3 Redegjørelse for gjeldende regelverk

3.1 INNLEDNING

I dette kapitlet vil det bli gjort rede for regelverket med hensyn til fødselspermisjoner. De viktigste lovbestemmelsene om rettigheter i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon er hjemlet i lov om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. (arbeidsmiljøloven) av 4. februar 1977 nr. 4 og lov om folketrygd av 17. juni 1966 nr. 12. Mens arbeidsmiljøloven i utgangspunktet gjelder arbeidstakere, omfatter folketrygdloven i tillegg til arbeidstakere også grupper som selvstendig næringsdrivende, arbeidsledige m.m.

Arbeidsmiljøloven regulerer retten til fri i forbindelse med fødsel eller adopsjon av barn under 15 år, mens folketrygdloven regulerer retten til stønad. Disse bestemmelsene må ses i sammenheng.

I tillegg til de rettigheter som er hjemlet i lov, finnes det en rekke avtaler som gir utvidede rettigheter i forbindelse med fødsel og adopsjon.

Fremstillingen nedenfor tar særlig sikte på å beskrive fedres rettigheter i forbindelse med fødsel og adopsjon.

3.2 ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSER

3.2.1 Retten til permisjon i forbindelse med fødsel og adopsjon

Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. av 4. februar 1977 nr. 4 (arbeidsmiljøloven) regulerer retten til fri i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon. Arbeidsmiljøloven §§ 31, 31 A, 32 og 46 A er gjengitt som vedlegg 1 til utredningen.

Arbeidstaker som er gravid har rett til permisjon i inntil 12 uker under svangerskapet.

Foreldrene har ved fødsel rett til ytterligere permisjon i barnets første leveår, eller så lenge det ytes fødselspenger fra folketrygden. Denne retten er knyttet til foreldrene samlet. Morens svangerskapspermisjon på inntil 12 uker inngår i foreldrenes samlede permisjonsperiode. Moren må som hovedregel ta ut permisjon i de første 6 ukene etter fødselen. Arbeidstilsynet kan imidlertid gjøre unntak fra denne regelen dersom moren godtgjør ved legeattest at det er bedre for henne å komme i arbeid. Dette kan være aktuelt for eksempel ved dødfødsel, ved bortadopsjon eller dersom barnet ligger i kuvøse.

Arbeidsmiljøloven regulerer ikke retten til stønad. En far kan ta ut hele eller deler av permisjonen selv om moren er hjemmearbeidende. Arbeidsmiljøloven åpner også for at to yrkesaktive foreldrene kan ta permisjon samtidig.

I tillegg til foreldrenes rett til permisjon i barnets første leveår, har faren rett til omsorgspermisjon i 2 uker i forbindelse med fødselen. Denne retten gjelder enten mor er hjemmearbeidende eller utearbeidende. Forutsetningen er at far bruker tiden til å ta seg av familien. Permisjonen skal i utgangspunktet tas ut innenfor rammen av 2 uker før fødselen og 2 uker etter morens hjemkomst fra sykehuset. Omsorgspermisjonen er etter loven ulønnet, men faren kan få permisjon med lønn på grunnlag av tariffavtale eller annen arbeidsavtale.

Med unntak av de første seks ukene etter fødselen som er forbeholdt mor, opererer arbeidsmiljøloven med en rett for foreldrene. Farens rett til permisjon i forbindelse med fødsel og adopsjon, er med andre ord ikke avledet av morens.

Når det gjelder adopsjon av barn under 15 år, har foreldrene rett til omsorgspermisjon i til sammen inntil 1 år. Adoptivforeldrene har likevel rett til permisjon utover 1 år når det ytes adopsjonspenger fra folketrygden. Ved adopsjon har faren ingen rett til 2 ukers permisjon i forbindelse med omsorgsovertakelsen, tilsvarende den retten som gjelder ved fødsel.

Som en oppfølging av Regjeringens forslag i Likestillingsmeldingen (St. meld. nr. 70 (1991-92)) sendte Kommunal- og arbeidsdepartementet 25 juni 1993 på høring et forslag om at den ulønnede omsorgspermisjonen i forbindelse med fødsel skulle utvides til tre år. Departementet foreslo at denne utvidelsen også skulle omfatte adoptivforeldre.

Man så det slik at behovet for en lengre ubetalt permisjon ville øke som følge av forlengelsen av den lønnede foreldrepermisjonen. En utvidelse av den ulønnede permisjonen vil trolig imøtekomme behovet hos foreldre som ønsker, og har økonomisk mulighet til å ta permisjon utover den perioden hvor det ytes fødselspenger.

I Ot. prp. nr. 50 (1993-94) fremmet Kommunal- og arbeidsdepartementet blant annet forslag om en ny nr 4 i arbeidsmiljøloven § 31 første ledd vedrørende en utvidelse av retten til permisjon. Dette forslaget ble vedtatt i Stortinget 4. november 1994, og endringen trådte i kraft 1. februar 1995.

Den nye bestemmelsen som er hjemlet i arbeidsmiljøloven § 31 nr. 4, innebærer at hver av foreldrene i tillegg til det ene året i forbindelse med fødselen gis rett til inntil ett års ulønnet permisjon. Permisjonen kan ikke overføres til den andre av foreldrene, og den må benyttes i sammenheng med det første året. Foreldrene kan med andre ord ikke velge å komme tilbake til arbeidet etter permisjon i fødselspengeperioden, for så å ta forlenget permisjon på et senere tidspunkt, når barnet er blitt større. Bestemmelsen er ikke til hinder for at foreldrene tar permisjon samtidig. Dette må i så fall skje i løpet av det andre året. I det tredje året kan permisjon bare tas ut av den av foreldrene som ikke allerede har brukt opp sin rett. Dersom foreldrene får et nytt barn før permisjonsperioden er benyttet, begynner en ny permisjonsperiode å løpe. Restpermisjonen kan ikke benyttes senere.

Retten etter arbeidsmiljøloven § 31 nr. 4 innebærer at foreldrene vil kunne ta permisjon frem til barnet fyller 3 år. Bestemmelsen gjelder tilsvarende ved adopsjon. Dersom en arbeidstaker velger å benytte seg av retten til delvis permisjon i kombinasjon med delvis uttak av fødselspenger etter arbeidsmiljøloven § 31 A (tidskontoordningen), kan vedkommende ikke i tillegg ta ulønnet permisjon etter § 31 nr. 4. Begrensningen er knyttet til den enkelte arbeidstaker. Dersom bare den ene av foreldrene tar ut tidskonto, kan den andre benytte retten til inntil ett års ulønnet permisjon. Retten til forlenget ulønnet permisjon kan likevel bli aktuell for en arbeidstaker som har inngått tidskontoavtale, dersom særlige grunner gjør at tidskontoavtalen opphører i medhold av arbeidsmiljøloven § 31 A nr. 4.

Det fremgår av Ot. prp. nr. 50 (1993-94) s. 102:

«Departementet foreslår at hver av foreldrene gis rett til inntil ett års permisjon for hvert barn i tillegg til permisjon i stønadsperioden. En slik fordeling av permisjonsretten bidrar til å redusere uheldige konsekvenser for den enkelte virksomhet og det enkelte arbeidsforhold. Ved at ett år er forbeholdt faren, oppfordres fedre til å ta større del i omsorgsansvaret. I tillegg synliggjøres fedrenes omsorgsansvar bedre i forhold til arbeidslivet. Dette kan bedre særlig yngre kvinners muligheter på arbeidsmarkedet.

Arbeidstaker som er alene med omsorgen for barnet, bør likevel gis anledning til to års permisjon for hvert barn i tillegg til permisjonen i stønadsperioden. Dette er i tråd med arbeidsmiljølovens system for øvrig . . .»

3.2.1.1 Retten til redusert arbeidstid

Både mor og far kan i medhold av arbeidsmiljøloven § 46 A søke om redusert arbeidstid dersom de har behov for det av vektige velferdsgrunner. Som vektig velferdsgrunn regnes for eksempel småbarnsforeldres ønske om og behov for mer tid sammen med barna.

Forutsetningen for å få redusert arbeidstid, er at ordningen kan gjennomføres uten særlige ulemper for virksomheten. Tvister mellom arbeidstaker og arbeidsgiver avgjøres av Arbeidstilsynet. Reglene praktiseres slik at ulempene må være betydelige før ønsket om redusert arbeidstid kan avvises.

Reduksjonen kan tas ut som kortere arbeidsdag, færre arbeidsdager per uke, eller i form av arbeidsfrie perioder.

En arbeidstaker som ønsker redusert arbeidstid, skal gi skriftlig varsel til arbeidsgiver snarest mulig og senest 4 uker i forveien. Det kan søkes om redusert arbeidstid for inntil 2 år av gangen. Når den avtalte perioden med redusert arbeidstid er over, har arbeidstakeren rett til å gå tilbake til tidligere arbeidstid. Arbeidstaker har plikt til å underrette arbeidsgiver og gå tilbake til full arbeidstid når de forhold som ligger til grunn for arbeidstidsreduksjonen faller bort.

Loven gir ikke en arbeidstaker som får redusert arbeidstid rett til å beholde full lønn.

3.2.2 Varslingsfrister

Arbeidsmiljølovens bestemmelser om varslingsfrister ved omsorgspermisjoner er fastsatt først og fremst for at arbeidsgiver skal sikres forutberegnelighet i forhold til en praktisk tilrettelegging av virksomheten, eksempelvis ved å sørge for en vikarordning. I alle tilfeller skal arbeidsgiveren varsles snarest mulig, men det er gitt forskjellige frister ut fra permisjonens varighet.

• For permisjon under svangerskapet og i de første seks ukene etter fødselen, skal varsel gis senest 1 uke i forveien dersom permisjonen skal vare mer enn 2 uker.

• For farens permisjon på inntil to uker i forbindelse med fødselen er det ikke fastsatt noen særskilt varslingsfrist.

• For omsorgspermisjon i barnets første leveår skal varsel gis senest 4 uker i forveien hvis permisjonen skal vare over 12 uker.

• Dersom foreldrene vil gjøre bruk av retten til utvidet permisjon i forlengelsen av det første året, skal arbeidsgiver varsles senest 3 måneder i forveien.

Det ble ikke gitt noen særskilt varslingsfrist i arbeidsmiljøloven i forbindelse med innføringen av fedrekvoten (se punkt 3.3.6). Kravet til varsel i forbindelse med uttak av fedrekvoten er derfor «snarest mulig». Det samme gjelder når far tar permisjon utover fedrekvoten i barnets første leveår, dersom permisjonens lengde ikke overstiger 12 uker.

Kravet om at varsel skal gis snarest mulig er svært skjønnsmessig. Det vil ofte være vanskelig for en arbeidsgiver å hevde at varsel ikke er gitt i tide. I prinsippet kan derfor en far i disse tilfellene varsle arbeidsgiveren i kort tid forut for permisjonen, eksempelvis bare noen dager i forveien, uten at arbeidsgiver kan gjøre gjeldende at varslingsfristen ikke er overholdt.

Oversittelse av fristene medfører ikke at arbeidstakeren må utsette permisjonen dersom permisjon er nødvendig på grunn av forhold som arbeidstakeren ikke hadde kjennskap til ved fristens utløp, og varsel gis snarest mulig. Dersom oversittelse av fristen skyldes forhold arbeidstakeren kan lastes for, utsettes permisjonen i samsvar med varslingsfristen. Slik oversittelse medfører imidlertid ikke at permisjonsretten tapes.

Varslingsfristene gjelder tilsvarende ved omsorgspermisjoner i forbindelse med adopsjon av barn under 15 år.

