsen. Søkeren må underrettes om at ekstrapasset bare må anvendes til reise det er utstedt for.

4.2.11 Gyldighetstid

Regler om passets gyldighet er fastsatt i bekjendtgjørelsen § 23. For personer over 18 år er passets gyldighetstid ti år (første ledd). Er søkeren mellom 5 og 18 år, er perioden fem år (annet ledd). For barn under 5 år bør den normalt ikke overstige to år (tredje ledd). Når særlige omstendigheter taler for det, kan det fastsettes en kortere gyldighetstid enn det som følger av disse regler (fjerde ledd).

Av § 19 fremgår at fellespass kan bare kan utstedes for en enkelt reise til utlandet. Det er derfor bare gyldig til de reisende kommer tilbake til Danmark. Gyldighetstiden for ekstra pass avhenger av reisens varighet og er høyst to år, jf § 13.

Etter bekjentgjørelsen § 24 kan gyldighetstiden for pass normalt ikke forlenges (første ledd). Det kan likevel skje dersom gyldighetstiden er utløpt de siste to år og det ikke er mulig å utstede nytt pass til innehaveren, forutsatt at nektelse vil medføre meget betydelige ulemper eller økonomisk tap for vedkommende (annet ledd). Forlengelsen gis ved påtegning i passet for det tidsrom som er påkrevet av hensyn til reisens varighet og ikke ut over ett år (tredje ledd).

4.2.12 Gebyr

Passloven § 1 tredje ledd gir justisministeren myndighet til å fastsette gebyrer for pass. Etter endringer 21 januar 1988 i bekjentgjørelsen § 27 må personer mellom 18 år og 67 år betale kr 400. Det samme koster fellespass (første ledd). For personer under 18 år eller over 67 år er gebyret kr 150 (annet ledd).

Innehavere som får byttet sitt pass pga navneskifte, feil eller skade, skal betale nytt gebyr, med mindre det må byttes pga forhold som kan tilskrives den passutstedende myndighet, jf § 27 tredje ledd. Har de mistet passet, skal det betales gebyr for det nye, jf sirkulæret § 4 tredje ledd.

Gebyr betales ved innlevering av søknaden om pass, jf § 27 fjerde ledd. I sirkulæret kap 4 er det gitt regler for regnskapsføring av innbetalte gebyr.

4.2.13 Klage over vedtak

Passloven § 2 annet og tredje ledd har regler om klage.

Spørsmålet om å oppheve politiets vedtak om ikke å utstede eller inndra pass (se avsnitt 4.2.8), kan kreves forelagt retten til avgjørelse. Politiet skal uten unødig opphold fremme klagen for retten, som ved kjennelse avgjør om vedtaket skal oppheves. Hvis vedkommende oppholder seg i utlandet, skal politiet før eventuell inndragning innhente rettens godkjennelse av vedtaket. Loven gir nærmere regler om hvilken domstol som er kompetent. Dette avhenger av hvilken regel i § 2 første ledd som er hjemmel for politiets vedtak.

4.2.14 Straff

Den som overtrer passloven eller bestemmelser gitt i medhold av den, kan etter loven § 5 straffes med bøter, hefte eller under skjerpende omstendigheter fengsel i inntil 6 måneder. Samme straff kan anvendes mot personer som bevisst har gitt uriktige opplysninger eller svikaktig fortiet opplysninger for passmyndigheten for å skaffe seg pass eller annen reiselegitimasjon. Det samme gjelder for den som i ulovlig hensikt skaffer seg flere likelydende pass i eget navn, forfalsker pass eller reiser til eller ut av landet utenom passkontrollen. Straffebestemmelsene er også nevnt i bekjentgjørelsen § 30.

Loven § 6 fastslår hvilke saksbehandlingsregler som gjelder for straffbare handlinger etter passloven.

4.3 Finland

4.3.1 Relevante regelsett

Den finske passlov 22 august 1986 (nr 642) med senere endringer – vedlegg VI til utredningen – inneholder en rekke bestemmelser om pass til finske borgere og gir hjemmel for nærmere forskrifter om gjennomføring (22 §). Slike regler er gitt ved passförordningen av 22 august 1986 (nr 643), se vedlegg VII (heretter kalt forordningen).

Passloven 19 § gir også hjemmel for å utstede tjenestepass og diplomatpass. Slike pass utferdiges av Utenriksdepartementet etter nærmere regler gitt ved förordning 14 november 1986 (nr 877) om diplomatpass og tjänstepass.

4.3.2 Passbegrep og passplikt

Passloven omhandler flere typer pass. Vanlig reisepass kalles personligt pass. Etter forordningen 9 § er det på visse vilkår anledning til å få utstedt ekstra pass, såkalt duplettpass. Fellespass til en gruppe reisende heter sällskapspass (loven 4 §, jf forordningen 11-12 §§).

