5 Presentasjon av alternative løsninger for innføring av hel eller delvis opptjeningsrett til fødselspenger for fedre

5.1 INNLEDNING

I dette kapitlet vil vi vise hvordan hindringene i regelverket kan virke inn på fedres mulighet til å ta del i omsorgen for barn. Videre vil vi foreslå alternative løsninger for å fjerne disse hindringene helt eller delvis. Avslutningsvis i kapitlet drøfter utvalget muligheten for en lovfestet deling av fødselspengeperioden mellom mor og far.

Gruppen av fedre er svært sammensatt, både med hensyn til egen situasjon og når det gjelder barnemorens situasjon. Behovet for selvstendige fedrerettigheter vil derfor variere mellom ulike familietyper.

I situasjonen der begge foreldrene har arbeidet full stilling før fødselen, vil faren etter gjeldende lov ha rett til fulle fødselspenger. Han vil ha plikt til å ta ut minimum fire uker av fødselspengeperioden (fedrekvoten).

I situasjonen der mor har arbeidet deltid før fødselen, vil en yrkesaktiv far ha rett til fødselspenger. Hans fødselspenger vil imidlertid reduseres tilsvarende reduksjonen i morens arbeidstid. Uttak av fedrekvoten vil i denne situasjonen kunne bety inntektsnedgang. Det er derfor et vilkår for fedrekvoteuttak at moren har arbeidet minst halv stilling. Dersom moren har arbeidet deltid, kan faren velge ureduserte fødselspenger mot en forholdsmessig avkorting av fedrekvotens lengde.

I situasjonen der mor har vært student, har en yrkesaktiv far ingen rett til fødselspenger. Han kan følgelig heller ikke ta ut fedrekvoten. Moren kan imidlertid få omgjort studielånet til et fødselsstipend.

I situasjonen der mor har vært hjemmearbeidende, har en yrkesaktiv far ingen rett til fødselspenger. Han kan heller ikke ta ut fedrekvoten.

Faren vil heller ikke ha rett til fødselspenger eller fedrekvote dersom moren eksempelvis er uføretrygdet eller går på attføring.

Det finnes en rekke alternative løsninger for innføring av hel eller delvis selvstendig opptjeningsrett til fødselspenger for fedre. I dette kapitlet presenteres noen mulige alternativer, som tar utgangspunkt i problemstillingene ovenfor. Det vil være mulig å velge en løsning som innebærer en kombinasjon av to eller flere alternativer.

Samtlige alternativer forutsetter at far må ha vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før fødselen. Enkelte av alternativene stiller krav til morens situasjon før fødselen, mens andre kun tar utgangspunkt i om det foreligger et omsorgsbehov etter fødselen.

Å åpne for dobbeltomsorg vil i sin ytterste konsekvens bety at faren kan være hjemme og oppebære fødselspenger i situasjoner der moren samtidig er hjemme og tar omsorg for barnet. Dette bryter med gjeldende prinsipp etter folketrygdloven. Det skal i denne sammenheng bemerkes at en mor som oppfyller vilkårene for rett til fødselspenger, etter gjeldende praksis kan motta fødselspenger uten hensyn til farens situasjon. Det er dermed åpnet for at en mor kan motta fødselspenger selv om far samtidig er hjemme og yter omsorg for barnet.

Alle de seks alternativene består av et underalternativ A og B. A-alternativene går på fedres rett til fødselspenger generelt, mens B-alternativene utelukkende går på retten til fødselspenger i fire uker (fedrekvoteperioden). A-alternativene vil derfor omfatte fedrekvoteperioden og være mer vidtrekkende enn B-alternativene.

