4 Prisutvikling og konsumprisindeksen

• Konsumprisveksten i Norge var 2,3 prosent fra 1992 til 1993. Dette er samme vekst som fra 1991 til 1992 og den laveste siden 1960. I desember 1993 var prisstigningstakten 1,8 prosent målt i forhold til samme måned året før. Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen har stort sett vært avtagende siden 1987. Prisstigningen har siden 1989 vært lavere enn hos våre handelspartnere.

Figur 4.1 gir en oversikt over tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen i Norge, hos våre handelspartnere sammenveid med konkurranseevnevekter og i EU-landene sammenveid med ecu-vekter. (For en nærmere orientering om sammenveiing av konsumprisvekst internasjonalt, se vedlegg E i rapport nr. 2, 1992.) Figuren viser at forskjellen i prisstigningen mellom Norge og våre viktigste handelspartnere økte betydelig gjennom 1986 og i begynnelsen av 1987. I mars 1987 var prisstigningen 7,7 prosentpoeng sterkere i Norge enn hos våre handelspartnere. Etter det ble forskjellen gradvis redusert, og etter mars 1989 har prisene vokst mindre enn hos våre handelspartnere. I oktober 1993 var prisstigningen 0,8 prosentpoeng lavere i Norge. Figuren viser at fram til januar 1992 var prisstigningen i EU-landene lavere enn hos våre handelspartnere, og at den etter dette har vært høyere i EU-landene.

Kilde: 

Prisutviklingen i tidligere år, samt siste tolvmånedersperiode for en del OECD-land framgår av tabell 4a.

Den gjennomsnittlige konsumprisvekst i Norge fra 1992 til 1993 var 2,3 prosent. Dette er samme konsumprisvekst som fra 1991 til 1992 og laveste siden 1960. Ved utgangen av 1993 var overhenget 0,2 prosent dvs, desemberindeksen var om lag 0,2 prosent høyere enn gjennomsnittlig indeks for 1993. Ved utgangen av 1992 var overhenget 0,7 prosent.

Tabell 4b viser at prisstigningstakten, regnet i forhold til samme måned året før, hadde en svak avtagende tendens gjennom 1992. Prisstigningstakten økte noe igjen i begynnelsen av 1993 som følge av momsøkningen og økte importpriser på grunn av kursnedgang for den norske krona. Etter dette holdt den seg rundt 2,5 pst fram til mai måned. Prisstigningstakten har siden hatt en avtakende tendens, og var i desember 1,8 pst.

Tabell 4c gir en oversikt over den gjennomsnittlige prisendring fra 1991 til 1992 og fra 1992 til 1993 for de ulike konsumgruppene. Totalt sett er prisstigningen den samme de to årene, men tabellen viser at det har vært endringer i prisstigningen for de fleste konsumgruppene. Størst endring i prisvekst har konsumgruppen Drikkevarer og tobakk. Konsumgruppen Matvarer som er den eneste gruppen som har hatt prisnedgang fra 1992 til 1993, har isolert sett bidratt til den største endringen i den totale prisstigningen, jf de to siste kolonnene i tabellen.

Tabell 4d gir en oversikt over prisendringene for de ulike leveringssektorene. Slike delindekser kan gi et grunnlag for lettere å kunne danne seg et bilde av hvilke prisimpulser som ligger bak konsumprisveksten. Tabellen viser at det først og fremst er leveringssektorene Jordbruksvarer og Importerte konsumvarer hvor prisendringene er forskjellig de to årene. For Importerte konsumvarer må det kunne antas at den økte prisstigningen fra 1992 til 1993 i forhold til året før for en stor del skyldes valutakursendringer. De fleste varene som er gruppert under leveringssektoren Jordbruksvarer hører også med under konsumgruppen Matvarer. Jordbruksvarer. består i hovedsak av kjøtt- og melkeprodukter, frukt og grønnsaker samt poteter. En gjennomgang viser at alle disse varegruppene, isolert sett har bidratt til en lavere prisstigning fra 1992 til 1993 i forhold til året før.