3.3 FOLKETRYGDLOVENS BESTEMMELSER

Retten til stønad i forbindelse med fødsel og adopsjon av barn under 15 år er regulert i lov om folketrygd av 17. juni 1966 nr. 12 kapittel 3 A. Lovteksten er gjengitt som vedlegg 2 til utredningen.

3.3.1 Historikk

Reguleringen av fødselspenger har alltid fulgt syketrygdlovgivningen og vært inkorporert i denne. I 1930-loven ble det gitt fødselspenger i en periode på 6 uker, mens det etter 1956-loven ble gitt fødselspenger i 12 uker.

Fødselspengeperioden ble i 1977 utvidet fra 12 til 18 uker. Fra 1987 har fødselspengeperioden stadig blitt utvidet. Den siste utvidelsen skjedde 1. april 1993.

Forvaltningsansvaret for fødselspengeordningen ble 1. januar 1993 overført fra Sosialdepartementet til Barne- og familiedepartementet. Med virkning fra 1. april 1993 ble bestemmelsene om fødselspenger og adopsjonspenger tatt ut av folketrygdlovens kapittel 3 (sykepengekapitlet) og overført til et nytt kapittel 3 A.

Formålet med fødselspenger er kompensasjon for inntektsbortfall i forbindelse med fødsel. Det er et vilkår for å få fødselspenger at vedkommende har omsorgen for barnet og ikke er i arbeid. Ved delvis fravær fra arbeidet ytes det graderte fødselspenger.

Fødselspengeordningen har opprinnelig vært begrunnet i morens behov for fravær fra arbeidet før og etter fødselen av helsemessige årsaker.

Fars rett til å overta en del av fødselspengeperioden ble innført i 1978. Endringen bygget på en harmonisering av folketrygdloven i forhold til den nye loven om arbeidervern og arbeidsmiljø.

I Ot. prp. nr. 15 (1976-77) ble det foreslått innført rett til ytelser for barnets far. slik at inntil 72 dager av den totale stønadsperioden på 108 dager kunne tas ut av han.

Sosialdepartementet la til grunn at den enkelte kvinnes behov for. og ønske om. å være hjemme en tid kunne variere og at kvinnen i mange tilfeller ville foretrekke å gå tilbake til sitt yrkesarbeid før permisjonstidens utløp. Videre ble det lagt til grunn at det kunne være et ønske hos foreldrene at også faren skulle få best mulig kontakt med barnet på et tidlig tidspunkt. På denne bakgrunn så man det som naturlig og rimelig med fødselspengeutbetaling til mannen under den gjenstående del av stønadsperioden. slik at ikke økonomiske hensyn skulle hindre foreldrene i å velge en slik løsning. Det fremgår (s. 1):

«Etter folketrygdloven § 3-13 nr. 2 har en kvinne som fyller visse nærmere angitte krav til forutgående deltakelse i ervervslivet rett til barselpenger i 72 dager. Av den totale stønadsperioden må minst 36 dager falle etter fødselen. Bestemmelsen korresponderer med reglene i arbeidervernlovens § 31 nr. 1 om rett til permisjon fra arbeidet i forbindelse med svangerskap og fødsel.

Verken arbeidervernloven eller folketrygdloven gir rettigheter til barnets far i forbindelse med nedkomsten . . .

I Ot. prp. nr. 3 for 1975-76 har Kommunal- og arbeidsdepartementet lagt fram forslag til ny lov om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. Lovutkastets § 31. som vil erstatte arbeidervernlovens § 31. innebærer en betydelig utvidelse av arbeidstakernes rett til permisjon ved svangerskap og fødsel. Etter paragrafens nr. 1 vil kvinnen få rett til inntil 12 ukers arbeidsfri under svangerskapet. samtidig som den nåværende 6 ukers obligatoriske permisjon etter fødselen foreslås opprettholdt som hovedregel. Etter paragrafens nr. 3 etableres det dessuten rett til ytterligere permisjon i barnets første leveår. slik at permisjon etter nr. 1 og nr. 3 til sammen blir inntil ett år. Retten til permisjon etter nr. 3 kan benyttes av begge foreldre etter ønske.»

Det fremgår videre (s. 2):

«Til spørsmålet om deling av den betalte permisjonstid mellom foreldrene har Helsedirektoratet i brev av 4. juni 1975 uttalt:

«En er enig i forslaget om å gi foreldrene rett til å dele permisjonstiden seg imellom bortsett fra den perioden moren trenger for å bli fysisk og psykisk restituert etter fødselen. Denne perioden kan variere avhengig av ulike forhold i forbindelse med svangerskap. fødsel og barsel.

Ut fra en helsemessig vurdering er det ønskelig at kvinnen beholder retten til minst seks ukers permisjon etter fødsel. og at tolv av de foreslåtte atten permisjonsukene i forbindelse med fødsel fortrinnsvis forbeholdes kvinnen.

En antar et en permisjonstid på tolv uker i forbindelse med fødsel i de aller fleste tilfeller vil være tilstrekkelig til at kvinnen gjenvinner sin arbeidsevne.

I de tilfeller hvor en kortere permisjonstid enn tolv uker er tilstrekkelig for at kvinnen gjenvinner sin fysiske og psykiske helse og sin arbeidsevne. vil det være ønskelig å åpne adgang til at den resterende del av de foreslåtte atten ukene kunne fordeles mellom foreldrene og eventuelt tas ut i sin helhet av mannen.» I samsvar med dette. og i tråd med forslagene i utkastet til ny lov om arbeidervern og arbeidsmiljø. foreslår Sosialdepartementet at 72 av de 108 stønadsdagene skal kunne deles mellom foreldrene. De resterende 36 dager forbeholdes kvinnen i samsvar med hovedregelen om 6 uker obligatorisk permisjon for henne umiddelbart etter nedkomsten. jfr. § 31 nr. 1 i utkastet til lov om arbeidervern og arbeidsmiljø. Barnets far vil etter dette kunne tilstås ytelser i inntil 72 dager. Mannens rett er imidlertid subsidiær og betinget av at barnets mor selv ikke nytter stønadsretten fullt ut. Retten til ytelser for barnets far er dessuten betinget av at også han har arbeid utenfor hjemmet og tar permisjon.»

Det fremgår videre (s. 5):

«Grunnvilkåret om 6 måneders ervervsmessig virksomhet gjøres gjeldende også når det er spørsmål om å tilstå ytelser til barnets far . . .

Farens rett til fødselspenger foreslås videre gjort betinget av at han pga omsorgen for barnet ikke er i arbeid. Han må dessuten fylle vikårene for rett til sykepenger etter folketrygdlovens §§ 3-3 nr. 1 første punktum og 3-4 nr. 1. Bestemmelsen om etterslepstid i § 3-4 nr. 1 første ledd bokstav a tredje punktum kommer likevel ikke til anvendelse. Disse vilkår innebærer at farens overgang fra arbeid til betalt permisjon må være direkte. Likestilt med arbeid må i denne forbindelse være periode hvori vedkommende har oppebåret sykepenger eller dagpenger under arbeidsløyse. Hans siste ervervsmessig aktive periode må dessuten ha hatt en varighet av minst 14 dager. og han må i denne tiden ha hatt en inntekt på minst kr. 4.000.- pr. år.»

3.3.2 Retten til fødselspenger

Fødselspengeperioden utgjør per i dag enten 42 uker (210 dager) med full dagsats eller 52 uker (260 dager) med 80 prosent av full dagsats.

Ved flerbarnsfødsler utvides stønadsperioden med 2 ekstra uker med full dagsats eller 3 uker med 80 prosent av full dagsats for hvert barn mer enn ett.

Ved fødselspengeperiodens begynnelse kan moren velge utbetaling av fødselspenger med enten full dagsats eller 80 prosent av full dagsats med forholdsmessig forlengelse av fødselspengeperioden. Valget av dekningsgrad gjelder for hele fødselspengeperioden og omfatter også fødselspenger som ytes til faren. Det er ikke adgang til å skifte dekningsgrad. Denne bestemmelsen har sin begrunnelse i administrative hensyn. For å redusere det administrative merarbeidet. må dekningsgraden velges en gang for alle ved stønadsperiodens begynnelse.

Enten moren velger 42 uker eller 52 uker. må 3 uker tas ut før fødselen. Denne delen av stønadsperioden faller bort hvis den ikke blir benyttet. Dersom moren velger å jobbe helt frem til fødselen eller hun føder før forventet termin. bortfaller de tre ukene helt eller delvis. noe som medfører avkorting av den totale fødselspengeperioden.

Moren kan tidligst ta ut fødselspenger 12 uker før fødselen.

Av medisinske grunner må de første 6 ukene etter fødselen tas ut av moren.

4 uker av stønadsperioden er som hovedregel forbeholdt faren (fedrekvoten). Dersom faren helt eller delvis unnlater å benytte fedrekvoten. forkortes stønadsperioden tilsvarende. Dette innebærer at fire uker av stønadsperioden etter hovedregelen vil falle bort. i den utstrekning de ikke blir benyttet av faren.

Resten av fødselspengeperioden. dvs. enten 39 uker med 80 prosent av full dagsats eller 29 uker med full dagsats. kan deles mellom foreldrene.

Folketrygdlovens bestemmelser om fødselspenger har tradisjonelt tatt utgangspunkt i moren og hennes situasjon. Det har etter hvert skjedd en del tilpasninger i forhold til faren, og i gjeldende lov bygger flere bestemmelser på en rett for foreldrene.

Utgangspunktet etter loven er at stønadsperioden for fødselspenger regnes sammenhengende fra det tidspunkt perioden begynner å løpe. Den gjenværende del av stønadsperioden kan likevel utsettes når den som mottar fødselspenger tar lovbestemt ferie. Den gjenværende del av stønadsperioden må i så fall tas umiddelbart etter at ferien er avviklet. Denne bestemmelsen retter seg mot begge foreldrene.

Lovens hovedregel er at det i stønadsperioden ytes sykepenger i stedet for fødselspenger dersom den som mottar fødselspenger blir arbeidsufør på grunn av sykdom. Retten til fødselspenger faller i så fall bort og erstattes av sykepenger. Utbetalingen av sykepengene skal svare til fødselspengene.

Imidlertid tar enkelte av lovens bestemmelser fortsatt utgangspunkt i moren. Det følger av lovens § 3 A-4 femte ledd at stønadsperioden for fødselspenger også kan utsettes dersom moren eller barnet er innlagt i helseinstitusjon. Stønadsperioden kan også utsettes i andre særlige tilfeller der moren er for syk til å ta seg av barnet. Dette betyr at mor vil motta sykepenger så lenge sykdommen varer og at stønadsperioden for fødselspenger forlenges tilsvarende. Lovens ordlyd retter seg her bare mot mor. Bestemmelsen om utsettelse av fødselspengeperioden på grunn av sykdom tolkes imidlertid slik at den også gjelder for faren, dersom han eller barnet innlegges i helseinstitusjon i det tidsrommet han hever fødselspenger.

Der begge foreldrene fyller vilkårene for rett til fødselspenger, kan mor og far dele på å motta fødselspenger, slik at fødselspenger til hver av foreldrene tilsvarer den tid de er borte fra arbeid på grunn av omsorg for barnet. Muligheten til å ta gradert uttak av fødselspenger fremgår av folketrygdloven § 3 A-7 andre ledd. Begge foreldrene kan eksempelvis arbeide 50 prosent stilling og ta ut 50 prosent fødselspenger hver. Fødselspermisjonen kan i så fall deles mellom foreldrene ved at begge arbeider halv dag eller at de arbeider annenhver uke. Fødselspengene til faren kan i slike tilfeller ikke utgjøre en større del enn det som svarer til reduksjonen i morens fødselspenger, da foreldrene til sammen ikke kan ha et fødselspengeuttak på mer enn 100 prosent.