Når det gjelder fedrekvoten, er det etter gjeldende lov stilt krav om at mor må ha opptjent rett til fødselspenger. Det fremgår av folketrygdloven § 3 A-7 at «dersom morens yrkesaktivitet i opptjeningstiden har tilsvart minst halv stilling, er 4 uker (20 dager) av stønadsperioden forbeholdt faren (fedrekvote) dersom han fyller vilkårene for rett til fødselspenger. Dersom faren helt eller delvis unnlater å benytte fedrekvoten, forkortes stønadsperioden tilsvarende». Farens avledede rett til fødselspenger fører til at bare ca. 2/3 av alle fedre kan ta ut fedrekvoten. Dette fordi ca. en tredjedel av alle fødende kvinner er utenfor arbeidslivet eller arbeider mindre enn 50 prosent stilling. Statistikk fra Rikstrygdeverket over hvilken stillingsandel kvinnene har når de fremsetter krav om fødselspenger, viser at 22 prosent arbeider mindre enn halv stilling. 15 prosent arbeider mellom 20-29 timer per uke, mens 62 prosent arbeider 30 timer eller mer per uke.

Ettersom fedrekvoten er en «pålagt» permisjon, gjelder det egne bestemmelser for fedrekvoteuttak. For å gjøre det lettere for fedre å få tatt ut fedrekvoten, gjelder ikke kravet om at mor må gjenoppta arbeid eller påbegynne eller gjenoppta utdanning på heltid. Det er med andre ord åpnet for dobbeltomsorg i disse fire ukene.

Flere av alternativene nedenfor går ut på at fedre skal kunne opptjene rett til fødselspenger i kraft av sin egen yrkesaktivitet. I situasjoner der moren ikke har opptjent rett til fødselspenger, kan det virke misvisende å snakke om en «fedrekvote» i det vilkårene for fedrekvote ikke foreligger. Utvalget har likevel valgt å presentere egne alternativer for et fødselspengeuttak begrenset til fire uker også i disse situasjonene. Dersom fedre i situasjoner der moren ikke har opptjent rett gis mulighet til å ta ut fødselspenger i fire uker, vil det imidlertid bli snakk om en rett og ikke en plikt. Slik utvalget ser det, vil det i denne situasjonen ikke være ønskelig med de særbestemmelser og unntak som gjelder i tilfeller der moren har opptjent rett til fødselspenger. Vilkåret om at mor etter fødselen må gå ut i arbeid eller utdanning, vil derfor gjelde for denne «fedrekvoteperioden» på linje med resten av fødselspengeperioden.

I situasjoner der begge foreldrene har opptjent rett til fødselspenger, vil gjeldende bestemmelsen om fedrekvoten komme til anvendelse. Det betyr at faren vil ha «plikt» til å ta ut fire uker av stønadsperioden og at det kan åpnes for eventuell dobbeltomsorg i denne perioden.

Oppsettet nedenfor gir en skjematisk fremstilling av de ulike alternativene.

Utvalgets alternativer

Det gjelder egne regler for fedrekvoten:

Utvalgets alternativer

5.2 ALTERNATIV 1 A: INNFØRING AV SELVSTENDIG OPPTJENINGSRETT TIL FØDSELSPENGER FOR ALLE YRKESAKTIVE FEDREßFars rett til fødselspenger oppstår etter gjeldende regelverk bare dersom både moren og han selv har opptjent rett gjennom yrkesaktivitet i minst seks av de siste ti måneder før fødselen. Dersom moren ikke har opptjent rett til fødselspenger, har faren følgelig ingen rettigheter etter folketrygdloven.

Innføring av selvstendig opptjeningsrett til fødselspenger for fedre kan i prinsippet gjøres enkelt ved at forutgående yrkesaktivitet for fedre alene anses tilstrekkelig. En far som har vært yrkesaktiv i minst seks av de siste ti månedene før fødselen, vil i så fall ha en selvstendig opptjeningsrett til fødselspenger, uten hensyn til om moren oppfyller lovens vilkår for rett til fødselspenger.

En slik endring vil omfatte en svært uensartet gruppe med ulike behov. For det første vil moren kunne være yrkesaktiv i hel- eller deltidsstilling. Moren vil også kunne være hjemmearbeidende, under utdanning eller utenfor arbeidslivet av andre grunner. Hun kan også før fødselen ha vært yrkesaktiv utenfor Norges grenser.

Imidlertid vil en eventuell innføring av selvstendig opptjeningsrett for fedre kunne bryte med fødselspen geordningens intensjon om at retten til fødselspenger skal være knyttet opp mot omsorg for barnet. En åpning for at far mottar fødselspenger i situasjoner der mor er hjemmearbeidende, vil kunne føre til at foreldrene samtidig tar omsorgen for barnet. I denne situasjonen vil riktignok fødselspengene bare bli utbetalt til far.