Som nevnt utstedes egne pass i forbindelse med reiser i offentlige oppdrag og for ansatte i utenrikstjenesten. De kalles tjänestepass og diplomatpass, jf loven 19 § og forordning nr 877. Dessuten gir loven hjemmel for nasjonale identitetsdokumenter for sjømenn, se 13 §.

Loven 1 § har overskriften rätt att resa og fastslår at finske borgere har rett til å reise ut av landet i overensstemmelse med det som fremgår av passloven. De kan ikke hindres i å komme inn. Etter 2 § om styrkande av rätt att resa skal finsk borger ha pass ved reise ut av landet (første ledd). Dette gjelder likevel ikke til de øvrige nordiske land (annet ledd). Inn- og utreise må skje over et grenseovergangssted hvor det er passkontroll, hvis ikke annet er bestemt ved forskrifter, jf 11 §.

4.3.3 Hvem kan erverve finsk pass

Finsk borger har etter loven 3 § krav på å få personlig pass, dersom ikke annet følger av lov. Det gir rett til å reise ut av Finland, jf 6 § første ledd. Av 14 § første ledd første punktum følger at passet skal inndras dersom innehaveren mister sitt finske statsborgerskap.

Søknad om pass skal innleveres personlig sammen med et tilstrekkelig antall fotografier (loven 13 § og forordningen 3 §). Nærmere regler om fremgangsmåte og dokumentasjon følger av forordningen.

4.3.4 Passmyndighetene

Loven 13 § fastslår at pass utstedes av politiet på søkerens hjemsted, men gir hjemmel for unntak ved forskrifter. Ifølge forordningen 3 § annet ledd kan søknad om pass innleveres til annet politidistrikt for oversendelse til politiet på søkerens hjemsted dersom det pga arbeid, studier, sykdom eller lignende er vanskelig for søkeren å innlevere søknaden til politiet på sitt hjemsted.

I hastetilfelle kan pass utstedes av politimyndighet eller lensmann utenfor søkerens bosted, dersom den planlagte reisen ellers må avlyses eller utsettes og dette vil være urimelig overfor søkeren, jf forordningen 5 §.

Personlig pass for finske statsborgere som oppholder seg i utlandet, utstedes av finsk utenriksstasjon. Nærmere regler om hvilke utenriksstasjoner som kan utferdige pass, fremgår av loven 13 § annet ledd. Ved lovendring 2 desember 1988 ble 13 § endret, slik at pass til statsborger i utlandet også kan utstedes av politiet på det sted søkeren sist hadde sitt hjemsted.

Når pass utstedes utenfor søkerens bosted, herunder ved finsk utenriksstasjon, skal passmyndigheten innhente opplysninger om det foreligger passhindringsgrunner fra politiet på søkerens bosted (forordningen 6 §).

Etter forordningen 11 § annet ledd utstedes sällskapspass av politiet på reiselederens hjemsted, jf 4.3.10.

4.3.5 Passformular

Passformularet fastsettes av innenriksministeriet, jf forordningen 2 §. Forøvrig inneholder hverken loven eller forordningen regler om passets form og innhold.

4.3.6 Passregister

I 1988 ble det tilføyet en ny 19 a § om at det skal føres et register over pass og uttalelser om dem for å kunne konstatere om det foreligger rett til å reise. Det skal føres i overensstemmelse med innenriksministerens forordninger (første ledd). I hvilken grad politiet har rett til å benytte opplysningene i registeret, fremgår av en forordning om politiets personregistre (1056/87). Før lovendringen i 1988 fremgikk registerføringen bare av forordningen 15 §.

4.3.7 Pass til barn

Passloven 5 § første ledd fastslår at pass til mindreårig kan utstedes når det foreligger samtykke fra foresatte (de som har vårdnaden, dvs foreldreansvaret). Barn under 15 år kan også innføres i passet til den av foreldrene som har ansvaret, forutsatt at de andre foresatte samtykker (annet ledd). Samtykke etter disse regler kan være begrenset mht passets gyldighetsområde eller gyldighetstid (tredje ledd).

Dersom noen av de foresatte ikke har anledning til å samtykke pga reise, sykdom eller lignende, kan det unnlates hvis en utsettelse av avgjørelsen vil medføre urimelige følger for søkeren (fjerde ledd).

Er den mindreårige undergitt sosialmyndighetenes omsorg, må det innhentes samtykke fra sosialnevnden før pass kan utstedes (femte ledd).

4.3.8 Nektelse av pass

Reglene om passnektelse fremgår av 9 §, slik den lyder etter endringslov 2 desember 1988. Slik nektelse kan prøves etter § 10 (se avsnitt 4.3.13).

