Adferdsrisiko

Det faktum at en er forsikret påvirker adferden i negativ retning fordi forsikringen er med på å redusere fallhøyden.

Aktuariell (aktuarisk)

Forsikringsmatematisk. Se også forsikringsmessig dekkede pensjoner og forsikringsteknisk oppbygde pensjonssystemer

Aldersgrense

Det tidspunkt da et ansettelsesforhold opphører uten oppsigelsesvern, vanligvis kombinert med pensjonsrett. Aldersgrensen etter arbeidsmiljøloven og folketrygdloven er 70 år, mens folketrygdens pensjonsalder er 67 år. I offentlige pensjonsordninger er aldersgrensene og pensjonsalderen i utgangspunktet som i folketrygden, og i private tjenestepensjonsordninger er både aldersgrensen og pensjonsalderen 67. Det er fastsatt ulike særaldersgrenser for bestemte yrkesgrupper i tjenestepensjonsordningene.

Altruisme

Uegennytte, dvs at en person avstår fra en handling som vil være til eget beste til fordel for en eller flere andre.

Antiseleksjon

Se ugunstig utvalg.

Arbeidsstyrken

Antall yrkesaktive personer; det vil si antall sysselsatte og antall ledige.

Avgangsalder

Alder ved opphør av yrkesaktivitet som følge av alderspensjonering, uførepensjonering, overgang til attføring eller sykepenger når vedkommende ikke vender tilbake til yrkeslivet.

Avkastning

Gevinst ved plasserte midler.

Avkorting

Når ulike ytelser/inntekter veies opp mot hverandre slik at den ene ytelsen reduseres etter bestemte regler. Alderspensjonen i folketrygden avkortes f eks mot arbeidsinntekten for personer mellom 67 og 70 år.

Avtalefestet pensjon (AFP)

AFP er en førtidspensjonsordning som ble innført etter avtale mellom LO og NHO (daværende NAF) ved lønnsoppgjøret i 1988. Ordningen omfatter alle som er medlem av en offentlig tjenestepensjonsordning og alle arbeidstakere i LO/NHO-området, i bedrifter utenfor NHO hvor LO er avtalepart og i NHO-bedrifter som har AFP-ordningen i avtaleverket med andre organisasjoner, slik som f eks YS. Ordningen er senere utvidet til å omfatte bank- og finanssektoren og NAVO-området. Ordningen trådte i kraft 1. januar 1989 med en pensjonsalder på 66 år. Fra 1. januar 1990 ble pensjonsalderen senket til 65 år og 1. januar 1993 ble den senket til 64 år. Fra 1. oktober 1997 ble pensjonsalderen satt videre ned til 63 år og fra 1. mars 1998 er pensjonsalderen i AFP 62 år. AFP-ordningen i privat sektor finansieres delvis av staten, bl a ved at staten dekker 40 pst av utbetalingene fra 64 til 67 år.

Begunstiget

Den som har rett til utbetaling av en forsikringsytelse ved forsikringstakerens død. Aktuelt i ordninger med opphørende ytelse uten forsikringselement hvor boet arver ved tidlig død.

Bestand

I denne utredningen omtales bestand som livselskapers og pensjonskassers portefølje av forsikringer.

Besteårsregelen

Tilleggspensjonen i folketrygden beregnes på grunnlag av de 20 beste årene for poeng, eller et gjennomsnitt av alle år dersom det er færre enn 20 poengår.

Bruttoordninger

Pensjonsordninger hvor ytelsene skal kunne fungere som selvstendige pensjoner både alene og sammen med andre ytelser. Ordningen fastsetter et mål for samlet pensjonsytelse, og skal derfor i utgangspunktet dekke et pensjonsbehov fullt ut. Folketrygden, Statens Pensjonskasse og ordningene for kommunalt ansatte, samt AFP og enkelte førtids tjenestepensjoner ved særaldersgrenser er bruttoordninger. Se også samordning .

Diskonteringsrente

Rentesats som benyttes til å anslå verdien i dag av en fremtidig kontantstrøm eller ytelse.

Dødelighet

Antall dødsfall i forhold til mulige, gjerne fordelt over alder og kjønn. Forventet dødelighet i gruppen vises i en dødelighetstabell.

