6 Økonomiske utsikter

6.1 Internasjonal økonomi

• Det var svak økonomisk aktivitet hos våre viktigste handelspartnere i 1993, mens det nå er klare tegn til moderat oppgang i Nord-Amerika og Storbritannia. OECD og de fleste andre prognosemakere anslår økende vekst gjennom 1994. Prisstigningen ventes å bli moderat.

Siden høsten 1990 har industrilandene samlet vært inne i en lavkonjunktur, med svak økonomisk vekst og raskt økende arbeidsledighet. Det har likevel vært betydelige forskjeller i konjunkturutviklingen i ulike områder. I fjor var utviklingen særlig svak i kontinental-Europa, Japan og våre nordiske naboland, mens det bl.a. i Nord-Amerika og Storbritannia – der konjunkturtilbakeslaget kom først – nå er klare tegn til moderat oppgang i økonomien. Alt i alt anslår OECD veksten i BNP fra 1992 til 1993 til vel 1 prosent for OECD-området samlet, som er klart lavere enn gjennomsnittet på 80-tallet, mens foreløpige tall viser en nedgang i BNP hos Norges viktigste handelspartnere på 1/2 prosent. Den første nedgangen på årsbasis siden midten på 1970-tallet.

Den svake konjunktursituasjonen i de fleste europeiske land har ført til at arbeidsledigheten har økt kraftig i mange land gjennom 1993. For Norges handelspartnere anslås ledigheten til 9 1/4 prosent av arbeidsstyrken i 1993. For OECD-området som helhet anslås ledigheten noe lavere. Lønns- og prisveksten har avtatt moderat også gjennom 1993, og prisveksten i de vestlige industrilandene er nå på det laveste nivået siden midten av 60-tallet. Konsumprisene hos våre handelspartnere kan anslås å ha økt med 3 prosent fra 1992 til 1993. Prisstigningen den siste tiden har vært lavere enn ventet i mange av landene hvor valutaen tidligere har blitt betydelig depresiert, bl.a. Finland.

Usikkerheten knyttet til anslagene for den internasjonale konjunkturutviklingen er svært stor. De fleste uavhengige observatører, bl.a. OECD, har siden sommeren 1990 stadig måtte nedjustere sine prognoser for utviklingen på 1 – 1 1/2 års sikt. Situasjonen er imidlertid, som nevnt overfor, svært forskjellig i ulike deler av OECD-området. Usikkerheten i anslagene er nå særlig knyttet til utviklingen i kontinental-Europa, våre nordiske naboland og Japan. I Tyskland har pengepolitikken gradvis blitt lettet siden høsten 1992, noe som har bidratt til fall i rentenivået i de fleste vest-europeiske landene. Med tegn til dempet inflasjonstakt i Tyskland er det grunn til å regne med ytterligere rentenedgang i tiden framover. Rentefallet har imidlertid hittil ikke gitt noen klar økning i investeringsetterspørselen.

Alt i alt legger de fleste prognosemakere til grunn en tiltakende økonomisk vekst internasjonalt gjennom 1994. I OECD-området anslås BNP-veksten til 2 prosent fra 1993 til 1994, mens veksten hos Norges handelspartnere anslås til 1 1/2 prosent. Det forventes en ytterligere nedgang i prisveksten internasjonalt, og i 1994 anslås konsumprisveksten til 2 3/4 prosent både i OECD-området samlet og hos handelspartnerne.

Gjennom første halvår 1993 syntes spenningene i det europeiske valutasamarbeidet å være redusert etter den betydelige uroen høsten 1992. Valutauroen økte imidlertid igjen i løpet av juli, og fom. 2. august ble svingningsmarginene omkring sentralverdien i ERM-systemet utvidet. De store kursutslagene i de europeiske valutaene som kom etter utvidelsen er blitt noe reversert i løpet av høsten. Utviklingen i valutakursene gjennom 1993 har ellers vært preget av appresiering av japanske yen. Amerikanske dollar har imidlertid styrket seg noe overfor yen de siste månedene. Tyske mark har svekket seg betydelig overfor dollar siden høsten 1992, men styrket seg mot de fleste vest-europeiske valutaer.

De kortsiktige rentene i USA har ligget på et lavt nivå gjennom hele 1993, mens tremånedersrenten på japanske yen i euromarkedet har fortsatt å falle. I Vest-Europa har det vært betydelige fall i rentenivået gjennom 1993, selv om uro på valutamarkedene til tider har presset rentene opp i flere land. Mot slutten av året har rentenedgangen særlig vært stor i land hvor de kortsiktige rentene ble økt i august for å støtte valutakursene.

