2 Lov om folketrygd 17. juni 1966 nr. 12
2.1 Kap. 3A Stønad ved fødsel og adopsjon
§ 3A-1. Generelle bestemmelser om fødselspenger
Ved fødsel ytes det fødselspenger til barnets mor dersom hun har vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før fødselen. Den pensjonsgivende inntekten må på årsbasis svare til minst halvparten av folketrygdens grunnbeløp, jf § 3A-2.
For at faren skal ha rett til fødselspenger, må både han og moren fylle vilkårene i første ledd. På det tidspunkt farens permisjon tar til, må han dessuten fylle vilkårene for rett til sykepenger og ha vært i arbeid i minst de to siste ukene.
Likestilt med yrkesaktivitet er tidsrom hvor det er gitt en ytelse til livsopphold i form av sykepenger etter kapittel 3, dagpenger under arbeidsløyse etter kapittel 4, eller enten fødselspenger, svangerskapspenger eller adopsjonspenger etter kapittelet her.
For å ha rett til fødselspenger må vedkommende ikke være i arbeid. Ved delvis fravær fra arbeidet ytes det graderte fødselspenger, se likevel kapittel 3B.
Det er et vilkår for rett til fødselspenger etter fødselen at vedkommende har omsorgen for barnet. For moren gjelder likevel ikke dette vilkåret de første 6 uker (30 dager) etter fødselen.
§ 3A-2. Beregning av fødselspenger
Fødselspenger til hver av foreldrene beregnes på grunnlag av vedkommendes inntekt etter de samme regler som for sykepenger fra trygden, jf § 34. Det ytes ikke fødselspenger for den del av inntekten som overstiger seks ganger folketrygdens grunnbeløp.
For en kvinne som mottar dagpenger under arbeidsløyse, jf § 41 bokstav a, eller sykepenger etter § 316, skal inntektsgrunnlaget pr uke fastsettes på grunnlag av inntekten i de beste seks månedene av de siste ti månedene før fødselen.
Fødselspenger ytes for alle dager unntatt lørdag og søndag.
§ 3A-3. Dekningsgrad for fødselspenger
Ved stønadsperiodens begynnelse kan kvinnen velge utbetaling av fødselspenger med enten full dagsats eller 80 prosent av full dagsats med forholdsmessig forlengelse av stønadsperioden. Valget av dekningsgrad gjelder for hele stønadsperioden og omfatter også fødselspenger som ytes til faren.
§ 3A-4. Stønadsperioden for fødselspenger
Fødselspenger kan ytes i en periode (stønadsperioden) på inntil 52 uker (260 dager) med redusert dagsats eller 42 uker (210 dager) med full dagsats, jf § 3A-3.
Med de begrensninger som følger av §§ 3A-6 og 3A-7 kan stønadsperioden deles mellom foreldrene når begge fyller vilkårene for rett til fødselspenger etter § 3A-1.
Ved flerbarnsfødsler forlenges stønadsperioden med 3 uker (15 dager) for hvert barn mer enn ett dersom redusert dagsats er valgt. Dersom full dagsats er valgt, er forlengelsen 2 uker (10 dager).
Stønadsperioden regnes sammenhengende fra det tidspunkt perioden begynner å løpe etter § 3A-6. Den gjenværende del av stønadsperioden kan likevel utsettes når den som mottar fødselspenger tar lovbestemt ferie. Når ferien er avviklet, må den gjenværende del av stønadsperioden tas umiddelbart.
Etter fødselen kan stønadsperioden for fødselspenger også utsettes dersom moren eller barnet er innlagt i helseinstitusjon. Stønadsperioden kan også utsettes i andre særlige tilfeller der moren er for syk til å ta seg av barnet.
Fødselspenger ytes ikke etter at barnet har fylt to år, se likevel kapittel 3B.
Dersom barnet dør i stønadsperioden, ytes det fødselspenger i inntil 6 uker (30 dager) av den gjenværende stønadsperioden.
§ 3A-5. Arbeidsuførhet på grunn av sykdom i stønadsperioden for fødselspenger
I stønadsperioden ytes det sykepenger i stedet for fødselspenger dersom den som mottar fødselspenger blir arbeidsufør på grunn av sykdom. Det samme gjelder dersom moren er arbeidsufør når stønadsperioden tar til.
Sykepengene skal svare til fødselspengene for den gjenværende del av stønadsperioden som vedkommende kan benytte, jf §§ 3A-6 og 3A-7.