Første ledd fastslår når pass kan nektes utstedt. Ifølge første punktum kan pass nektes den som er anmeldt til politiet eller statsadvokaten (åklagaren) for en straffbar handling som kan medføre fengsel i over ett år, eller som er etterlyst som mistenkt eller tiltalt for dette. Det samme gjelder den som er idømt ubetinget fengselsstraff eller bøtestraff dersom antallet dagsbøter overstiger et bestemt antall fastsatt ved forordning og fullbyrdelsen av straffen ikke er iverksatt (annet punktum). I forordningen 7 § er antall dagsbøter fastsatt til 30.

Pass kan også nektes utstedt til søker som er registrert etter lov om fullbyrdelse av bøter på grunn av ubetalte bøtekrav som overstiger et gitt beløp. Etter forordningen 7 § er beløpet minst 3.000 mark.

Passnektelse kan videre skje dersom det er grunn til å tro at passet vil bli benyttet i forbindelse med straffbar handling (fjerde punktum), søkeren er ute av stand til å ta vare på seg selv (femte punktum) eller overfor vernepliktig søker mellom 17 og 30 år, medmindre verneplikten ikke er til hinder for utstedelse (sjette punktum).

Ved vurderingen av om pass skal nektes utstedt etter de fakultative bestemmelsene i 9 § første ledd skal det i hht 10 § legges vekt på hvilken betydning reisen har for søkerens familieforhold, helsetilstand, inntekt og yrke, samt andre omstendigheter. I tillegg inneholder 10 § retningslinjer for det skjønn som må utøves etter første til tredje og femte punktum. Om dette henvises til vedlegg VI.

9 § annet ledd foreskriver når pass skal nektes utstedt. Det gjelder overfor søker som er ilagt passforbud med hjemmel i lov om sikring av underhold for barn og for den som har fått reiseforbud etter visse bestemmelser i utsøkningsloven eller – etter lovendring i 1988 – i tvangsmiddelloven.

4.3.9 Inndragning av pass

Også passloven 14 § om inndragning har både fakultative og obligatoriske regler.

Etter første ledd skal passet inndras dersom innehaveren mister sitt finske statsborgerskap (første punktum) eller ber om inndragning (annet punktum). Det samme gjelder hvis innehaveren får utstedt nytt pass uten å ha adgang til å ha to pass (tredje punktum). Passet skal videre inndras dersom samtykket fra foresatte eller sosialnevnden etter lovens 5 § trekkes tilbake eller om nevnden krever inndragning (hhv fjerde og femte punktum).

Annet ledd fastslår at passet kan inndras dersom det er blitt ødelagt eller endret (første punktum), eller om passet er kommet bort (annet punktum). Det kan også inndras hvis det etter utstedelsen er inntruffet omstendigheter som åpenbart ville ha ført til passnektelse etter loven § 9 (tredje punktum). Ved den skjønns­messige vurdering skal det da legges vekt på de samme momenter som etter 10 §. Hjemmel for inndragning foreligger også dersom passet anvendes av en annen enn den det er utstedt for (14 § fjerde punktum).

Det er som hovedregel den myndighet som har utstedt passet, som skal treffe vedtak om inndragning, jf 15 § første ledd. Annet ledd foreskriver når passet skal inndras for alltid, og i hvilke tilfelle inndragningen skal skje inntil videre. Er det inndratt inntil videre, skal det tilbakeleveres når grunnen til inndragningen ikke lenger er tilstede (tredje ledd).

Loven 16 og 17 §§ inneholder detaljerte regler om når og hvorledes myndighetene skal ta inndratt pass i forvaring, jf også forordningen 10 §.

4.3.10 Sällskapspass (fellespass)

Loven 4 § gir hjemmel for reglene i forordningen 11 §. De fastslår at sällskapspass kan utstedes for en utenlandsreise som varer i høyst 90 dager for en gruppe som omfatter minst 10 og høyst 50 personer. Gruppen må ha en reiseleder med personlig pass (første ledd). Sällskapspass utstedes av politiet på reiselederens hjemsted (annet ledd). Etter forordningen 12 § er reiselederen forpliktet til å fremlegge sällskapspasset for passkontrollen.

4.3.11 Duplettpass (ekstra pass)

Ifølge forordningen 9 § kan nytt personlig pass utstedes uten at et gyldig pass inndras dersom det gyldige passet er i utenlandske myndigheters besittelse. Det kan også utstedes ekstra pass når utenlandske myndigheter har foretatt påtegninger i passet som hindrer innreise til annet land og nytt pass er nødvendig pga ­søkerens arbeid eller andre tungtveiende personlige grunner.