Internasjonalt har også de langsiktige rentene falt betydelig det siste året. I Tyskland har det langsiktige rentenivået nå kommet ned mot 5 prosent. De langsiktige rentene har også falt markert i de fleste andre land i Vest-Europa.

Målt som andel av BNP økte budsjettunderskuddet i OECD-landene i gjennomsnitt med om lag 1 prosentpoeng i 1992. OECD venter en viss tilstramming i finanspolitikken og en reduksjon i de underliggende budsjettunderskuddene i OECD-området framover. Den svake konjunktursituasjonen innebærer likevel at budsjettunderskuddet som gjennomsnitt for OECD-landene anslås å øke med om lag 1/2 prosent fra 1993 til 1994 til over 4 prosent av BNP.

6.2 Norsk økonomi

• Norsk økonomi har de to siste årene vært i moderat oppgang og utviklingen ventes å fortsette i 1994. Økt privat innenlandsk etterspørsel og etterhvert økt tradisjonell eksport avløser petroleumsinvesteringer og offentlig konsum som viktigste drivkrefter bak oppgangen. Produksjonsveksten i 1994 er antatt å slå ut i økt sysselsetting, men arbeidstilbudet ventes også å øke.

Drivkreftene bak økningen i BNP for fastlands-Norge på 2,0 prosent i 1992 og anslagsvis om lag 1,5 prosent i 1993 har i hovedsak vært en kraftig vekst i investeringene i petroleumssektoren samt en forholdsvis sterk økning i offentlig konsum. Etter valutauroen mot slutten av 1992, har Norge opplevd en kraftig nedgang i rentenivået. Pengemarkedsrentene har falt fra et årsgjennomsnitt på 11,8 prosent i 1992 til 5,7 ved utgangen av 1993 og er av Statistisk sentralbyrå antatt å falle videre ned mot 4 prosent ved utgangen av 1994. Rentenedgangen er trolig en viktig faktor bak oppsvinget i husholdningenes etterspørsel. Prisene på brukte boliger begynte å stige tidlig i 1993 og utviklingen antas å fortsette i 1994. Dette fører til at husholdningenes formue vokser, som sammen med rentefallet og et utskiftningsbehov for varige forbruksgoder vil bidra til at husholdningenes etterspørsel fortsetter å vokse. Vekstprognosene for privat konsum i 1994 spenner fra Finansdepartementets anslag på 2,3 prosent til Statistisk sentralbyrås 3,2 prosent.

Boliginvesteringene er i 1994 antatt å øke med mellom 5 prosent (Norges Bank) og 10 prosent (Statistisk sentralbyrå), etter et anslått fall på om lag 5 prosent i 1993. Økt produksjonsvekst og lavere rente vil stimulere næringslivets investeringer i 1994. Etter en anslått nedgang i fastlands-Norges investeringer på 3-4 prosent i 1993, peker anslagene for 1994 mot en vekst på rundt 3 prosent. Investeringene i petroleumssektoren ser ut til å ha nådd en topp i 1993 etter en anslått økning i de påløpte investeringene på 17 prosent fra året før. I 1994 regnes det med en nedgang på om lag 5 prosent.

Svak utvikling i viktige norske eksportmarkeder ser ut til å ha resultert i en svært liten økning av tradisjonell eksport fra 1992 til 1993. Utover i 1994 ventes de internasjonale konjunkturene å ta seg noe opp. Sammen med en fortsatt bedring i konkurranseevnen antas dette å lede til en markert økt norsk eksport av tradisjonelle varer. Sterk vekst i petroleumseksporten vil i 1994 føre til en fortsatt meget sterk total eksportvekst og store overskudd i utenriksøkonomien. Med om lag uforandret oljepris fra 1993 til 1994 er overskuddet på driftsbalansen antatt å øke med i størrelsesorden 10-15 milliarder kroner fra rundt 20 milliarder kroner i 1993.

