Article 1

1. For the purpose of this Convention the term private employment agency means any natural or legal person, independent of the public authorities, which provides one or more of the following labour market services:

   1. services for matching offers of and applications for employment, without the private employment agency becoming a party to the employment relationships which may arise therefrom;

   2. services consisting of employing workers with a view to making them available to a third party, who may be a natural or legal person (referred to below as a user enterprise) which assigns their tasks and supervises the execution of these tasks;

   3. other services relating to jobseeking, determined by the competent authority after consulting the most representative employers and workers organizations, such as the provision of information, that do not set out to match specific offers of and applications for employment.

2. For the purpose of this Convention, the term workers includes jobseekers.

3. For the purpose of this Convention, the term processing of personal data of workers means the collection, storage, combination, communication or any other use of information related to an identified or identifiable worker.

Article 2

1. This Convention applies to all private employment agencies.

2. This Convention applies to all categories of workers and all branches of economic activity. It does not apply to the recruitment and placement of seafarers.

3. One purpose of this Convention is to allow the operation of private employment agencies as well as the protection of the workers using their services, within the framework of its provisions.

4. After consulting the most representative organizations of employers and workers concerned, a Member may:

   1. prohibit, under specific circumstances, private employment agencies from operating in respect of certain categories of workers or branches of economic activity in the provision of one or more of the services referred to in Article 1, paragraph 1;

   2. exclude, under specific circumstances, workers in certain branches of economic activity, or parts thereof, from the scope of the Convention or from certain of its provisions, provided that adequate protection is otherwise assured for the workers concerned.

5. A Member which ratifies this Convention shall specify, in its reports under article 22 of the Constitution of the International Labour Organization, any prohibition or exclusion of which it avails itself under paragraph 4 above, and give the reasons therefor.

Article 3

1. The legal status of private employment agencies shall be determined in accordance with national law and practice, and after consulting the most representative organizations of employers and workers.

2. A Member shall determine the conditions governing the operation of private employment agencies in accordance with a system of licensing or certification, except where they are otherwise regulated or determined by appropriate national law and practice.

Article 4

Measures shall be taken to ensure that the workers recruited by private employment agencies providing the services referred to in Article 1 are not denied the right to freedom of association and the right to bargain collectively.

Article 5

1. In order to promote equality of opportunity and treatment in access to employment and to particular occupations, a Member shall ensure that private employment agencies treat workers without discrimination on the basis of race, colour, sex, religion, political opinion, national extraction, social origin, or any other form of discrimination covered by national law and practice, such as age or disability.

2. Paragraph 1 of this Article shall not be implemented in such a way as to prevent private employment agencies from providing special services or targeted programmes designed to assist the most disadvantaged workers in their jobseeking activities.

Article 6

The processing of personal data of workers by private employment agencies shall be:

1. done in a manner that protects this data and ensures respect for workers privacy in accordance with national law and practice;

2. limited to matters related to the qualifications and professional experience of the workers concerned and any other directly relevant information.

Article 7

1. Private employment agencies shall not charge directly or indirectly, in whole or in part, any fees or costs to workers.

2. In the interest of the workers concerned, and after consulting the most representative organizations of employers and workers, the competent authority may authorize exceptions to the provisions of paragraph 1 above in respect of certain categories of workers, as well as specified types of services provided by private employment agencies.

3. A Member which has authorized exceptions under paragraph 2 above shall, in its reports under article 22 of the Constitution of the International Labour Organization, provide information on such exceptions and give the reasons therefor.

Article 8

1. A Member shall, after consulting the most representative organizations of employers and workers, adopt all necessary and appropriate measures, both within its jurisdiction and, where appropriate, in collaboration with other Members, to provide adequate engage in fraudulent practices and abuses.

2. Where workers are recruited in one country for work in another, the Members concerned shall consider concluding bilateral agreements to prevent abuses and fraudulent practices in recruitment, placement and employment.

Article 9

A Member shall take measures to ensure that child labour is not used or supplied by private employment agencies.

