1 Sammendrag

Rapporten er bygget opp i fire deler i tillegg til sammendraget som står i kapittel 1. Den første delen ( kapitlene 2, 3 og 4) beskriver den konkrete bakgrunnen for at sentrale myndigheter startet opp et utredningsarbeid om elektromagnetiske felt og helse ( kapittel 2), situasjonen og politikken i Norge ( kapittel 3) og tilsvarende praksis i en del andre land ( kapittel 4). Den andre og sentrale delen ( kapittel 5) drøfter helsemessige effekter av eksponering for elektromagnetiske felt i lys av både norske og utenlandske ekspertvurderinger. Kapitlet bygger i stor grad på den norske ekspertutredningen «Har lavfrekvente elektriske og magnetiske felt noen helsemessig betydning?» og en tilsvarende svensk ekspertutredning av nyere dato. Kapitlet bygger også på utredninger og råd som embetsgruppen har innhentet fra en rekke norske fagorganer: Direktoratet for arbeidstilsynet (Arbeidstilsynet), Produkt- og elektrisitetstilsynet (El-tilsynet), Norges vassdrags- og energiverk (NVE), Statens strålevern (Strålevernet), Statens institutt for folkehelse (Folkehelsa), Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og Laboratorium for miljø- og yrkesbetinget kreft ved Radiumhospitalet (LAMYK). I tredje del av rapporten ( kapittel 6) beskrives det lov- og forvaltningsmessige grunnlaget vi har på dette området, og hvilke muligheter dette grunnlaget gir oss. I siste del ( kapitlene 7 og 8) drøftes strategier for valg av tiltak ( kapittel 7) og forslag til konkrete tiltak ( kapittel 8). I kapittel 9 har embetsgruppen forsøkt å komme fram til beregninger av de økonomiske konsekvenser av sine forslag, og de administrative konsekvensene omtales.

Rapporten må ses i sammenheng med den norske ekspertutredningen «Har lavfrekvente elektriske og magnetiske felt noen helsemessig betydning?» som følger som trykket vedlegg til slutt i dokumentet (vedlegg 4). Som vedlegg følger også en oversikt over enkelte faguttrykk, aktuelle forkortelser m.v. (vedlegg 1) og en litteraturliste (vedlegg 3). I tillegg følger en utredning foretatt av Strålevernet: «Eksponeringskriterier benyttet i studier av kreft hos barn nær kraftledninger» (vedlegg 2).

Det følgende er en kort oppsummering av hvert kapittel.

Kapittel 2

Kapittel 2 gir bakgrunnen for at arbeidet med å utforme en offentlig strategi for forvaltningen av elektromagnetiske felt og helse ble igangsatt sommeren 1992. På bakgrunn av innslag i media tok miljøvernministeren kontakt med daværende kommunal- og arbeidsminister, olje- og energiminister og sosialminister. Det var enighet mellom disse statsrådene om at spørsmålet skulle utredes nærmere. Etter flere forberedende møter og drøftinger mellom fagdepartementene og Finansdepartementet ble det i juli 1993 formelt etablert en tverr­departemental embetsgruppe til å legge fram forslag til en forvaltningsstrategi. Sosial- og helsedepartementet ble satt til å lede arbeidet. Som støtte for denne embetsgruppen oppnevnte Sosial- og helsedepartementet høsten 1993 et ekspertutvalg bestående av forskere fra ulike, relevante fagdisipliner til å utrede spørsmålet om elektromagnetiske felt har betydning for helsen.

Ekspertutvalget la fram sin utredning i mai 1994. Denne er offentliggjort i rapporten «Har lavfrekvente elektriske og magnetiske felt noen helsemessig betydning?». Embetsgruppen har i tillegg til denne utredningen basert sitt arbeid på en tilsvarende utredning fra Sverige samt på faglige råd fra en rekke fagorganer som har kompetanse og forvaltningsansvar på dette feltet.

Videre har embetsgruppen holdt seg orientert om forsknings- og utredningsarbeid i en del andre land, og selvfølgelig også om pågående forskning i Norge. Samtlige fagdepartementer har i tillegg gjennom sitt vanlige departementsarbeid fått nyttig kunnskap om elektromagnetiske felt og helse.