Usikkerheten i forutsetningene bak prognosene for utviklingen i norsk økonomi er kanskje særlig knyttet til eksportmarkedsveksten og utviklingen i prisen på råolje. anslagene er basert på et oppsving i internasjonale konjunkturer, men hvor aktivitetsveksten i Vest-Europa er moderat. En noe lavere vekst i etterspørselen etter norske produkter i utlandet enn anslått, vil redusere overskuddet på driftsbalansen med utlandet i forhold til prognosene, mens sysselsettingsvirkningen i 1994 vil være forholdsvis beskjeden. En lavere oljepris enn anslått i prognosene, vil kunne gi et betydelig utslag på driftsbalansen. Et sentralt spørsmål i tilfelle av en vedvarende lav oljepris i 1994, vil være hvordan finansmarkedene vil reagere. Høyere rente i forhold til det som ligger til grunn for anslagene kan i så fall bli resultatet, med lavere innenlandsk etterspørsel som konsekvens. Et mulig frafall av innenlandsk etterspørsel i forhold til prognosene, vil til en viss grad kunne kompenseres av økt norsk eksport gjennom stimulansen lav oljepris representerer for den økonomiske aktiviteten hos våre handelspartnere.

Til tross for produksjonsvekst, ser sysselsettingen ut til å ha endret seg lite i 1993. Den noe sterkere aktivitetsveksten i 1994 ventes å slå ut i en sysselsettingsvekst på rundt 15-20 000 personer som årsgjennomsnitt. Ettersom sysselsettingen ser ut til å ha endret seg forholdsvis lite gjennom 1993, vil en jevn vekst gjennom året innebære en økning på om lag 30 000 mot slutten av året i forhold til samme periode i 1993. Den demografiske utviklingen tilsier en årlig økning i arbeidstilbudet på om lag 15 000, forutsatt uendrede yrkesaktiviteter innenfor de ulike demografiske gruppene. I de senere årene har imidlertid yrkesfrekvensen gått ned. I en situasjon med klar vekst i sysselsettingen vil yrkesaktiviteten normalt gå opp. Dette gjør det vanskelig å si noe sikkert om ledighetssituasjonen framover. Tallene for registrerte ledige i de to siste månedene av 1993 peker i retning av en viss nedgang. I de prognosene som er angitt i tabell 6a, er arbeidsledigheten anslått å holde seg om lag uforandret i gjennomsnitt fra 1993 til 1994.

6.3 Anslag på konsumpris­utviklingen i 1994

Utvalget har som i tidligere år vurdert prisutviklingen i inneværende år. Slike anslag vil alltid være usikre, og bl.a. har forholdene på valuta- og oljemarkedene bidratt til å øke usikkerheten ytterligere.

Utvalget har til denne rapporten gjennomført beregninger med den makroøkonomiske modellen KVARTS. I tillegg har utvalget som i tidligere år hentet informasjon fra et materiale som ble utarbeidet av Prisdirektoratet (nå Konkurransetilsynet) om planlagte prisendringer i næringslivet og offentlige institusjoner fram til mai 1994.

Prisdirektoratets prognose

Prisdirektoratet (nå Konkurransetilsynet) har samlet inn opplysninger fra private bedrifter og offentlige institusjoner om planlagte prisendringer i perioden desember 1993 – mai 1994.

I prognosen er de innsamlete opplysningene i stor grad benyttet uten videre bearbeiding. Opplysningene kan derfor ses på som et samlet uttrykk for prisforventninger på tilbudssiden i økonomien. Prognosen gir ikke uttrykk for Prisdirektoratets egne vurderinger av prisutviklingen.

En stor del av de næringsdrivende som gir anslag til prognosen er produsenter. Dette gjelder spesielt for industriproduserte konsumvarer. For disse produsentene er det rimelig å tro at det vil gå en viss tid før produsentenes prisendringer slår gjennom i detaljleddet. I prognosen er anslag på slike produkter fordelt utover prognoseperioden, slik at det opprinnelige anslaget først er lagt inn for fullt i slutten av prognoseperioden. I prognosen har Prisdirektoratet lagt til grunn at den prosentvise avansen i detaljleddet er uendret.

Opplysningene fra de næringsdrivende ble i hovedsak innhentet i første halvdel av november måned. Anslagene gjenspeiler derfor i hovedsak de forventningene næringslivet hadde om pris-, kostnads- og etterspørselsutviklingen på det tidspunktet.

Prisdirektoratets materiale gir en samlet konsumprisvekst fra november 1993 til mai 1994 på 1,1 prosent. For tilsvarende periode ett år tilbake var den faktiske veksten 1,7 prosent. I Prisdirektoratets prognose antas det at prisstigningen målt over 12 måneder avtar fra 1,9 prosent i desember 1993 til 1,2 prosent i april 1994. For desember 1993 ligger den registrerte prisveksten 0,1 prosentpoeng under Prisdirektoratets anslag.