Article 10

The competent authority shall ensure that adequate machinery and procedures, involving as appropriate the most representative employers and workers organizations, exist for the investigation of complaints, alleged abuses and fraudulent practices concerning the activities of private employment agencies.

Article 11

A Member shall, in accordance with national law and practice, take the necessary measures to ensure adequate protection for the workers employed by private employment agencies as described in Article 1, paragraph 1(b) above, in relation to:

1. freedom of association;

2. collective bargaining;

3. minimum wages;

4. working time and other working conditions;

5. statutory social security benefits;

6. access to training;

7. occupational safety and health;

8. compensation in case of occupational accidents or diseases;

9. compensation in case of insolvency and protection of workers claims;

10. maternity protection and benefits, and parental protection and benefits.

Article 12

A Member shall determine and allocate, in accordance with national law and practice, the respective responsibilities of private employment agencies providing the services referred to in paragraph 1(b) of Article 1 and of user enterprises in relation to:

1. collective bargaining;

2. minimum wages;

3. working time and other working conditions;

4. statutory social security benefits;

5. access to training;

6. protection in the field of occupational safety and health;

7. compensation in case of occupational accidents or diseases;

8. compensation in case of insolvency and protection of workers claims;

9. maternity protection and benefits, and parental protection and benefits.

Article 13

1. A Member shall, in accordance with national law and practice and after consulting the most representative organizations of employers and workers, formulate, establish and periodically review conditions to promote cooperation between the public employment service and private employment agencies.

2. The conditions referred to in paragraph 1 above shall be based on the principle that the public authorities retain final authority for:

   1. formulating labour market policy;

   2. utilizing or controlling the use of public funds earmarked for the implementation of that policy.

3. Private employment agencies shall, at intervals to be determined by the competent authority, provide to that authority the information required by it, with due regard to the confidential nature of such information:

   1. to allow the competent authority to be aware of the structure and activities of private employment agencies in accordance with national conditions and practices;

   2. for statistical purposes.

4. The competent authority shall compile and, at regular intervals, make this information publicly available.

Article 14

1. The provisions of this Convention shall be applied by means of laws or regulations or by any other means consistent with national practice, such as court decisions, arbitration awards or collective agreements.

2. Supervision of the implementation of provisions to give effect to this Convention shall be ensured by the labour inspection service or other competent public authorities.

3. Adequate remedies, including penalties where appropriate, shall be provided for and effectively applied in case of violations of this Convention.

Article 15

This Convention does not affect more favourable provisions applicable under other international labour Conventions to workers recruited, placed or employed by private employment agencies.

Article 16

This Convention revises the Fee-Charging Employment Agencies Convention (Revised), 1949, and the Fee-Charging Employment Agencies Convention, 1933.

Article 17

The formal ratifications of this Convention shall be communicated to the Director-General of the International Labour Office for registration.

Article 18

1. This Convention shall be binding only upon those Members of the International Labour Organization whose ratifications have been registered with the Director-General of the International Labour Office.

2. It shall come into force 12 months after the date on which the ratifications of two Members have been registered with the Director-General.

3. Thereafter, this Convention shall come into force for any Member 12 months after the date on which its ratification has been registered.

Article 19

1. A Member which has ratified this Convention may denounce it after the expiration of ten years from the date on which the Convention first comes into force, by an act communicated to the Director-General of the International Labour Office for registration. Such denunciation shall not take effect until one year after the date on which it is registered.

2. Each Member which has ratified this Convention and which does not, within the year following the expiration of the period of ten years mentioned in the preceding paragraph, exercise the right of denunciation provided for in this Article will be bound for another period of ten years and, thereafter, may denounce this Convention at the expiration of each period of ten years under the terms provided for in this Article.

Article 20

1. The Director-General of the International Labour Office shall notify all Members of the International Labour Organization of the registration of all ratifications and acts of denunciation communicated by the Members of the Organization.

