6 Forvaltning av ulike tilskuddsordninger Ved rådgiver Dag Solumsmoen
6.1 Tilskudd til organisasjoner for funksjonshemmede
Sosial- og helsedepartementet forvalter en tilskuddsordning til organisasjoner for funksjonshemmede. I 1995 ble det fordelt ca. 70 mill.kr. Dels er det tilskudd til organisasjonenes drift, dels er det tilskudd til tiltak for funksjonshemmede. Sentralt er det opprettet særskilt fordelingsnemnd underlagt departementet til å fordele 3/4 av bevilgningen. Resten fordeles av fylkeslegene til lokal/regional virksomhet.
Fordelingsnemnda (5 medlemmer) blir oppnevnt av departementet etter forslag fra de organisasjonene som mottar tilskudd. Organisasjonene foreslår også personer uten organisasjonstilknytning. Departementet oppnevner leder og sikrer at nemnda har juridisk og forvaltningsmessig kompetanse.
Departementet utarbeider retningslinjer med kriterier for tilskuddsordningen, og departementet har både faglig og administrativ instruksjonsmyndighet overfor fordelingsnemnda. Protokoller fra møtene sendes departementet. En del av tilskuddet fordeles objektivt og en del fordeles etter skjønn. Av 80 organisasjoner som mottok tilskudd i 1995 var det fire som klaget. Departementet behandler klagene. Fordelingsnemnda er selv klageinstans for tilskuddsmidler som fordeles av fylkeslegene.
Sekretærfunksjonen for nemnda (om lag et halvt årsverk) utføres av en av saksbehandlerne i Rådet for funksjonshemmede , som er opprettet ved kgl.res. og finansieres over departementets budsjett. Dette rådet, som er faglig uavhengig av departementet, har et sekretariat på 7-8 ansatte.
Stortingets sosialkomite ba i 1993 Sosial- og helsedepartementet vurdere å gi hele budsjettposten til organisasjonene og la dem fordele tilskuddet selv. Departementet har imidlertid merket seg Granskingskommisjonens uttalelser om BFDs tilskuddsordning. I budsjett-teksten for 1996 refererte SHD til hva Stortinget tidligere har sagt og redegjorde for hvordan nemnda fungerer. Stortinget kommenterte da ikke nemndas rolle.
6.2 Tilskudd til rusmiddelpolitiske organisasjoner
Rusmiddeldirektoratet (RD) forvalter tilskuddsmidler til rusmiddelpolitiske organisasjoner. Bevilgningen var i 1995 på ca. 19 mill.kr. og fordeler seg med 60 % til driftstilskudd og 40 % til prosjekttilskudd. RD har utarbeidet et regelverk for denne tilskuddsordningen.
Administrasjonen i RD forbereder sakene og deltar som sekretær på møtene i et rådgivende utvalg , som er oppnevnt av RD. Det er utarbeidet mandat for det rådgivende utvalget, som har 5 medlemmer og 4 varamedlemmer (ikke personlige). Medlemmene i utvalget oppnevnes for 4 år etter forslag fra organisasjonene. Utvalgsleder oppnevnes av RD. Medlemmene skal ha god kjennskap til organisasjonene som mottar tilskudd fra ordningen. Det stilles ingen krav til annen kompetanse.
Etter en grundig behandling (3-4 møter) går utvalgets innstilling til direktøren i RD. Tidligere gikk innstillingen via administrasjonen til styret, som sto ansvarlig for fordelingen og som derfor hadde myndighet til å gjøre endringer i fordelingen. Nå er styret avviklet, og vedtaksmyndigheten tilligger derfor direktøren i RD. Det gjøres svært sjelden endringer i utvalgets innstilling.
Fordelingen av driftstilskudd skjer på grunnlag av medlemstall, utbredelse og aktivitet foregående år. Det rådgivende utvalget kan foreslå endringer i poengberegningen som ligger til grunn for fordelingen. Det rådgivende utvalget skal videre uttale seg om de enkelte prosjektsøknadene og aktivitetstyper. Medlemmene må ha organisasjonstilknytning for å kunne gjøre de vurderinger som RD trenger for å sikre likhetsbehandling og en rimelig fordeling.
RD foretar kontroll ved stikkprøver (4 av 18 trekkes ut årlig). Dokumentasjon er årsmeldinger siste to år, regnskapsførsel, prosjektrapporter, medlemslister og revisorbekreftelser. I tillegg intervjuer RD vedkommende organisasjon. Rapport om kontrollen sendes til rådgivende utvalg.
Ved klage på tildeling sender det rådgivende utvalget klagen med sin innstilling til administrasjonen. Dersom klagen ikke imøtekommes, er det SHD som behandler klagen.
6.3 Organisering av tilskuddsordninger knyttet til Kulturrådet
Norsk kulturråd er et rådgivende organ for myndighetene i kulturspørsmål og forvalter av Norsk Kulturfond (159 mill.kr. til rådighet i 1996). Rådet kan selv ta initiativ på områder der det er særlig behov for det, og står relativt fritt til å prioritere midlene innenfor rammer og retningslinjer som er gitt av Kulturdepartementet (KD). Rådet har myndighet til å fordele tilskuddsmidler fra Kulturfondet og har siden 1995 også fordelt midler etter delegasjon fra KD.
