Kapittel I Formål

§ 1. Formålet med privat arbeidsformidling er å bidra til å bedre arbeidsmarkedets funksjonsmåte, ved at det som et supplement til den statlige arbeidsformidling kan gis dispensasjon til virksomheter som ønsker å drive privat formidling. Privat arbeidsformidling er formidling som utføres av andre instanser enn den statlige arbeidsformidling.

Kapittel II Formidlingssamarbeid uten fortjeneste

§ 2. Arbeidsmarkedsetaten kan gi dispensasjon fra forbudet mot privat arbeidsformidling i sysselsettingslovens § 26 første ledd til virksomheter som i samarbeid med den offentlige arbeidsformidling, og uten fortjeneste, vil drive formidling av arbeidssøkere.

Ved vurdering av søknaden skal arbeidsmarkedsetaten legge vekt på om virksomheten kan bidra til å bedre arbeidsmarkedets funksjonsmåte.

Virksomheten kan ikke ta betalt av arbeidsgiver utover det som er nødvendig for å dekke reelle utgifter i forbindelse med formidlingsvirksomheten.

§ 3. Dispensasjon gis ved en samarbeidsavtale som inngås med arbeidsmarkedsetaten.

Søknad om dispensasjon rettes til og avgjøres av:

1. arbeidskontoret når virksomheten ønsker å formidle arbeidskraft i samme geografiske distrikt som arbeidskontoret,

2. fylkesarbeidskontoret når virksomheten ønsker å formidle arbeidskraft i samme fylke som fylkesarbeidskontoret,

3. Arbeidsdirektoratet når virksomheten ønsker å formidle arbeidskraft i flere fylker, over hele landet, eller til/fra utlandet.

§ 4. Søknad om dispensasjon skal blant annet inneholde opplysninger om:

• hvem som skal drive virksomheten,

• hvilke arbeidstakere virksomheten tar sikte på å formidle, forventet omfang av virksomheten,

• hvordan utgiftene til driften skal dekkes.

§ 5. Det skal fastsettes bestemmelse om rapportering til arbeidsmarkedsetaten i samarbeidsavtalen. Rapporten bør gi opplysninger om omfanget av formidlingen, hvilke tjenester som er ytet, og hvordan kostnadene er dekket. Opplysningene gis til avtalt tidspunkt, og på den måten partene finner hensiktsmessig.

§ 6. Partene kan si opp avtalen ved brudd på vilkår fastsatt i avtalen, eller dersom forholdene forøvrig er blitt vesentlig endret.

Kapittel III Formidling med fortjeneste overfor en avgrenset gruppe arbeidstakere

§ 7. Det kan gis dispensasjon fra forbudet mot privat formidling i sysselsettingslovens § 26 første ledd til virksomheter som vil formidle:

1. arbeidstakere over 60 år,

2. au-pair og praktikanter (trainee),

3. arbeidstakere til arbeid som har et sosialt formål,

4. musikere,

5. kunstnere og artister,

6. arbeidstakere til utlandet,

7. leger fra utlandet.

Departementet vurderer leger fra utlandet til å være leger som er bostedsregistrert i utlandet ved formidlingen.

§ 8. Søknad om dispensasjon rettes til og avgjøres av:

1. fylkesarbeidskontoret i det fylket virksomheten etableres,

2. Fylkesarbeidskontoret i Oslo/Akershus hvis virksomheten etableres utenlands.

§ 9. Dispensasjon kan bare gis til virksomheter som er registrert i foretaksregisteret, og som har fast forretningssted innenfor EØS-området.

§ 10. Dispensasjonen skal angi hvilke grupper virksomheten har tillatelse til å formidle.

Dispensasjon kan gis for ett år om gangen.

Det skal føres oversikt over gitte dispensasjoner. Kopi av vedtaket sendes Arbeidsdirektoratet.

§ 11. Søknad om fornyelse av dispensasjoner må fremmes for fylkesarbeidskontoret senest to måneder før dispensasjonen utløper. Søknaden skal inneholde:

• opplysninger om antall ansatte,

• antall utførte formidlingsoppdrag,

• størrelsen på formidlingsgebyrene,

• hvilken kategori arbeidstakere som er formidlet, og

• hvilke arbeidsgivere det er formidlet arbeidskraft til.

§ 12. Ved brudd på denne forskriften eller på norsk lovgivning forøvrig, kan gitte dispensasjoner tilbakekalles. Ved mindre overtredelser skal virksomheten først gis en skriftlig advarsel og en frist til å rette forholdet før vedtak om tilbakekalling eventuelt fattes.

Bestemmelser som gjelder formidling av arbeidstakere i gruppene d og e jfr. § 7.

§ 13. Formidling av selvstendig næringsdrivende musikere, kunstnere og artister anses som formidling etter denne forskrift.

§ 14. Agent e.l. som er engasjert av musiker, orkester, kunstner eller artist, omfattes ikke av denne forskrift dersom vedkommende er engasjert av opptil to musikere m.v. i mer enn 3 måneder.

§ 15. Ved formidling plikter formidleren å sørge for at det opprettes en skriftlig avtale mellom oppdragsgiver og den formidlede. Avtalen skal inneholde betingelser om lønn, kost, losji og reisegodtgjørelse. Ved avtaler med orkestre og musikergrupper skal hvert enkelt medlems lønn spesifiseres.

Den som formidles er ikke bundet til formidleren ut over det enkelte formidlingsoppdrag.

§ 16. Formidlingsgebyret må ikke overstige 20 % av avtalt lønn. Dersom den formidlede driver som selvstendig næringsdrivende, og har lagt frem dokumentasjon for dette, skal det angis i formidlingsavtalen. Bestemmelser om formidling av arbeidstakere som nevnt i gruppe f, jf. § 7

§ 17. Det kan gis dispensasjon til å formidle alle typer arbeidskraft til utlandet, unntatt underordnet sjøfolk, jf. ILO-konvensjon nr. 9.

Kapittel IV Forbud mot å ta betalt av arbeidssøker

§ 18. Det er forbudt å ta betalt av arbeidssøker for formidlingstjenestene, eller på annen måte belaste arbeidssøker med formidlingsgebyr o.l. jf. sysselsettingsloven § 26 fjerde ledd.

Det gjøres unntak fra dette for virksomheter som formidler au-pair.

Kapittel V Ikrafttredelse og opphevelse av tidligere forskrifter

§ 19. Denne forskrift trer i kraft 1. desember 1993. Den del av bestemmelsen i § 9, som krever at virksomheten skal ha fast forretningssted innenfor EØS-området, trer likevel ikke i kraft før fra samme tidspunkt som EØS-avtalen trer i kraft for Norge.

§ 20. Forskrift av 10. juli 1990 nr. 604 om dispensasjon fra forbudet mot privat arbeidsformidling, og forskrift av 22. desember 1988 nr. 1151 om formidling av musikere og sangere oppheves.