§ 3A-6. Stønadsperiode for moren
Stønadsperioden regnes fra det tidspunkt kvinnen slutter i arbeid, og seinest 3 uker (15 dager) før fødselen. Dette gjelder uavhengig av om hun har valgt utbetaling av fødselspenger med full eller redusert dagsats, jf § 3A-3. Dersom hun helt eller delvis unnlater å benytte retten til fødselspenger i de tre siste ukene før fødselen, forkortes stønadsperioden tilsvarende.
Kvinnen kan påbegynne stønadsperioden inntil 12 uker (60 dager) før fødselen.
Moren skal ha fødselspenger de første seks ukene etter fødselen.
Til moren kan det ytes fødselspenger for den del av stønadsperioden som ikke er forbeholdt faren, jf. § 3A-7. Hun har likevel rett til hele stønadsperioden når faren ikke har rett til fødselspenger, eller hun er alene om omsorgen for barnet, eller det gjøres unntak fra fedrekvoten, jf. § 3A-7.
§ 3A-7. Stønadsperiode for faren
Når moren har mottatt fødselspenger for de første seks ukene etter fødselen, har faren rett til fødselspenger for den gjenværende del av stønadsperioden dersom
moren gjenopptar arbeidet,
moren påbegynner eller gjenopptar utdanning på heltid,
moren er forhindret fra å ta seg av barnet fordi hun er innlagt i helseinstitusjon eller er så syk at hun er helt avhengig av hjelp fra faren til å ta seg av barnet.
Farens rett etter bokstav c gjelder også i de første seks ukene etter fødselen.
Dersom moren delvis gjenopptar arbeidet og mottar graderte fødselspenger, kan det ytes graderte fødselspenger til faren i samme tidsrom. Farens fødselspenger kan da ikke utgjøre en større del av full ytelse enn tilsvarende morens stillingsdel.
Dersom morens opptjening av rett til fødselspenger er basert på deltidsarbeid, reduseres farens fødselspenger tilsvarende reduksjonen i morens arbeidstid.
Dersom moren dør i stønadsperioden etter fødselen, har faren rett til fødselspenger for den gjenværende del av stønadsperioden. Det samme gjelder dersom faren har overtatt omsorgen for barnet med sikte på å overta foreldreansvaret alene etter lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre. Farens rett til fødselspenger etter dette leddet gjelder selv om moren ikke hadde rett til fødselspenger, og selv om faren har overtatt omsorgen i løpet av de seks første ukene etter fødselen.
Dersom morens yrkesaktivitet i opptjeningstiden har tilsvart minst halv stilling, er 4 uker (20 dager) av stønadsperioden forbeholdt faren (fedrekvote) dersom han fyller vilkårene for rett til fødselspenger. Dersom faren helt eller delvis unnlater å benytte fedrekvoten, forkortes stønadsperioden tilsvarende. Vilkåret i første ledd bokstavene ac gjelder ikke når faren tar ut fedrekvoten. Begrensningen i andre ledd andre punktum gjelder ikke når faren tar ut fedrekvoten samtidig med at moren i medhold av andre ledd første punktum mottar graderte fødselspenger på inntil 50 prosent eller tar tidskonto etter kapittel 3B.
Når faren bare har rett til reduserte fødselspenger etter tredje ledd, kan han likevel velge ureduserte fødselspenger med forholdsmessig avkorting av fedrekvotens lengde. Avkortingen innebærer i tilfelle at også den samlede stønadsperioden forkortes tilsvarende.
Departementet kan gi forskrift om unntak fra bestemmelsen i femte ledd, og herunder fastsette nærmere regler for bruk av adgangen til å gjøre unntak i det enkelte tilfelle.
§ 3A-8. Engangsstønad ved fødsel
Til en kvinne som føder barn, men ikke har rett til fødselspenger, ytes det engangsstønad for hvert barn.
Stortinget fastsetter engangsstønadens størrelse.
Hvis moren mottar sykepenger, blir engangsstønaden redusert med sykepenger som er utbetalt etter fødselen.
Dersom moren har rett til fødselspenger etter § 3A-1, får hun utbetalt engangsstønaden i den utstrekning stønaden overstiger utbetalte fødselspenger.
Dersom moren dør i forbindelse med fødselen, har faren rett til engangsstønaden dersom han har omsorgen for barnet og stønaden ikke allerede er utbetalt til moren.