3.3.2.1 Tidskontoordningen

Med virkning fra 1. juli 1994 har både mor og far mulighet til å benytte tidskontoordningen, som er regulert i folketrygdloven kapittel 3 B og arbeidsmiljøloven § 31 A. Ordningen gjør det mulig å gå delvis tilbake i arbeid i løpet av fødselspengeperioden. På den måten kan foreldrene få et forlenget uttak av fødselspenger i kombinasjon med arbeidsinntekt.

Med utgangspunkt i en fødselspengeperiode på 52 uker med 80 prosent lønn, kan inntil 39 uker tas ut som tidskonto. Har man valgt en fødselspengeperiode på 42 uker, kan inntil 29 uker tas ut som tidskonto.

I tidskontoperioden kan foreldrene velge en arbeidstid på enten 90, 80, 75, 60 eller 50 prosent av en full stilling. For arbeidstakere som i utgangspunktet har full stilling, gir dette tilsvarende 10, 20, 25, 40 eller 50 prosent permisjon. For arbeidstakere som i utgangspunktet arbeider deltid, vil permisjonstiden tilsvare den prosentvise reduksjonen i arbeidstiden.

Tidskontoperioden må minimum vare i 12 uker og kan ikke vare lenger enn 2 år. Tidskonto kan tas ut av mor og far samtidig eller etter tur. Det er en forutsetning at begge er arbeidstakere og at de har arbeidet mer enn 50 prosent stilling før fødselen.

Tidskonto er basert på skriftlig avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Arbeidstakers ønske skal oppfylles dersom dette ikke fører til vesentlige ulemper for virksomheten.

Hvis partene ikke blir enige om en tidskontoavtale, kan de bringe tvisten inn for en egen ankenemnd.

3.3.3 Morens opptjeningsrett til fødselspenger

For at en mor skal få rett til fødselspenger, må hun ha vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før fødselen.

Den pensjonsgivende inntekten må på årsbasis svare til minst halvparten av folketrygdens grunnbeløp. (Grunnbeløpet utgjør per mai 1995 kr. 39 230,-). I kravet om at moren må ha vært yrkesaktiv, ligger at hun fysisk må ha vært i arbeid. Kvinnen opptjener ikke rett til fødselspenger i perioder hvor hun mottar lønn uten at det samtidig foreligger arbeidsrett og arbeidsplikt. Perioder hvor moren har permisjon med eller uten lønn, gir derfor ikke rett til opptjening.

Likestilt med yrkesaktivitet er etter loven tidsrom hvor det er gitt en ytelse til livsopphold i form av sykepenger, fødselspenger eller adopsjonspenger, svangerskapspenger p.g.a. risikofylt arbeidsmiljø, samt dagpenger ved arbeidsledighet.

Alle dager hvor moren har vært i inntektsgivende arbeid teller ved beregning av opptjeningstiden. I tillegg til at dager moren har vært i arbeid skal telles med, kan dager uten arbeid også telles med i en del tilfeller. Dersom de mellomliggende periodene uten arbeid skal regnes med i opptjeningstiden, må følgende to vilkår være oppfylt:

• vedkommende må ha vært i arbeid i 14 dager i henhold til folketrygdloven § 3-3 nr. 1

• den mellomliggende perioden, regnet fra siste faktiske arbeidsdag, må ikke være på mer enn 14 dager.

Er den mellomliggende perioden på mer enn 14 dager, anses arbeidsforholdet for opphørt.

Avvikling av lovbestemt ferie og avspasering av opptjent fritid regnes med i opptjeningstiden når de inngår i et arbeidsforhold. Perioder med etterlønn regnes ikke med i opptjeningstiden.

Dersom moren først har opptjent rett til fødselspenger, utbetales disse selv om hun slutter i inntektsgivende arbeid før fødselspengeperiodens utløp.

En mor som ikke fyller vilkårene for rett til fødselspenger, har i stedet krav på en engangsstønad i forbindelse med fødselen. Engangsstønaden utgjør per 1. januar 1995 kr 25 625.

Ved flerbarnsfødsler multipliseres den fastsatte engangsstønaden med antall barn som er født.

Engangsstønaden ble innført i 1977 og utgjorde på det tidspunktet kr 2 880.

Engangsstønaden utgjorde frem til 1981 20 prosent av grunnbeløpet. Med virkning fra 1981 ble beløpet løsrevet fra tilknytningen til grunnbeløpet. Siden den gang har engangsstønaden årlig blitt fastsatt av Stortinget.

Dersom moren har rett til fødselspenger, får hun utbetalt engangsstønaden, i den utstrekning stønaden overstiger fødselspengene. Engangsstønaden er i motsetning til fødselspengene skattefri.

3.3.4 Farens opptjeningsrett til fødselspenger

Barnefarens rett til fødselspenger etter folketrygdloven er avledet og subsidiær. Retten utløses bare hvis moren fyller vilkårene for rett til fødselspenger, og faren får bare rett til fødselspenger i den utstrekning moren ikke selv benytter seg av hele fødselspengeperioden.

Vilkårene for rett til fødselspenger er oppfylt dersom moren har vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før fødselen (opptjeningsperioden). Faren må også selv fylle vilkåret om yrkesaktivitet i minst seks av de siste ti månedene før fødselen. Likestilt med yrkesaktivitet er etter loven tidsrom hvor det er gitt en ytelse til livsopphold i form av sykepenger, fødselspenger eller adopsjonspenger, samt dagpenger ved arbeidsledighet.

I tillegg må faren være sykepengedekket og ha vært i arbeid i minst de to siste ukene før hans permisjon tar til. Likestilt med arbeid er perioder hvor han mottar sykepenger som arbeidstaker, avvikler lovbestemt ferie eller avspaserer opparbeidet fritid. Det er ikke stilt krav om to ukers forutgående opptjeningstid for moren for at hun skal få rett til fødselspenger. Dersom hun har vært yrkesaktiv med rett til sykepenger i til sammen seks av de siste ti månedene, kan hun slutte så tidlig som fire måneder før fødselen og likevel ha rett til fødselspenger.

Konsekvensen av kravet om at faren må ha vært i arbeid i minst de to siste ukene før hans permisjon tar til, er at en far som i dette tidsrommet eksempelvis er arbeidsledig eller avtjener verneplikt, ikke får rett til fødselspenger.

Faren vil heller ikke opptjene rett til fødselspenger mens han avtjener verneplikt, ettersom militærtjeneste ikke regnes som yrkesaktivitet etter folketrygdloven § 3 A-1 første ledd.

Faren får fødselspenger beregnet på grunnlag av sin egen inntekt. Etter folketrygdloven ytes det ikke fødselspenger for den del av inntekten som overstiger seks ganger folketrygdens grunnbeløp (per mai 1995 tilsvarer dette en årsinntekt på kr. 235 380). Imidlertid har både stat og kommune, samt en rekke private virksomheter avtale om at arbeidsgiver dekker det overskytende.

Dersom moren har opptjent retten til fødselspenger i en deltidsstilling, vil farens fødselspenger bli beregnet i forhold til hennes stillingsdel. Det vil si at hans inntektsgrunnlag reduseres forholdsmessig med morens reduksjon i arbeidstid i opptjeningsperioden. Har moren eksempelvis arbeidet 60 prosent av en full stilling, vil faren få beregnet fødselspengene ut fra 60 prosent av sitt inntektsgrunnlag.

For at faren skal kunne ta ut fødselspenger, er det etter loven et vilkår at moren

• gjenopptar arbeidet

• påbegynner eller gjenopptar utdanning på heltid eller

• er forhindret fra å ta seg av barnet fordi hun er innlagt i helseinstitusjon eller er så syk at hun er helt avhengig av hjelp fra faren til å ta seg av barnet.

Faren kan som hovedregel tidligst ta ut fødselspenger når moren har mottatt fødselspenger for de første seks ukene etter fødselen. Dersom moren er forhindret fra å ta seg av barnet fordi hun er innlagt i helseinstitusjon eller er så syk at hun er helt avhengig av hjelp fra faren til å ta seg av barnet, kan imidlertid faren ta ut fødselspenger også i de første seks ukene etter fødselen.

Faren har imidlertid på visse vilkår en selvstendig opptjeningsrett til fødselspenger. Dersom moren dør i stønadsperioden etter fødselen, har faren rett til fødselspenger for den gjenværende del av stønadsperioden. Det samme gjelder dersom faren har overtatt omsorgen for barnet med sikte på å overta foreldreansvaret alene etter lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre. Farens rett gjelder i så fall selv om moren ikke hadde rett til fødselspenger, og selv om faren har overtatt omsorgen i løpet av de seks første ukene etter fødselen.

Alternativt har faren rett til engangsstønaden dersom moren dør i forbindelse med fødselen. Denne retten gjelder imidlertid bare dersom han har omsorgen for barnet og stønaden ikke allerede er utbetalt til moren. Faren har også rett til engangsstønaden dersom han har overtatt omsorgen for barnet med sikte på å overta foreldreansvaret alene etter lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre. Retten gjelder selv om moren har fått utbetalt engangsstønaden. Dersom faren mottar løpende fødselspenger, har han bare krav på engangsstønaden i den utstrekning stønaden overstiger utbetalte fødselspenger.

3.3.5 Beregning av fødselspenger

Trygden utbetaler fødselspenger opp til en grense på seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Grunnbeløpet fastsettes av Stortinget og justeres hvert år. 6 G tilsvarer per mai 1995 en årsinntekt på kr 235 380.

Fødselspenger ytes i utgangspunktet etter de samme regler som sykepenger. Vanligvis legges inntekten de siste 4 ukene man var i arbeid til grunn for beregningen. Dersom denne inntekten avviker mer enn 25 prosent fra vanlig årsinntekt, kan imidlertid gjennomsnittet av ferdig liknet inntekt i de siste 3 år legges til grunn.

Det gjelder særregler for beregningen av fødselspenger til blant annet selvstendig næringsdrivende og arbeidsledige. For selvstendig næringsdrivende fastsettes fødselspengene på grunnlag av ferdig liknet pensjonsgivende inntekt for de siste 3 årene. Fødselspenger utbetales med 65 prosent av et fødselspengegrunnlag som ikke kan settes høyere enn 6 G. Hvis den næringsdrivende har tegnet frivillig tilleggstrygd, vil vedkommende få utbetalt 100 prosent av dette grunnlaget. Den frivillige tilleggstrygden må være tegnet minst 10 måneder før fødselen.

For personer som mottar dagpenger under arbeidsledighet, skal fødselspengene fastsettes på grunnlag av inntekten i de beste seks månedene av de siste ti månedene før fødselen.

Både mor og far får beregnet fødselspengene i forhold til sin inntekt. Men hvis mor har arbeidet deltid mens hun opparbeidet retten til fødselspenger, vil far bare ha krav på tilsvarende reduserte fødselspenger. Fars fødselspenger reduseres altså tilsvarende reduksjonen i mors arbeidstid.

Ved stønadsperiodens begynnelse kan moren velge utbetaling av fødselspenger med enten full dagsats eller 80 prosent av full dagsats med forholdsmessig forlengelse av stønadsperioden. Dette valget gjelder for hele perioden. Faren er bundet av morens valg. Konsekvensen er at en far i de tilfeller moren har valgt 80 prosent dekningsgrad, vil få redusert sin utbetaling av fødselspenger tilsvarende.

Foreldre som har en høyere inntekt enn grensen på 6 G, vil bare kunne få full lønnskompensasjon dersom dette er regulert i tariffavtale eller annen arbeidsavtale. I så fall betaler arbeidsgiver det som overstiger folketrygdens grense.