Kapittel 3

I kapittel 3 gir embetsgruppen først en kort historisk oversikt over når søkelyset ble satt på elektromagnetiske felt og mulige helseskader. Allerede på 1960- og 70-tallet ble undersøkelser om helsetilstanden hos arbeidere i høyspenningsanlegg kjent i Norge. Det ble i disse undersøkelsene fokusert på om de sterke elektriske feltene i anleggene kunne være årsaken til enkelte helseplager.

Men det var først fra 1979, da det ble offentliggjort en forskningsrapport fra USA som viste at barn som vokste opp nær kraftledninger syntes å ha en større forekomst av kreft enn andre barn, at oppmerksomheten for alvor ble rettet mot lavfrekvente magnetiske felt og mulig helsefare. Også i Norge førte dette til oppstart av forskning omkring biologiske og medisinske virkninger av elektromagnetiske felt. Dette er en forskningsaktivitet som fortsatt pågår.

I mangel av konkrete retningslinjer for vurdering av elektromagnetiske felt og helse, har norske helse- og strålevernmyndigheter formulert en varsomhetsstrategi som går ut på at en før sikrere viten foreligger, ikke bygger nye kraftledninger i nærheten av boligområder. Myndighetene har samtidig ment at en ikke bør iverksette større kostnadskrevende tiltak i forhold til eksisterende anlegg og bygninger før en har et bedre kunnskapsgrunnlag om hvorvidt det virkelig finnes en klar årsakssammenheng mellom eksponering for elektromagnetiske felt og helseskade.

Kapitlet omtaler dernest utfallet av enkelte sakkyndige uttalelser i saker vedrørende kraftledningsskjønn. Det går fram at det til nå ikke er gitt erstatning for antatt økt helsefare i denne type saker.

Det gis også en kort oversikt over den informasjonsvirksomheten berørte departementer og underliggende fagorganer har hatt på dette området. En nylig publisert undersøkelse om folks opplevelse av risiko for elektromagnetiske felt viser at det er et stort behov for å gi bedre saklig informasjon om dette.

Til slutt i kapittel 3 beskrives en av de mest omtalte kraftledningssakene i den senere tid – en 300 kV kraftledning på strekningen Fana-Kollsnes. Med bakgrunn i bl.a. denne saken la flere stortingsrepresentanter fram to separate forslag som knyttet seg til kraftledninger og mulige helseskader. I sin behandling av disse forslagene viste energi- og miljøvernkomiteen bl.a. til at så lenge de helsemessige spørsmål knyttet til opphold nær kraftledninger sannsynligvis ikke vil la seg avklare de nærmeste år, vil det være riktig å arbeide videre med en varsomhetsstrategi som kan fjerne den usikkerhet som berørte parter føler. Stortinget sluttet seg til dette og ba også Regjeringen legge til rette for at miljø-, helsemessige og estetiske hensyn må få vekt ved etablering av nye høyspentanlegg. Stortinget ba videre om å bli holdt orientert om arbeidet til embetsgruppen og ekspertutvalget.

Kapitlet avsluttes med en kort oppsummering av mer generelle synspunkter som sentrale helsemyndigheter har hatt i saker som angår kraftledninger og nærhet til boliger.

Kapittel 4

Embetsgruppen gir i dette kapitlet en omfattende oversikt over praksis og strategier i andre vestlige land (Danmark, Sverige, Finland, Storbritannia, Irland, Nederland, Frankrike og USA). Oversikten tar for seg spørsmålet om å fastsette grenseverdier for eksponering for elektromagnetiske felt og de offisielle råd og anbefalinger som er gitt. Det legges spesielt vekt på håndteringen av denne type problemstilling i Danmark og Sverige. Oversikten viser at myndighetene i alle disse landene er opptatt av spørsmålet om hvorvidt eksponering for elektromagnetiske felt kan ha helseskadelige virkninger. Det er derfor etablert en rekke rådgivningsgrupper og -komiteer til å bistå sentrale myndigheter på dette området. Det vises ellers til at flere land har besluttet å kable kraftledninger (f.eks. Danmark og Frankrike), men at begrunnelsen for dette er gitt i miljøhensyn og ikke helsehensyn. Det konkluderes med at det ikke er innført offisielle grenseverdier i noe land utover de anbefalinger som er gitt mht yrkeseksponering for de langt sterkere feltene en kan være utsatt for på enkelte arbeidsplasser. De ulike nasjonale strålevernautoritene har ikke funnet grunnlag for grenseverdier som har noen mening i forhold til eksponering fra kraftledninger, men enkelte har anbefalt en forsiktighetsstrategi.

