Part I. General Provisions

Article 1

1. For the purpose of this Convention the expression fee-charging employment agency means

   1. employment agencies conducted with a view to profit, that is to say, any person, company, institution, agency or other organisation which acts as an intermediary for the purpose of procuring employment for a worker or supplying a worker for an employer with a view to deriving either directly or indirectly any pecuniary or other material advantage from either employer or worker; the expression does not include newspapers or other publications unless they are published wholly or mainly for the purpose of acting as intermediaries between employers and workers;

   2. employment agencies not conducted with a view to profit, that is to say, the placing services of any company, institution, agency or other organisation which, though not conducted with a view to deriving any pecuniary or other material advantage, levies from either employer or worker for the above services an entrance fee, a periodical contribution or any other charge.

2. This Convention does not apply to the placing of seamen.

Article 2

1. Each Member ratifying this Convention shall indicate in its instrument of ratification whether it accepts the provisions of Part II of the Convention, providing for the progressive abolition of fee-charging employment agencies conducted with a view to profit and the regulation of other agencies, or the provisions of Part III, providing for the regulation of fee-charging employment agencies including agencies conducted with a view to profit.

2. Any Member accepting the provisions of Part III of the Convention may subsequently notify the Director-General that it accepts the provisions of Part II; as from the date of the registration of such notification by the Director-General, the provisions of Part III of the Convention shall cease to be applicable to the Member in question and the provisions of Part II shall apply to it.

Part II. Progressive Abolition of Fee-Charging Employment Agencies Conducted with a View to Profit and Regulation of Other Agencies

Article 3

1. Fee-charging employment agencies conducted with a view to profit as defined in paragraph 1 (a) of Article 1 shall be abolished within a limited period of time determined by the competent authority.

2. Such agencies shall not be abolished until a public employment service is established.

3. The competent authority may prescribe different periods for the abolition of agencies catering for different classes of persons.

Article 4

1. During the period preceding abolition, fee-charging employment agencies conducted with a view toprofit

   1. shall be subject to the supervision of the competent authority; and

   2. shall only charge fees and expenses on a scale submitted to and approved by the competent authority or fixed by the said authority.

2. Such supervision shall be directed more particularly towards the elimination of all abuses connected with the operations of fee-charging employment agencies conducted with a view to profit.

3. For this purpose, the competent authority shall consult, by appropriate methods, the employers' and workers' organisations concerned.

Article 5

1. Exceptions to the provisions of paragraph 1 of Article 3 of this Convention shall be allowed by the competent authority in exceptional cases in respect of categories of persons, exactly defined by national laws or regulations, for whom appropriate placing arrangements cannot conveniently be made within the framework of the public employment service, but only after consultation, by appropriate methods, with the organisations of employers and workers concerned.

2. Every fee-charging employment agency for which an exception is allowed under this Article

   1. shall be subject to the supervision of the competent authority;

   2. shall be required to be in possession of a yearly licence renewable at the discretion of the competent authority;

   3. shall only charge fees and expenses on a scale submitted to and approved by the competent authority or fixed by the said authority;

   4. shall only place or recruit workers abroad if permitted to do so by the competent authority and under conditions determined by the laws or regulations in force.

Article 6

Fee-charging employment agencies not conducted with a view to profit as defined in paragraph 1 (b) of Article 1

1. shall be required to have an authorisation from the competent authority and shall be subject to the supervision of the said authority;

2. shall not make any charge in excess of the scale of charges submitted to and approved by the competent authority or fixed by the said authority, with strict regard to the expenses incurred; and

3. shall only place or recruit workers abroad if permitted so to do by the competent authority and under conditions determined by the laws or regulations in force.

Article 7

The competent authority shall take the necessary steps to satisfy itself that non-fee-charging employment agencies carry on their operations gratuitously.

Article 8

Appropriate penalties, including the withdrawal when necessary of the licences and authorisations provided for by this Convention, shall be prescribed for any violation of the provisions of this Part of the Convention or of any laws or regulations giving effect to them.

Article 9

There shall be included in the annual reports to be submitted under article 22 of the Constitution of the International Labour Organisation all necessary information concerning the exceptions allowed under Article 5, including more particularly information concerning the number of agencies for which such exceptions are allowed and the scope of their activities, the reasons for the exceptions, and the arrangements for supervision by the competent authority of the activities of the agencies concerned.

Part III. Regulation of Fee-Charging Employment Agencies

Article 10

Fee-charging employment agencies conducted with a view to profit as defined in paragraph 1 (a) of Article 1

1. shall be subject to the supervision of the competent authority;

2. shall be required to be in possession of a yearly licence renewable at the discretion of the competent authority;

3. shall only charge fees and expenses on a scale submitted to and approved by the competent authority or fixed by the said authority;

4. shall only place or recruit workers abroad if permitted so to do by the competent authority and under conditions determined by the laws or regulations in force.

Article 11

Fee-charging employment agencies not conducted with a view to profit as defined in paragraph 1 (b) of Article 1

1. shall be required to have an authorisation from the competent authority and shall be subject to the supervision of the said authority;

2. shall not make any charge in excess of the scale of charges submitted to and approved by the competent authority or fixed by the said authority with strict regard to the expenses incurred; and

3. shall only place or recruit workers abroad if permitted so to do by the competent authority and under conditions determined by the laws or regulations in force.