Fødselspenger til yrkesaktive regnes som skattbar inntekt på lik linje med vanlig lønn.

Eksempel på beregning av fødselspenger til far:

Mor har opptjent sin rett til fødselspenger i en 75 % stilling. Hun har en årsinntekt på kr 150 000. Hun har valgt 80 % fødselspengedekning.

Far har en årsinntekt på kr 300 000. Trygdekontoret vil beregne hans fødselspenger slik:

Inntekten vil først reduseres til 6 G (= kr 235 380).

Av dette får han godskrevet 75 %. Dette grunnlaget reduseres ytterligere til 80 %, fordi moren har valgt 80 % fødselspengedekning.

Folketrygdlovutvalget foreslo i NOU 1990: 20 Forenklet folketrygdlov å ta ut lovens bestemmelse om at fødselspengene til faren beregnes ut fra morens stillingsdel.

Det fremgår (s. 266):

«Etter praksis er det et vilkår for farens rett til fulle fødselspenger at barnets mor har hatt heltidsarbeid. Dersom moren har hatt deltidsarbeid, har faren bare rett til graderte fødselspenger. Dette gjelder også dersom moren går over i heltidsarbeid etter fødselen, men hadde deltidsarbeid før fødselen. Faren har bare rett til halve fødselspenger dersom moren har en halvdagsjobb og går tilbake til denne jobben etter fødselen. Det gjelder selv om faren har hel permisjon fra sitt arbeid. Denne praksis er etter utvalgets mening neppe i samsvar med lovens ordlyd og intensjon. Etter utvalgets mening har faren rett til fødselspenger når moren fyller vilkårene i § 5-2 om forutgående yrkesaktivitet. Dersom vikårene for rett til fødselspenger er oppfylt, sondres det ikke mellom heltid og deltid.

Utvalget legger til grunn at dersom moren før fødselen hadde deltidsstilling og går tilbake til den etter fødselen, så har hun «gjenopptatt arbeidet». Faren får dermed retten til fødselspenger overført til seg. Størrelsen på disse fødselspengene vil da bare avhenge av hans sykepengegrunnlag, og av om han er helt eller delvis borte fra arbeidet for å ta seg av barnet.

Også dersom moren har heltidsarbeid etter fødselen, men bare hadde deltid før fødselen, mener utvalget at faren har rett til graderte fødselspenger. Det er bare i de tilfellene der moren delvis gjenopptar sitt tidligere arbeid, at farens stønad blir tilsvarende gradert.»

Folketrygdloven § 3-21 nr. 4 første ledd hadde følgende ordlyd:

«Gjenopptar kvinnen arbeidet etter fødselen før hun har tatt hele stønadsperioden, skal stønad utbetales til faren for den resterende del av perioden . . . Dette gjelder bare dersom faren på grunn av omsorgen for barnet ikke er i arbeid i denne perioden, og han fyller vilkårene i nr. 1 første ledd og de alminnelige vilkår for rett til sykepenger etter dette kapittel. Dersom faren har delvis permisjon for å ha omsorgen for barnet, får han reduserte fødselspenger.»

Det er den siste setningen som er interessant i denne sammenheng. I forbindelse med omredigeringen av folketrygdloven § 3-21 til et nytt kapittel 3 A, ble ordlyden noe endret. Endringen bestod i en presisering i forhold til praksis. Det fremgår av Ot.prp. nr. 13 (1992-93) s. 18:

«Til § 3 A-7

Bestemmelsen omhandler stønadsperioden for faren. I gjeldende lov finnes tilsvarende bestemmelser i § 3-21 nr 4 . . .

Etter bestemmelsene i § 3 A-2 beregnes fødselspenger til faren på samme måte som sykepenger fra trygden, det vil si etter egen inntekt. Dersom morens opptjente rett til fødselspenger er basert på deltidsarbeid, reduseres farens fødselspenger i henhold til praksis tilsvarende reduksjonen i morens arbeidstid. Bestemmelsen er presisert i utkastets tredje ledd.»

§ 3 A-7 tredje ledd har følgende ordlyd:

«Dersom morens opptjening av rett til fødselspenger er basert på deltidsarbeid, reduseres farens fødselspenger tilsvarende reduksjonen i morens arbeidstid.»

3.3.6 Fedrekvoten

Regjeringen foreslo i forbindelse med statsbudsjettet for 1993 at fire uker av den totale fødselspengeperioden skulle forbeholdes faren. Forslaget ble også fremmet i likestillingsmeldingen (St meld nr. 70 (1992-93)). Stortinget ga sin tilslutning til forslaget ved behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 2 (1992-93).

Fedrekvoten var en del av den utvidelsen av fødselspengeperioden som skjedde 1. april 1993. Tankegangen bak fedrekvoten var at den skulle påvirke diskusjonen hjemme om hvordan permisjonen som helhet skulle deles. Ettersom fedrekvoten var en del av utvidelsen av foreldrepermisjonen, kom ikke styrkingen av farens rettigheter på bekostning av morens rettigheter.

Forslag om fedrekvoten ble fremmet i Ot. prp. nr. 13 (1992-93), og ordningen ble innført med virkning fra 1. april 1993. Fedrekvoten er nærmere regulert i folketrygdloven § 3 A-7. Etter hovedregelen skal fedrekvoten falle bort i den utstrekning den ikke blir benyttet av faren. Dersom faren delvis unnlater å benytte fedrekvoten, forkortes fødselspengeperioden tilsvarende.

Fire uker er forbeholdt faren uavhengig av om moren har valgt en stønadsperiode på 42 uker med full dekningsgrad eller 52 uker med 80 prosent dekningsgrad.

Fedrekvoten skal sammenlagt utgjøre fire hele uker, men det fremgår av forarbeidene til folketrygdloven § 3 A-7 at faren ikke er nødt til å ta permisjonen som sammenhengende heltidspermisjon. Den obligatoriske fedrekvoten gjelder bare i familier der kvinnen har arbeidet halv stilling eller mer. Dersom moren har arbeidet mindre enn halv stilling, eller er alene om omsorgen for barnet, har hun rett til hele stønadsperioden alene. Det samme gjelder dersom faren ikke fyller vilkårene for rett til fødselspenger.

Fedrekvoten kan tidligst avvikles seks uker etter fødselen, ettersom den første tiden er forbeholdt moren. Fedrekvoten må dessuten avvikles innenfor den totale fødselspengeperioden. Far kan ikke velge å utsette sine fire uker til et senere tidspunkt. Dette skyldes at fødselspengeperioden etter folketrygdloven § 3 A-4 regnes sammenhengende fra det tidspunkt perioden begynner å løpe. Den gjenværende del av fødselspengeperioden kan bare forskyves når den som mottar fødselspenger avvikler lovbestemt ferie, eller dersom mor eller barn er innlagt i helseinstitusjon eller mor er for syk til å ta seg av barnet.

I forbindelse med innføringen av fedrekvoten, tok Barne- og familiedepartementet hensyn til den økonomiske konsekvensen av farens avledede rett. Det fremgår av Ot. prp. nr. 13 (1992-93) s. 9:

«Når faren benytter fedrekvoten, skal fødselspengene i utgangspunktet beregnes etter gjeldende bestemmelser. Dette innebærer bl.a at farens fødselspenger reduseres forholdsmessig med morens reduksjon i arbeidstid i opptjeningsperioden. Dersom moren f. eks har arbeidet halv tid i opptjeningsperioden for fødselspenger, vil faren få fastsatt fødselspengene til 50 prosent av eget inntektsgrunnlag. Innføring av fedrekvote vil derfor kunne bety inntektsnedgang for noen familier når faren tar permisjon.

På denne bakgrunn foreslås det derfor at faren skal kunne velge ureduserte fødselspenger mot en forholdsmessig avkorting av fedrekvotens lengde. Dersom moren som i eksempelet over har arbeidet halv tid i opptjeningsperioden, kan faren velge å ta fulle fødselspenger i to uker. Dersom moren har hatt 3/4 stilling i opptjeningstiden, kan faren velge fulle fødselspenger i tre uker. En kan også beregne den forkortede fedrekvoten ut fra andre stillingsforhold mellom halv og hel stilling. Det foreslås imidlertid at den delen av fedrekvoten som i disse tilfellene ikke brukes, faller bort.

Denne unntaksbestemmelsen foreslås bare å gjelde under avvikling av fedrekvoten. Dersom faren ønsker å ta en lengre periode med fødselspenger, vil fødselspenger i den delen av stønadsperioden som går ut over fedrekvoten bli beregnet etter gjeldende bestemmelser.»

Unntaksbestemmelsen er tatt inn som sjette ledd i folketrygdloven § 3 A-7.

En far vil altså være garantert en fødselspengeutbetaling begrenset oppad til 6 G dersom han komprimerer fedrekvotens lengde. Det betyr imidlertid at fedre i situasjoner der moren har arbeidet deltidsstilling, ikke vil få fire fedrekvoteuker sammen med barnet.

I Innst. S. nr. 148 (1992-93), Innstilling frå forbrukar- og administrasjonskomiteen om likestillingspolitikk for 1990-åra (St. meld. nr. 70 for 1991-92), uttalte komiteens medlemmer fra Høyre (s. 16):

«Komiteens medlemmer fra Høyre er ikke enige i at en del av foreldrepermisjonen skal forbeholdes faren slik at der foreldrene velger at mor tar ut hele permisjonen vil barnet miste foreldreomsorg disse 4 ukene. Meldingen viser til at det omlag bare vil være 2/3 av fedrene som kan få fedrekvote ved en slik ordning. Vanskelighetene med ordningen vises f. eks. gjennom meldingens eksempel hvor far kan velge å ta ut full lønn i to uker der mor jobber halvtid. I praksis vil dette bety at fedrekvoten for denne personen er på 2 uker. Disse medlemmer vil understreke at utvidelsene av fødselspermisjonen i de senere årene har hatt som hovedbegrunnelse å styrke foreldrenes samvær med barna. Disse medlemmer mener prinsipielt at det må være familien selv som velger hvem som tar ut fødselspermisjon. Disse medlemmer vil derfor anbefale at man heller vurderer ordninger med selvstendig rett til fedrepermisjon, f. eks. begrenset til 4 uker, etter de prinsipper likestillingsombudet og barneombudet har foreslått.»

Komiteens flertall (alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet) uttalte (s. 16):

«Dette fleirtalet meiner det er et viktig signal at fedrene no skal ta ut fire veker av foreldrepermisjonen som er utvida til 52 veker med 80 prosent lønn. Dette fleirtalet ser på dette som eit mildt press for å få fedrene til å ta meir omsorg for eigne barn. Dette fleirtalet ser imidlertid også problemet med at nokre fedre kan få problem med å ta ut denne permisjonen når det er avhengig av kvinna si stilling. Dette fleirtalet er derfor glad for at Barne- og familiedepartementet vil gå igjennom regelverket, nettopp for å sjå på høve til å gi fedre eigne oppteningsrettar, helt eller delvis. Det bør likevel understrekast at mange fedre har høve til å ta ut permisjon, men gjer det i liten grad. Her må det også til ei holdningsendring.»

Barne- og familiedepartementet har med hjemmel i folketrygdloven § 3 A-7 fastsatt følgende forskrifter som regulerer adgangen til å gi dispensasjon fra fedrekvoten:

Forskrift om unntak fra bestemmelsene om at fire uker av fødselspengeperioden er forbeholdt faren (fedrekvote)

Fastsatt av Barne- og familiedepartementet den 20. mars 1993 med hjemmel i folketrygdloven § 3 A-7 syvende ledd.

§ 1.

Det kan gjøres unntak fra kravet til fedrekvote i samsvar med bestemmelsene i disse forskriftene der det godtgjøres at avvikling av fedrekvoten vil gi urimelige utslag.