4.3.12 Gyldighet

Passets gyldighetsområde fremgår av 6 §. Et personlig pass gir rett til utreise fra Finland (første ledd). Det har dermed i utgangspunktet et ubegrenset gyldighetsområde. Men etter annet ledd skal det begrenses hvis søkeren ber om det, eller søkerens foresatte eller sosialnevnden har begrenset sitt samtykke ved utstedelse av pass til mindreårige. Pass med begrenset gyldighetsområde kan også utstedes til den som etter 9 § første ledd kan nektes pass.

Etter 6 § tredje ledd er sällskapspasset kun gyldig i de land som er nevnt i passet.

Hovedreglene om passets gyldighetstid fremgår av loven 7 §. Personlig pass er gyldig i ti år, mens sällskapspasset gjelder i den tid reisen forutsettes å vare og som er angitt i passet.

I 8 § er det gitt bestemmelser om begrenset gyldighetstid for pass. Et personlig pass kan etter første ledd utstedes for kortere tid enn ti år, dersom søkeren ber om det eller samtykket fra foresatte eller sosialnevnden er begrenset ved utstedelse av pass til mindreårige. Også overfor den som kan nektes pass etter 9 § første ledd, kan gyldighetstiden for utstedt pass settes kortere enn 10 år.

Er barn innført i innehaverens pass, kan det bare utferdiges inntil det eldste av dem fyller 15 år, jf annet ledd.

Etter tredje ledd er gyldighetstiden bare ett år dersom mindreårig har fått utstedt eget pass eller er blitt innført i foreldrenes pass uten at det var innhentet samtykke fra foresatte, jf loven 5 § fjerde ledd. Samme tidsrom gjelder når innehaveren har fått utstedt nytt pass uten at det tidligere passet er blitt inndratt, jf 14 § første ledd tredje punktum.

4.3.13 Klage over vedtak

Omgjøring av vedtak truffet av politiet eller utenriksstasjon reguleres av loven 20 §. Klage fremmes til länsretten på den måte som er fore­skrevet i lov om omgjøring i forvaltningssaker (første ledd). Den skal behandles raskt (annet ledd). Passet kan tas i forvaring uten hinder av at det er fremmet klage over inndragningsvedtak (tredje ledd).

4.3.14 Straff

Ifølge 21 § i passloven er det straffbart å reise ut av landet uten nødvendig pass eller ikke å iaktta begrensningene av passets gyldighetsområde. Straffen er bøter eller fengsel i høyst seks måneder hvis ikke strengere straff kan idømmes etter annen lovgivning.

4.4 Sverige

4.4.1 Relevante regelsett

Den svenske passlov (1978:302) trådte ikraft 1 januar 1980 og er inntatt som vedlegg VIII til utredningen. Mer detaljerte regler er gitt i passförordningen (1979:664), jf vedlegg IX (heretter forordningen).

Med hjemmel i forordningen 29 § har Rikspolisstyrelsen 6 februar 1990 gitt föreskrifter och allmänna råd for anvendelse av loven og forordningen. De inneholder regler om saksbehandlingen.

4.4.2 Passbegrep og passplikt

Loven 3 § fastslår skillet mellom vanligt og särskilt pass. Det første tilsvarer vårt ordinære reisepass. Med særskilt pass forstås kollektivpass, kollektivpass for ungdom, provisorisk pass, ekstra pass, tjenestepass, diplomatpass og kabinettpass. Sondringen er særlig fremtredende i forordningen, som er inndelt i tre avsnitt om hhv vanlig pass, særskilt pass og fellesbestemmelser.

Svenske statsborgere får ifølge 5 § ikke reise ut av riket uten pass. Unntak gjelder bl a for påmønstrede sjøfolk, besetning på luftfartøy, samt personer som også er statsborgere i et annet land og som medbringer gyldig reisedokument fra myndighetene der. Passplikt gjelder heller ikke ved svenske statsborgeres reiser til annet nordisk land.

4.4.3 Hvem kan erverve svensk pass

Loven gjelder ifølge 1 § pass for svenske statsborgere hvis ikke annet er angitt. Utlänningsloven (1989:529) omhandler utlendingers plikt til å ha pass ved innreise og opphold, samt når svenske myndigheter kan utstede pass til utlending eller flyktning.

Ifølge 4 § har enhver svensk borger etter søknad rett til å få vanlig pass om ikke annet følger av loven. (Om særskilt pass, se avsnitt 4.4.11).

4.4.4 Passmyndighet

Passloven 2 § fastslår at pass utferdiges av passmyndigheten. I riket er dette politiet, utenlands er det utenriksstasjonene ( beskickning, lönat konsulat samt sådan olönad konsul som utrikesdepartementet bestämmer).

Av forordningen 17 § fremgår at tjenestepass, diplomatpass og kabinettpass bare kan utferdiges av sjefen for Utenriksdepartementet eller den han bemyndiger.