I Prisdirektoratets prognose for november 1992 til mai 1993 ble prisveksten anslått til 1,4 prosent, dvs. 0,3 prosentpoeng lavere enn den registrerte veksten. Dette henger bl.a. sammen med at prognosen ble utarbeidet før Regjeringen fremmet forslagene om å øke merverdiavgiftssatsen og redusere arbeidsgiveravgiften og før kronen ble frikoplet fra ECU. Prognosen utarbeidet i mai 1993 for perioden fram til desember 1993 anslo prisveksten i denne perioden til 0,4 prosent. Prisindeksen for desember lå imidlertid på om lag samme nivå som i mai det året.

Nærmere om modellapparatet

Utvalget har fått gjennomført beregninger med den makroøkonomiske modellen KVARTS. Dette er en kvartalsmodell med den viktige egenskapen at konsumprisutviklingen i stor grad blir bestemt av utviklingen i importprisene og innenlandske kostnader.

I modellberegninger med KVARTS blir en del størrelser av betydning for konsumprisene anslått utenfor modellen (eksogene variabler). I den modellversjonen av KVARTS som utvalget nå har benyttet, er de viktigste størrelsene som anslås utenfor modellen importpriser, avgifter, subsidier og priser på elektrisitet og norskproduserte primærnæringsvarer (jordbruks-, skogbruks- og fiskeprodukter). Utviklingen i flere av disse størrelsene vil i virkeligheten være avhengig av andre forhold i økonomien, jf. omtalen til slutt i avsnittet om forutsetningene for prisanslagene og omtalen av beregningsresultatene. Utviklingen i importprisene anslås vanligvis med utgangspunkt i forventet prisutvikling internasjonalt. En har også tatt hensyn til den betydning endringene i valutakursene i 1993 kan ha for importprisene i 1994, og til at importprisene de siste årene har utviklet seg noe svakere enn konsumprisene internasjonalt. For størrelser som fastlegges av det offentlige er det lagt til grunn at vedtak som er gjort ved inngangen til året ikke endres i prognoseperioden. Utviklingen i andre størrelser vil i stor grad være et resultat av forhandlinger, og for noen av disse gjøres det beregningstekniske forutsetninger. Dette gjelder i hovedsak utviklingen i priser på noen varer fra primærnæringene.

De økonomiske sammenhengene som er innarbeidet i KVARTS er tallfestet på grunnlag av historiske observasjoner. I modellen bestemmer importprisene og prisene på norskproduserte varer og tjenester (hjemmepriser), sammen med avgifter og subsidier, prisene på varer og tjenester som går til privat konsum. Hjemmeprisene bestemmes i stor grad av bedriftenes variable enhetskostnader. Ser en bort fra virkninger gjennom lønnsutviklingen, påvirker importprisene hjemmeprisene hovedsakelig gjennom produsentenes vareinnsats. For enkelte varer har det også en viss effekt at innenlandske produsenter konkurrerer med importvarer, men for konsumprisutviklingen sett under ett er denne virkningen nærmest ubetydelig sammenliknet med virkningen gjennom kostnadene på vareinnsats.

Enhetskostnadene bestemmes av produktivitet, lønnskostnadssatser og vareinnsatspriser. Produktivitetsutviklingen og prisutviklingen for vareinnsats bestemmes i modellen ved egne likninger, mens driftsmarginene bestemmes gjennom prisrelasjonene. I flere av prisrelasjonene inngår også graden av kapasitetsutnyttelse.

Videre har modellen egne relasjoner for utviklingen i timelønningene. Hvordan lønnsveksten vil påvirke konsumprisveksten avhenger også av hvordan lønnsveksten fordeler seg på de ulike sektorene. For eksempel har lønnsutviklingen i varehandelen større betydning for konsumprisveksten enn lønnsutviklingen i industri eller i offentlig sektor. Dette gjelder i særlig grad på kort sikt. Videre vil virkningene på prisutviklingen av en gitt årslønnsvekst også avhenge av hvordan årslønnsveksten fordeler seg gjennom året, fordi det tar tid før lønnsøkninger slår ut i prisene. Det betyr at lønnsveksten i ett år også får betydning for konsumprisutviklingen i de påfølgende årene.