Kulturrådets 13 medlemmer oppnevnes av Stortinget (4) og Regjeringen (9). Kommunenes Sentralforbund har to faste plasser blant de regjeringsoppnevnte. Medlemmene er som oftest kunstnere, kulturpolitikere eller kulturarbeidere. Rådet har oppnevnt 11 faglige utvalg. Leder i hvert faglige utvalg er også medlem av rådet. De faglige utvalgene og rådets arbeidsutvalg er delegert vedtaksrett i bevilgningssaker innenfor visse rammer.
Kulturrådets sekretariat (ca. 20 ansatte) gjør det forberedende arbeidet både for utvalgene og for rådet. Konsulentene i sekretariatet deltar på utvalgsmøtene og skriver referat som legges fram for rådet i plenum. Klager på vedtak om prosjektstøtte er bare mulig for saksbehandlingen, ikke når det gjelder det faglige kunstneriske skjønn som vedtaket er basert på. Kulturdepartementet er klageinstans.
Tilskudd fra Kulturfondet skal nyttes til engangstiltak, forsøksprosjekt, normalt med varighet inntil tre år, og til andre nyskapende tiltak som kan ha overføringsverdi. Generell driftstøtte til organisasjoner oa. faller utenfor.
For litteratur, musikk og bildekunst finnes faste støtteordninger eller øremerkede avsetninger som går til spesielt definerte formål (bl.a. tegneserier, tidsskrifter, bestillingsverk fra komponister). Mest kjent er innkjøpsordningene for litteratur (ny norsk skjønnlitteratur for voksne og barn/unge, ny norsk faglitteratur for barn/unge, og oversatt skjønnlitteratur for voksne og barn/unge), der saksbehandling og utvalgsorganisering er noe forskjellig fra rådets andre områder.
De ulike vurderingsutvalgene som er oppnevnt av Kulturrådet til å behandle de forskjellige litteratursjangrene innenfor innkjøpsordningene (prosa, lyrikk, barne/ungdomslitteratur etc...) har fått delegert beslutningsmyndighet. Hvert utvalg har tre eller fire medlemmer oppnevnt etter forslag fra de berørte organisasjonene (bl.a. forfatterforeningene, forleggerforeningene). Lederen i det enkelte vurderingsutvalg er også sekretær for utvalget. Saksbehandleren i Kulturrådet deltar ikke på utvalgsmøtene, men får protokollen tilsendt og formidler beslutningene videre til forlagene. Positive vedtak om innkjøp er endelige, mens avslag på innkjøp kan klages inn for en av Kulturrådets fem ankenemnder for litteratur. Også ankenemndene er oppnevnt etter forslag fra de berørte parter på litteraturområdet. Ankenemndene avgir tilrådinger til Kulturrådet, som fatter vedtak.
6.4 Tilskuddsordning for amatørteatervirksomhet
Tilskuddsordningen for amatørteatervirksomhet beløper seg til ca. 5,3 mill.kr.
Kulturdepartementet (KD) forholdt seg tidligere direkte til 16 tilskuddssøkere. For å forenkle håndteringen ble de organisasjoner som søker slik støtte oppmuntret til å danne et eget samarbeidsorgan, slik at KD kunne forholde seg til en enkelt aktør. Resultatet ble Amatørteaterrådet , som er en uavhengig organisasjon, ikke et statlig råd. Sekretariatet er ansatt av organisasjonen, ikke av departementet.
Alle medlemsorganisasjonene er med i rådets representantskap, som velger styre og to innstillingsråd. Innstillingsrådene fordeler de statlige tilskuddsmidlene etter skjønn, men innenfor kriterier gitt i departementets tildelingsbrev. Kriteriene viser at tilskuddene kan være både drifts- og prosjektorientert. Departementet får relativt utførlige rapporter om bruken av midlene.
Det praktiseres ikke klageadgang ved denne ordningen.
6.5 Tilskudd til demokratibygging i Øst-Europa
De siste tre årene er det gitt en årlig rammebevilgning på 2 mill.kr. til Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) til fordeling til organisasjoners demokratibyggende prosjekter i Øst-Europa.
Det er inngått samarbeidsavtale mellom Utenriksdepartementet og LNU om behandlingen av søknadene, bl.a. slik at LNU utlyser midlene overfor de organisasjonene som er støtteberettiget til BFDs tilskuddsordning. LNU mottar også søknadene og lager en innstilling til UD om tildeling av midler. Tildeling skal skje etter kriterier gitt av UD, som også tar den endelige avgjørelsen på grunnlag av LNUs innstilling. LNU tilskriver deretter medlemsorganisasjonene om tildelt beløp og rapporterer til UD om bruken av midlene.
Det praktiseres ikke klageadgang for denne tilskuddsordningen.
6.6 Kommunal tilskuddsordning for barne- og ungdomsorganisasjoner
Oslo kommune har en tilskuddsordning med mange likhetstrekk med den statlige ordningen, men ordningen er annerledes organisert.