Det kreves ikke at søknaden innleveres politiet på søkerens bosted, men den må innsendes med fotografi til et sentralt passregister, Passcentralen, som er underlagt Rikspolisstyrelsen.

Tilbakekall av passet eller begrensning av dets gyldighet kan foretas ikke bare av utstedende politikammer, men også av passmyndigheten på innehaverens bosted, jf loven 16 §.

4.4.5 Passformular

Etter forordningen 20 § skal pass utferdiges på særskilt formular. Rikspolisstyrelsen har gitt detaljerte forskrifter om utfylling av rubrikkene, krav til fotografiene som innleveres sammen med søknaden m m. Passtypen skal fremgå av passet. Ved utstedelse av provisoriske pass og ekstra pass skal det anføres i en egen rubrikk at det er et slikt særskilt pass. Kollektivpass og kollektivpass for ungdommer skal utferdiges på særskilt blankett.

Fremgangsmåten ved bestilling og makulering av passformularene er også inntatt i forskriftene.

4.4.6 Passregister

Rikspolisstyrelsen skal etter forordningen 23 § føre et sentralt passregister og et sentralt register for opplysninger av betydning for loven 20 § nr 1 og 3 (dvs opplysninger fra helsemyndighetene av betydning for utstedelse av pass til psykiatriske pasienter (se 4.4.8).

Til det generelle register skal domstolene og påtalemyndighet sende beslutninger om reiseforbud eller meldeplikt etter rettergangslovgivningen, og om at slike tiltak opphører (23 a §). Domstolene skal også sende politiet kopi av beslutninger etter konkursloven som pålegger kreditor eller andre å innlevere sitt pass eller om forbud mot å utstede pass til dem, samt om opphør av slike beslutninger (23 b §).

Andre opplysninger om passet skal også føres inn i passregisteret, f eks vedtak om tilbakekall av pass, begrensning av passets gyldighetstid og opplysninger om at pass er makulert. Dette følger av Rikspolisstyrelsens forskrifter.

Når politiet behandler søknader, skal det kontrollere om det foreligger hindringer for passutstedelse, jf forordningen 3 § første ledd. Dette skjer ved å undersøke passregisteret. Foreligger ingen passhindringer, skal det anføres i registeret at søknaden er innvilget. Ifølge Rikspolisstyrelsens forskrifter skal passet ikke utleveres søkeren før passregisteret er oppdatert med alle foreskrevne data.

4.4.7 Pass til barn

Etter loven 7 § nr 2 skal pass ikke utstedes til barn under 18 år når barnets foresatte ( vårdnadshavare) ikke har samtykket og det ikke foreligger særlige grunner til likevel å utstede pass. Et eksempel er at en av foreldrene er utenlands og det er åpenbart at dennes samtykke ville ha blitt gitt. Likeledes kan samtykke unnlates når det gjelder fosterbarn hvor den naturlige kontakten med de biologiske foreldre er brutt og det ikke foreligger domstolsavgjørelse om foreldreansvaret.

Ved søknad om pass for barn under 18 år må det dokumenteres hvem som er foresatte, og deres samtykke må innhentes der dette er nødvendig, jf foran. Er far eller mor eneste foresatte, må dette bekreftes gjennom rettskraftig dom eller beslutning, hvis det ikke fremgår av personbeviset. Har begge foreldre samtykket, må dom eller beslutning ikke fremlegges. Er en annen person enn foreldrene foresatt, skal dennes rett til å samtykke i passutstedelse bekreftes ved gjenpart av rettskraftig dom eller beslutning. Disse regler følger av Rikspolisstyrelsens forskrifter.

Når det er spørsmål om å utstede pass til barn under 18 år uten samtykke fra foresatte, skal det innhentes uttalelse fra barne­verns­nevnd eller tjenestemann som er gitt myndiget til å gi slikt samtykke, medmindre det er åpenbart at søknaden skal innvilges, jf forordningen 3 § annet ledd.

4.4.8 Passtillatelse

Loven har et eget kapittel om passtillatelse m m. Mens utgangspunktet som nevnt er at ­enhver svensk borger har rett til pass, stilles det for noen krav om at tillatelse også er gitt av andre myndigheter. Det gjelder personer som er undergitt kriminalomsorg og visse former for psykiatrisk omsorg.

Etter passloven 19 § kreves passtillatelse for den som er undergitt kriminalomsorg i anstalt unntatt når straffen er fengsel i så kort tid at løslatelse på prøve ikke er aktuelt (nr 1). Det samme gjelder personer som står under tilsyn etter dom på tilsyn eller prøveløslatelse fra fengsel (nr 2).