I hjemmeprisrelasjonene inngår også hjemmeprisen fra foregående periode(r) som forklaringsvariabel. Tilbakedaterte verdier av forklaringsfaktorene får gjennom disse leddene betydning for prisdannelsen i prognoseperioden, i tillegg til at tilbakedaterte verdier av forklaringsfaktorene inngår direkte. Dette betyr også at utviklingen i inneværende periode får betydning for senere perioder.

Forutsetninger for prisanslagene

Det er betydelig usikkerhet knyttet til forutsetningene for modellberegningene. De viktigste størrelsene som er anslått utenfor modellen er summert opp i tabell 6b.

Utvalget har fått gjennomført modellberegninger der en har benyttet modellens relasjoner for lønnsutviklingen i de enkelte sektorene (endogen lønnsutvikling). Alternativt kunne en ha valgt å legge beregningstekniske forutsetninger om lønnsveksten (eksogen lønnsutvikling) til grunn i prisprognosen. Når en her har valgt å benytte modellens lønnsrelasjoner, er det for å forenkle beregningene. Denne framgangsmåten innebærer ikke at utvalget tar sikte på å anslå lønnsveksten i prognoseåret.

Kronekursens utvikling vil også ha betydning for prisutviklingen. I vedlegg III omtales kursutviklingen for norske kroner og de enkelte kronekursbegrepene. Det er usikkert hvilket kursleie en vil få for den norske kronen i tiden framover. Som en beregningsteknisk forutsetning er det lagt til grunn at kronekursen i desember 1993 målt ved industriens effektive kronekurs, holder seg uendret gjennom 1994. På grunn av kursforløpet gjennom 1993 innebærer dette at kronen svekkes med 1 1/2 prosent fra 1993 til 1994.

Nivået for importprisene på tradisjonelle varer ser nå ut til å være om lag det samme i 1993 som i 1992. Dette har bl.a. sammenheng med den svake utviklingen i prisene for enkelte råvarer, der prisutviklingen er til dels svært konjunkturfølsom, og med nedgangen i prisene på importerte matvarer. Fra 1993 til 1994 er det i modellberegningen forutsatt at importprisveksten for tradisjonelle varer blir 1,9 prosent målt i norske kroner.

De noterte prisene på Nordsjøolje for umiddelbar levering var i gjennomsnitt om lag 17 USD eller 121 kroner pr. fat i 1993, men prisen falt markert mot slutten av året til om lag 13 1/2 USD pr. fat. I begynnelsen av januar har prisen ligget på et nivå i overkant av 13 USD pr. fat. Den kraftige nedgangen i oljeprisen mot slutten av 1993 ble til en viss grad motvirket av en høyere dollarkurs. Målt i norske kroner var oljeprisen ved utgangen av 1993 om lag 100 kr pr. fat. Oljeprisfallet henger sammen med at medlemslandene i OPEC produserte mer olje enn avtalt for 4. kvartal. Videre har det vært en produksjonsøkning på norsk og særlig på britisk side i Nordsjøen som har bidratt til et overskudd av Nordsjøolje på markedet. I tillegg har det vært en noe høyere nettoeksport fra det tidligere Sovjetunionen enn forventet. I Salderingsproposisjonen ble det forutsatt en gjennomsnittlig råoljepris i 1994 på 120 kr pr. fat, dvs. et anslag som innebærer nedgang på nær 1 prosent i forhold til 1993. I modellberegningen med KVARTS som presenteres i denne rapporten har en lagt til grunn en gjennomsnittlig råoljepris i 1994 på 120 kr.

Utviklingen i prisene på norskproduserte jordbruksvarer vil være avhengig av den avtalte rammen i jordbruksoppgjøret og hvor mye av rammen som forutsettes tatt ut ved endring i prisene. Det har også betydning i hvilken grad markedssituasjonen gjør det mulig å realisere de avtalebestemte prisene. En betydelig del av jordbruksvarene har hatt et markert prisfall fra 1992 til 1993. I modellberegningen må en imidlertid gjøre en forutsetning om utviklingen i en prisindeks som også omfatter andre varer enn jordbruksvarer. Som en beregningsteknisk forutsetning er det lagt til grunn en prisvekst for norskproduserte primærnæringsvarer på 0,3 prosent fra 1993 til 1994.

