1 Oversikt over begreper, faguttrykk, organisasjoner, institusjoner m.v.
Tabell A. Begreper og faguttrykk
| agens | påvirkningsfaktor |
| biologiske effekter/helseeffekter | forskjellen på disse to begrepene ligger i hvorvidt effekten bare er et biologisk svar på påvirkningen, eller om den også påvirker helsen. Et eksempel er om man blir brun i solen er man utsatt for en biologisk effekt; solforbrenning og eventuell hudkreft er en helseeffekt. |
| confounding (factors) | samvarierende forvirringsfaktorer. Faktorer som samvarierer med den egentlige årsaken, men som ikke har noe med årsaksforholdet å gjøre. |
| DNA | arvestoffet i cellene. |
| eksperimentell | studiesituasjon som ser på effekter av vilkårlige påvirkninger, som f.eks. effekt av et påtrykket elektrisk felt; i motsetning til klinisk eller epidemiologisk forskning. |
| ekstremt lavfrekvent felt (ELF) | et ikke helt presist begrep som mer eller mindre omfatter elektriske og magnetiske felt med lavere frekvens enn radiobølger. |
| elektrisk felt | det kraftfelt som omgir alle elektrisk ladede gjenstander. Enhet for elektrisk felt er volt pr. meter (V/m). Ved store feltstyrker benyttes enheten kilovolt pr. meter (kV/m) som er lik 1000 V/m. |
| elektromagnetiske felt | det er vanlig å bruke betegnelsen elektromagnetiske felt som en kortform for det mer omfattende uttrykket elektriske og magnetiske felt , jf også uttrykkene lavfrekvente felt og elektriske felt og magnetiske felt . |
| EMF | internasjonal forkortelse for elektromagnetiske felt. |
| epidemiologi | vitenskapen om hvordan en tilstand (sykdom) brer seg (er fordelt) i en befolkning. Statistisk analyse av sammenhengen mellom en gitt tilstand i befolkningen (forekomsten av en bestemt sykdom) og en gitt miljøpåvirkning (smittekilde, stråling, forurensing). |
| fysiologi | vitenskapen om levende organismers normale livsfunksjoner. |
| hertz, Hz | måleenhet for frekvens. |
| ikke-ioniserende stråling | stråling som har for lav energi til å slå løs elektroner fra atomer og molekyler og derved skape frie ioner; i praksis all elektromagnetisk stråling med samme bølgelengde som ultraviolett lys eller lengre, som synlig lys, infrarødt lys, mikrobølger, radiobølger og lavfrekvente felt. |
| in vitro-studier | studier i glass ; studier på isolerte vevskulturer. |
| inkonsistente data | selvmotsigende resultater eller resultater som ikke samsvarer med dem fra andre ellers sammenlignbare undersøkelser. |
| insidens | forekomst av nye tilfeller. |
| induksjon | framkalling av spenning og strøm ved hjelp av tidsvariable felt eller bevegelse i statiske felt. Se også magnetisk flukstetthet. |
| ioniserende stråling | stråling som består av partikler eller meget hurtige elektromagnetiske svingninger som har så høy energi at de kan slå løs elektroner fra atomer eller molekyler og derved skape frie ioner. |
| klinisk forskning | forskning i forhold til syke individer. |
| kohorte | årskull . I epidemiologisk sammenheng benyttes betegnelsen kohorte også som en avgrenset del av befolkningen som har visse egenskaper til felles, f.eks. bosted eller yrke. |
| lavfrekvente felt | elektriske og magnetiske felt som svinger langsommere enn radiobølger. Lavfrekvente felt har så stor bølgelengde at det ikke er noen entydig sammenheng mellom den elektriske og den magnetiske feltkomponenten. De to felttypene betraktes hver for seg som uavhengige fenomener. |
| magnetiske felt | det kraftfeltet som dannes rundt elektriske ladninger i bevegelse. Styrken på kraftfeltet måles som magnetisk feltstyrke eller magnetisk flukstetthet, jf nedenfor. |
| magnetisk flukstetthet | den magnetiske flukstettheten (B) er lik den magnetiske feltstyrken (H) multiplisert med den magnetiske permeabiliteten (μ) for det materiale man måler i. Magnetiske flukstetthet måles i tesla (T) som er en meget stor enhet. Mest praktisk enhet for de fleste magnetiske flukstettheter man støter på er millitesla (mT) eller mikrotesla (μT). |
| mikrobølger | elektromagnetiske bølger med bølgelengde mellom 1 m (frekvens: 300 MHz) og 1 mm (frekvens: 300 GHz). De mest brukte mikrobølgene som bla. benyttes i mikrobølgeovner har en bølgelengde på ca.12 cm (frekvens: 2,45 GHz). |
| prevalens | totalforekomst. F.eks. hvor mange som til enhver tid lider av en sykdom. |
| statisk felt | et felt som ikke forandrer seg over tid. |
| stråling | transport av energi gjennom rom i form av partikler eller energisvingninger. |
| terskelverdi | det minstenivået en stimulering må ha for å kunne gi noen effekt. |
| tidsvariable felt | felt hvis styrke eller retning varierer over tid. |
Tabell B. Organisasjoner m.v.
| EFFEN, delprogram Miljø | Norges Forskningsråd |
| EnFo | Energiforsyningens fellesorganisasjon |
| Foreningen for el-overfølsomme | |
| TBL | Teknologibedriftenes Landsforening> |
Tabell C. Norske faginstitusjoner m.v.
| Arbeidstilsynet | Direktoratet for arbeidstilsynet |
| Folkehelsa | Statens institutt for folkehelse |
| Helsetilsynet | Statens helsetilsyn |
| Kreftregisteret | |
| LAMYK | Laboratorium for miljø- og yrkesbetinget kreft ved Radiumhospitalet |
| NVE | Norges vassdrags- og energiverk |
| Produkt- og elektrisitetstilsynet | Tidl. Elektrisitetstilsynet |
| STAMI | Statens arbeidsmiljøinstitutt |
| Statnett | |
| Strålevernet | Statens strålevern |
D. Internasjonale fagorganer m.v.
Academie Nationale de Medicine, Frankrike
American Conference of Governmental Industrial Hygienists (ACGIH), USA
Comite Europeen de Normalisation Electrotechnique (CENELEC)
Environmental Protection Agency (EPA), USA
EU-kommisjonen
International Agency for Research on Cancer (IARC)
International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection (ICNIRP)
International Non-Ionizing Radiation Committee (INIRC)
International Radiation Protection Association (IRPA)
Magnetfältgruppen vid Finska Elverksföreningen, Finland
National Radiological Protection Board (NRPB), Storbritannia
Oak Ridge Associated Universities (ORAU), USA
Sundhedsministeriets Expertgruppe vedr. Ikke-Ioniserende Stråling (SEIIS), Danmark
World Health Organization (WHO)