§ 2.

Det kan gjøres unntak fra fedrekvoten dersom sykdom gjør det urimelig å kreve at fedrekvoten blir benyttet.

§ 3.

Det kan gjøres unntak fra fedrekvoten dersom faren har vært arbeidsledig og i løpet av de seks siste måneder av morens permisjonstid begynner i jobb.

§ 4.

Det kan gjøres unntak fra fedrekvoten for yrkesaktive med uregelmessige arbeidsforhold dersom det godtgjøres at avviklingen av fedrekvoten skaper betydelige problemer i forhold til arbeidet.

Yrker med skiftordninger eller sesongsvingninger gir alene ikke grunn til unntak etter denne paragraf.

§ 5.

Det kan gjøres unntak fra fedrekvoten for arbeidstakere med langvarig opphold i utlandet dersom det er vanskelig å komme hjem for å avvikle fedrekvoten.

§ 6.

Det kan gjøres unntak fra fedrekvoten dersom faren er selvstendig næringsdrivende i en mindre virksomhet, eneaksjonær e.l., og det godtgjøres at fedrekvoten vil få betydelige problemer for han.

§ 7.

Dersom ingen av vilkårene i §§ 2 til 6 er oppfylt kan det likevel i helt spesielle tilfeller gjøres unntak fra fedrekvoten dersom uforutsette hendinger gjør det urimelig å kreve avvikling av fedrekvoten.

Det er trygdekontoret i vedkommendes bostedskommune som vurderer om vilkårene for dispensasjon er til stede.

Forskriftens § 1 gir ikke alene grunnlag for en vurdering av om det foreligger rett til unntak fra fedrekvoten, men må sees i sammenheng med de øvrige paragrafer i forskriften.

Barne- og familiedepartementet uttalte i forbindelse med innføringen av fedrekvoten (Ot. prp. nr. 13 (1992-93) s. 10:

«Etter departementets oppfatning bør det være en klar forutsetning at unntaksbestemmelsene praktiseres restriktivt. Dispensasjon skal bare kunne gis etter en særskilt vurdering i hvert enkelt tilfelle, der det godtgjøres at avvikling av fedrekvoten vil gi urimelige utslag.»

Med virkning fra 1. juli 1994 ble folketrygdloven § 3 A-7 endret slik at far kan ta ut fedrekvoten uten hensyn til om mor gjenopptar arbeidet, påbegynner eller gjenopptar utdanning på heltid, eller er så syk at hun er helt avhengig av hjelp fra faren til å ta seg av barnet. Bakgrunnen for dette var at vilkåret viste å medføre at fedre i enkelte tilfeller ble forhindret fra å ta ut fedrekvoten.

Det fremgår av Ot. prp. nr. 80 (1993-94) som lå til grunn for endringen (s. 3):

«Det er et vilkår for rett til fødselspenger at vedkommende har omsorgen for barnet, jf folketrygdloven § 3 A-1 femte ledd. Dersom moren delvis gjenopptar arbeidet og mottar graderte fødselspenger, kan det ytes fødselspenger til faren i samme tidsrom, jf folketrygdloven § 3 A-7 andre ledd. Farens fødselspenger kan da ikke utgjøre en større del av full ytelse enn tilsvarende morens stillingsdel. Systemet bygger på at fødselspenger til hver av foreldrene tilsvarer den tid de er borte fra arbeid på grunn av omsorg for barnet.

Intensjonen bak innføringen av fedrekvoten var at faren skulle ha hovedansvaret for barnet i fire uker. Man har derfor lagt vekt på at moren ikke skal være hjemme samtidig med at faren tar fedrekvoten.

Imidlertid har praktiseringen av regelverket vist at kravet om at moren skal «gjenoppta arbeidet» skaper problemer i situasjoner der moren ikke går tilbake i arbeid. Hun kan eksempelvis ha opptjent retten til fødselspenger i et engasjement som løper ut under permisjonstiden, eller hun kan velge å gå direkte ut i ulønnet permisjon etter å ha avviklet fødselspengeperioden. En måte å løse dette på kan være at moren gjenopptar arbeidet fire uker i løpet av fødselspengeperioden, slik at faren kan få tatt ut fedrekvoten. Dette vil imidlertid i de fleste tilfeller være svært upraktisk, både for mor som arbeidstaker og for arbeidsplassen.

Konsekvensen av kravet om at mor må gjenoppta arbeidet, har vært at en del fedre ikke har kunnet ta ut sine fire uker. Dersom moren er uforskyldt arbeidsledig, har praksis vært at hun har fått overført de fire ukene til seg. Velger hun derimot å ta ulønnet permisjon etter utløpet av fødselspengeperioden, får hun ikke de fire ukene overført til seg, og familien mister følgelig fire uker. Uansett blir konsekvensen at faren ikke får tatt ut fedrekvoten.

Barne- og familiedepartementet har kommet til at regelverket bør endres slik at en gjør farens rett til å ta ut fedrekvoten mindre avhengig av hva moren foretar seg. Dersom fedrekvoten skal kunne påvirke holdninger hos fedre og deres arbeidsgivere i positiv retning, er det viktig å unngå situasjoner der faren blir forhindret fra å utøve omsorg for barnet på grunn av morens situasjon.»

Siden fedrekvoten nærmest er «pålagt», virket det uheldig at regelverket var utformet slik at enkelte fedre faktisk ble forhindret fra å benytte seg av de fire ukene.

Det presiseres at den lovendringen som ble foretatt kun gjelder når faren tar ut fedrekvoten. Skal han ta mer enn fire ukers permisjon, gjelder fortsatt kravet om at moren må gjenoppta arbeidet, påbegynne eller gjenoppta studier på full tid eller være så syk at hun er helt avhengig av farens hjelp for å ta seg av barnet.

Far kan ta ut sine fire uker samtidig med at mor tar ut tidskonto eller gradert uttak av fødselspenger på inntil 50 prosent. Foreldrene vil i så fall i fedrekvoteperioden ha et fødselspengeuttak på inntil 150 prosent. Tar far ut sine fire uker på et tidspunkt da mor ikke har gjenopptatt arbeidet, vil han motta fødselspenger, mens mor verken vil ha arbeidsinntekt eller krav på fødselspenger.

Fedrekvoten kan tas ut både før, samtidig med eller etter at mor tar ut tidskonto. Hvis far tar ut tidskonto, kan fedrekvoten tas ut enten før eller etter tidskontoperioden. Fedrekvoten kan ikke tas ut som tidskonto.

3.3.7 Retten til adopsjonspenger

Omsorgspenger ved adopsjon ble første gang regelfestet i 1981.

Retten til adopsjonspenger er regulert i folketrygdloven §§ 3 A-10 til 3 A-13.

Adopsjonspenger kan ytes i en periode på inntil 46 uker (230 dager) med redusert dagsats, eller 37 uker (185 dager) med full dagsats. Det er en forutsetning at barnet er under 15 år.

Dersom flere barn adopteres samtidig, forlenges stønadsperioden med 3 uker (15 dager) for hvert barn mer enn ett dersom redusert dagsats er valgt. Dersom full dagsats er valgt, er forlengelsen 2 uker (10 dager).

For at ektefeller som adopterer sammen skal ha rett til adopsjonspenger, må begge ha vært yrkesaktive med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før de overtar omsorgen for barnet. Begge ektefellenes pensjonsgivende inntekt må på årsbasis svare til minst halvparten av folketrygdens grunnbeløp (dvs. kr 19 615). Det stilles ikke krav om at adoptivfaren må ha vært i arbeid de to siste ukene før hans permisjon tar til.

Det er verdt å merke seg at bestemmelsene om adopsjonspenger i motsetning til bestemmelsene om fødselspenger er kjønnsnøytrale. Begrepene mor og far benyttes her ikke i lovteksten. I stedet opererer lovteksten med begrepene «ektefeller som adopterer sammen» eller «adoptivforeldrene». For at det skal oppstå en rett til adopsjonspenger, må altså begge foreldrene oppfylle kravet om yrkesaktivitet. Dette innebærer at en yrkesaktiv kvinne ikke får rett til adopsjonspenger med mindre også mannen har vært yrkesaktiv. Konsekvensen av dette er at kvinnen, i motsetning til ved fødselspenger, ikke har en selvstendig opptjeningsrett til adopsjonspenger.

Som en parallell til fedrekvoten, er det innført en kvote på minst 4 uker for hver av adoptivforeldrene. Det fremgår av § 3 A-12 fjerde ledd:

«Ektefeller som adopterer sammen kan dele stønadsperioden mellom seg, likevel slik at hver av dem må benytte minst 4 uker (20 dager) av stønadsperioden. Dersom den ene av adoptivforeldrene helt eller delvis unnlater å benytte denne delen av stønadsperioden, forkortes stønadsperioden tilsvarende.»

Når retten til adopsjonspenger overtas av den andre av foreldrene, må den som har mottatt adopsjonspenger enten gjenoppta arbeidet eller påbegynne eller gjenoppta utdanning på heltid. Når begge foreldrene er delvis borte fra arbeid for å ha omsorgen for barnet, kan det ytes graderte adopsjonspenger. Adopsjonspenger til hver av dem kan da ikke utgjøre en større del av full ytelse enn tilsvarende den andre av foreldrenes stillingsdel. Dette vilkåret gjelder ikke når det er snakk om å avvikle de fire ukene som er forbeholdt hver av foreldrene.

Adopsjonspenger til hver av foreldrene beregnes på grunnlag av vedkommendes inntekt etter de samme regler som for sykepenger fra trygden. Det ytes ikke adopsjonspenger for den del av inntekten som overstiger seks ganger folketrygdens grunnbeløp.

Når det gjelder adopsjonspenger, har imidlertid loven ingen bestemmelser om at faren, dersom morens opptjening har vært basert på deltidsarbeid, får en reduksjon i sine adopsjonspenger tilsvarende reduksjonen i morens arbeidstid. Bestemmelsene om adopsjonspenger skiller seg her fra bestemmelsene om fødselspenger.

Tidskontoordningen gjelder tilsvarende ved adopsjon av barn under 15 år.

Dersom foreldrene ikke har opptjent rett til adopsjonspenger gjennom yrkesaktivitet, vil de ha krav på en engangsstønad, som per 1. januar 1995 utgjør kr 25 625.

3.4 RETTIGHETER BASERT PÅ AVTALE

3.4.1 Generelt

Folketrygdlovens og arbeidsmiljølovens bestemmelser om rettigheter i forbindelse med fødsel og adopsjon angir minimumskrav. Det er inngått en rekke avtaler om ordninger som går utover det som følger av folketrygdloven og arbeidsmiljøloven. Utvalget er ikke kjent med at det praktiseres ordninger som går ut over folketrygdlovens bestemmelser med hensyn til stønadsperiodens varighet. Annerledes stiller det seg imidlertid i forhold til lønnskompensasjonen.

I det følgende vil det bli redegjort nærmere for enkelte avtalebaserte rettigheter i forbindelse med fødsel og adopsjon.

3.4.2 Statlige tilsattes rettigheter etter lønnsregulativets fellesbestemmelser

Statlige tilsattes rettigheter i forbindelse med fødsel og adopsjon er regulert i Lønnsregulativets Fellesbestemmelser §§ 11 og 19. Fellesbestemmelsene § 19 er gjengitt som vedlegg 3 til utredningen.

Det vil her bli lagt vekt på de bestemmelsene som avviker med hensyn til farens rettigheter.