5.3 ALTERNATIV 1 B: INNFØRING AV SELVSTENDIG OPPTJENINGSRETT TIL FEDREKVOTEN FOR ALLE YRKESAKTIVE FEDRE

Fars rett til fedrekvoten oppstår etter gjeldende regelverk bare dersom både moren og han selv har opptjent rett gjennom yrkesaktivitet i minst seks av de siste ti måneder før fødselen. Dersom moren ikke har opptjent rett til fødselspenger, har faren følgelig ingen mulighet til å ta ut fedrekvoten.

Innføring av selvstendig opptjeningsrett til fedrekvoten for alle yrkesaktive fedre vil innebære at alle fedre får krav på fødselspenger i fire uker uavhengig av om moren har opptjent rett til fødselspenger. Det betyr at en far vil kunne få rett til å ta ut fedrekvoten i situasjoner der mor eksempelvis er hjemmearbeidende eller under utdanning.

Konsekvensen vil bli at det åpnes for at far kan ta ut fedrekvoten selv om mor samtidig har omsorg for barnet. Dette har man imidlertid til en viss grad åpnet for, ettersom faren i situasjoner der mor har opptjent rett til fødselspenger, kan ta fedrekvoten uten hensyn til om mor gjenopptar arbeidet eller påbegynner/gjenopptar utdanning på heltid. (Se nærmere omtale under punkt 3.3.6.)

Innføring av en selvstendig opptjeningsrett til fedrekvoten, vil gjøre det mulig for samtlige fedre å ta omsorgen for barnet i fire uker. Slik regelverket i dag er utformet, har bare ca 2/3 av alle fedre mulighet til å ta ut fedrekvoten.

5.4 ALTERNATIV 2 A: INNFØRING AV SELVSTENDIG OPPTJENINGSRETT TIL FØDSELSPENGER FOR FEDRE DER MOR ETTER FØDSELEN GÅR UT I ARBEID

Fars rett til fødselspenger oppstår etter gjeldende lov bare dersom både moren og han selv har opptjent rett gjennom yrkesaktivitet i minst seks av de siste ti månedene før fødselen.

Dersom moren ikke har opptjent rett til fødselspenger, har faren følgelig ingen rettigheter etter folketrygdloven. Dette gjelder selv om moren går ut i jobb etter fødselen.

Som en variant av alternativ 1 A, kan det innføres en selvstendig opptjeningsrett til fødselspenger for yrkesaktive fedre under forutsetning av at moren etter fødselen går ut i arbeid. I så fall vil fødselspengeordningens intensjon om at retten til fødselspenger skal være knyttet opp mot omsorg for barnet være oppfylt. Faren vil etter dette alternativet få rett til fødselspenger uten hensyn til om moren har opparbeidet rett til fødselspenger, så sant moren etter fødselen går ut i arbeid.

Alternativet kan innføres med den begrensning at far bare mottar fødselspenger i den grad det foreligger et omsorgsbehov, eller det kan åpnes for en viss grad av dobbeltomsorg.

Spørsmålet blir om en far som arbeider full stilling skal få fødselspenger i forhold til sin egen stillingsandel, eller om han skal motta fødselspenger bare i den grad moren arbeider, jf gjeldende prinsipp etter folketrygdloven § 3 A-7. Å håndheve et absolutt krav om at retten til fulle fødselspenger må være knyttet opp mot full omsorg for barnet, vil resultere i at en fulltidsarbeidende far i tilfeller der moren går ut i deltidsarbeid, vil lide et økonomisk tap dersom han tar full permisjon. Faren kan i henhold til regelverket heller ikke kreve å arbeide en motsvarende del. Rett til delvis permisjon vil måtte være basert på avtale med arbeidsgiver. På bakgrunn av ønsket om at fedre skal ta del i omsorgen også i situasjoner der mor arbeider deltid, kan det være grunn til åpne for en viss grad av dobbeltomsorg.