Faren har også rett til engangsstønad dersom han har overtatt omsorgen for barnet med sikte på å overta foreldreansvaret alene, jf lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre. Retten gjelder selv om moren har fått utbetalt engangsstønad.
Dersom faren mottar fødselspenger etter § 3A-7, har han bare rett til engangsstønaden i den utstrekning stønaden overstiger utbetalte fødselspenger.
§ 3A-9. Kvinner i risikofylt arbeidsmiljø svangerskapspenger
En kvinne har rett til svangerskapspenger dersom hun etter bestemmelser i lov eller forskrift må slutte i arbeidet fordi hun er gravid, og det ikke er mulig å omplassere henne til annet høvelig arbeid innen bedriften.
Fraværet under svangerskapet må medføre tap av pensjonsgivende arbeidsinntekt. Hun må ha vært i arbeid i minst to uker (ventetid, jf § 33) før hun må slutte i arbeidet.
Svangerskapspenger beregnes etter de samme bestemmelser som sykepenger fra trygden, jf § 34. Inntektsgrunnlaget for svangerskapspenger må på årsbasis utgjøre minst 50 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Det ytes ikke svangerskapspenger for den del av inntekten som overstiger seks ganger folketrygdens grunnbeløp.
Svangerskapspenger ytes fra det tidspunkt kvinnen er pålagt å slutte i arbeidet. Svangerskapspenger ytes inntil tre uker før fødselen. Fra dette tidspunktet går kvinnen over på fødselspenger.
§ 3A-10. Generelle bestemmelser om adopsjonspenger
Ved adopsjon av barn under 15 år ytes det adopsjonspenger etter bestemmelsene i §§ 3A-10, 3A-11, 3A-12 og 3A-13.
For at ektefeller som adopterer sammen skal ha rett til adopsjonspenger, må begge ha vært yrkesaktive med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før de overtar omsorgen for barnet. Begge ektefellenes pensjonsgivende inntekt må på årsbasis svare til minst halvparten av folketrygdens grunnbeløp, jf § 3A-11.
Likestilt med yrkesaktivitet er tidsrom hvor det er gitt en ytelse til livsopphold i form av sykepenger etter kapittel 3, dagpenger under arbeidsløyse etter kapittel 4, eller enten fødselspenger, svangerskapspenger eller adopsjonspenger etter kapittelet her.
Adopsjon av ektefellens barn gir ikke rett til adopsjonspenger.
Den som mottar adopsjonspenger må ikke være i arbeid, se likevel kapittel 3B. Når ektefeller adopterer sammen, ytes adopsjonspenger til den av ektefellene som er borte fra arbeidet for å ha omsorgen for barnet. Ved delvis fravær fra arbeidet ytes det graderte adopsjonspenger.
Når en trygdet person adopterer alene, ytes det adopsjonspenger hvis han eller hun fyller vilkårene i denne paragrafen.
§ 3A-11. Beregning av adopsjonspenger
Adopsjonspenger beregnes etter de samme regler som fødselspenger, jf § 3A-2. Det ytes ikke adopsjonspenger for den del av inntekten som overstiger seks ganger folketrygdens grunnbeløp.
Bestemmelsene om dekningsgrad for fødselspenger, jf § 3A-3, gjelder tilsvarende for adopsjonspenger.
§ 3A-12. Stønadsperioden for adopsjonspenger
Adopsjonspenger kan ytes i en periode (stønadsperioden) på inntil 46 uker (230 dager) med redusert dagsats, eller 37 uker (185 dager) med full dagsats.
Dersom flere barn adopteres samtidig, forlenges stønadsperioden med 3 uker (15 dager) for hvert barn mer enn ett dersom redusert dagsats er valgt. Dersom full dagsats er valgt, er forlengelsen 2 uker (10 dager).
Stønadsperioden regnes sammenhengende fra det tidspunkt adoptivforeldrene overtar omsorgen for barnet. Den gjenværende del av stønadsperioden kan likevel utsettes når den som mottar adopsjonspenger tar lovbestemt ferie. Når ferien er avviklet, må den gjenværende del av stønadsperioden tas umiddelbart.
Ektefeller som adopterer sammen kan dele stønadsperioden mellom seg, likevel slik at hver av dem må benytte minst 4 uker (20 dager) av stønadsperioden. Dersom den ene av adoptivforeldrene helt eller delvis unnlater å benytte denne delen av stønadsperioden, forkortes stønadsperioden tilsvarende. Departementet kan gi forskrift om unntak fra bestemmelsen i dette leddet, og herunder fastsette nærmere regler for bruk av adgangen til å gjøre unntak i det enkelte tilfelle.