Det som skiller statlige tilsattes rettigheter fra hva som gjelder etter arbeidsmiljøloven og folketrygdloven er for det første at det gis full lønnskompensasjon i forbindelse med fødselspermisjon. Det vil si at staten både for kvinnelige og mannlige arbeidstakere dekker den del av inntekten som på årsbasis eventuelt overstiger 6 G (dvs kr. 235 380,-).

Videre gis faren etter fellesbestemmelsene 14 dagers lønnet omsorgspermisjon i forbindelse med fødselen, dersom han overtar omsorgen for andre mindreårige barn i hjemmet eller tar hånd om moren og barnet etter fødselen. Den første permisjonsuken gis med lønn, mens den andre uken gis med lønn innenfor rammen av velferdspermisjon.

Folketrygdloven stiller krav om at mor må gjenoppta arbeidet eller påbegynne eller gjenoppta utdanning på heltid for at far skal kunne overta retten til fødselspenger.

Fellesbestemmelsene avviker noe fra folketrygdloven på dette punktet.

Det fremgår av fellesbestemmelsenes § 19 nr. 2 at hvis moren gjenopptar arbeidet etter å ha hatt fødselspermisjon i de første 6 ukene etter nedkomsten, har en annen som har omsorg for barnet og fyller vilkårene om tjenestetid i 6 av de siste 10 månedene før fødselen, rett til tjenestefrihet med lønn for resten av perioden. Med «en annen» menes i alminnelighet far til barnet, ektefelle, samboer eller besteforeldre til barnet. Bestemmelsen blir tolket slik at faren kan få lønnet permisjon uavhengig av om moren har opptjent rett til fødselspenger. Vilkåret er imidlertid at hun gjenopptar arbeidet. Hun må derfor ha vært i arbeid før fødselen, men det er ikke stilt krav om at hun må ha arbeidet minst 6 av de siste 10 månedene før fødselen. Dersom moren gjenopptar arbeidet delvis, har «den annen» rett til permisjon med lønn fra sin stilling med så stor del som moren har gjenopptatt arbeidet. Dvs. at gjenopptar moren arbeidet med 60 % av hel stilling, gis «den annen» 60 % permisjon med lønn fra sin stilling.

Fellesbestemmelsene har en noe annen regel i situasjoner der moren etter å ha hatt fødselspermisjon i de første 6 uker etter fødselen påbegynner eller gjenopptar utdanning på heltid, jf fellesbestemmelsenes § 19 nr. 2, tredje ledd. I disse situasjonene er det en forutsetning at mor har hatt tjeneste i 6 av de siste 10 månedene før fødselen for at en annen, dersom vedkommende har omsorg for barnet og selv fyller vilkårene om tjenestetid i 6 av de siste 10 månedene før fødselen, skal gis rett til tjenestefrihet med lønn for den resterende del av perioden.

Denne bestemmelsen henviser direkte til folketrygdloven § 3 A-7.

I situasjoner der mor etter fødselen gjenopptar arbeidet, har faren i medhold av fellesbestemmelsene bedre rettigheter enn han har etter folketrygdloven.

Når statlige tilsatte fedre tar ut fedrekvoten, gjelder reglene i folketrygdloven § 3 A-7 tilsvarende.

3.4.3 Andre avtaler

Kommuneansattes rettigheter i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon er regulert i Fellesbestemmelsene § 8. Arbeidstakere er etter avtalen sikret full ordinær lønn, faste årsbeløp og variable tillegg etter oppsatt turnusplan i hele den tid folketrygden gir rett til fødselspenger. Lønnen inklusive tilleggene beregnes fremover i tid, som om arbeidstakeren var i arbeid. Lønnsbestemmelsen gir i tillegg fulle feriepengerettigheter av den utbetalte lønn under fødselspermisjonen.

Dersom moren har vært i kommunens tjeneste i et sammenhengende tidsrom av 9 måneder, har hun rett til fødselspermisjon med lønn selv om hun ikke har omsorg for barnet. Særbestemmelsen om rett til permisjon med lønn, selv om moren ikke har omsorg for barnet, bygger på det samme lønnsbegrep som ovenfor.

Faren har i forbindelse med fødselen rett til 2 ukers omsorgspermisjon med lønn, dersom han bor sammen med moren og nytter tiden til omsorg for familie og hjem.

Ifølge tariffavtale for Forsikringsfunksjonærenes Landsforbund, ytes det fødselspenger under svangerskap og omsorgspenger ved adopsjon i samsvar med folketrygdlovens bestemmelser. Fast ansatt gis full lønn uavhengig av folketrygdlovens bestemmelser om inntektsbegrensning.

Det fremgår av Overenskomsten for ansatte i forretnings- og sparebanker at ansatte på de vilkår og etter de regler som fremgår av folketrygdloven i forbindelse med fødsel har rett til å få utbetalt differansen mellom fødselspengene etter folketrygdloven og full lønn ved hel eller delvis permisjon i inntil 42 uker eller differansen mellom fødselspenger og 80 % av full lønn ved hel eller delvis permisjon i 52 uker.

Ved adopsjon utbetales differansen mellom adopsjonspengene etter folketrygdloven og full lønn ved hel eller delvis permisjon i inntil 37 uker eller differansen mellom adopsjonspengene og 80 % av full lønn i inntil 46 uker.

Retten til å få utbetalt differansen mellom fødselspenger/adopsjonspenger og full lønn utvides med ytterligere 2 uker for hvert barn som blir født/adoptert utover ett.

I forbindelse med fødsel har mannlig fast ansatt rett til fri med lønn i inntil 10 dager (2 uker). Vilkåret for slik lønnskompensasjon er at han overtar omsorgen for andre barn under 10 år i hjemmet, eller tar hånd om moren og barnet etter fødselen.

En rundspørring blant de NHO-tilsluttede landsforeningene viser at retten til fødselspenger i liten grad er regulert i tariffavtale. Retten til fødselspenger er derimot for en del bedrifters vedkommende regulert i lokalavtaler eller inngår som en del av administrative retningslinjer.

En god del bedrifter utbetaler full lønn under fødselspermisjon. Dette betyr at bedriften dekker den del av lønnen som overstiger refusjonsgrensen fra trygden. En avtalefestet rett til full lønnskompensasjon later imidlertid til å være mer utbredt i større bedrifter enn i små bedrifter.

Det er normalt ingen forskjellsbehandling mellom kvinner og menn. Journalistavtalen gir imidlertid kvinner rett til fødselspermisjon med full lønn, mens de mannlige medarbeiderne bare gis full lønn i de to permisjonsukene de har krav på i tilknytning til fødselen.

3.5 STUDENTERS RETTIGHETER I FORBINDELSE MED FØDSEL

Kvinner som har vært i utdanning under graviditeten, uten samtidig å ha hatt inntektsgivende arbeid, opptjener ingen rett til fødselspenger. Disse kvinnene får imidlertid rettigheter gjennom Statens lånekasse for utdanning.

Kvinner som får barn eller som adopterer barn under 15 år under utdanningen, kan få et fødselsstipend i 42 uker (3 uker før fødselen og 39 uker etter). Ved adopsjon gis stipendet i 39 uker etter adopsjonsdato. Ordningen forvaltes av Statens lånekasse for utdanning, og stipendet tilsvarer det månedlige støttebeløpet. Det er et vilkår for tildeling av fødselsstipend at utdanningen har vart i minst 6 måneder før fødselen/adopsjonen.

Når fødselsattest/adopsjonsattest blir sendt til Lånekassen, blir lån med tillegg av forsørgertillegg for barnet omgjort til stipend fra aktuell dato. Stipendet blir beregnet ut fra det maksimale beløpet som moren til barnet har krav på.

Stipendet kan også tildeles barnets far dersom han har omsorg for barnet og både han og moren har rett til støtte. Stipendet kan også deles mellom foreldrene dersom begge er i utdanning som det kan tildeles støtte til. Stipendet blir i så fall beregnet ut fra den maksimale summen som mor til barnet har krav på.

3.6 SITUASJONEN I ANDRE LAND

3.6.1 Permisjonsrettigheter i Europa

Som det fremgår av oppsettet nedenfor, er det forholdsvis store variasjoner mellom de europeiske landene med hensyn til permisjonsrettigheter i forbindelse med fødsel. Alle landene som er omtalt har lovfestet rett til betalt permisjon for yrkesaktive gravide og spedbarnsmødre. Den økonomiske godtgjøringen varierer, men i de fleste landene ligger kompensasjonsnivået på 70 - 100 % lønn. De fleste land har bestemmelser om at et visst antall uker skal tas ut før fødselen, men antallet uker varierer.

De fleste landene har en egen foreldrepermisjon som foreldrene kan dele. I enkelte land er denne knyttet opp til selve fødselspermisjonen, mens den andre steder er en egen omsorgspermisjon mens barna er små. Det gis i enkelte tilfeller lønnskompensasjon for omsorgspermisjon når denne følger etter selve fødselspermisjonen. Dette gjelder eksempelvis Tyskland.

Irland, Storbritannia og Luxembourg skiller seg ut ved at de verken har innført egne rettigheter for faren eller noen generell rett til foreldrepermisjon.

I EU er det vedtatt et minimumsdirektiv til beskyttelse av gravide og kvinner som nylig har født (Rådsdirektiv 92/85 EØF). Direktivet sikrer kvinner rett til 14 ukers permisjon i forbindelse med fødselen. Det skal gis kompensasjon minst på linje med ytelser ved sykdom. Lengden på fødselspermisjonen ligger både i Luxembourg og Irland på minstenivået etter EU's standard.

De fleste land gir utvidede rettigheter i forbindelse med flerbarnsfødsler.

Det vanligste er 2 ekstra uker for hvert barn som blir født utover ett, men enkelte land har 4 ekstra uker. Finland har 10 ekstra uker, mens Sverige har 90 ekstra dager.

I likhet med Norge er det flere land som har bestemmelser om at faren overtar permisjonsrettighetene dersom moren dør etter fødselen.

Det er vanlig at mødrene gis fri til å amme barnet. I Norge kan en mor i medhold av arbeidsmiljøloven korte ned arbeidsdagen med opptil 1 time pr dag for å amme. Loven gir ikke rett til lønn i forbindelse med slikt fravær.

Også land som Frankrike, Portugal, Østerrike og Sverige har bestemmelser om ammefri.

3.6.2 Fleksibilitet

Stadig flere land ser etterhvert nødvendigheten av å legge til rette for kombinasjonsmuligheter mellom arbeidsliv og familieliv.

I Norge ble tidskontoordningen innført 1. juli 1994. Ordningen gjelder bare for arbeidstakere. Prinsippet er at foreldrene skal få mulighet til å kombinere delvis uttak av fødselspenger med nedsatt arbeidstid. På denne måten kan foreldrene kombinere omsorgsoppgaver og yrkesaktivitet uten å måtte gå ned i lønn. Med utgangspunkt i en fødselspengeperiode på henholdsvis 52 uker med 80 % lønn eller 42 uker med full lønn, kan foreldrene ta ut en tidskonto på inntil 39 eller 29 uker. Tidskontoperioden kan ikke vare lenger enn 2 år. I tidskontoperioden kan foreldrene velge en arbeidstid på enten 90, 80, 75, 60 eller 50 prosent av en full stilling. Desto mer man arbeider, desto lenger varer tidskontoperioden.

Tidskonto er basert på skriftlig avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Arbeidstakers ønske skal oppfylles dersom dette ikke fører til vesentlige ulemper for virksomheten.

I medhold av arbeidsmiljøloven § 46 A kan foreldre søke om redusert arbeidstid i forbindelse med omsorg for barn. Reduksjonen kan tas ut som kortere daglig eller ukentlig arbeidstid, eller i form av arbeidsfrie perioder. Det er ikke fastsatt noen aldersgrense for barnet. Forutsetningen er at ordningen kan gjennomføres uten særlige ulemper for virksomheten. Kortere arbeidstid etter denne bestemmelsen medfører reduksjon i lønnen.