5.5 ALTERNATIV 2 B: INNFØRING AV SELVSTENDIG OPPTJENINGSRETT TIL FEDREKVOTEN DER MOR ETTER FØDSELEN GÅR UT I ARBEID

Etter gjeldende regelverk er farens rett til fedrekvoten avhengig av at mor har opptjent rett til fødselspenger gjennom yrkesaktivitet. Imidlertid kan faren ta ut fedrekvoten uten hensyn til om moren går ut i arbeid etter fødselen. Det er med andre ord åpnet for dobbeltomsorg i denne situasjonen. Dette alternativet er en variant av alternativ 1 B. Alternativet innebærer at det innføres en selvstendig opptjeningsrett til fedrekvoten under forutsetning av at mor etter fødselen går ut i arbeid. Dette alternativet vil dermed i praksis medføre at fedre i situasjoner der mor ikke har opptjent rett til fødselspenger, vil få rett til å ta ut fedrekvoten dersom moren etter fødselen går ut i arbeid, mens fedre i situasjoner der moren har opptjent rett til fødselspenger, vil få rett til fedrekvoten uavhengig av om moren etter fødselen gjenopptar arbeidet.

5.6 ALTERNATIV 3 A: INNFØRING AV SELVSTENDIG OPPTJENINGSRETT TIL FØDSELSPENGER FOR FEDRE DER MOR ETTER FØDSELEN PÅBEGYNNER UTDANNING PÅ HELTID

Fars rett til fødselspenger oppstår etter gjeldende regelverk bare dersom både moren og han selv har opptjent rett gjennom yrkesaktivitet i minst seks av de siste ti månedene før fødselen. Dersom moren ikke har opptjent rett til fødselspenger, har faren følgelig ingen rettigheter etter folketrygdloven. Dette gjelder selv om moren etter fødselen går ut i arbeid eller påbegynner, herunder gjenopptar utdanning på heltid.

Som en variant av alternativ 2 A, kan det innføres en selvstendig opptjeningsrett til fødselspenger for yrkesaktive fedre under forutsetning av at moren etter fødselen påbegynner, herunder gjenopptar utdanning. Alternativet begrenses til å gjelde utdanning på heltid. I situasjoner der mor etter fødselen påbegynner utdanning på heltid, vil fødselspengeordningens intensjon om at retten til fødselspenger skal være knyttet opp mot omsorg for barnet være oppfylt. I denne situasjonen vil begge foreldrene har gjøremål utenfor hjemmet, slik tilfellet er når begge foreldrene er yrkesaktive. Faren vil etter dette alternativet få rett til fødselspenger uten hensyn til om moren har opparbeidet rett til fødselspenger, så sant moren etter fødselen påbegynner, herunder gjenopptar utdanning på heltid.

5.7 ALTERNATIV 3 B: INNFØRING AV SELVSTENDIG OPPTJENINGSRETT TIL FEDREKVOTEN DER MOR ETTER FØDSELEN PÅBEGYNNER UTDANNING PÅ HELTID

Dette alternativet er en variant av alternativ 2 B. Alternativet bygger på at det innføres en selvstendig opptjeningsrett til fedrekvoten under forutsetning av at moren etter fødselen påbegynner, herunder gjenopptar utdanning på heltid. I denne situasjonen vil det foreligge et omsorgsbehov. Etter gjeldende regelverk er farens rett til fedrekvoten avhengig av at moren har opptjent rett til fødselspenger gjennom forutgående yrkesaktivitet. Imidlertid kan faren ta ut fedrekvoten uten hensyn til om moren går ut i arbeid eller utdanning på heltid etter fødselen. Det er med andre ord åpnet for dobbeltomsorg i denne situasjonen. Dette alternativet vil dermed i praksis medføre at fedre i situasjoner der mor ikke har opptjent rett til fødselspenger, vil få rett til å ta ut fedrekvoten dersom moren etter fødselen påbegynner, herunder gjenopptar utdanning på heltid, mens fedre i situasjoner der moren har opptjent rett til fødselspenger, vil få rett til fedrekvoten uavhengig av om moren etter fødselen påbegynner, herunder gjenopptar utdanning på heltid.