Sjefen for fengselet, eventuelt den som er leder for tilsynet, avgjør om passtillatelse skal gis. Begge kan overlate avgjørelsen av spørsmålet til en tilsynsnevnd, og dette skal skje hvis de mener tillatelse ikke bør gis (21 § første ledd).

Passtillatelse skal nektes hvis det er grunn til å tro at den dømte vil begå straffbare handlinger i forbindelse med en utenlandsreise eller at han ved en utenlandsreise vil søke å unndra seg fullbyrdelse av idømt straff eller at reisen vil motvirke hans tilpasning til samfunnet (21 § annet ledd).

Loven 20 § fastslår at det i visse situasjoner kreves passtillatelse for den som er innlagt på sykehus etter lov om tvungen psykiatrisk omsorg i visse tilfelle (1966:293), er innskrevet på spesialsykehus etter lov om omsorg av visse utviklingshemmede (1967:940) eller er utskrevet på forsøk fra sykehus som nevnt. Bl a kreves slik tillatelse hvis overlegen ved sykehuset har gitt melding om at pass ikke skal utstedes uten tillatelse, eller pasientens tidligere pass er tilbakekalt etter innleggelsen.

Avhengig av rettsgrunnlaget for den psykiatriske omsorg treffes avgjørelsen om passtillatelse av en utskrivningsnevnd eller overlegen ved sykehuset (loven 22 § første ledd). Tillatelse nektes dersom pasienten ut fra formålet med behandlingen ikke bør ha pass (annet ledd).

Både for personer undergitt kriminalomsorg og psykiatrisk omsorg gjelder visse fellesregler fastsatt i forskriftene (23 §§ flg). Av lovens bestemmelser kan nevnes 26 §, som pålegger passmyndigheten å forespørre vedkommende myndighet om passinnehaveren fortsatt er undergitt kriminalomsorg eller medisinsk behandling når den får vite at det er blitt utferdiget pass i strid med bestemmelsene om passtillatelse.

Mottar passmyndigheten søknad om pass uten at passtillatelse er vedlagt, skal den så snart som mulig gi melding til vedkommende myndighet slik at den kan behandle spørsmålet om passtillatelse, medmindre det foreligger passhindring på annet grunnlag (loven 10 § annet ledd).

4.4.9 Avslagsgrunner ved søknad om pass

Ifølge passloven 7 § skal passmyndighetene avslå søknad om pass i en rekke tilfelle.

7 § nr 1 fastslår at søknaden skal avslås dersom søkeren ikke har fulgt formreglene i 6 § om å møte personlig, innlevere fotografi, oppgi personalia m v. Søkeren skal først være gitt anledning til å rette eventuelle mangler.

Søknad om pass for barn under 18 år krever som nevnt samtykke fra foresatte. Hvis det ikke er gitt, og det ellers ikke foreligger skjellig grunn til likevel å utferdige pass, skal søknaden avslås (7 § nr 2).

Det er også passhindring at søkeren er pågrepet, fengslet eller underkastet tilsyn eller ilagt reiseforbud eller meldeplikt etter visse bestemmelser i rettergangslovgivningen (7 § nr 3). For person som er etterlyst med ordre om pågripelse, gjelder det samme (7 § nr 4).

I 7 § nr 5 er det bestemt at søker som ved rettskraftig dom er idømt frihetsstraff og ikke har påbegynt soning, ikke skal få utstedt pass dersom det er sannsynlig at han akter å unndra seg fullbyrdelse av straffen.

Søker som etter konkursloven (1987:672) er pålagt å innlevere sitt pass, skal ikke få utstedt pass. Det samme gjelder dersom det etter samme lov uttrykkelig er meddelt forbud mot utferdigelse av pass til søkeren (passloven 7 § nr 6).

Dersom søknaden ikke skal avslås etter 7 §, men det fremgår av saken at søkeren med skjellig grunn mistenkes for en straffbar handling der laveste strafferamme er fengsel i minst seks måneder, skal passmyndigheten underrette etter­forskningsledelsen. Pass skal da ikke utstedes før det er gått en uke fra underretningen ble gitt, med mindre etterforskningsledelsen tillater det (loven 8 §).

I passloven 9 § er det bestemt at passmyndigheten – istedenfor å avslå søknaden etter 7 § – kan utferdige pass med forkortet gyldighetstid eller begrenset gyldighetsområde, dersom det foreligger særlige grunner og søkeren ber om det.

Også til personer som nevnt i 19 og 20 §§ (se 4.4.8), er det forbudt å utstede pass, hvis ikke passtillatelse foreligger. Passet kan ikke gis lengre gyldighetstid enn det som følger av tillatelsen (10 § første ledd).