Også andre land har fleksible arbeidsordninger i forbindelse med barneomsorg.

I Sverige kan foreldrene ta ut sine föräldrapenningrettigheter i form av hel permisjon eller delvis permisjon i form av nedkorting av arbeidstiden til halv eller tre-kvart stilling frem til barnet fyller åtte år. Arbeidstaker med barn under åtte år, har uavhengig av föräldrapenning rett til å forkorte den normale arbeidstiden med en fjerdedel. Retten til slik nedkorting kan deles opp på høyst 3 perioder hvert kalenderår.

I Belgia er det en ordning som, basert på avtale med arbeidsgiver, gir foreldrene rett til å arbeide halv tid i en periode på inntil 5 år. Tyskland har en ordning som gir foreldrene mulighet til permisjon frem til barnet fyller 3 år. Foreldrene kan i forbindelse med permisjonen arbeide inntil 19 timer per uke.

Også i Frankrike har foreldre mulighet til å arbeide deltid (definert som mellom 16 timer per uke og 80 % av full tid). Slik permisjon kan tas ut frem til barnet er 3 år.

I Nederland kan foreldrene arbeide deltid (minimum 20 timer per uke) frem til barnet fyller 4 år. Retten kan ikke overføres mellom foreldrene, og det gis ingen lønnskompensasjon.

I Portugal kan foreldre arbeide halv tid uten kompensasjon så sant barnet er under 12 år. Østerrike har en ordning som gir foreldre mulighet til å disponere de to permisjonsårene som fire år med delvis permisjon. På den måten kan permisjonen tas ut frem til barnet fyller 4 år. Ordningen er basert på avtale med arbeidsgiver, og det gis delvis kompensasjon. Finland har en ordning som gir foreldrene rett til redusert arbeidstid (enten 6-timersdag eller 30 timers uke) frem til barnet begynner på skolen.

I Italia har alle fulltidsarbeidende kvinner krav på to hvileperioder på inntil 1 time per dag i barnets første leveår. Dette gir mulighet til redusert arbeidstid med full lønn.

I Spania kan yrkesaktive mødre eller fedre i de første 9 mnd etter fødselen få rett til 1 times reduksjon av arbeidstiden uten inntektstap. Danmark har nylig innført en ordning med børnepasningsorlov. Alle foreldre med barn under 9 år har rett til mellom 13 og 26 ukers permisjon. I tillegg kan de forhandle seg frem til ytterligere 26 ukers permisjon med sin arbeidsgiver. Det blir utbetalt en kompensasjon på DKK 2 040 per uke.

3.6.3 Nærmere om situasjonen i Danmark og Sverige

3.6.3.1 Danmark

Den danske ordningen innebærer at moren har en lovfestet rett til «barselsorlov» 4 uker før fødselen. ( I medhold av avtale kan hun ha rett til 8 ukers barselsorlov).

De første 14 ukene etter fødselen er etter loven forbeholdt moren. I denne perioden kan faren ta ut to ukers orlov.

Foreldrene har en felles permisjonsrett i 15. - 24. uke etter fødselen. Permisjonen kan deles etter eget ønske mellom foreldrene. Foreldrene kan imidlertid ikke ta permisjon samtidig, og permisjonen skal utgjøre hele dager.

Fedre som ønsker å ta permisjon i en eller flere av disse ti ukene, skal gi arbeidsgiver beskjed senest åtte uker etter fødselen.

Yrkesaktive fedre har i medhold av dansk lov en selvstendig opptjeningsrett til fødselspenger. Deres rett er med andre ord ikke betinget av at mor har opptjent rett gjennom yrkesaktivitet.

Under graviditetsorlov, fædreorlov, barselsorlov og forældreorlov utgjør den økonomiske kompensasjonen DKR 2 556 per uke eller DKR 132 912 per år. Offentlig ansatte og enkelte arbeidstakere i det private har imidlertid forhandlet seg frem til full lønn under permisjonen.

1. januar 1994 ble det som ledd i arbeidsmarkedsreformen innført en utvidet orlovsordning, «Orlov til børnepasning». Tanken bak reformen var at en arbeidsledig skulle overta den ledige stillingen i permisjonsperioden. Alle med barn under 9 år har etter ordningen mulighet til permisjon i en periode på inntil 52 uker. Foreldrene har rett til en permisjonsperiode på inntil 26 uker. Arbeidsgiver skal varsles minst 4 uker i forveien. Utover dette kan man forhandle seg frem til ytterligere 26 ukers permisjon.

Permisjonen kan fordeles over flere perioder, så sant hver periode er på minst 13 uker.

Den økonomiske kompensasjonen tilsvarer 80 % av dagpengene, det vil si et ukentlig beløp på DKR 2 045. Enkelte kommuner supplerer beløpet med opptil DKR 35 000 per år. For å komme inn under ordningen, må foreldrene være berettiget dagpenger. Dette innebærer at de må ha vært medlem av en A-kasse i minst ett år og ha vært i arbeid minst et halvt år i denne perioden. Ca 3/4 av alle kommunene yter tilskudd til foreldre som tar omsorg for barn under 3 år.

I Danmark tar mødrene i gjennomsnitt 6 måneders permisjon.

Statistikk viser at kun 3-7 % av fedrene tar permisjon over en lengre periode. Tallet avhenger av hvorvidt det er snakk om permisjon i barnets 6 første måneder eller permisjon i tilknytning til den spesielle «børnepasningsorlov».

Ca 52 % av fedrene tok i 1993 ut 2 ukers fedrepermisjon i tilknytning til fødselen. Ca. 3 % av fedrene tok ut minst 4 av de 10 permisjonsukene som kan deles mellom foreldrene.

Hva angår den nyinnførte «børnepasningsorlov», utgjorde fedrene ca. 8,5 % av brukerne etter at ordningen hadde fungert i 5 måneder.

En forklaring på at så få danske fedre tar fødselspermisjon kan være at den totale stønadsperioden i Danmark er relativt kort sammenliknet med Sverige og Norge. Det er ikke mer enn 10 uker til deling mellom mor og far.

Det danske Ligestillingsrådet har innledet et samarbeid med Arbeidsministeriet om å gi støtte til lokale aktiviteter som kan fremme menns bruk av orlov. Det kan være snakk om aktiviteter som debattmøter, plakater, videoproduksjon, utstillinger etc.

Prosjektet vil bli iverksatt i 1995.

3.6.3.2 Sverige

Retten til permisjon i forbindelse med fødsel og omsorg for barn er regulert i Föräldraledighetslagen 1995: 584. Lovteksten følger som vedlegg 4 til utredningen. Retten til kompensasjon i forbindelse med fødsel og omsorg for barn - föräldrapenning- er regulert i Lag 1962:381 om allmän försäkring kap. 4 om Föräldrapenningförmåner. Lovteksten følger som vedlegg 5 til utredningen.

Den svenske «föräldraförsäkringen» ble innført i 1974 til erstatning for den tidligere «moderskapsförsäkringen». Gjennom föräldraförsäkringen fikk faren en lovfestet rett på lik linje med moren. Farens rett er med andre ord ikke avledet av morens, slik tilfellet er etter norsk rett. Den svenske loven hjemler en selvstendig rett for hver av foreldrene, så sant vedkommende har opparbeidet trygderettigheter. Lag 1962:381 om allmän försäkringkap. 4, § 1 har følgende ordlyd:

«En försäkrad förälder som är inskriven hos allmän försäkringskassa har rätt til föräldrapenning (föräldrapenningförmåner) enligt detta kapitel.»

Etter den svenske ordningen er det åpnet for at foreldrene samtidig kan ta omsorg for barnet så lenge bare en av dem mottar stønad.

I forbindelse med at den svenske «föräldrapenningen» ble innført i 1974, vurderte man hvorvidt en av foreldrene skulle ha krav på «föräldrapenning» i situasjoner der omsorgen for barnet kunne ivaretas av den andre av foreldrene.

Det fremgår av SOU 1972:34, (s. 255):

«Det kan vidare ifrågasättas om det är rimligt att exempelvis fadern stannar hemma och uppbär föräldrapenning över garantinivån fastän modern, som även tidigare varit «hemmafru», också är hemma och i realiteten är den som vårdar barnet. I sådana fall uppnås inte syftet att fadern skall avlösa modern. Det kan knappast vara rimligt att samhället ger ett stöd som medverkar till att båda föräldrarna blir hemma under hela den tid föräldrapenningen täcker.

Kommittén anser därför att ena förälderns rätt till föräldrapenning över garantinivån bör vara beroende av att den andra föräldern är placerad i sjukpenningklass som gäller för förvärvsarbetande. Undantag från den föreslagna regeln bör dock göras för förtidspensionärer som inte kan uppnå en kvalificerande sjukpenningklassplacering och för studerande, däribland personer som genomgår arbetsmarknadsutbildning, om de har studierna som hovudsyssla. Även i övrigt bör undantag kunne göras när man inte rimligen kan begära att den andra föräldern skall vårda barnet.»

Svenskene var altså i første omgang ikke villige til å gå så langt at faren skulle få fødselspenger i situasjoner der moren var hjemmearbeidende. Imidlertid ble det åpnet for at han skulle kunne ta ut fødselspenger i situasjoner der moren var student.

I SOU 1982:36 «Enklare föräldraförsäkring» ble det fremmet forslag om å myke opp regelverket, slik at det skulle bli enklere for faren å ta ut permisjon.

Disse forslagene ble fulgt opp i Prop. 1984/85:78. Det fremgår av proposisjonen (s. 57):

«De hinder som finns i regelsystemet för framför allt fäder att använda försäkringen bör rensas bort. När det gäller föräldrapenning i samband med barns födelse gäller f.n. att om båda föräldrarna gemensamt har barnet i sin vård och modern är sjukpenningförsäkrad för högst garantinivån så kan fadern bara få föräldrapenning enligt garantinivån. Beträffande den särskilda föräldrapenningen gäller samme begränsning vid uttag av hel ersättning och då för båda föräldrarne. Viss undantagsregler gäller dock. En förutsättning för att fäderna skall utvidga sin medverkan i vården av barnen är bl.a. att dessa hinder för uttag av föräldrapenning tas bort. Jag föreslår därför i det följande en ändring som innebär att föräldrapenningen skall kunne utges enligt förälderns sjukpenningnivå oberoende av den andra förälderns sjukpenningförsäkring.»

Svenskene ønsket med andre ord å fjerne hindringer i regelverket med sikte på å gjøre det lettere for fedre å ta ut föräldraledighet.

Det fremgår av lov om allmän försäkring kap. 4, § 3, første til femte ledd:

«Föräldrapenning med anledning av ett barns födelse utges under högst 450 dagar sammanlagt för föräldrarna.

Vid flerbarnsbörd utges föräldrapenning under ytterligare 180 dagar för varje barn utöver det första.

Om föräldrarna gemensamt har vårdnaden om barnet, har varje förälder rätt att uppbära föräldrapenning under hälften av den i första och andra styckena angivna tiden.

En förälder som ensam har vårdnaden om barnet har rätt att själv uppbära föräldrapenningen under hela den tid som anges i första och andra styckena. Detsamma gäller om föräldrarna har gemensam vårdnad om barnet men den andra föräldern inte har rätt til föräldrapenning enligt 1 och 9 §§.

Om en förälder på grund av sjukdom eller handikapp varaktigt saknar förmåga att vårda barnet har den andra föräldern rätt att själv uppbära föräldrapenningen under hela den tid som anges i förste och andra styckena.»