5.8 ALTERNATIV 4 A: INNFØRING AV SELVSTENDIG OPPTJENINGSRETT TIL FØDSELSPENGER FOR FEDRE DER MOR FØR OG ETTER FØDSELEN TAR UTDANNING PÅ HELTID

Mor opptjener etter gjeldende lov ingen rett til fødselspenger dersom hun før fødselen har vært under utdanning uten samtidig å ha hatt inntektsgivende arbeid. Farens avledede rett innebærer at heller ikke han får rett til fødselspenger i denne situasjonen. Dette gjelder selv om mor går ut i arbeid eller utdanning på heltid etter fødselen. Imidlertid er det åpnet for at far kan overta retten til fødselspenger dersom en mor som fyller vilkårene for rett til fødselspenger etter fødselen påbegynner eller gjenopptar utdanning på heltid. Man har med andre ord erkjent at det foreligger et omsorgsbehov i denne situasjonen.

Dette alternativet går ut på at det innføres en rett til selvstendig opptjening av fødselspenger for far i situasjoner der mor har vært under utdanning før fødselen og der hun viderefører sin utdanning etter fødselen. I denne situasjonen vil begge foreldrene ha gjøremål utenfor hjemmet, slik tilfellet er når begge foreldrene er yrkesaktive. Når denne foreldregruppen ikke får rett til fødselspenger, vil det som oftest være kvinnen som må ta belastningen med utsettelse av videre studier. Alternativt må hun avbryte pågående utdanning eller gå tilbake til studiene rett etter fødselen med den følge at ingen av foreldrene blir hjemme for å ta seg av barnet.

Etter dette alternativet vil det være mulig å stille ulike krav til lengden av mors sammenhengende utdanningstid før fødselen, eksempelvis 6 måneder, 10 måneder eller 12 måneder. Når det gjelder retten til fødselsstipend fra Lånekassen, er det stilt krav om at moren må ha vært under utdanning minst 6 måneder før fødselen.

Alternativet kan også åpne for en nærmere avgrensning mellom ulike typer utdanning.

Dette alternativet skiller seg fra alternativ 3 A ved at faren får en selvstendig rett til fødselspenger bare dersom moren før fødselen har vært under utdanning og etter fødselen gjenopptar sin utdanning. Det er altså ikke tilstrekkelig for farens rett at moren etter fødselen påbegynner utdanning på heltid.

5.9 ALTERNATIV 4 B: INNFØRING AV SELVSTENDIG OPPTJENINGSRETT TIL FEDREKVOTEN DER MOR FØR OG ETTER FØDSELEN TAR UTDANNING PÅ HELTID

Som følge av at en far ikke har rett til fødselspenger dersom mor har vært student før fødselen, har han heller ikke mulighet til å ta ut fedrekvoten.

Dette alternativet åpner for at far skal få rett til fedrekvoten i situasjoner der mor har tatt utdanning på heltid før fødselen og viderefører utdanningen etter fødselen. I denne situasjonen vil det foreligge et omsorgsbehov. Alternativet skiller seg fra alternativ 3 B ved at faren får en selvstendig rett til fedrekvoten bare dersom moren før fødselen har vært under utdanning og etter fødselen gjenopptar sin utdanning. Det er altså ikke tilstrekkelig for farens rett at moren etter fødselen påbegynner utdanning på heltid.

Etter gjeldende regelverk er farens rett til fedrekvoten avhengig av at moren har opptjent rett til fødselspenger gjennom forutgående yrkesaktivitet. Imidlertid kan faren ta ut fedrekvoten uten hensyn til om moren går ut i arbeid eller utdanning på heltid etter fødselen. Det er med andre ord åpnet for dobbeltomsorg i denne situasjonen. Dette alternativet vil dermed i praksis medføre at fedre i situasjoner der mor har tatt utdanning på heltid før fødselen, bare vil få rett til å ta ut fedrekvoten dersom moren etter fødselen gjenopptar utdanningen, mens fedre i situasjoner der moren har opptjent rett til fødselspenger, vil få rett til fedrekvoten uavhengig av om moren etter fødselen gjenopptar sin utdanning.