Gjennomgående presiseres den store usikkerheten og uklarheten, ikke bare mht hvorvidt felt av den størrelsesorden som kraftledninger er omgitt av gir helserisiko, men også at det ikke foreligger et klart dosebegrep som forvaltningen kan forholde seg til.

I siste del av kapitlet gis en oversikt over råd og anbefalinger fra en rekke internasjonale organer (WHO, IRPA, IARC,CENELEC og EU-kommisjonen (se vedlegg 1 for fullt navn på disse organene)) som alle baserer seg på et felles grunnlag. For det første mener de at eksponeringen ikke bør overstige verdier som fører til større induserte strømmer i kroppen enn de som kroppen selv normalt forårsaker. For det andre tar de ikke stilling til hvorvidt det forekommer langtidseffekter ved eksponering for svakere felt. Dette medfører grenseverdier som langt overstiger de som en person kan bli utsatt for fra elektriske installasjoner i tilknytning til vanlige bolighus eller ved ferdsel nær kraftforsyningsinstallasjoner. Grenseverdiene er i praksis bare relevante for ulike former for kraftkrevende industri. Det er f.eks. verdt å merke seg at IARC ennå ikke har tatt stilling til om lavfrekvente felt kan karakteriseres som kreftfremkallende, dette planlegges imidlertid gjort i løpet av høsten 1995.

Kapittel 5

Kapitlet er delt i tre deler. I den første delen gis det en oversikt over ekspertutvalgets rapport. I den andre delen utredes generelt spørsmålet om karakterisering av stoffer og andre faktorer som kreftfremkallende, og elektromagnetiske felt omtales spesielt. Denne utredningen er fore­tatt av eksperter ved Folkehelsa, LAMYK og STAMI i samråd med Strålevernet. I den tredje delen gir embetsgruppen sin vurdering av hvorvidt eksponering for elektromagnetiske felt i boligsituasjon, i yrkesliv og ellers, er helseskadelig.

I avsnitt 5.2 omtales ekspertutvalgets rapport og hovedkonklusjoner om mulige helsemessige effekter av eksponering for elektromagnetiske felt i boligsituasjon, i yrkessitu­asjon og eventuelle andre helseproblemer som depresjoner og selvmord og den type helseplager som går under betegnelsen el-overfølsomhet.

Ekspertutvalgets rapport, som følger som trykket vedlegg til embetgruppens rapport, gir en omfattende klargjøring av en rekke fagbegreper som elektriske og magnetiske felt, statiske felt, tidsvariable felt og elektrisk ledende objekter. Ekspertuvalget tar i hovedsak for seg eksponering for svært lavfrekvente magnetfelt (50 Hz) og har viet andre eksponeringssituasjoner forholdsvis liten plass. Dette skyldes at eksponeringen for 50 Hz magnetfelt er den som berører det største antall mennesker over lengst tid. En rekke mistenkte helseeffekter er omtalt og belyst gjennom et stort utvalg forsk­ningslitteratur. Mest sentralt i ekspertutvalgets rapport står spørsmålet om risiko for kreft, særlig blant barn som bor i nærheten av kraftledninger. Ekspertutvalget introduserer begrepene individuell risiko for enkeltindivider i den antatte risikogruppen vurdert opp mot kollektiv risiko for befolkningen generelt.

Når det gjelder leukemi blant barn konkluderer ekspertutvalget med at «Epidemiologiske undersøkelser taler for at leukemi forekommer oftere blant barn som vokser opp nær kraftledninger enn hos andre barn.» Det uttales videre at det ikke har vært mulig å bestemme årsaken til økt forekomst av leukemi blant barn som vokser opp nær kraftledninger fordi mange faktorer kan spille inn. Utvalget mener imidlertid at studiene peker mest i retning av magnetfelt, men sier også at denne oppfatningen kan endre seg med videre forskning.