Moren har i medhold av gjeldende lov rett til å ta ut föräldrapenning fra 60 dager før fødselen, og hun har rett - men ikke plikt - til å ta ut föräldrapenning 30 dager etter fødselen. For øvrig står foreldrene fritt til å dele perioden mellom seg.

Etter den svenske loven oppebærer foreldrene i forbindelse med fødsel eller adopsjon «föräldrapenning» i tilsammen 450 dager. For 300 dager betales med virkning fra 1. januar 1995 etter hovedregelen et beløp som tilsvarer inntil 80 % av sykepengenivået. Inntektstaket er satt til 7,5 ganger «basbeloppet», svenskenes grunnbeløp. Fra og med 1. januar 1995 tilsvarer dette en årsinntekt på SEK 210 000. Som vilkår for rett til föräldrapenning gjelder at vedkommende har vært syketrygdet i minst 180 dager forut for utbetalingen av föräldrapenning. En forutsetning for at man skal få föräldrapenning tilsvarende sykepengegrunnlaget de første 180 dagene, er at man har vært forsikret for et høyere beløp enn garantibeløpet i minst 240 dager før fødselen. For de neste 180 dagene gjelder ikke dette kravet. For de siste 90 dagene utbetales et såkalt garantibeløp (SEK 60 per dag).

Foreldrene er garantert å få SEK 60 per dag i 450 dager.

Det fremgår av loven at föräldrapenning ikke skal utbetales til begge foreldrene for samme barn og til samme tid. Dette er imidlertid ikke til hinder for at de kan være hjemme samtidig. Den svenske loven har ingen bestemmelse om at moren må gjenoppta arbeidet for at faren skal få tatt ut sine rettigheter. Foreldrene kan med andre ord være hjemme samtidig, så lenge ikke begge mottar ytelser fra trygden.

Dersom foreldrene har felles foreldreansvar, har hver av dem rett til å oppebære föräldrapenning halvparten av tiden. Denne retten kan imidlertid ved skriftlig søknad overføres til den annen av foreldrene.

Etter modell av den norske fedrekvoten har svenskene innført en måneds kvote for hver av foreldrene, en såkalt «pappamånad». Disse 30 dagene kan ikke overføres til den andre av foreldrene. Det er ikke stilt noe krav om at perioden må tas ut som sammenhengende permisjon. Kvoten kan om ønskelig tas ut som enkeltdager helt frem til barnet fyller 8 år.

Svenskene har vurdert det slik at et såpass lavt dagantall minsker behovet for dispensasjonsgrunner. Unntaksbestemmelsene som er innført går bare på at den ene av foreldrene grunnet sykdom eller handikap er ute av stand til å ta omsorgen for barnet. I slike tilfeller kan försäkringskassan etter vurdering vedta at de 30 dagene skal overføres til den andre av foreldrene. Foreldrene kan altså ikke påberope seg andre grunner enn sykdom/handikap. Det kan dermed ikke gjøres unntak på grunnlag av økonomisk tap, uregelmessig arbeidsforhold etc.

Svenskene senket med virkning fra 1. januar 1995 kompensasjonsnivået for «föräldrapenning» fra 90 % til 80 % av sykepengegrunnlaget. Imidlertid er kompensasjonen fortsatt 90 % i de 30 dagene som er forbeholdt hver av foreldrene.

Föräldrapenning kan tas ut frem til barnet fyller 8 år, eller frem til det tidspunkt barnet avslutter det første skoleåret. Stønaden kan tas ut i form av hele, halve eller en fjerdedels dager. Dette betyr at det er mulig å kombinere föräldrapenning med redusert arbeidstid. De 450 dagene som kompenseres omfatter også lørdager og søndager. Föräldrapenning har dermed kunnet tas ut i week-enden og i tilknytning til ferier. Fleksibiliteten i föräldrapenningssystemet har innebåret at enkelte foreldre innordnet seg slik at de oppnådde størst mulig økonomisk uttelling. Eksempelvis har en mor med lavt föräldrapenninggrunnlag kunnet ta ut föräldrapenning de fem ukedagene, mens en far med høyere grunnlag har kunnet ta ut föräldrapenning på lørdager og søndager og i tilknytning til ferier.

Det er nylig gjennomført endringer i loven med sikte på å motvirke at ordningen utnyttes på denne måten. Endringene innebærer at föräldrapenning ikke kan tas ut i ferier, og at föräldrapenning for tid som normalt er arbeidsfri, bare kan tas ut i direkte tilknytning til den tiden det oppebæres föräldrapenning for arbeidsdager.

I Sverige tar mødrene gjennomsnittlig 9 måneders permisjon i forbindelse med fødsel.

Statistikk viser at ca 45 % av fedrene tar permisjon over en lang periode ( i gjennomsnitt 63 dager).

Fedrenes andel av totalt uttatte permisjonsdager utgjorde i 1993 10,1 %. I 1991 var fedrenes tilsvarende andel 8,1 % og i 1986 6,2 %.

Riksförsäkringsverkets statistikk viser at av de som tok ut föräldrapenning i 1993 var 72,6 % mødre og 27,4 % fedre. Tilsvarende tall for 1991 var 73,5 % mødre og 26,5 % fedre, og for 1986 var tallene 77 % mødre og 23 % fedre. Tallet for fedrene har altså økt med 4,4 prosentenheter siden 1986.

For barn født i 1991 hadde fedrene følgende bruk av permisjon:

• Når barnet var 6 måneder, hadde 25 prosent av fedrene tatt i gjennomsnitt 23 dagers permisjon.

• Når barnet var fylt 1 år hadde 39 prosent av fedrene tatt i gjennomsnitt 53 dagers permisjon.

• Ved utgangen av 1992 hadde 45,5 prosent av fedrene tatt i gjennomsnitt 63 dagers permisjon. Det betyr at andelen fedre som tar ut permisjon, stiger etter barnets 12. måned.

(Kilde: Riksförsäkringsverket, 1994)

En undersøkelse foretatt av det svenske Kulturdepartementet (Kulturdepartementet, 1990) viste at 33 prosent av de fedrene som tok permisjon over en lengre periode, valgte et fleksibelt uttak. Det tilsvarende tall for 1986 var 24 prosent.

Kulturdepartementets undersøkelse viser at de menn som tar fleksibel permisjon opplever permisjonen som mer positiv enn menn som tar fulltidspermisjon. Dette skyldes blant annet at fedre som tar fleksibel permisjon i langt mindre grad opplever sosial isolasjon.

3.7 FORHOLDET TIL EØS-/EU-DIREKTIVER PÅ OMRÅDET

Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å sørge for at nasjonal rett ikke er i strid med EU-direktiver på trygdeområdet.

De rettigheter i forbindelse med svangerskap og fødsel som er nedfelt i norsk lovgivning, går langt utover det som er minstekravene innenfor EU. Direktiv til beskyttelse av gravide kvinner og kvinner som nylig har født (Rådsdirektiv 92/85 EØF av 19. oktober 1992), gir rett til minst 14 ukers fødselspermisjon med en økonomisk kompensasjon som ikke er dårligere enn eksisterende nasjonale syketrygdordninger. Norge har ordninger som går langt utover dette minstekravet.

Rådsdirektiv av 19. desember 1978 om gradvis gjennomføring av prinsippet om lik behandling av menn og kvinner i trygdespørsmål (79/7/EØF), som følger som vedlegg 6 til utredningen, bygger på at det ikke må forekomme noen form for forskjellsbehandling på grunn av kjønn. Det skal bemerkes at spørsmålet om fødselspenger ikke er direkte omhandlet i dette direktivet. EF-domstolen har dessuten åpnet for at kvinner kan tilkjennes særrettigheter ved graviditet og fødsel. I Norge er det etablert permisjonsrettigheter for fedre, men ettersom fedres rett til fødselspenger er avledet av morens rett, og ettersom fedres fødselspenger reduseres tilsvarende reduksjonen i morens stillingsprosent i opptjeningsperioden, har det vært reist spørsmål ved om regelverket er i samsvar med prinsippet om likebehandling. Spørsmålet er problematisert i avhandlingen «Retten til lønnet fødselspermisjon i Norge og EF» (Annelene Svingen, Kvinnerettslige studier nr. 33, Institutt for offentlig retts skriftserie nr. 2/1994).

3.8 OPPSUMMERING

Arbeidsmiljøloven regulerer retten til fri i forbindelse med fødsel. Moren har rett til permisjon i inntil 12 uker under svangerskapet, og hun skal som hovedregel ha permisjon de første 6 uker etter fødselen. Faren har i forbindelse med fødselen rett til to ukers omsorgspermisjon. Foreldrene har til sammen rett til ytterligere permisjon i barnets første leveår, eller så lenge det ytes fødselspenger fra folketrygden. I tillegg til dette første året har hver av foreldrene rett til permisjon i inntil ett år for hvert barn. På denne måten kan foreldrene få permisjon helt til barnet fyller 3 år.

Folketrygdloven regulerer retten til stønad i forbindelse med fødsel. Den totale stønadsperioden er på 52 uker med 80 % lønnskompensasjon eller 42 uker med full lønnskompensasjon. Moren har krav på fødselspenger dersom hun har vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før fødselen. Faren har etter folketrygdloven en avledet og subsidiær rett til fødselspenger. For at han skal få rett til fødselspenger, må både moren og han selv ha opptjent rett gjennom yrkesaktivitet med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før fødselen. I tillegg må faren ha vært i arbeid de siste to ukene før hans permisjon tar til. Hver av foreldrene får fødselspenger beregnet på grunnlag av sin inntekt etter de samme regler som for sykepenger. Det ytes ikke fødselspenger fra trygden for den del av inntekten som overstiger seks ganger folketrygdens grunnbeløp (per mai 1995 tilsvarer dette kr. 235 380 på årsbasis). Dersom moren har opptjent retten til fødselspenger i en deltidsstilling, vil farens fødselspenger bli beregnet i forhold til hennes stillingsdel. Har moren eksempelvis arbeidet 75 prosent av en full stilling, vil faren får beregnet fødselspenger ut fra 75 prosent av sitt inntektsgrunnlag.

Den obligatoriske fedrekvoten ble innført i april 1993. Fire uker av stønadsperioden er som hovedregel forbeholdt faren og faller bort i den utstrekning de ikke blir benyttet. For at faren skal kunne overta retten til fødselspenger, er det etter loven et vilkår at moren gjenopptar arbeidet, påbegynner eller gjenopptar studier på heltid, eller er så syk at hun er helt avhengig av hjelp fra faren til å ta seg av barnet. Disse vilkårene gjelder likevel ikke når far tar ut fedrekvoten.

For at foreldrene skal få rett til adopsjonspenger i forbindelse med adopsjon av barn under 15 år, er det etter folketrygdloven et krav at begge har vært yrkesaktive med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før fødselen.

Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven angir minimumskrav når det gjelder rettigheter i forbindelse med fødsel og adopsjon av barn under 15 år. Det er inngått en rekke avtaler om ordninger som går utover det som følger av arbeidsmiljøloven og folketrygdloven. Alle statlig- og kommunalt tilsatte arbeidstakere, samt en rekke arbeidstakere i privat sektor har en avtalefestet rett til full lønnskompensasjon i forbindelse med fødselspermisjon. Det er også vanlig at fedre har en avtalefestet rett til lønnet permisjon i de to ukene i tilknytning til fødselen.

Det er forholdsvis store variasjoner mellom de europeiske landene med hensyn til permisjonsrettigheter i forbindelse med fødsel. De fleste land har en egen foreldrepermisjon som foreldrene kan dele. Etter dansk og svensk lov har fedrene en selvstendig opptjeningsrett til lønnet fødselspermisjon. Deres rett er med andre ord uavhengig av morens yrkesmessige tilknytning.