11 Økonomiske og administrative konsekvenser
Utvalget har i kapittel 9 og 10 fremmet forslag om en ny medielov og om økonomiske stimuleringstiltak.
Utvalget anser at de forslag som er fremmet er i overenstemmelse med EØS-avtalen.
Forslagene vil få følgende økonomiske og administrative konsekvenser:
11.1 Økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige
Forslaget om en ny medielov forutsetter et forvaltningsorgan som kan ivareta de bestemmelser som utvalget har foreslått bør inngå i loven. Dette vil få virkninger for både organisatoriske og personalmessige forhold. Utvalget har ikke beregnet nøyaktig hva dette vil innebære da det avhenger av hvilken løsning som velges.
Utvalget har foreslått å opprettholde følgende eksisterende stimuleringstiltak: Pressestøtten, støtteordningene til film- og fjernsynsproduksjoner og ordningen med støtte til nærkringkastingsformål.
Utvalget har også foreslått at noen stimuleringstiltak styrkes: Innkjøpsordningene for litteratur bør utvides til å omfatte faglitterære bøker, medieforskningen og fagutdanningen innen media bør styrkes.
11.2 Konsekvenser for den private sektor
Utvalgets forslag vil innebære både økonomiske og administrative konsekvenser for de private aktørene i mediemarkedet.
Når det gjelder konsekvenser av mindretallsforslagene, vises til kapitlene 9.6 til 9.16.
Administrative konsekvenser
De administrative følger er for det første knyttet til forslaget om å lovfeste redaksjonell frihet og ansvar. Dette innebærer at det ved ansettelse av ansvarlig redaktør må tas med i ansettelseskontrakten at partene forplikter seg til å følge Redaktørplakaten. Dette er utbredt praksis allerede i dag.
For det andre vil forslaget om offentliggjøring og plikt til å gi melding om medievirksomhetenes eierforhold medføre noe merarbeid og innføring av nye rutiner. Utvalget har i sitt forslag til flaggingsbestemmelser fulgt de samme terskler som gjelder i verdipapirloven. For børsnoterte selskaper skulle merarbeidet være minimalt. Når det gjelder å gi melding om eierforhold vil det her være nær sammenheng mellom dette og det arbeidet som skal utføres i forbindelse med årsrapport for aksjeselskaper, slik at også her har utvalget søkt å minimalisere merarbeidet. Forslagene innebærer at virksomhetene må melde fra til det forvaltningsorgan som skal håndheve loven.
Forslaget om å offentliggjøre virksomhetens eierforhold i eget medium vil innebære en innføring av nye rutiner og behov for å sette av plass eller tid i mediet. Utvalget mener dette kan la seg innarbeide på en enkel måte.
Økonomiske konsekvenser
De direkte positive konsekvensene for privat sektor vil komme av de stimuleringstiltakene utvalget har foreslått.
Utvalget foreslår at pressestøtten bør opprettholdes minst på dagens nivå. Begrunnelsen er å sikre en allsidig avisstruktur. Dette innebærer at man i hovedtrekk beholder dagens fordeling av pressestøtten. Dette vil trygge de økonomiske rammevilkårene for de støtteberettigete avisene.
Overfor bokbransjen foreslår utvalget å utvide de offentlige innkjøpsordningene til å omfatte faglitterære bøker. Utvalget mener dette vil sikre at bredden i boktilbudet blir opprettholdt ved at det vil innebære lavere økonomisk risiko å utgi slike bøker. Forslaget innebærer at det tilføres økte midler til Norsk kulturråd, uten at utvalget har konkretisert dette beløpet.
Utvalget foreslår at dagens støtteordninger til film- og fjernsynsproduksjoner føres videre. Dette gir ikke økte økonomiske uttellinger, men vil trygge dagens økonomiske rammevilkår.
Ordningen med støtte til nærkringkastingsformål foreslår utvalget bør opprettholdes.
Utvalget har foreslått flere lovbestemmelser om begrensninger i eierskap som vil få konsekvenser for private aktører.