Dødelighetsarv

Egenskap ved livsforsikringsordninger som innebærer at premeireserve for den som dør tidlig tilfaller forsikringskollektivet og dermed bidrar til å finansiere forsikringsytelsen for den som lever lenge.

Egen pensjonsforsikring etter skatteloven (EPES)

Egen pensjonsforsikring tegnet etter skatteloven, er en forsikring der premiebetaleren får inntektsfradrag for innbetalt premie etter spesielle regler, jf kongelig resolusjon av 4. desember 1992. Pensjonsforsikringen kan omfatte alderspensjon, samt etterlatte- og uførepensjon. EPES ble erstattet av nytt regelverk for individuelle pensjonsavtaler (IPA) fra 1997.

Egenkapitalinstrumenter

Aksjer og grunnfondsbevis

Finansinvesteringer

Investeringer i verdipapirer, dvs egenkapitalinstrumenter, rentebærende papirer, bankinnskudd og valuta.

Finanspolitikk

Alle tiltak som har med statens inntekter og utgifter å gjøre.

Folketrygdens pensjoner

Pensjoner som utbetales fra folketrygden omfatter alders- uføre- og etterlattepensjon.

Fondering

Oppbygging av fond, enten generelle eller øremerket til et bestemt formål, f eks pensjoner. Det kan skilles mellom fondering i juridisk forstand og fondering i økonomisk forstand.

Fondsbaserte ordninger

Ordninger hvor det er avsatt fond for å dekke fremtidige pensjonsforpliktelser/utbetalinger.

Forsikringsmessig dekkede pensjoner

Pensjoner som har en fondsavsetning fastsatt ut fra forsikringstekniske (aktuarielle) prinsipper, hvor det i beregningene kan inngå risikofaktorer som rente, omkostninger, lønnsvekst, pensjonsalder (hvis denne er variabel), død, uførhet mv.

Forsikringsteknisk oppbygde pensjonssystemer

Se forsikringsmessig dekkede pensjoner.

Forsørgingsandelen

Brukes i hovedsak om antall personer som har passert pensjonsalder i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder. Kan også utvides til å omfatte personer over pensjonsalder, personer under yrkesaktiv alder og uføre i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder.

Fullstendig fondsbasert finansiering

Finansieringen er fullstendig fondsbasert hvis fondet til enhver tid tilsvarer forventet kontantverdi av opptjente ytelser/rettigheter.

Førtidspensjon

Ordninger hvor pensjonsutbetaling (med opphør av yrkesaktivitet) tar til før ordinær pensjonsalder.

Garantifond

Fond som skal være en buffer for uforutsette svingninger i avkastning eller forsikringsmessig risiko, tilsvarende livselskapenes tilleggsavsetninger, sikkerhetsfond og egenkapital.

Gjennomsnittlig pensjoneringsalder

Gjennomsnittsalder ved pensjonering for alle pensjonsordninger, det vil si folketrygdens uføre- og alderspensjonsordninger, de ulike private og offentlige pensjonsordninger, og alle ordninger for førtids alderspensjon. Målet for gjennomsnittlig pensjoneringsalder kan utformes på ulike måter. Det kan for eksempel tas utgangspunkt i den pensjonering som skjer et bestemt år og deretter følge utviklingen år etter år. Alternativt kan en ta utgangspunkt i et bestemt årskull og sammenligne årskullene. Et godt mål bør imidlertid sammenfalle med forventet pensjoneringsalder for yrkesaktive, og dette krever en spesielt utviklet indikator.

Grunnbeløpet (G)

Beregningsmessig størrelse i folketrygden. Grunnbeløpet er 42 500 kroner fra 1. mai 1997 og gjennomsnittlig G for 1997 er 42 000 kroner. Både pensjonsopptjening og pensjonsutbetalinger i folketrygden beregnes i grunnbeløp. Grunnbeløpet reguleres årlig (vanligvis 1. mai) om lag på linje med inntektsutviklingen for yrkesaktive.

Grunnlagsrente

Den rente som benyttes ved beregning av nåverdier. Grunnlagsrenten kan også utgjøre en garantert minsteavkastning.

Grunnpensjon

Grunnpensjonen i folketrygden ytes til alle alders-, uføre og etterlattepensjonister og utgjør 1 grunnbeløp for enslige og 3/4 grunnbeløp for ektefeller.