2. When notifying the Members of the Organization of the registration of the second ratification, the Director-General shall draw the attention of the Members of the Organization to the date upon which the Convention shall come into force.

Article 21

The Director-General of the International Labour Office shall communicate to the Secretary-General of the United Nations, for registration in accordance with article 102 of the Charter of the United Nations, full particulars of all ratifications and acts of denunciation registered by the Director-General in accordance with the provisions of the preceding Articles.

Article 22

At such times as it may consider necessary, the Governing Body of the International Labour Office shall present to the General Conference a report on the working of this Convention and shall examine the desirability of placing on the agenda of the Conference the question of its revision in whole or in part.

Article 23

1. Should the Conference adopt a new Convention revising this Convention in whole or in part, then, unless the new Convention otherwise provides -

   1. the ratification by a Member of the new revising Convention shall ipso jure involve the immediate denunciation of this Convention, notwithstanding the provisions of Article 19 above, if and when the new revising Convention shall have come into force;

   2. as from the date when the new revising Convention comes into force, this Convention shall cease to be open to ratification by the Members.

2. This Convention shall in any case remain in force in its actual form and content for those Members which have ratified it but have not ratified the revising Convention.

Article 24

The English and French versions of the text of this Convention are equally authoritative.

Artikkel 1

1. I denne konvensjonen betyr uttrykket privat arbeidsformidlingsfirma enhver fysisk eller juridisk person, uavhengig av de offentlige myndigheter, som yter en eller flere av de følgende arbeidsmarkedstjenester:

   1. tjenester for å koble tilbud om og etterspørsel etter arbeid, uten at det private arbeidsformidlingsfirmaet blir part i de arbeidsforhold som kan oppstå som følge av det;

   2. tjenester som består i å tilsette arbeidstakere i den hensikt å stille dem til disposisjon for en tredje part, som kan være en fysisk eller juridisk person (omtalt nedenfor som en oppdragsgiver) som anviser deres arbeidsoppgaver og overvåker utførelsen av disse oppgaver;

   3. andre tjenester vedrørende jobbsøking, fastsatt av den ansvarlige myndighet etter å ha konsultert de mest representative arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, for eks. å gi informasjon som ikke tar sikte på å koble konkrete arbeidstilbud og søknader om arbeid.

2. I denne konvensjonen inkluderer uttrykket arbeidstakere også arbeidssøkere.

3. I denne konvensjonen omfatter uttrykket behandling av arbeidstakeres personlige data innhenting, lagring, kombinering, kommunikasjon eller enhver annen bruk av informasjon som gjelder en identifisert eller identifiserbar arbeidstaker.

Artikkel 2

1. Denne konvensjonen gjelder alle private arbeidsformidlingsfirmaer.

2. Denne konvensjonen gjelder alle kategorier av arbeidstakere og alle økonomiske virksomhetsområder. Den gjelder ikke rekruttering og formidling av sjøfolk.

3. Et formål med denne konvensjonen er å tillate virksomheten til private arbeidsformidlingsfirmaer og samtidig beskytte de arbeidstakere som gjør bruk av deres tjenester, innen rammen av konvensjonens bestemmelser.

4. En medlemsstat kan, etter å ha konsultert de mest representative av de berørte arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene:

   1. forby, under bestemte forhold, private arbeidsformidlingsfirmaer å drive virksomhet overfor visse kategorier av arbeidstakere eller økonomiske virksomhetsområder i forhold til en eller flere av de tjenester som er nevnt i artikkel 1, punkt 1;

   2. unnta, under bestemte forhold, arbeidstakere i visse grener av økonomisk aktivitet, eller deler av disse, fra konvensjonens virkeområde eller fra visse av dens bestemmelser, under forutsetning av at de berørte arbeidstakere er sikret tilstrekkelig beskyttelse på annen måte.

5. En medlemsstat som ratifiserer denne konvensjonen, skal spesifisere i sine rapporter i samsvar med artikkel 22 i Konstitusjonen for Den internasjonale arbeidsorganisasjon ethvert forbud eller unntak som blir bestemt i henhold til punkt 4 ovenfor, og angi grunnene til det.