Det er Bystyret som fastsetter retningslinjer for tildelingen (de er under revisjon nå) og gir byrådet fullmakt til å fordele. I praksis er det byrådsavdelingen for barn og ungdom som gjennomfører saksbehandling, mens byråden formelt gjør vedtakene, etter fullmakt fra byrådet/bystyret.
Tildeling skjer etter et kriterie- og poengsystem, og det er liten grad av skjønn med i bildet. Unntaket er når noen første gang søker å komme inn under ordningen. Da utøves skjønn iht. fastsatte godkjenningkriterier. Praksis er også at barne- og ungdomsrådet uttaler seg i slike spørsmål. Dette rådet kan oppfattes som en kommunal parallell til LNU. Det er uavhengig av kommunen og oppnevnes av organisasjonene selv, men mottar driftsstøtte fra kommunen. Rådet har selv bedt om å ikke delta ved tildelingen, men derimot søker det gjerne å påvirke bystyret mht. totalsum bevilgning til tilskuddsmidler og utformingen av retningslinjene.
For 1996 ble det bevilget til sammen ca. kr. 12,8 mill.kr, hvorav ca. 8,5 mill.kr. i fri driftsstøtte, ca. 800.000 kr. i prosjektmidler, og ca. 3,5 mill.kr. i øremerkede aktiviteter.
Tildelingsvedtak er enkeltvedtak og kan påklages. Byrådsavdelingen mottar klager og kan ev. omgjøre egne vedtak. Hvis ikke, går de til bystyrets klagenemnd , som er et felles klageorgan for mange typer vedtak. Nemnda er politisk sammensatt og oppnevnt av bystyret.
6.7 Nordisk tilskuddsordning for barne- og ungdomsorganisasjoner
Nordisk Ungdomskomite er et rådgivende og koordinerende organ for Nordisk Ministerråd i nordiske og internasjonale barne- og ungdomspolitiske spørsmål. Komiteen administrerer bl.a. en tilskuddsordning for barne- og ungdomsorganisasjoner i Norden. Tilskuddsmidlene kommer fra Nordisk Ministerråds budsjett. Komiteen administrerer i 1996 en bevilgning på 4.691.000 danske kroner. Av dette kanaliseres 80 % gjennom stønadsordninger til ungdomsaktiviteter. Ungdomsorganisasjoner er den viktigste målgruppa for ordningene.
Innenfor nærmere retningslinjer som er godkjent av Ministerrådet, fordeler Nordisk Ungdomskomite tilskudd til
nordisk organisatorisk samarbeid mellom nasjonalt støtteberettigede barne- og ungdomsorganisasjoner i Norden
samnordiske prosjekter i regi av nasjonalt støtteberettigede barne- og ungdomsorganisasjoner
lokalt/regionalt samarbeid mellom nordiske barne- og ungdomsorganisasjoner og andre grupper som arbeider med barn og unge.
Retningslinjene er nå under revisjon.
Komiteen består av 10 medlemmer. Hvert av landene har to representanter, hhv. fra offentlig myndighet og fra en av organisasjonene. Det oppnevnes personlige varamedlemmer. En representant fra hvert av selvstyreområdene (Grønland, Færøyene, Åland) har rett til å delta på komiteens møter med tale- og forslagsrett, ikke stemmerett, men med rett til å få avvikende meninger protokollført.
Medlemmene oppnevnes av Ministerrådet etter forslag fra landenes regjeringer. Komiteens leder er alltid en regjeringsrepresentant fra det landet som har presidentskapet i Ministerrådet, og nestleder er alltid en organisasjonsrepresentant fra samme land.
Komiteen har et arbeidsutvalg bestående av leder, nestleder og en regjeringsrepresentant for det landet som skal overta ledervervet neste år. Dette utvalget har fått delegert myndighet til å fatte tildelingsvedtak.
Ministerrådets sekretariat fungerer som komiteens sekretariat.
6.8 Prosjektstøtte til kulturarbeid i barne- og ungdomsorganisasjoner
Denne støtteordningen under Kulturdepartementet skal styrke og stimulere kulturarbeid av, med og blant barn og unge i regi av landsomfattende barne- og ungdomsorganisasjoner.
Det kan gis støtte til prosjekter av landsomfattende interesse og som faller inn under følgende kategorier:
utvikling av nye kulturtiltak i regi av organisasjonene
kulturfaglig utvikling av ledere
metodeutvikling i kulturarbeid
kulturfaglig opplæring av medlemmer i organisasjonene, som ikke får støtte gjennom voksenopplæringstiltak.
I 1996 beløp denne støtten seg til 1,8 mill.kr. totalt.
Retningslinjer for fordeling av midlene er fastsatt av Kulturdepartementet, som også er klageinstans. Det er Fordelingsutvalget under BFD som vedtar fordeling av midlene, mens den forutgående saksbehandlingen skjer i LNUs sekretariat.
Rapport og regnskap fra prosjektet skal sendes LNU etter at prosjektet er gjennomført. Fordelingsutvalget og Riksrevisjonen har rett til å kontrollere at tilskuddene er brukt etter forutsetningene.