Individuell pensjonsavtale (IPA)

Egen pensjonssparing innført fom inntektsåret 1997 og som gir den enkelte inntektsfradrag for innbetalt premie. Innenfor IPA kan en inngå både pensjonsspareavtale og pensjonsforsikringsavtale, og dette kan foregå både i forsikringsselskap, bank og verdipapirfond

Innskuddsbasert pensjonsordning (defined contribution plan)

Størrelsen på de årlige innskuddene er fastsatt. Årlig alderspensjon bestemmes ut fra innskuddene inkludert avkastningen og avtalt pensjonsalder, evt opphørsalder for utbetaling av pensjon, etter forsikringstekniske beregninger.

Inntektsprøving

Se avkorting.

Juridisk fondering

Finansiering av pensjonene er adskilt fra andre offentlige budsjetter og det er knyttet en viss finansiell formue til finansieringen. Den reelle sparingen påvirkes ikke av fonderingen.

Knekkpunkt

Inntektsgrense hvor reglene for beregningen av en ytelse endres. I folketrygden er det et knekkpunkt på 6 G og inntekter over dette nivået teller bare med 1/3 når pensjonen skal beregnes.

Kollektiv pensjonsordning

Forsikring for en gruppe personer, i motsetning til individuelle ordninger.

Kompensasjonsgrad (dekningsgrad)

Størrelsen på pensjons- og trygdeytelser i prosent av sluttlønn som yrkesaktiv. På grunn av gunstigere skatteregler for pensjonister enn for yrkesaktive vil kompensasjonsgraden etter skatt som regel være høyere enn kompensasjonsgraden før skatt. I et progressivt skattesystem hvor pensjonen er lavere enn sluttlønn vil også kompensasjonsgraden etter skatt overstige kompensasjonsgraden før skatt selv om en ikke har gunstigere skatteregler for pensjonister.

Kontantprinsippet

I statsbudsjettet og statsregnskapet medtas utgiftene i den terminen de forfaller til utbetaling og ikke når forpliktelsene pådras. Dette er fastsatt i § 14 av bevilgningsreglementet fastsatt av Stortinget 19. november 1959 med senere endringer.

Kursreserver

Differansen mellom verdipapirenes markedsverdi ved regnskapsårets utgang og bokført verdi i årsregnskapet.

Kursrisiko

Risikoen for tap på et tilgodehavende eller gjeld i utlandet som følge av endringer i valutakursene. Også brukt i forbindelse med renterisiko, dvs risiko for tap som følge av at prisen på verdipapirer endres.

Lineær opptjening

Opptjent alderspensjon øker hvert år med 1/n av avtalt ytelse ved pensjonsalder, der n er antall år fram til pensjonsalder.

Livslang ytelse

Pensjonsordning med forsikringselement ved at pensjonsytelsen utbetales så lenge forsikringstakeren lever.

Lukke en pensjonsordning

Å lukke en pensjonsordning vil si å avgrense medlemsgruppen til de som er medlemmer på lukkingstidspunktet. Kan være aktuelt ved endring av pensjonssystem.

Løpende finansierte ordninger (utlikningssystem/pay as you go)

En ordning der utbetalingene hvert år finansieres av innbetalingene samme år på en slik måte at det verken oppstår fond eller akkumuleres underskudd.

Løpende pensjon

Pensjon under utbetaling.

Minstepensjon

Ytelse fra folketrygden som ikke forutsetter poengopptjening. Består av grunnpensjon og særtillegg.

Moralsk hasard

Se adferdsrisiko.

Nasjonalformue

Norges nasjonalformue i vid forstand består av menneskelige ressurser, finans- og realkapital og natur- og miljøressurser. I kapittel 7 er noen komponenter i nasjonalformuen anslått. Samlet nasjonalformue er her definert som framtidig netto disponibel realinntekt neddiskontert til dagens verdi. Komponentene som er anslått er petroleumsformue, realkapitalformue, finansformue og neddiskontert verdi av arbeid. Neddiskonert verdi av arbeid er beregnet som den delen av framtidig neddiskonert netto disponibel inntekt som ikke skyldes realkapital, finanskapital eller petroleumsformue.