5.10 ALTERNATIV 5 A: UTBETALING AV FULLE FØDSELSPENGER TIL FEDRE UTEN HENSYN TIL MORS STILLINGSANDEL I OPPTJENINGSPERIODEN

I situasjoner der mor har opparbeidet retten til fødselspenger i en deltidsstilling, reduseres farens fødselspenger i medhold av gjeldende lov tilsvarende reduksjonen i morens arbeidstid. Hvis mor eksempelvis har arbeidet 50 prosent stilling i opptjeningstiden, vil far bare ha krav på halv lønn under permisjonen. Dette gjelder uavhengig av om far har arbeidet fullt og om mor begynner å arbeide fullt etter fødselen. Det vil følgelig være lite attraktivt for far å ta ut permisjonsrettigheter, med mindre han etter avtale med arbeidsgiver har mulighet til å arbeide halv stilling i kombinasjon med fødselspengene.

Som følge av at om lag halvparten av alle yrkesaktive norske kvinner arbeider deltid, vil et stort antall menn få reduserte fødselspenger.

Begrunnelsen for en slik praktisering er at en mor som har arbeidet redusert stilling før fødselen, som regel vil gjenoppta samme stillingsprosent etter fødselen. Det vil i så fall ikke foreligge et fullt omsorgsbehov når far overtar fødselspengeretten.

Dette alternativet bygger på gjeldende opptjeningsprinsipp. Det vil si at både mor og far må ha opptjent rett til fødselspenger gjennom forutgående yrkesaktivitet.

Alternativet innebærer at faren får utbetalt fødselspenger i forhold til egen stillingsandel i opptjeningsperioden. Dette betyr at en far som har arbeidet full stilling, kan motta fulle fødselspenger uten hensyn til morens stillingsandel i opptjeningsperioden.

Forutsatt at moren ikke går ut i en full stilling etter fødselen, vil konsekvensen bli at foreldrene delvis tar samtidig omsorg for barnet. Alternativet bryter derfor med intensjonen i gjeldende lov.

5.11 ALTERNATIV 5 B: UTBETALING AV FULLE FØDSELSPENGER UNDER FEDREKVOTEN UTEN HENSYN TIL MORS STILLINGSANDEL I OPPTJENINGSPERIODEN

Dersom morens yrkesaktivitet i opptjeningsperioden har tilsvart minst halv stilling, har faren etter gjeldende lov mulighet til å ta ut fedrekvoten.

I situasjoner der mor har opparbeidet retten til fødselspenger i en deltidsstilling, reduseres farens fødselspenger tilsvarende reduksjonen i morens arbeidstid før fødselen. Dersom moren eksempelvis har arbeidet 50 prosent stilling, har imidlertid faren adgang til å ta ut en to ukers fedrekvote med full lønn. Hvis moren har arbeidet 75 prosent stilling, kan faren velge fulle fødselspenger i tre uker. Hvis moren gjenopptar mindre enn 100 prosent stilling, vil resultatet blir at foreldrene er hjemme fra arbeid samtidig. Etter innføringen av fedrekvoten har man akseptert samtidig omsorg i avkortingssituasjonene.

Dette alternativet innebærer at det åpnes for at faren i fedrekvoteperioden får fødselspenger i forhold til sin egen stillingsandel, uten hensyn til morens stillingsandel i opptjeningsperioden. Konsekvensen av dette vil være at en far vil kunne ta ut fulle fødselspenger i fire uker selv om moren ikke har opptjent retten til fødselspenger i en full stilling.

Alternativet vil overflødiggjøre gjeldende lovs bestemmelse om at fedrekvoten bortfaller dersom mor har arbeidet mindre enn halv stilling før fødselen.

5.12 ALTERNATIV 6 A: UTBETALING AV FØDSELSPENGER TIL FEDRE UTEN HENSYN TIL MORS STILLINGSANDEL I OPPTJENINGSPERIODEN, I DEN GRAD DET FORELIGGER ET OMSORGSBEHOV

I situasjoner der mor har opparbeidet retten til fødselspenger i en deltidsstilling, reduseres farens fødselspenger i medhold av gjeldende lov tilsvarende reduksjonen i morens arbeidstid. Dette gjelder selv om moren etter fødselen går ut i en full stilling.