Når det gjelder kreft blant voksne sier ekspertutvalget at tilsvarende undersøkelser ikke tyder på at bosted nær kraftledninger har noe å si for krefthyppighet for denne gruppen.

Det er heller ikke entydige resultater fra epidemiologiske undersøkelser av folk som eksponeres for elektromagnetiske felt i sitt yrke. Magnetfelt har stått i fokus som en aktuell eksponeringsfaktor i forbindelse med mistanke om økt forekomst av abort og fosterskader i yrkeslivet, f.eks. i forbindelse med arbeid ved dataskjerm. Ekspertutvalget mener at en samlet vurdering ikke tyder på at eksponering for elektromagnetiske felt øker risikoen for spontanabort og medfødte misdannelser.

Ekspertutvalget har i mindre grad vurdert risikoen for andre helseskader som depresjoner og selvmord, og plager som el-overfølsomme har. På disse områdene mener utvalget at det er behov for videre forskning for å få klarhet i om det er en sammenheng mellom eksponering for elektromagnetiske felt og denne typen negative helseeffekter.

Avsnitt 5.3 omtaler hvilke retningslinjer man vanligvis følger når det gjelder vurdering av helsefare knyttet til kjemiske stoffer i dagligliv og yrke. Omtalen er basert på en utredning som embetsgruppen har bestilt fra eksperter ved Folkehelsa, LAMYK og STAMI. Først omtales retningslinjer for karakterisering av kreftfremkallende kjemikalier (5.3.1), dernest gis en omtale av toksikologisk klassifisering av elektromagnetiske felt (5.3.2).

Etter å ha tatt utgangspunkt i en teoretisk tilnærming til de internasjonale retningslinjene for karakterisering av kjemikalier og andre faktorer med hensyn til kreftfremkallende egenskaper (her er benyttet IARCs klassifisering) konkluderer utredningen til Folkehelsa, LAMYK og STAMI med at:

• Det er usikre holdepunkter for at lavfrekvente magnetiske felt (i den størrelse som forekommer nær kraftledninger) er kreftfremkallende for mennesker.

• Det er begrensede holdepunkter for at det å bo nær kraftlinjer er kreftfremkallende for mennesker.

• Det er ikke holdepunkter for at lavfrekvente magnetiske felt fører til kreft i forsøksdyr.

• Økt forekomst av leukemi blant barn kan knyttes til bosted nær kraftledninger – dvs. avstand til kraftledning -, mens det er svakere holdepunkter for at lavfrekvente magnetiske felt virkelig er årsaken.

Når det gjelder risikokarakterisering konkluderer utredningen med at den individuelle risikoen i den eksponerte gruppen (barn med bosted nær kraftledninger) er høyere enn WHOs retningslinjer for tolererbar livstidsrisiko som gjelder f.eks. enkeltstoffer i drikkevann, og at tiltak bør vurderes.

Når det gjelder den kollektive risiko for barnebefolkningen som helhet, er denne lavere en WHOs retningslinjer for tolererbar livstidsrisiko. Dette tilsier at tiltak på kollektiv basis ikke behøver å vurderes.

Til slutt uttales at når det gjelder andre kreftformer enn leukemi blant barn, er det ikke holdepunkter for at lavfrekvente magnetfelt (i eller utenfor yrke) fører til noen økning.

Det framgår av denne vurderingen at økt forekomst av leukemi blant barn kan knyttes til bosted nær kraftledninger, mens det ikke er sikre holdepunkter for at lavfrekvente magnetiske felt virkelig er årsaken. Sammenlignet med flere andre miljøfaktorer som kan føre til kreft (ioniserende stråling, sollys, eksponering for en rekke kreftfremkallende kjemikalier), er grunnlaget for å bestemme et dosemål og å angi en risiko meget mangelfullt.

Til slutt i avsnitt 5.3 gis en oversikt over dødelighetsrisiko relatert til eksponering for noen omgivelsesfaktorer i Norge. Oversikten viser at dødelighetsrisikoen er atskillig større når det gjelder kreft ved f.eks. både aktiv og passiv tobakksrøyking, innendørs eksponering for radon og yrkeseksponering for asbest.

