8 Lovutkast

Lov om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven) av 22. mai 1981 nr. 25:

§ 388 nr. 5 skal lyde:

«når kjæremålet gjelder siktedes krav på erstatning etter kap 31. Kjæremål over andre forhold enn omtalt i nr. 1-3 ovenfor, kan nektes fremmet etter tvistemålsloven § 373 tredje ledd.»

§ 444 skal lyde:

«Blir en siktet som har vært varetektsfengslet frifunnet eller forfølgningen mot ham innstilt, har han krav på erstatning etter en sats fastsatt av Kongen for hver dag han har vært frihetsberøvet, med mindre han sannsynliggjør at han har lidt et høyere tap. Skyldes frifinnelsen eller innstillingen av forfølgningen at siktede ikke er strafferettslig tilregnelig, må krav på erstatning bygge på bestemmelsen i tredje ledd.Den som blir frifunnet etter gjenopptakelse av saken, har krav på erstatning for lidt tap som følge av at straff eller frihetsberøvelse helt eller delvis er fullbyrdet. Har domfelte vært undergitt frihetsberøvelse, har han krav på slik erstatning som nevnt i første ledd første punktum.

I andre tilfelle kan det tilkjennes erstatning av staten for skade siktede har lidt ved forfølgningen når dette fremstår som rimelig.

Erstatning kan nedsettes eller helt falle bort dersom siktede ved tilståelse eller på annen måte ved eget forsettlig forhold har fremkalt forfølgningen eller den fellende dom. Det samme gjelder dersom han har medvirket til skaden på en måte som kan legges ham til last eller selv gitt foranledning til at forfølgningen er innledet. Også ellers kan erstatningen settes ned eller falle bort, dersom det etter forholdene vil virke støtende å tilkjenne erstatning. Erstatning kan dog aldri settes ned eller falle bort med den begrunnelse at siktede har utvist straffeskyld.»

§ 445:

Bestemmelsen oppheves.

§ 446 skal lyde:

«Når særlige grunner taler for det, kan retten tilkjenne siktede et passende beløp som oppreisning for den krenkelse eller annen skade av ikke-økonomisk art som han har lidt ved forfølgningen.»

§ 447 skal lyde:

«Krav om erstatning eller oppreising må fremsettes senest tre måneder etter at siktede har fått underretning om den avgjørelse som endelig avslutter saken. Reglene i § 318 første ledd gjelder tilsvarende.

Kravet fremsettes overfor påtalemyndigheten. Tas kravet helt eller delvis til følge, har siktede krav på å få dekket nødvendige omkostninger til forsvarer.Blir erstatningskravet ikke tatt til følge, kan kravet bringes inn for retten etter reglene i fjerde og femte ledd, innen en måned etter at siktede har fått underretning om avgjørelsen. Reglene i § 318 gjelder tilsvarende. Har siktede akseptert påtalemyndighetens avgjørelse om erstatning, kan ytterligere krav ikke fremsettes for retten med mindre det er gjort feil ved saksbehandlingen som kan antas å ha innvirket på avgjørelsens innhold, eller at vedtakelsen ikke er bindende som viljeserklæring. Er det kun omkostninger til forsvarer som ikke aksepteres, kan dette spørsmålet bringes inn for forhørsretten.

Er saken avsluttet uten rettslig prøving av bevisene vedkommende skyldspørsmålet, settes kravet fram for forhørsretten.

Ellers settes kravet fram for den rett som skal foreta eller senest har foretatt slik prøving. Er kravet fremsatt for herreds- eller byrett, men ikke avgjort når en anke over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet fremmes til ankeforhandling, avgjør lagmannsretten også erstatningsspørsmålet. I lagmannsretten deltar ikke meddommere eller det utvalg av lagrettemedlemmer som tiltrer retten etter § 376 e, med mindre avgjørelsen treffes i samme rettsmøte hvor dom i saken blir avsagt.»

§ 449 skal lyde:

«Er kravet brakt inn for retten, skal påtalemyndigheten ha adgang til å uttale seg før retten treffer sin avgjørelse. Retten kan innhente ytterligere opplysninger og beslutte bevisopptak. Retten kan oppnevne forsvarer når særlige grunner taler for det.

Avgjørelsen treffes ved kjennelse.

Retten kan beslutte å holde muntlig forhandling om kravet og herunder avhøre parter og vitner eller foreta annen umiddelbar bevisførsel. Rettens beslutning kan ikke angripes ved kjæremål eller anke.

Holdes muntlig forhandling om krav etter § 444 eller § 446, har siktede krav på forsvarer når ikke retten finner det unødvendig.Reglene om saksomkostninger i tvistemålsloven kap 13 gjelder tilsvarende så langt de passer.»