Dette alternativet er en variant av alternativ 5 A og bygger på gjeldende opptjeningsprinsipp. Alternativet innebærer at far får utbetalt fødselspenger uten hensyn til morens stillingsandel i opptjeningsperioden, i den grad det foreligger et omsorgsbehov etter fødselen. Dette betyr at i situasjoner der moren gjenopptar en deltidsstilling etter fødselen, skal fødselspengene til faren tilsvare reduksjonen i morens stillingsandel. Dette prinsippet følger av folketrygdloven § 3 A-7 andre ledd om gradert uttak av fødselspenger. Dersom en mor som har arbeidet redusert stilling i opptjeningstiden går ut i full stilling eller påbegynner heltidsstudier etter fødselen, skal imidlertid faren få utbetalt fulle fødselspenger.

Alternativ 6 A skiller seg fra alternativ 5 A ved at en fulltidsarbeidende far får fødselspenger utbetalt i forhold til sin egen stillingsandel under forutsetning av at han tar full omsorg for barnet. Dersom faren har delvis permisjon for å ha omsorgen for barnet, vil han motta reduserte fødselspenger. Hvis moren gjenopptar en deltidsstilling, vil imidlertid faren bare ha krav på reduserte fødselspenger, selv om han tar full permisjon.

5.13 ALTERNATIV 6 B: UTBETALING AV FØDSELSPENGER UNDER FEDREKVOTEN UTEN HENSYN TIL MORS STILLINGSANDEL I OPPTJENINGSPERIODEN, I DEN GRAD DET FORELIGGER ET OMSORGSBEHOV

I situasjoner der mor har opparbeidet retten til fødselspenger i en deltidsstilling, reduseres farens fødselspenger i medhold av gjeldende lov tilsvarende reduksjonen i morens arbeidstid. Av den grunn bortfaller fedrekvoten i situasjoner der morens yrkesaktivitet i opptjeningsperioden har tilsvart mindre enn halv stilling.

Dette alternativet er en variant av alternativ 5 B. Alternativet innebærer at far får utbetalt fødselspenger under fedrekvoten uten hensyn til morens stillingsandel i opptjeningsperioden, i den grad det foreligger et omsorgsbehov i fedrekvoteperioden. Etter gjeldende regler vil farens fødselspenger beregnes i forhold til morens stillingsandel i opptjeningsperioden. Imidlertid stilles det ikke krav om at moren må gjenoppta arbeidet for at faren skal få tatt ut fedrekvoten. Faren vil etter dette alternativet kunne ta ut fedrekvoten selv om moren ikke gjenopptar arbeidet eller påbegynner/gjenopptar utdanning på heltid etter fødselen. Dersom moren gjenopptar arbeidet, vil han imidlertid få sine fødselspenger beregnet i forhold til morens stillingsandel etter fødselen.

Alternativet vil i likhet med alternativ 5 B overflødiggjøre gjeldende lovs bestemmelse om at fedrekvoten bortfaller dersom mor har arbeidet mindre enn halv stilling før fødselen. Bestemmelsen skyldes konsekvensene for faren av at hans fødselspenger blir beregnet ut fra morens stillingsandel i opptjeningstiden.

5.14 MULIGHETEN FOR EN LOVFESTET DELING AV FØDSELSPENGEPERIODEN MELLOM FORELDRENE

Uavhengig av de ulike alternativene har utvalget vurdert muligheten av å lovfeste en deling av fødselspengeperioden mellom foreldrene ved at hver av dem øremerkes et visst antall uker. En kunne eksempelvis innføre et system i likhet med det svenske. Det følger av den svenske loven at hver av foreldrene har rett til 180 dager, som etter skriftlig søknad kan overføres til den andre av foreldrene. I tillegg er det innført en 30 dagers obligatorisk kvote for hver av foreldrene.

Den svenske «föräldraförsäkringen» ble innført i 1974, til erstatning for den tidligere «moderskapsförsäkringen». I 1986 ble bestemmelsen om at hver av foreldrene hadde rett til å ta ut 90 dager av den samlede perioden innført. Det fremgikk imidlertid at denne retten helt eller delvis kunne overføres mellom foreldrene.