Embetsgruppen gir sin vurdering i avsnitt 5.4. I tillegg til det norske og det svenske ekspertutvalgets rapporter og utredningen som er gjengitt i avsnitt 5.3, bygger embetsgruppen sin vurdering på en utredning fra Strålevernet om eksponeringskriterier som er benyttet i studier av kreft blant barn som bor nær kraftledninger. Denne siste utredningen følger som vedlegg 2. Strålevernet har ikke funnet vitenskapelig grunnlag for å identifisere noe bestemt nivå av elektriske eller magnetiske felt ved kraftledninger som indikator for økt risiko for leukemi eller andre kreftformer hos barn eller å benytte beregnede gjennomsnitt av magnetfelt som mål for nærhet til kraftledninger. Strålevernet har heller ikke funnet grunnlag for å identifisere noen bestemt avstand fra kraftledninger som risikogrense i forhold til kreft blant barn.

Embetsgruppens hovedkonklusjoner når det gjelder sykdomsrisiko i boligsituasjon (5.4.1) kan kort gjengis slik:

• Verken epidemiologiske eller eksperimentelle data gir grunnlag for å klassifisere lavfrekvente elektriske eller magnetiske felt som sikkert kreftfremkallende.

• Det er heller ikke funnet sikre vitenskapelige holdepunkter for at andre sykdommer, skader eller plager kan være forsårsaket av elektromagnetiske felt av en art og styrke som man kan bli eksponert for i dagliglivet eller i de fleste yrker.

• Epidemiologiske undersøkelser taler for at leukemi forekommer oftere blant barn som bor nær kraftledninger enn blant andre barn, men de foreliggende data er ikke tilstrekkelige til å avgjøre en årsakssammenheng. Avgjørende spørsmål om eventuelle biologiske virkningsmekanismer, dosedefinisjon og dose-effekt-relasjon er ubesvarte.

• Det er ikke tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag for å knytte det kreftfremkallende potensiale ved å bo nær kraftledninger til de magnetiske feltene som omgir ledningene.

• Forvaltningsmessig sett kan det likevel være hensiktsmessig å klassifisere visse områder nær kraftledninger som mer risikofylte enn andre. En slik klassifisering bør i så fall ta utgangspunkt i avstand som derved ikke angir noen spesifikk årsaksfaktor.

Avsnitt 5.4.2 omhandler helseskader i yrkessituasjon med hovedvekten på kreft i «elektriske yrker» og abort og fosterskader. Det er ikke mulig å trekke noen entydig konklusjon om at arbeidstakere som gjennom sitt yrke er utsatt for eksponering for elektromagnetiske felt, har en overhyppighet av kreft. Det er samlet sett heller ikke funnet noen sikre holdepunkter for en sammenheng mellom fosterskader og abort og arbeid ved f.eks. dataskjerm som er omgitt med meget beskjedne magnetiske feltstyrker. En del arbeidsplasser har imidlertid svært høye felt og omfattes allerede idag av forslag til retningslinjer. Det nevnes eksempler som arbeid i smelteverk, elektrolysehaller, sveising, induksjonslodding og personell som betjener magnet-tomografer i helsevesenet.

I avsnitt 5.4.3 tar embetsgruppen for seg andre helseplager som bl.a. såkalt el-overfølsomhet, som er en betegnelse på et kompleks av helseplager som rapporteres fra et stigende antall mennesker. Som arbeidsmiljøproblem er el-overfølsomhet som regel knyttet til arbeidsplasser ved dataskjermer, men etter hvert også andre kilder i arbeidsmiljøet. Det påpekes at det ikke foreligger noen god biomedisinsk begrunnelse for at det er noen sammenheng mellom denne type helseplager og eksponering for elektromagnetiske felt. Embetsgruppen konkluderer med at det ut fra dagens kunnskap ikke er grunnlag for å foreslå kollektive tiltak overfor el-overfølsomhet, og at el-overfølsomme er best tjent med individuell oppfølging og tiltak rettet mot de årsaker som er disponerende og utløsende for den enkelte persons plager. Det pekes på at det er behov for videre forsk­ning på dette området.