4.4.10 Tilbakekall av pass

Passloven 12 § har regler om når pass skal tilbakekalles. Etter 12 § nr 1 skal pass tilbakekalles når innehaveren mister sitt svenske statsborgerskap. Er passet utstedt til barn under 18 år og barnets foresatte krever tilbakekall, skal dette skje så sant det ikke foreligger særlige grunner mot tilbakekall. Det samme gjelder dersom barnet oppholder seg i Sverige, begge foreldre har foreldreansvaret og en av dem begjærer tilbakekall (nr 2).

Tilbakekall skal videre skje overfor innehavere som er etterlyst når det er gitt ordre om pågripelse og de etterlyste oppholder seg i utlandet. Det må imidlertid foreligge særlige grunner for tilbakekall (nr 3).

Er noen ved rettskraftig dom idømt frihetsstraff og soningen ikke er påbegynt, skal vedkommendes pass tilbakekalles hvis det er sannsynlig at innehaveren akter å unndra seg fullbyrdelsen av straffen (nr 4).

I avsnitt 4.4.9 ble nevnt forhold som etter loven 7 § medfører at søknad om pass skal avslås. Hvis pass likevel ble utstedt, skal passet tilbakekalles dersom passhindringsgrunnen fortsatt foreligger (12 § nr 5). Det er også tilbakekallsgrunn hvis en annen person enn innehaveren disponerer over passet (nr 6).

I 12 § annet ledd er det fastslått at særskilte pass (se om begrepsbruken avsnitt 4.4.2) skal tilbakekalles når foranledningen for utstedelsen ikke lenger er til stede.

Ifølge 13 § kan tilbakekall av pass etter omstendighetene begrenses til å gjelde inntil videre eller for en bestemt tid, men høyst for seks måneder. Slikt midlertidig (provisorisk) tilbakekall skal oppheves når det forhold som lå til grunn for vedtaket opphører. Når tilbake­kalls­tiden er utløpt, skal innehaveren gis mulighet til å få passet tilbake.

Loven 14 § åpner adgang til en mildere reaksjon enn vedtak om tilbakekall etter 12 og 13 §§. Dersom særlige grunner taler for det og passinnehaveren ber om det, kan passets gyldighetstid eller gyldighetsområde på visse vilkår begrenses.

Etter 16 § treffes vedtak om tilbakekall eller begrensning av passets gyldighet av passmyndigheten på innehaverens oppholdssted eller der passet er utstedt. Samme myndighet må avgjøre om midlertidig tilbakekall er tilstrekkelig.

Når det er truffet vedtak om tilbakekall av pass, plikter innehaveren på anmodning å innlevere passet til passmyndigheten eller annen myndighet, jf 17 §. Det samme gjelder dersom det er truffet vedtak om begrensning av passets gyldighet, slik at det kan gjøres påtegning i passet om begrensningen. Passmyndigheten kan kreve passet innlevert under trussel om bot.

4.4.11 Særskilt pass

Etter passforordningen 7 § kan kollektivpass utstedes som felles pass for minst ti personer som reiser sammen og har særskilt reiseleder. Ikke alle kan få slikt pass. Deltakerne må være medlemmer i en bestemt forening og reisen må gjelde studier innenfor dennes område. Slikt pass kan også utstedes ved reise i forbindelse med kunst eller sport, og til studenter ved skole, høyskole eller universitet, samt til sjømenn som påmønstrer eller avmønstrer.

Forordningen 8 § gjelder kollektivpass for ungdommer. De må være minst 10 og høyst 50 deltakere under 21 år med særskilt reiseleder over denne alder.

Søknad om kollektivpass etter 7 og 8 §§ fremmes på vegne av samlige deltakere av reiselederen, som må vedlegge sitt eget pass. Det må foreligge en fortegnelse over deltakerne med opplysninger om navn, bosted, fødested og personnummer. 9 § inneholder visse ytterligere detaljregler.

En annen type særskilt pass er såkalt provisorisk (midlertidig) pass. Det utstedes i Sverige til søker som har umiddelbart behov for pass for en særskilt reise som ikke uten ulempe kan utsettes, forutsatt at de øvrige oppgaver som påhviler passmyndighetene ikke forsømmes (forordningen 11 § første ledd). Utenfor Sverige utstedes det til søker som ikke kan bevise sitt svenske statsborgerskap eller som har mistet det uten å erverve statsborgerskap i et annet land.

For utstedelse av provisorisk pass gjelder hovedreglene i forordningen 1-3 §§ om pass-søknaden og passmyndighetens undersøkelsesplikt, men med visse unntak, som ikke kan berøres her.

Ekstra pass kan utstedes til passinnehaver som for sitt arbeide eller av annen særskilt grunn har behov for mer enn ett gyldig pass (forordningen 14 §). Reglene i forordningen 1-3 §§ gjelder så langt de passer. Søkeren eller arbeidsgiveren må redegjøre skriftlig for behovet for ekstra pass (15 §).