En deling mellom mor og far vil imidlertid bare være aktuell i de tilfellene der begge foreldre har opptjent rett til fødselspenger. Delingen vil i så fall kunne praktiseres slik at mor sikres en rett til permisjon i de første seks månedene etter fødselen, mens far sikres rett til seks måneders permisjon etter barnets første seks måneder. Innenfor fars seks måneder kan det i likhet med dagens ordning være en kvote som ikke kan overføres mor.

Et alternativ er at de tre ukene før fødselen og de seks første ukene etter fødselen som i dag forbeholdes mor, og at faren beholder sin fedrekvote. I så fall vil de resterende ukene kunne deles likt mellom foreldrene. Det vil være snakk om 29 uker med full lønnskompensasjon eller 39 uker med 80 prosent lønnskompensasjon.

Det er grunn til å tro at enkelte kvinner vil oppfatte slike delingsmodeller som en svekkelse i forhold til dagens rett. Biologiske forskjeller kan dessuten tilsi at moren får en lengre permisjonsperiode. Det har i den senere tid vært en økt fokusering på den helsemessige gevinst det har for barnet at det ammes. Helsemyndighetene har i økende grad lagt vekt på at det er helsefremmende for barnet å få morsmelk i minst 9 måneder og helst inntil det er ett år.

En forutsetning for å anbefale et system der lovverket legger opp til en deling mellom foreldrene, må være at de står fritt til å overføre hele eller deler av tiden til hverandre. Fordelen ved et slikt system er at det vil ansvarliggjøre foreldrene i forhold til deling av permisjonstiden. Det vil også kunne stimulere fedre til å ta en større del av permisjonen. Systemet vil imidlertid lett kunne oppfattes som en «styring» fra det offentliges side. Det vil kunne hevdes at foreldrene selv er nærmest til å finne en hensiktsmessig fordeling av permisjonstiden. Det vil også kunne virke unødig «byråkratisk» å pålegge foreldrene en rapporteringsplikt med hensyn til fordelingen av permisjonen. Gitt at mor nekter å gå tilbake i arbeid når det er farens tur til å overta, vil det oppstå et problem i forhold til prinsippet om at fødselspengene skal være knyttet opp mot omsorg for barnet. Morens «vetorett» vil i praksis gjøre det vanskelig å gjennomføre en delingsmodell.

Utvalget ser mange fordeler ved å innføre en lovfestet deling av fødselspengeperioden mellom foreldrene, men finner etter en totalvurdering ikke å kunne anbefale et slikt system.

5.15 OPPSUMMERING

I dette kapitlet har vi forsøkt å vise hvordan hindringene i dagens regelverk virker inn på farens mulighet til å ta ut fødselspenger. Med utgangspunkt i konkrete problemstillinger har vi foreslått alternative løsninger for å fjerne hindringene i regelverket helt eller delvis.

Det er presentert 6 ulike alternativer, som alle består av et underalternativ A og B. A-alternativene går på farens rett til fødselspenger generelt, mens B-alternativene utelukkende går på retten til fødselspenger i fire uker (fedrekvoteperioden). A-alternativene vil dermed omfatte fedrekvoteperioden og være mer vidtrekkende enn B-alternativene. Det viktigste skillet mellom alternativene er at enkelte tar utgangspunkt i om moren har opptjent rett til fødselspenger, mens andre kun tar utgangspunkt i om det foreligger et omsorgsbehov etter fødselen.

Etter alternativ 2, 3 og 4 er det avgjørende for farens rett hvorvidt det foreligger et omsorgsbehov etter fødselen. Det er ikke stilt krav om at moren må ha opptjent rett til fødselspenger gjennom yrkesaktivitet. Etter alternativ 4 er det imidlertid stilt krav om at moren må ha vært student før fødselen, mens det etter alternativ 5 og 6 stilles krav om at moren må ha opptjent rett til fødselspenger gjennom yrkesaktivitet. Etter alternativ 6 er det i tillegg stilt krav om at det må foreligge et omsorgsbehov etter fødselen. Både alternativ 1 og 5 åpner for dobbeltomsorg.