Grunnlaget for måling av prisutviklingen på boligkonsum i konsumprisindeksen er en kvartalsvis husleieundersøkelse og utgifter knyttet til vedlikehold. Boligkonsumet veier tungt i konsumprisindeksen, fordi det i tillegg til betalte husleier også omfatter nivået på husholdningenes renteutgifter på boliglån, forsikringer samt enkelte kommunale avgifter. Husleie er den viktigste representantvaren for boligkonsum, og husleieindeksen har vokst vesentlig sterkere enn totalindeksen siden 1988, selv om veksten har avtatt betydelig siden 1990. Rentesatser inngår ikke direkte i konsumprisindeksen, og virkninger av renteendringer på konsumprisindeksen vil komme indirekte gjennom kostnadene for utleiere og borettslag, samt gjennom effekten på det generelle kostnadsnivået i næringslivet. Disse effektene av renteendringer er imidlertid usikre, og det kan ta tid før de får betydning. Det samme gjelder utviklingen i andre kostnader som påvirker husleiene, bl.a. kommunale takster og avgifter, lønnskostnader m.v. I beregningene med KVARTS har en benyttet modellens relasjoner for pris på boligkonsum sammen med egne vurderinger av utviklingen i husleieindeksen. Dette har gitt en anslått vekst i prisen på boligkonsum fra 1993 til 1994 på 0,4 prosent, men gjennom 1994 vil imidlertid prisen være om lag uendret. Den registrerte veksten fra 1992 til 1993 for prisen på boligkonsum i modellen var til sammenlikning 2,9 prosent, mens delindeksen for bolig og vedlikehold økte med 2,8 prosent i samme periode.

Prisene på varer som går til konsum i modellen inkluderer avgifter og subsidier, og vil dermed bli påvirket av det avgifts- og subsidieopplegget som Stortinget har vedtatt for 1994. De viktigste elementene i det vedtatte opplegget som kan påvirke prisveksten er en økning i avgiften på elektrisk kraft som husholdningene mottar. Dessuten øker satsen for tobakksavgiften, mens satsene for avgifter på vin og brennevin reduseres. I hovedsak justeres satsene for øvrige særavgifter opp med om lag 2 prosent.

Takster på statlig forretningsdrift med direkte betydning for konsumprisene er i hovedsak samferdselstakster inkl. porto og teletakster. Portotakstene endres ikke fra 1993 til 1994. Teletakstene blir redusert med i gjennomsnitt 5 prosent fra 1. januar 1994, mens samferdselstakstene for øvrig øker med i gjennomsnitt 3 prosent fra 1. januar 1994.

Det er som vanlig usikkerhet knyttet til takster og avgifter som fastsettes i kommunesektoren. Utviklingen i disse påvirkes av den generelle kostnadsutviklingen, men kommunenes relativt frie adgang til å fastsette gebyrer gjør at andre økonomiske forhold i den enkelte kommune vil spille inn. For andre offentlige varer og tjenester har en ved å benytte modellens prisrelasjoner forutsatt at prisveksten på disse følger kostnadsutviklingen i produksjonen av tjenestene.

Som nevnt vil det ofte være en forenkling å forutsette at enkelte størrelser i modellen kan fastlegges uavhengig av resten av økonomien. Dette gjelder i særlig grad dersom en skal vurdere virkningene av å endre en av forutsetningene. Det er først og fremst på noe lengre sikt at slike effekter virker inn. I vurderingen av prisutsiktene for 1994 betyr forenklingen som ligger i modellen i form av eksogene anslag noe mindre.

Resultater:

Beregningene som har blitt gjennomført med KVARTS gir en økning i konsumprisene på 1,4 prosent fra 1993 til 1994. Dette er en klart lavere prisvekst enn året før. Dette er vist i figur 6.1.

Prosentvis vekst fra samme kvartal året før.

1. Beregningsutvalgets anslag f.o.m. 1. kvartal 1994.

Kilde: 

Nedgangen i prisveksten henger i stor grad sammen med at prisvirkningene av en rekke særskilte hendelser i 1993 er tømt ut, eller er i ferd med å tømmes ut ved inngangen til 1994. Det er i første rekke depresieringen av kronen på om lag 3 prosent fra 1992 til 1993 målt ved industriens effektive kronekurs og økningen i merverdiavgiften fra 1. januar 1993 som bidrar til den høyere veksten gjennom 1993 enn den anslåtte veksten gjennom 1994.