Artikkel 3

1. Den rettslige stilling for private arbeidsformidlingsfirmaer skal fastsettes i samsvar med nasjonal lovgivning og praksis, og etter konsultasjon med de mest representative arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene.

2. En medlemsstat skal fastsette vilkårene som skal gjelde for virksomheten til private arbeidsformidlingsfirmaer i samsvar med en lisens eller sertifiseringsordning, med mindre vilkårene er regulert eller fastsatt på annen måte ved egnet nasjonal lovgivning og praksis.

Artikkel 4

Det skal treffes tiltak for å sikre at arbeidstakere som blir rekruttert av private arbeidsformidlingsfirmaer som yter de tjenester som er nevnt i artikkel 1, ikke blir nektet retten til organisasjonsfrihet og retten til å føre kollektive forhandlinger.

Artikkel 5

1. For å fremme like muligheter og likebehandling i adgang til sysselsetting og til særlige yrker skal en medlemsstat sikre at private arbeidsformidlingsfirmaer behandler arbeidstakere uten å diskriminere på grunnlag av rase, hudfarge, kjønn, religion, politisk overbevisning, nasjonal herkomst, sosial opprinnelse eller noen annen form for diskriminering som faller inn under nasjonal lovgivning og praksis, slik som alder eller funksjonshemning.

2. Punkt 1 i denne artikkel skal ikke anvendes på en slik måte at den hindrer private arbeidsformidlingsfirmaer i å yte spesielle tjenester eller iverksette målrettede programmer for å hjelpe de mest svakstilte arbeidstakere i deres jobbsøkingsaktiviteter.

Artikkel 6

Private arbeidsformidlingsfirmaers behandling av arbeidstakeres personlige data skal:

1. skje på en slik måte at den beskytter disse data og sikrer respekt for arbeidstakernes privatliv i samsvar med nasjonal lovgivning og praksis;

2. være begrenset til spørsmål som gjelder kvalifikasjoner og yrkeserfaring til de berørte arbeidstakerne og annen direkte relevant informasjon.

Artikkel 7

1. Private arbeidsformidlingsfirmaer skal ikke, direkte eller indirekte, helt eller delvis, kreve noen form for avgifter eller betaling fra arbeidstakere.

2. Dersom det er i arbeidstakernes interesse, og etter å ha konsultert de mest representative arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, kan den ansvarlige myndighet tillate unntak fra bestemmelsene i punkt 1 ovenfor for så vidt gjelder visse kategorier av arbeidstakere og spesielle typer tjenester som ytes av private arbeidsformidlingsfirmaer.

3. En medlemsstat som har tillatt unntak i samsvar med punkt 2 ovenfor, skal i sine rapporter, i samsvar med artikkel 22 i Konstitusjonen for Den internasjonale arbeidsorganisasjon, gi opplysninger om slike unntak og oppgi grunnene til disse.

Artikkel 8

1. En medlemsstat skal, etter å ha konsultert de mest representative arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, treffe alle nødvendige og egnede tiltak, både innen eget rettsområde og, hvor det er hensiktsmessig, i samarbeid med andre medlemsstater, for å gi tilstrekkelig beskyttelse til og hindre misbruk av utenlandske arbeidstakere rekruttert eller formidlet til eller innen dens territorium av private arbeidsformidlingsfirmaer. Disse skal omfatte lover eller forskrifter som omfatter straff, herunder forbud mot private arbeidsformidlingsfirmaer som har en uredelig praksis eller øver misbruk.

2. I tilfeller der arbeidstakere blir rekruttert i ett land for å arbeide i et annet, skal de berørte medlemsstatene vurdere å inngå bilaterale avtaler for å hindre misbruk og uredelig praksis med hensyn til rekruttering, formidling og sysselsetting.

