4 Selvangivelsesmateriale for lønnstakere for inntektsåret 1991

Datamaterialet som er gjengitt i tabellene 1 og 2 bygger på Statistisk sentralbyrås inntekts- og formuesstatistikk for 1991. Denne statistikken er basert på et representativt utvalg av selvangivelser. Fordi den bygger på et utvalg vil det være usikkerhet knyttet til dataene. Tabellene gjelder for lønnstakere, det vil i hovedsak si yrkesaktive med høyere lønnsinntekter enn næringsinntekter. I beregningene er ektepar regnet som én enhet, bl.a. fordi en etter skattereglene for 1991 skulle føre kapitalinntekter på selvangivelsen til den av ektefellene som hadde høyest nettoinntekt. En ser av tabell 2 at andelen gifte i hvert inntektsintervall stiger med lønnsinntektens størrelse.

Tabellen IV.1a og 1b viser utvalgte poster på selvangivelsen for lønnstakere fordelt etter størrelsen på lønnsinntekten. Den første delen av tabellen gir gjennomsnittstall i kroner, mens den andre delen av tabellen gir tall i prosent av bruttoinntekten. Med bruttoinntekt menes summen av alle inntekter på selvangivelsen. En ser av tabell IV.1a og 1b at lønnen naturlig nok er den dominerende inntektsposten for lønnstakere, men mange har i tillegg andre inntekter, bl.a. inntekt av egen bolig, renteinntekter og næringsinntekt. Fradrag utenom minstefradrag utgjør i gjennomsnitt om lag 23 prosent av lønnsinntekten for lønnstakere. Fradragene målt som andel av lønnsinntekten stiger noe med lønnsinntekten, fra vel 20 prosent for lønnstakere med lønn under 100 000 kroner til vel 28 prosent for lønnstakere med lønnsinntekt over 600 000 kroner i 1991. Inntektsstatistikken gir også et bilde av at høyinntektsgruppene blant lønnstakerne har de mest kompliserte selvangivelsene, i den forstand at andre inntekter og fradrag enn lønn betyr relativt mer for disse.

Tabell IV.2 viser andelen lønnstakere fordelt etter størrelsen på hhv. lønnsinntekten og netto renteutgifter (renter av gjeld og underskudd i borettslag 1 ) fratrukket renter av bankinnskudd 2 i 1991. Tabell IV.2 illustrerer at mange lønnstakere hadde relativt høye netto renteutgifter i 1991. Mens andelen lønnstakere med netto renteinntekter på over 20 000 kroner var om lag uendret i de ulike lønnsinntektsintervallene, steg andelen lønnstakere med netto renteutgifter over 80 000 kroner fra under 6 prosent for lønnstakere med lønnsinntekter under 200 000 kroner til nesten 40 prosent for lønnstakere med lønnsinntekter over 400 000 kroner i 1991. Tabellen viser at 2/3 av lønnstakere med lønnsinntekter over 250 000 kroner hadde netto renteutgifter over 20 000 kroner. For lønnstakergruppen under ett hadde over halvparten netto renteutgifter på mer enn 20 000 kroner i 1991.

Med sikte på å beskrive utviklingen fram til 1993 for lønnstakerhusholdningene har Det tekniske beregningsutvalg foretatt beregninger ved hjelp av en av Statistisk sentralbyrås skattemodeller (LOTTE). LOTTE bygger på det detaljerte selvangivelsesmaterialet fra inntektsstatistikken for 1991 som er beskrevet ovenfor. I beregningene er alle inntekter og fradrag (i hovedsak) framskrevet i takt med en lønnsvekst på 3,6 prosent fra 1991 til 1992. Beregningsteknisk er imidlertid renteinntekter og renteutgifter (inkl. underskudd i borettslag) framskrevet med hhv. 0,2 prosent og -5,2 prosent. Dette er i tråd med Norges Banks beregninger av utviklingen i husholdningenes renteinntekter (ekskl. fremmede renter – ikke-realisert avkastning på livsforsikring m.v.) og renteutgifter fra 1991 til 1992, jf. figur 2.2a og 2.2b i avsnitt 2.1. Utviklingen i fremmede renter er utelatt blant annet som følge av at selvangivelsesmaterialet som beregningene bygger på ikke inneholder opplysninger om fremmede renter.

I beregningene er det både tatt hensyn til endringer som skyldes endret rentenivå og endret beholdning. Fra 1992 til 1993 er alle inntekter og fradrag (i hovedsak) framført med 2,7 prosent. For renteinntekter og renteutgifter er det beregningsmessig lagt til grunn Norges Banks anslag for endringer i husholdningenes renteinntekter og renteutgifter (ekskl. fremmede renter), hhv. -17,1 prosent og -14,2 prosent fra 1992 til 1993. Virkningene for den enkelte lønnstaker vil ikke bare variere etter husholdningens fordringsposisjon, men vil også avhenge av rentebetingelsene den enkelte husholdning oppnår. Rentebetingelsene varierer bl.a. etter låneformål, kreditor og kundeforhold.

Tabell 3 viser beregnet antall lønnstakere, gjennomsnittlig lønnsinntekt i og netto renteutgifter etter størrelsen på lønnsinntekten.