Modellberegningen med KVARTS viser en nedgangen i prisveksten fram til 2. kvartal i år, og deretter en tiltakende prisvekst de to siste kvartalene i 1994. Denne tiltakende prisveksten henger først og fremst sammen med størrelsen på lønnsveksten som framkommer i modellen.

I modellberegningen har en som nevnt nyttet modellens relasjoner for lønnsdannelse. Dette gav en lønnsvekst i de enkelte sektorene på mellom 1,6 prosent og 3,1 prosent fra 1993 til 1994. Den gjennomsnittlige lønnsveksten i modellberegningen ble 2,5 prosent fra 1993 til 1994.

Som nevnt ovenfor tar utvalget ikke stilling til lønnsutviklingen eller lager prognoser for denne. Utvalget har derfor vurdert virkningen på prisveksten av en endring i årslønnsveksten fra 1993 til 1994 på 1 prosentpoeng. Disse vurderingene bygger på tidligere beregninger som utvalget har fått utført med alternative lønnsforutsetninger. Det er særlig på noe lengre sikt at slike effekter av endret lønnsvekst virker inn på prisene.

Som tabell 6c viser gir beregningen med 1 prosentpoeng endret lønnsvekst relativt små utslag på den gjennomsnittlige konsumprisveksten fra 1993 til 1994.

I modellberegningene er det forutsatt at endringen i lønnsveksten på 1 prosentpoeng på årsbasis i 1994 skyldes endringer i tillegg ved årets inngang. Siden det i modellen tar noe tid før lønnsendringer slår ut i prisene, medfører dette at det særlig er mot slutten av året at prisveksten blir berørt av endringen i lønnsforutsetningen. Dessuten påvirkes også prisveksten i 1995, slik at prisnivået i 1995 endres med 0,2 prosent. En slik isolert endring av lønnsnivået med 1 prosent, vil etter noen år endre prisnivået i modellen med 0,4 prosent.

I vurderingen av prisvirkningene av endret lønnsvekst har en i modellberegningene ikke endret de eksogene forutsetningene. Det er således i begrenset grad tatt hensyn til enkelte forhold av betydning, f.eks. at importører lettere vil kunne øke sine priser og at renteutviklingen vil kunne påvirkes dersom den generelle lønns- og prisveksten i norsk økonomi øker. Hvis det i større grad hadde vært tatt hensyn til slike effekter i modellberegningene, ville virkningen på prisveksten av endret lønnsvekst ha økt. Prisvirkningen av endringen i lønnsveksten som er angitt i tabellen, kan således ikke direkte tas som uttrykk for betydningen av forskjellen i lønnsutvikling som her er forutsatt, men må vurderes som en illustrasjon av enkelte effekter av dette slik de framkommer i modellen.

Konklusjon

På grunnlag av den senere tids utvikling, en prognose utarbeidet av Prisdirektoratet, modellberegninger m.v. har utvalget vurdert utsiktene for konsumprisveksten.

Materialet utarbeidet av Prisdirektoratet indikerer at prisstigningen målt over 12 måneder vil reduseres gjennom årets fire første måneder, og er anslått til 1,3 prosent i mai 1994.

I modellberegningene er det lagt til grunn bestemte, men usikre, forutsetninger om bl.a. utviklingen i importpriser og råoljepriser, samt tatt hensyn til effekter på prisutviklingen av det statlige avgifts- og subsidieopplegget. Videre har utvalget som en teknisk forutsetning lagt til grunn en konstant kronekurs gjennom 1994, som innebærer en depresiering av kronen fra 1993 til 1994 på 1 1/2 prosent målt ved industriens effektive valutakurs.

Modellberegningene gav en gjennomsnittlig konsumprisvekst fra 1993 til 1994 på 1,4 prosent.

Prisvirkningene av 1 prosentpoeng endret årslønnsvekst fra 1993 til 1994 anslås i modellen isolert sett å være vel 0,1 prosent fra 1993 til 1994. Virkningene på konsumprisene av ulik lønnsvekst i 1994 vil imidlertid ikke være uttømt det første året, slik at prisnivået i 1995 endres med 0,2 prosent. Etter noen år vil prisnivået som følge av å endre lønnsnivået med 1 prosent, isolert sett endres med 0,4 prosent.

Med bakgrunn i de beregninger og forutsetninger som er gjort, regner utvalget med en gjennomsnittlig økning i konsumprisindeksen på om lag 1 1/2 prosent fra 1993 til 1994.