Artikkel 9

En medlemsstat skal iverksette tiltak for å sikre at barnearbeid ikke nyttes eller tilbys av private arbeidsformidlingsfirmaer.

Artikkel 10

Den ansvarlige myndighet skal sikre at det eksisterer et egnet apparat og prosedyrer, og der det er passende, trekke inn de mest representative arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, for å undersøke klager, påstått misbruk og uredelig praksis vedrørende aktivitetene til private arbeidsformidlingsfirmaer.

Artikkel 11

En medlemsstat skal, i samsvar med nasjonal lovgivning og praksis, iverksette nødvendige tiltak for å sikre tilstrekkelig beskyttelse for arbeidstakere tilsatt i private arbeidsformidlingsfirmaer som omtalt i artikkel 1, punkt 1 (b) ovenfor, med hensyn til:

1. organisasjonsfrihet;

2. kollektive forhandlinger;

3. minstelønn;

4. arbeidstid og andre arbeidsvilkår;

5. lovfestede trygdeytelser;

6. adgang til opplæring;

7. sikkerhet og helse på arbeidsplassen;

8. kompensasjon i tilfelle yrkesskade eller sykdom;

9. kompensasjon i tilfelle insolvens og beskyttelse av arbeidstakeres krav;

10. vern og ytelser ved svangerskap og fødsel og foreldrevern og -ytelser.

Artikkel 12

En medlemsstat skal fastsette og fordele, i samsvar med nasjonal lovgivning og praksis, det respektive ansvar mellom private arbeidsfomidlingsfirmaer som yter de tjenester som det er vist til i punkt 1 (b) i artikkel 1, og oppdragsgivere for så vidt gjelder:

1. kollektive forhandlinger;

2. minstelønn;

3. arbeidstid og andre arbeidsviilkår;

4. lovfestede trygdeytelser;

5. adgang til opplæring;

6. vern med hensyn til sikkerhet og helse på arbeidsplassen;

7. kompensasjon i tilfelle yrkesskade eller sykdom;

8. kompensasjon i tilfelle insolvens og beskyttelse av arbeidstakeres krav;

9. vern og ytelser ved svangerskap og fødsel og foreldrevern og -ytelser.

Artikkel 13

1. En medlemsstat skal, i samsvar med nasjonal lovgivning og praksis og etter å ha konsultert de mest representative arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, utforme, etablere og periodevis gjennomgå betingelser for å fremme samarbeid mellom den offentlige arbeidsformidlingen og private arbeidsformidlingsfirmaer.

2. Betingelsene som det er vist til i punkt 1 ovenfor, skal være basert på prinsippet om at de offentlige myndigheter skal beholde endelig myndighet til å:

   1. utforme arbeidsmarkedspolitikken;

   2. nytte eller kontrollere bruken av offentlige midler øremerket for å iverksette politikken på det området.

3. Private arbeidsformidlingsfirmaer skal, med mellomrom som blir fastsatt av ansvarlig myndighet, gi denne myndighet de opplysninger som den ber om, idet det tas tilbørlig hensyn til den konfidensielle natur av slike opplysninger:

   1. for å gjøre det mulig for den ansvarlige myndighet å få kjennskap til strukturen og aktivitetene til private arbeidsformidlingsfirmaer i samsvar med nasjonal lovgivning og praksis;

   2. for statistiske formål.

4. Den ansvarlige myndighet skal samle og regelmessig gjøre disse opplysninger offentlig tilgjengelig.

Artikkel 14

1. Bestemmelsene i denne konvensjonen skal iverksettes ved lovgivning eller forskrifter eller ved alle andre midler som er overensstemmende med nasjonal praksis, slik som rettsavgjørelser, voldgiftsavgjørelser eller kollektive avtaler.

2. Overvåking av gjennomføringen av bestemmelser som skal iverksette denne konvensjon, skal sikres av Arbeidstilsynet eller annen ansvarlig myndighet.