Nasjonalinntekt

Brutto nasjonalinntekt er definert som brutto nasjonalprodukt tillagt netto finansinntekter til nordmenn.

Nettoordninger

Ordninger hvor pensjonsytelsen er tenkt å være et tillegg til en eksisterende bruttoordning, som f eks folketrygdens alderspensjon. Ytelsen i en nettoordning fastsettes i prinsippet uavhengig av andre ytelser, og pensjonen utbetales fullt ut uavhengig av ytelsene fra folketrygden eller andre ordninger (ingen samordning).

Nåverdi

Neddiskontert verdi, kontantverdien av en framtidig betalingsstrøm.

Omfang

Angir hvor mange/andel av en gruppe som er omfattet av en pensjonsordning.

Opphørende ytelse

Ytelser som ikke er livsvarige, men som på forhånd er fastsatt til å opphøre etter høyst ett visst antall år eller ved en viss alder.

Overkompensasjon

Siden folketrygden ble innført i 1967 vil bare personer født i 1940 eller senere kunne oppnå 40 poengår innen fylte 67 år. Det er derfor gitt regler om overkompensasjon for personer som var over 30 år ved folketrygdens innføring i 1967. Overkompensasjon innebærer at disse får høyere ytelser enn de ville fått med gradvis oppbygging av pensjonssystemet.

Paternalisme

Formynderi, ta ansvaret for individet gjennom å pålegge vedkommende f eks å delta i en pensjonsordning.

Pengepolitikk

Alle de tiltak som regulerer omfanget av og vilkårene for fordringene i samfunnet.

Pensjon

Kontantbeløp som utbetales etter pensjonering. Vanligvis periodiske utbetalte, livsvarige ytelser. Omfatter også visse tidsbegrensede ytelser og engangsutbetalinger.

Pensjonist

Mottaker av pensjon fra folketrygden eller andre pensjonsordninger i offentlig eller privat sektor.

Pensjonsalder

Den alderen som gir rett til uttak av alderspensjon. I folketrygden og de fleste ordinære tjenestepensjonsordninger er denne 67 år. Laveste pensjonsalder i AFP er 62 år fra 1. mars 1998.

Pensjonsfond

1. Midler avsatt til dekning av framtidige pensjonsutbetalinger.

2. Regnskapsmessig begrep knyttet til reserver avsatt til pensjonsformål.

3. En juridisk enhet som skal administrere avgiftsinnbetalinger og pensjonsutbetalinger samt sikre opptjente pensjonsrettigheter i et tilleggspensjonssystem.

Pensjonssystem

Et pensjonssystem består av to deler:

• et regelverk som regulerer om og når en person kan pensjoneres og med hvilken ytelse

• en administrasjon som beregner og betaler ut pensjonene. Mange pensjonssystem har egne inntektskilder.

Poengår

År med pensjonsgivende inntekt på over 1 G.

Premiefond

Innbetaling til pensjonsordning innenfor skatteloven som ikke går til å dekke årets premie, samt overskudd fra ordningen tilføres ordningens premiefond.

Realinvesteringer

Investeringer i realkapital, dvs produksjonskapital, forbrukskapital, eiendom mm, i motsetning til finansinvesteringer.

Realrente

Nominell rente fratrukket prisstigningen/inflasjonsraten.

Reassuranse

Deler av en risiko er overført til andre selskaper gjennom betaling av en risikopremie. Det finnes flere former for reassuranse.

Rentebærende instrumenter

Obligasjoner, sertifikater. Er fremmedkapital og har større sikkerhet enn egenkapitalinstrumenter.

Risikokapital

Tilsvarer hovedsakelig egenkapital.

Samordning

Lov om samordning trådte i kraft 1. januar 1959 og regulerer forholdet mellom folketrygden og offentlige tjenestepensjonsordninger, personskadetrygd og avtalefestet pensjon med statstilskott. Pensjonene sammenlagt skal være minst like gode som den beste pensjonen, men ikke overstige den høyeste av pensjonene i særlig grad når begge pensjonene er bruttopensjoner. Pensjonen fra folketrygden betales fullt ut, mens de andre ytelsene reduseres jf bestemmelsene i samordningsloven.