Ifølge forskrift gitt av Rikspolisstyrelsen kan ekstra pass utstedes dersom en person i sammenheng skal foreta en reise i flere land og de politiske forhold gjør det umulig å reise inn i ett av landene på pass som er benyttet for reise i ett av de andre land. Ekstra pass kan også utferdiges når noen under en utenlandsreise må ha sitt vanlige pass innlevert hos utenlandsk myndighet i forbindelse med søknad om visum eller oppholdstillatelse for annen reise. Dersom det vanlige passets viseringssider er fulltegnet og passet fortsatt er gyldig, kan det utferdiges ekstrapass. Det også åpnet adgang til å utstede ekstra pass når det foreligger særlige grunner.

Tjenestepass, diplomatpass og kabinettpass kan bare utstedes av sjefen for Utenriksdepartementet eller den han bemyndiger. En rekke av fellesbestemmelsene i forordningen gjelder ikke for denne type pass.

4.4.12 Gyldighet

Hovedregelen for vanlig pass fremgår av loven 3 § annet ledd, hvoretter passet skal ha en gyldighetstid på ti år, eller fem år dersom søkeren ikke har fylt 18 år. Vanlig pass gjelder for reise til alle land hvis ikke annet følger av loven eller søkeren har bedt om begrenset gyldighetsområde.

Hovedregelen om passets gyldighetstid kan ifølge passforordningen 4 § fravikes i følgende tilfeller:

• Er pass til barn under fem år ikke utstyrt med fotografi, skal gyldighetstiden ikke være lenger enn til barnet fyller syv år.

• Når pass utstedes til søker som antas å miste sitt svenske statsborgerskap, skal passet ikke gis lengre gyldighet enn til det tidspunkt søkeren antas å miste statsborgerskapet.

• Hvis en passtillatelse foreskriver at passet bare kan utferdiges med begrenset gyldighetstid, skal det gis den gyldighetstid som fremgår av tillatelsen.

Forlengelse av gyldighetstiden for vanlig pass kan bare skje for reise til Sverige eller annet land der søkeren har bosted. Forlengelsen kan kun skje en gang og for høyst tre måneder.

Kollektivpass og kollektivpass for ungdom kan utferdiges for høyst seks måneder (forordningen 10 §).

Provisorisk pass gjelder som hovedregel bare for høyst seks måneder. Opphører de grunner som lå til grunn for at det ble utferdiget før gyldighetstiden løper ut, skal passet overlates til svensk passmyndighet eller utenlandsk myndighet som foretar passkontroll etter den nordiske passoverenskomst (forordningen 13 §).

Ekstra pass utstedes for den tid det antas å være behov for det, men ikke lenger enn fem år. Etter forskrift gitt av Rikspolisstyrelsen kan det ikke ha lenger gyldighetstid enn det vanlige passet.

4.4.13 Klage over vedtak

Etter loven 27 § kan passmyndighetens vedtak etter 17 § om innlevering av pass ikke påklages (første ledd). I andre tilfeller kan politiets vedtak påklages til lensstyrelsen. Hvis det er truffet av passmyndighet utenfor landet, er rett klageinstans kammerretten (annet ledd).

Beslutning av lensstyrelsen kan påklages til kammerretten. Enkelte vedtak etter loven kan ikke påklages. Detaljene fremgår av 27 § tredje ledd.

Regler om adgang til å klage over vedtak av overvåkingsnevnd, overlege eller utskrivningsnevnd, fremgår av 28 §. Vedtak som er truffet av kriminalomsorgsnevnden, hovretten eller psykiatrisk nevnd, kan ikke påklages, jf 29 §.

4.4.14 Straff

Svensk rett hadde tidligere straffebestemmelser om pass, men de ble opphevet ved den nye passlov, jf Prp 1977/78: 156 s 33-34. Forsåvidt gjaldt de tilfelle hvor noen anskaffer seg pass i annens navn, ble de almindelige bestemmelser i den svenske straffelov ansett tilstrekkelige. Man fant heller ikke grunn til å la passtvangen være straffesanksjonert. I Justisdepartementets promemoria med förslag till passlag (Ds Ju 1977:3) var foreslått lovhjemmel for bøtlegging av personer som unnlot å overlevere sitt pass til myndighetene når det var besluttet tilbakekalt eller gyldigheten skulle begrenses. På bakgrunn av høringsuttalelser fant departementet i proposisjonen at det ikke var nødvendig med noen straffebestemmelse. Behovet for sanksjon kunne ivaretas ved en myndighet for passmyndighetene til å utferdige vitesföreläggande, dvs forelegg.