3. Det skal sørges for egnede midler, herunder straff der det er hensiktsmessig, som skal anvendes på en effektiv måte i tilfelle overtredelse av denne konvensjonen.

Artikkel 15

Denne konvensjonen får ikke virkning for gunstigere bestemmelser som kan anvendes etter andre internasjonale konvensjoner som gjelder arbeidslivet for arbeidstakere rekruttert, formidlet eller tilsatt i private arbeidsformidlingsfirmaer.

Artikkel 16

Denne konvensjonen reviderer konvensjonen om arbeidskontorer som tar betaling (revidert), 1949, og konvensjonen om arbeidskontorer som tar betaling, 1933.

Artikkel 17

De formelle ratifikasjoner av denne konvensjonen skal oversendes Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå til registrering.

Artikkel 18

1. Denne konvensjonen skal binde bare de medlemsstater i Den internasjonale arbeidsorganisasjon som har fått registrert sine ratifikasjoner hos Generaldirektøren.

2. Den skal tre i kraft 12 måneder etter den dag da to medlemsstaters ratifikasjoner er blitt registrert hos Generaldirektøren.

3. Deretter skal denne konvensjonen tre i kraft for enhver medlemsstat 12 måneder etter den dag da medlemsstatens ratifikasjon ble registrert.

Artikkel 19

1. Enhver medlemsstat som har ratifisert denne konvensjonen kan si den opp når 10 år er gått fra den dag da konvensjonen trådte i kraft, ved å sende melding om dette til registrering hos Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå. Slik oppsigelse trer ikke i kraft før ett år etter at den er blitt registrert.

2. Enhver medlemsstat som har ratifisert denne konvensjonen og som ikke gjør bruk av den oppsigelsesrett som er fastsatt i denne artikkel innen ett år etter utgangen av den 10-årsperioden som er nevnt i foregående punkt, er bundet for ytterligere 10 år, og kan deretter si opp denne konvensjonen ved utgangen av hver 10-årsperiode på de vilkår som er fastsatt i denne artikkel.

Artikkel 20

1. Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå skal underrette alle medlemsstater av Den internasjonale arbeidsorganisasjon om registreringen av alle ratifikasjoner og oppsigelser som er sendt ham av organisasjonens medlemsstater.

2. Når Generaldirektøren underretter medlemsstatene i organisasjonen om registreringen av den andre ratifikasjon som er sendt ham, skal han gjøre medlemsstatene oppmerksom på hvilken dato konvensjonen vil tre i kraft.

Artikkel 21

Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå skal sende Generalsekretæren for De forente nasjoner fullstendige opplysninger om alle ratifikasjoner og oppsigelser som registreres av ham etter reglene i de foregående artikler, for registrering i samsvar med artikkel 102 i De forente nasjoners pakt.

Artikkel 22

Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå skal, når det finner det nødvendig, legge frem for Arbeidskonferansen en melding om hvordan denne konvensjonen har virket og undersøke om det er ønskelig å sette spørsmålet om hel eller delvis revisjon av konvensjonen på konferansens dagsorden.

Artikkel 23

1. Dersom Arbeidskonferansen vedtar en ny konvensjon som helt eller delvis endrer denne konvensjonen og intet annet er bestemt i den nye konvensjonen, skal:

   1. en medlemsstats ratifikasjon av den nye reviderte konvensjonen ipso jure innebære en øyeblikkelig oppsigelse av denne konvensjonen uten hensyn til reglene i artikkel 19 ovenfor, forutsatt at den nye, reviderte konvensjonen er trådt i kraft;

   2. denne konvensjonen ikke lenger kunne ratifiseres av medlemsstatene fra den dag da den nye, reviderte konvensjonen trer i kraft.

2. Denne konvensjonen skal i alle tilfelle fortsatt være i kraft i sin nåværende form og med sitt nåværende innhold for de medlemsstater som har ratifisert den, men som ikke har ratifisert den reviderte konvensjonen.

Artikkel 24

De engelske og franske versjoner av teksten i denne konvensjonen har lik gyldighet.