Kapittel 6

Kapittel 6 tar for seg det lovverk og de myndigheter som er berørt av spørsmålet om helsemessige effekter knyttet til eksponering for elektromagnetiske felt. De lovene som er aktuelle og blir gjennomgått, er plan- og bygningsloven, energiloven, kommunehelsetjeneste­loven, (elektrisitets)tilsynsloven og arbeidsmiljøloven. Oversikten omfatter også mer perifere lover som produktkontrolloven og røntgenloven. Det understrekes at når flere lovverk kommer til anvendelse på en og samme planprosess – enten det gjelder bygging av nye boliger nær kraftledninger eller anlegg av kraftledninger nær boligene – er det viktig å etablere gode rutiner for samarbeid og samordning mellom de ulike aktørene. For voksne i «elektriske yrker» kommer arbeidsmiljøloven til anvendelse, og det finnes på dette området en rekke generelle bestemmelser som kan benyttes i de tilfeller der det kan dokumenteres en sammenheng mellom elektromagnetiske felt og helsefare. Embetsgruppens inntrykk er at lovverket er godt nok og gir tilstrekkelige muligheter for forvaltningen til å ta helsemessige hensyn når det gjelder elektromagnetiske felt, dersom det viser seg å være behov for det.

De forvaltningsmyndigheter som er nevnt i kapitlet er Miljøverndepartementet ( plan- og bygningsloven), Sosial- og helsedepartementet/Statens strålevern (kommunehelsetjeneste­loven og røntgenloven), Nærings- og energidepartementet/Norges vassdrags- og energiverk (energiloven) og Kommunal- og arbeidsdepartementet/Produkt- og elektrisitetstilsynet, Arbeidsmiljøtilsynet og Statens bygningstekniske etat (tilsynsloven, arbeidsmiljøloven og plan- og bygningsloven).

Kapittel 7

I dette kapitlet går embetsgruppen nærmere inn på eventulle tiltak knyttet til barneleukemi og bosted nær kraftledninger. Det gis først (7.2.1) en generell vurdering av ulike tiltak som er aktuelle ut fra faktorer som omfanget av eventuelle negative helseeffekter, eventuelle positive bieffekter ved å iverksette tiltak, hvilket vitenskapelig belegg en har for at helseskade kan oppstå, hvilke virkningsmekanismer som er påvist, omfanget av kostnader ved forebyggingstiltak og eventuelle ulemper ved tiltak. I avsnitt 7.2.2 omtales begrepene forsiktighetsstrategi og «føre-var» – tiltak, og det understrekes at det sentrale her er hvordan man behandler usikkerhet. Det engelske uttrykket «no-regret» – tiltak nevnes også. Disse begrepene har det til felles at en planlegger ut fra at det kan være sannsynlig at det eksisterer en sammenheng mellom et tiltak og en negativ helseeffekt. Forskjellen mellom forsiktigsstrategien og «no-regret»-strategien er at mens en ved en forsiktigshetsstrategi er villig til å iverksette tiltak som har visse (store eller små) kostnader, betyr en «no-regret»-strategi bare iverksetting av tiltak som ikke gir økte kostnader og heller ingen andre ulemper.

Det presiseres at det er viktig å ha tilstrekkelig kunnskap om virkninger, og at tiltak er mest effektive dersom de kan rettes direkte mot problemenes reelle årsaker. Vet en ikke noe om disse, har eventuelle tiltak liten eller ingen verdi.

I avsnitt 7.3 går embetsgruppen gjennom de mulige tiltak som kan velges i forhold til bosted nær kraftledninger. Det konkluderes med at det er flere mulige grupper av tiltak:

• Unngå å etablere nye kraftledninger nær boliger, skoler o.l.