Sikkerhetsfond

Fond i livsforsikringsselskap og pensjonskasser som først og fremst skal dekke ekstraordinære tap ved forsikringsvirksomheten, dvs tap knyttet til risikomessige forhold (død og uførhet).

Særaldersgrenser

For en del yrker der tjenesten medfører usedvanlige fysiske eller psykiske belastninger er det fastsatt særaldersgrenser lavere enn 70 år.

Særtillegg

Ved utbetaling av pensjon fra folketrygden gis det særtillegg til grunnpensjonen til den som ikke har opptjening av pensjonspoeng i folketrygden. Hvis det er tjent opp tilleggspensjon, men denne er lavere enn særtillegget, avkortes særtillegget mot tilleggspensjonen slik at utbetalt særtillegg og tilleggspensjon samlet utgjør fullt særtillegg.

Terminkontrakter

En kontrakt om å kjøpe eller selge f eks en gitt mengde valuta til en avtalt kurs på en bestemt dato. Kan benyttes for å nøytralisere kursrisiko.

Tilleggsavsetninger

Midler som kan bygges opp for den enkelte forsikring av oppnådd avkastning i et livselskap eller en pensjonskasse, men som ikke tildeles endelig før ved evt flytting eller gjenkjøp eller ved utbetaling. Tilleggsavsetningene kan benyttes til å dekke garantert rente når avkastningen er lavere enn denne.

Tilleggspensjon i folketrygden

Pensjon utover grunnpensjonen i folketrygden basert på krav til samlet antall år med opptjening av pensjonspoeng (poengår) og beregnet på grunnlag av de 20 beste poengårene som igjen er beregnet på grunnlag av pensjonsgivende inntekt.

Tjenestepensjon

Tjenestepensjoner er kollektive pensjonsordninger med alders- og særaldersgrenser, som tilbys av arbeidsgiveren og tjenes opp i arbeidsforholdet som en rettighet. Tjenestepensjonsordninger i henholdsvis offentlig og privat sektor bygger på separate regelverk.

TPES

Tjenestepensjon etter skatteloven.

Trygdet

Medlem av folketrygden, det vil si alle som er bosatt her i landet samt nordmenn som er bosatt i utlandet og er medlem av folketrygden.

Ugunstig utvalg

Når en kollektiv forsikringsordning tilrekker seg en dårligere del av en gruppe enn gjennomsnittet av gruppen. Dette fører til at premieinnbetalingene ikke vil være store nok til å dekke faktiske utbetalinger dersom premiene beregnes ut fra en gjennomsnittsbefolkningen. I en alderspensjonsordning innebærer dette at ordningen har en stor bestand (overhyppighet) av medlemmer som lever lengre enn gjennomsnittet av befolkningen.

Universalitet

At en ordning er obligatorisk og omfatter alle.

Ventetillegg

Norge hadde tidligere en ordning med ventetillegg for de som fortsatte i arbeid mellom 67 og 70 år. Adgangen til å opptjene ventetillegg ble opphevet 1. april 1985. Et aktuarisk bestemt ventetillegg innebærer at det pensjonsbeløp en i første omgang går glipp av med å vente med å ta ut alderspensjon, kompenseres ved at den årlige pensjonen senere økes med et ventetillegg.

Yrkesaktiv person

Person som har inntektsgivende arbeid eller er arbeidssøkende.

Yrkesfrekvens

Andelen av befolkningen som er yrkesaktiv. Begrepet kan også brukes for deler av befolkningen, for eksempel definert etter kjønn og alder.

Ytelser fra folketrygden

Omfatter alders-, uføre-, og etterlattepensjoner, sykepenger, dagpenger ved arbeidsløshet, overgangsstønad, barnepensjon, rehabiliterings- og attføringspenger, samt en del andre ordninger.

Ytelsesbasert pensjonsordning (defined benefit plan)

Pensjonsytelsen er eksplisitt fastsatt, oftest som en prosent av sluttlønn avhengig av varigheten av medlemsskapet i ordningen. De årlige pensjonsinnbetalinger fastsettes ut fra hva som er nødvendig for å sikre den fastsatte pensjonsytelsen.

Økonomisk fondering

Avsetning av midler i fond, når fonderingen fører til at den reelle sparingen øker.