Når retten til adopsjonspenger overtas av den andre av foreldrene, må den som har mottatt adopsjonspenger enten gjenoppta arbeidet eller påbegynne eller gjenoppta utdanning på heltid. Dette vilkåret gjelder likevel ikke når en av adoptivforeldrene tar ut 4 uker av stønadsperioden i medhold av fjerde ledd.
Når begge foreldrene er delvis borte fra arbeid for å ha omsorgen for barnet, kan det ytes graderte adopsjonspenger. Adopsjonspenger til hver av dem kan da ikke utgjøre en større del av full ytelse enn tilsvarende den andre av foreldrenes stillingsdel. Begrensningen i andre punktum gjelder likevel ikke dersom den ene av foreldrene tar ut 4 uker i medhold av fjerde ledd samtidig med at den andre av foreldrene i medhold av første punktum mottar graderte adopsjonspenger på inntil 50 prosent eller tar tidskonto etter kapittel 3B.
Dersom den av adoptivforeldrene som mottar adopsjonspenger blir innlagt i helseinstitusjon eller er så syk at vedkommende er helt avhengig av hjelp fra den andre av adoptivforeldrene til å ta seg av barnet, kan den andre av adoptivforeldrene benytte den gjenstående delen av stønadsperioden.
Dersom barnet eller den av adoptivforeldrene som mottar adopsjonspenger blir innlagt i helseinstitusjon, kan den gjenstående delen av stønadsperioden utsettes. Stønadsperioden kan også utsettes i andre særlige tilfeller der den av adoptivforeldrene som mottar adopsjonspenger er for syk til å ta seg av barnet.
Retten til adopsjonspenger må nyttes innen to år etter at adoptivforeldrene overtok omsorgen for barnet, se likevel kapittel 3B.
§ 3A-13. Arbeidsuførhet på grunn av sykdom i stønadsperioden for adopsjonspenger
I stønadsperioden ytes det sykepenger i stedet for adopsjonspenger dersom den som mottar adopsjonspenger blir arbeidsufør på grunn av sykdom. Det samme gjelder dersom vedkommende er arbeidsufør når stønadsperioden tar til.
Sykepengene skal svare til adopsjonspengene for den gjenværende del av stønadsperioden som vedkommende kan benytte, jf § 3A-12.
§ 3A-14. Engangsstønad ved adopsjon
Til foreldre som adopterer barn under 15 år, men ikke har rett til adopsjonspenger, ytes det en engangsstønad for hvert barn etter tilsvarende regler som engangsstønad ved fødsel, jf § 3A-8. Adopsjon av ektefellens barn gir ikke rett til engangsstønad.
Engangsstønad ytes også til en trygdet person som adopterer alene dersom vedkommende ikke har rett til adopsjonspenger.
Engangsstønaden ytes med samme beløp som engangsstønad ved fødsel, jf § 3A-8.
Hvis en trygdet person mottar sykepenger, blir engangsstønaden redusert med sykepenger som er utbetalt etter omsorgsovertakelsen ved adopsjon.
Dersom adoptivforeldrene har rett til adopsjonspenger etter § 3A-10, utbetales engangsstønaden i den utstrekning stønaden overstiger utbetalte adopsjonspenger.
§ 3A-15. Feriepenger av utbetalte fødsels- eller adopsjonspenger
Feriepenger ytes til arbeidstakere med 10,2 prosent av utbetalte fødsels- eller adopsjonspenger for inntil 12 uker pr stønadsperiode med full dekningsgrad, eller 15 uker pr stønadsperiode med redusert dekningsgrad. Det er de 12, henholdsvis 15, første ukene av stønadsperioden som legges til grunn ved beregning av feriepengene.
2.2 Kap. 3B Tidskonto for forlenget uttak av fødsels- og adopsjonspenger
§ 3B-1. Innledning
Dette kapitlet regulerer uttak av tidskonto for fødsels- og adopsjonspenger.
Med tidskonto menes forlenget uttak av fødsels- og adopsjonspenger i kombinasjon med delvis gjenopptakelse av arbeidet, basert på avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.
Med tidskonto-perioden menes varigheten av forlenget uttak av fødselspenger kombinert med delvis gjenopptakelse av arbeidet.