• Unngå å etablere nye boliger m.v. nær kraftledninger

• Flytte eksisterende kraftledninger som ligger nær boliger

• Flytte eksisterende boliger som ligger nær kraftledninger

• Planlegging av nettstrukturen med henblikk på muligheter for å sanere anlegg og redusere nærføring

Embetsgruppen mener etter en nærmere vurdering av disse gruppene av tiltak sett i forhold til den kunnskapen en har i dag, at tiltak bare er aktuelle ved nye anlegg (nye ledninger og nye bygg), og at oppmerksomheten bør konsentreres om de største kraftledningene uten at det kan settes noen nedre grense for vurdering av tiltak. Det slås fast at det ikke fins noe vitenskapelig grunnlag for å fastsette grenseverdier for tilrådd avstand mellom bygg og kraftledninger, og at det ikke er grunnlag for å vurdere tiltak ved andre feltkilder som jordkabelanlegg, transformatorer i hus m.v. Embetsgruppen mener at kabling av kraftledninger ikke er et aktuelt forebyggingstiltak når det gjelder leukemi blant barn. Kabling kan imidlertid være et aktuelt tiltak dersom en ønsker å legge større vekt på miljømessige og estetiske hensyn.

I avsnitt 7.5 gis tre regneeksempler: gradvise tiltak mot eksisterende anlegg, bare tiltak mot nye anlegg og riving av hus. I det første eksemplet (eksisterende anlegg) som er basert på en rekke forutsetninger, blir kostnadene 26,7 mill. kroner årlig. I regneeksemplet om tiltak mot nye anlegg, er de årlige kostnadene beregnet til 6 mill. kroner. Det mest kostbare eksemplet – riving av hus – er beregnet til ca 2,6 milliarder kroner. Kabling er beregnet til omtrentlig samme sum.

Embetsgruppen går som nevnt i avsnitt 7.3 bare inn for tiltak mot nye anlegg. Det understrekes samtidig at ingen tiltak, selv ikke de dyreste, med sikkerhet vil kunne gi gevinst i form av redusert forekomst av barneleukemi med ett eneste tilfelle.

Kapittel 8

I dette kapitlet foreslås konkrete tiltak for å forebygge barneleukemi som kan ha sammenheng med «nærhet til kraftledninger» og eksponering for sterke elektromagnetiske felt for gravide arbeidstakere i enkelte elektriske yrker. De to hovedområdene det er aktuelt å foreslå tiltak på, er bosted ved kraftledninger ( avsnitt 8.2) og arbeidsplasser i industri og arbeidsliv (8.3). I tillegg foreslås det tiltak i forhold til problemstillinger knyttet til el-overfølsomhet (8.4), forskning og utviklingsarbeid (8.5), informasjon (8.6) og behov for ny gjennomgang (8.7).

Når det gjelder tiltak knyttet til bosted nær kraftledninger legger embetsgruppen til grunn en rekke faktorer som omfanget av negative helseeffekter, hvilket vitenskapelig belegg en har, hva vi vet om ulike virkningsmekanismer, hvilke mulige tiltak som finnes, hva de koster, og planlegging av nettstrukturen med henblikk på muligheter for å sanere anlegg og redusere nærføring. I tillegg vurderes det om det er negative effekter knyttet til tiltak for å øke avstanden, og forholdet til annet helsefremmende og forebyggende arbeid blir diskutert.

Embetsgruppen presiserer at dagens kunnskap gir svakt grunnlag for å anbefale konkrete tiltak og tilrår ut fra dette at tiltak iverksettes innenfor rammen av en moderat forsiktighetsstrategi. Det legges til grunn at det ikke er grunnlag for å klassifisere elektromagnetiske felt som kreftfremkallende, men at det er funnet begrensede holdepunkter for at nærhet til kraftledninger kan karakteriseres som kreftfremkallende. I mangel av kunnskap om konkrete virkningsmekanismer, står en derfor igjen med ulike tiltak for å øke avstanden mellom boliger og kraftledninger som aktuelle virkemidler. Embetsgruppen foreslår når det gjelder å øke avstanden til kraftledninger at en ved anlegg av nye kraftledninger søker å unngå nærføring til boliger, barnehager, skoler m.v. Embetsgruppen forutsetter at tiltakene medfører små kostnader, og at de ikke må medføre andre ulemper av betydning. De mest aktuelle tiltakene er traséendringer. Det foreslås videre at en ved anlegg av nye boliger, barnehager, skoler m.v. bør unngå nærhet til kraftledninger, og der det er mulig, å velge en noe større avstand enn de minstegrenser som er fastsatt av sikkerhetshensyn for avstand mellom kraftledninger og bebyggelse.