Et flertall i utvalget har foreslått at ingen aktør ved erverv eller nyetableringer kan skaffe seg kontroll over mer enn 30 prosent av det nasjonale avisopplaget. Etter utvalgets beregninger har Schibsted i dag 30,96 prosent av markedet. Forslaget innebærer at Schibsted ikke kan foreta erverv eller nyetableringer i avisbransjen. Å måle den økonomiske effekten av forslaget er vanskelig. Andre aktører i bransjen vil fortsatt ha ekspansjonsmuligheter. Forslagsstillerne tar ikke standpunkt til om forslaget skal ha tilbakevirkende kraft, men peker på at det er mulig. Jf. Eivind Smith (1994) om at Grunnlovens § 97 om forbud om tilbakevirkning i seg selv ikke kan antas å stå i veien for inngrep i lovlig etablerte posisjoner for kontroll over trykte media.
Flertallsforslagene om at en aktør kan eie opp til en tredel av stemmene eller aksjekapitalen i et riksdekkende fjernsyns- eller radioselskap, er i tråd med dagens vilkår med hensyn til øvre grense. Utvalget har i sitt forslag en videre definisjon av aktør enn de bestemmelsene som er gitt i konsesjonsvilkårene for TV2 og P4. Endelig fastsettelse av konsolideringsbestemmelser vil avgjøre om for eksempel Tinius Nagell-Erichsens andeler i TV2 konsolideres sammen med Schibsteds andeler.
Utvalgets forslag for riksdekkende fjernsyn vil også omfatte satellittfjernsynsselskaper. Forslaget vil medføre endringer for TV Norge, hvor Broadcast Norge AS har fått konsesjon av Nærings- og energidepartementet (NOE) til å eie 100 prosent av aksjene (NOEs vedtak av 27. oktober 1994). I konsesjonstildelingen ble selskapet gjort oppmerksom på at konsesjonen ikke fritar selskapet fra å innhente nødvendige tillatelser etter andre lover og forskrifter, som for eksempel kringkastingsloven. Flertallets forslag innebærer at Broadcast Norge AS må selge seg ned til under en tredel av aksjene i TVNorge. På bakgrunn av at aksjonærfordelingen i dette selskapet ikke er i tråd med utvalgets syn om behovet for maktbalanse i kringkastingsselskap, vurderer utvalget det som nødvendig at Broadcast Norge selger seg ned. Selskapet ble i konsesjonstildelingen fra NOE gjort oppmerksom på at endringer i eierbestemmelser kunne komme. Utvalget forutsetter at selskapet gis tilstrekkelig tid til å selge seg ned slik at det oppnås markedsverdi på aksjene.
Schibsted har fått en midlertidig konsesjon for drift av en satellittkanal (TV+). Schibsted er i denne sammenheng å betrakte som en aktør slik at TV+ blir 100 prosent eid av samme aktør. Utvalgets forslag innebærer at det må opprettes et nytt selskap som må følge de eierbegrensningsregler som er foreslått.
Øvre grense for eierandeler pr. eier i P4 er 1/3 av aksjene og i overenstemmelse med flertallsforslaget. Andre radioselskaper vil pr. i dag ikke bli omfattet av en fastsettelse av en slik øvre grense.
Utvalgets forslag til endringer i eierreguleringer for nærkringkasting innebærer ingen negative konsekvenser for dagens aktører. Utvalgets forslag innebærer at hovedregelen blir at en aktør kan eie et nærkringkastingsselskap fullt ut, mens hovedregelen i dag er maksimalt 49 prosent av eierandelene.
Utvalgets flertall har foreslått at ingen aktør som eier aviser som til sammen har over 10 prosent av det nasjonale avisopplaget på hverdager kan ha eierandeler i morselskapet til en annen aktør som har over tilsvarende andel av avisopplaget. Orkla kjøpte i desember 1994 1,4 prosent av aksjene i Schibsted. Denne eierandelen er ikke i overensstemmelse med flertallets forslag. Dette innebærer at Orkla må selge sine aksjer i Schibsted. Utvalget forutsetter at selskapet gis tilstrekkelig tid til å selge seg ned slik at det oppnås markedsverdi på aksjene.
Når det gjelder mer generelle næringspolitiske vurderinger av forslagene til eierbegrensningsregler viser utvalget til kapittel 9.4.