§ 3B-2. Tidskontoens størrelse ved uttak av fødselspenger
Arbeidstaker som har rett til fødselspenger etter bestemmelsene i kapittel 3A kan ta ut inntil 39 uker (195 dager) med redusert dagsats (80 pst) eller 29 uker (145 dager) med full dagsats (100 pst) i kombinasjon med delvis gjenopptakelse av arbeidet.
Det er et vilkår for rett til uttak av tidskonto at arbeidstakeren før fødselen har arbeidet mer enn halv stilling.
Unntatt fra tidskonto-uttaket er
de 3 ukene (15 dagene) før fødselen som er forbeholdt moren, jf § 3A-6, 1. ledd
de 6 første ukene (30 dagene) etter fødselen som er forbeholdt moren, jf § 3A-6, 3. ledd
de 4 ukene (20 dagene) som er forbeholdt faren (fedrekvote), jf § 3A-7, 5. ledd
den forlengede stønadsperioden ved flerbarnsfødsler på 3 uker (15 dager) for hvert barn med redusert dagsats (80 pst) eller 2 uker (10 dager) med full dagsats (100 pst), jf § 3A-4, 3. ledd.
§ 3B-3. Prosentsatser for uttak av fødselspenger i forbindelse med tidskonto
I forbindelse med tidskonto kan uttak av fødselspenger skje som enten 10, 20, 25, 40 eller 50 prosent av valgt dagsats, jf § 3A-3.
Dette svarer til stillingsandeler på enten 90, 80, 75, 60 eller 50 prosent, jf lov 4 februar 1977 nr 4 § 31 A nr 1.
En arbeidstaker som ikke har arbeidet full stilling før fødselen, kan i forbindelse med tidskonto redusere sin stilling til de andeler av en full stilling som er angitt i andre ledd. Det prosentvise uttaket av fødselspenger vil svare til den prosentvise reduksjonen i arbeidstiden.
§ 3B-4. Perioden for uttak av tidskonto ved fødsel
Uttak av tidskonto i forbindelse med fødsel er begrenset til en periode på 104 uker, dvs. to år.
Den korteste perioden for uttak av tidskonto er 12 uker.
§ 3B-5. Tidskontoens størrelse ved uttak av adopsjonspenger
Arbeidstaker som i medhold av §§ 3A-10 flg. mottar adopsjonspenger ved adopsjon av barn under 15 år, kan ta ut inntil 39 uker (195 dager) med redusert dagsats eller 29 uker (145 dager) med full dagsats i kombinasjon med delvis gjenopptakelse av arbeidet.
Det er et vilkår for rett til uttak av tidskonto at arbeidstakeren før adopsjonen har arbeidet mer enn halv stilling.
§ 3B-6. Prosentsatser for uttak av adopsjonspenger i forbindelse med tidskonto
I forbindelse med tidskonto kan uttak av adopsjonspenger skje som enten 10, 20, 25, 40 eller 50 prosent av valgt dagsats, jf § 3A-3.
Dette svarer til stillingsandeler på enten 90, 80, 75, 60 eller 50 prosent, jf lov 4 februar 1977 nr 4 § 31 A.
En arbeidstaker som ikke har arbeidet full stilling før adopsjonen, kan i forbindelse med tidskonto redusere sin stilling til de andeler av en full stilling som er angitt i andre ledd. Det prosentvise uttaket av adopsjonspenger vil svare til den prosentvise reduksjonen i arbeidstiden.
§ 3B-7. Perioden for uttak av tidskonto ved adopsjon
Uttak av tidskonto i forbindelse med adopsjon er begrenset til en periode på 104 uker, dvs. to år.
Den korteste perioden for uttak av tidskonto er 12 uker.
§ 3B-8. Endring av tidskonto-modell i perioden
Valgt tidskonto-modell gjelder for hele perioden.
Tidskonto-modellen kan likevel endres eller opphøre dersom en av følgende situasjoner inntreffer
opphør av arbeidsforhold
bortfall av omsorgsansvar
graviditet eller adopsjon
andre særlige forhold.
§ 3B-9. Arbeidsuførhet på grunn av sykdom i tidskonto-perioden
I tidskonto-perioden ytes det sykepenger istedenfor fødsels- eller adopsjonspenger dersom arbeidstakeren blir arbeidsufør på grunn av sykdom.
Sykepengene skal erstatte fødsels- eller adopsjonspenger og arbeidsinntekt.
§ 3B-10. Gjennomføring
Departementet kan gi overgangsregler og forskrifter til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette kapitlet.