Embetsgruppen foreslår videre i avsnitt 8.3 at det til tross for at epidemiologiske data ikke tyder på økt forekomst av abort og misdannelser, bør vises forsiktighet når det gjelder gravide arbeidstakere på enkelte abeidsplasser. I dette spørsmålet er embetsgruppen av den oppfatning at et foster prinsippielt skal betraktes på lik linje med hvilket som helst annet ikke-yrkesaktivt individ, og skal følgelig heller ikke utsettes for påvirkninger som kan være potensielt helseskadelige i den alminnelige befolkning. Embetsgruppen finner ikke noe direkte helsemessig grunnlag for å iverksette tiltak overfor eksponering for elektromagnetiske felt i arbeidslivet så lenge de ikke overstiger de internasjonale forslagene til retningslinjer for beskyttelse mot akutte biologiske effekter.

Når det gjelder gravide arbeidstakere, presiseres det at selv om epidemiologiske studier ikke synes å gi noen risiko for den gravide som er eller har blitt utsatt for eksponering for elektromagnetiske felt, kan man ikke utelukke at engstelsen som sådan kan ha negativ betydning for barnet. Embetsgruppen foreslår derfor at gravide som har sitt arbeid i nær tilknytning til uvanlig sterke elektriske og/eller magnetiske felt, bør tilbys mulighet for midlertidig omplassering til annet arbeid under svangerskapet. Da det kan være vanskelig å vurdere de enkelte arbeidsplasser i forhold til dette, fore­slås det at Arbeidstilsynet og Strålevernet bør utarbeide felles retningslinjer for hvordan risiko av arbeidsplasser skal vurderes mht elektromagnetiske felt og gravide arbeidstakere.

Når det gjelder el-overfølsomhet foreslås i avsnitt 8.4 at det nedsettes en bredt sammensatt arbeidsgruppe under ledelse av Statens helsetilsyn med mandat å utrede sykdomsbegrepet og forholdet til helsetjenesten og trygdelovgivningen. Det understrekes at det i dette utredningsarbeidet er viktig å samarbeide med forskningsmiljøer og interesse-/selvhjelpsgrupper på dette området.

Embetsgruppen foreslår videre at forsk­ningen om elektromagnetiske felt og helsevirkninger må fortsette på minst samme nivå som idag, og at en vurderer finansieringen av forskningen på nytt med sikte på å legge til rette for en mer bransjeuavhengig forskningsaktivitet på dette området. Embetsgruppen nevner til slutt i avsnitt 8.5 enkelte temaer det vil være av interesse å forske videre på.

Arbeidet med elektromagnetiske felt og helse har avdekket et betydelig informasjonsbehov både i befolkningen generelt og i forvaltningen. Embetsgruppen anbefaler derfor at myndighetene utarbeider og gjennomfører en informasjonsplan om elektromagnetiske felt og helse, jf avsnitt 8.6.

Til slutt i dette kapitlet (8.7) anbefaler embetsgruppen at myndighetene foretar en tilsvarende gjennomgang av problemstillinger knyttet til elektromagnetiske felt og helse i løpet av 5 til 10 år.

Kapittel 9

I dette kapitlet oppsummeres de økonomiske og administrative konsekvensene av embetsgruppens forslag. De tiltak embetsgruppen fore­slår når det gjelder bosted nær kraftledninger, vil anslagsvis koste ca 6 mill. kroner årlig. Dette er utgifter som forutsettes belastet utbygger og ikke statlige myndigheter. Tiltaket vil etter embetsgruppens vurdering ikke medføre administrative konsekvenser.

Når det gjelder kostnader ved tiltak for omplassering av gravide arbeidstakere, antar embetsgruppen at det vil dreie seg om et fåtall arbeidstakere og dermed ikke medføre økte kostnader. De øvrige tiltakene – videre utredning av el-overfølsomhet, forskning m.v. og styrket informasjonsinnsats – vil ikke innebære økte kostnader av betydning utover det som nå går til denne type tiltak.