Article 12

The competent authority shall take the necessary steps to satisfy itself that non-fee-charging employment agencies carry on their operations gratuitously.

Article 13

Appropriate penalties, including the withdrawal when necessary of the licences and authorisations provided for by this Convention, shall be prescribed for any violation of the provisions of this Part of the Convention or of any laws or regulations giving effect to them.

Article 14

There shall be included in the annual reports to be submitted under article 22 of the Constitution of the International Labour Organisation all necessary information concerning the arrangements for supervision by the competent authority of the activities of fee-charging employment agencies including more particularly agencies conducted with a view to profit.

Part IV. Miscellaneous Provisions

Article 15

1. In the case of a Member the territory of which includes large areas where, by reason of the sparseness of the population or the stage of development of the area, the competent authority considers it impracticable to enforce the provisions of this Convention, the authority may exempt such areas from the application of this Convention either generally or with such exceptions in respect of particular undertakings or occupations as it thinks fit.

2. Each Member shall indicate in its first annual report upon the application of this Convention submitted under article 22 of the Constitution of the International Labour Organisation any areas in respect of which it proposes to have recourse to the provisions of the present Article and shall give the reasons for which it proposes to have recourse thereto; no Member shall, after the date of its first annual report, have recourse to the provisions of the present Article except in respect of areas so indicated.

3. Each Member having recourse to the provisions of the present Article shall indicate in subsequent annual reports any areas in respect of which it renounces the right to have recourse to the provisions of the present Article.

Part V. Final Provisions

Article 16

The formal ratifications of this Convention shall be communicated to the Director-General of the International Labour Office for registration.

Article 17

1. This Convention shall be binding only upon those Members of the International Labour Organisation whose ratifications have been registered with the Director-General.

2. It shall come into force twelve months after the date on which the ratifications of two Members have been registered with the Director-General.

3. Thereafter, this Convention shall come into force for any Member twelve months after the date on which its ratifications has been registered.

Article 18

1. Declarations communicated to the Director-General of the International Labour Office in accordance with paragraph 2 of article 35 of the Constitution of the International Labour Organisation shall indicate

   1. the territories in respect of which the Member concerned undertakes that the provisions of the Convention shall be applied without modification;

   2. the territories in respect of which it undertakes that the provisions of the Convention shall be applied subject to modifications, together with details of the said modifications;

   3. the territories in respect of which the Convention is inapplicable and in such cases the grounds on which it is inapplicable;

   4. the territories in respect of which it reserves its decision pending further consideration of the position.

2. The undertakings referred to in subparagraphs (a) and (b) of paragraph 1 of this Article shall be deemed to be an integral part of the ratification and shall have the force of ratification.

3. Any Member may at any time by a subsequent declaration cancel in whole or in part any reservation made in its original declaration in virtue of subparagraph (b), (c) or (d) of paragraph 1 of this Article.

4. Any Member may, at any time at which the Convention is subject to denunciation in accordance with the provisions of Article 20, communicate to the Director-General a declaration modifying in any other respect the terms of any former declaration and stating the present position in respect of such territories as it may specify.

Article 19

1. Declarations communicated to the Director-General of the International Labour Office in accordance with paragraph 4 or 5 of article 35 of the Constitution of the International Labour Organisation shall indicate whether the provisions of the Convention will be applied in the territory concerned without modification or subject to modifications; when the declaration indicates that the provisions of the Convention will be applied subject to modifications, it shall give details of the said modifications.

2. The Member, Members or international authority concerned may at any time by a subsequent declaration renounce in whole or in part the right to have recourse to any modification indicated in any former declaration.

3. The Member, Members or international authority concerned may, at any time at which the Convention is subject to denunciation in accordance with the provisions of Article 20, communicate to the Director-General a declaration modifying in any other respect the terms of any former declaration and stating the present position in respect of the application of the Convention.

Article 20

1. A Member which has ratified this Convention may denounce it after the expiration of ten years from the date on which the Convention first comes into force, by an Act communicated to the Director-General of the International Labour Office for registration. Such denunciation should not take effect until one year after the date on which it is registered.

2. Each Member which has ratified this Convention and which does not, within the year following the expiration of the period of ten years mentioned in the preceding paragraph, exercise the right of denunciation provided for in this Article, will be bound for another period of ten years and, thereafter, may denounce this Convention at the expiration of each period of ten years under the terms provided for in this Article.

Article 21

1. The Director-General of the International Labour Office shall notify all Members of the International Labour Organisation of the registration of all ratifications and denunciations communicated to him by the Members of the Organisation.

2. When notifying the Members of the Organisation of the registration of the second ratification communicated to him, the Director-General shall draw the attention of the Members of the Organisation to the date upon which the Convention will come into force.

Article 22

The Director-General of the International Labour Office shall communicate to the Secretary-General of the United Nations for registration in accordance with Article 102 of the Charter of the United Nations full particulars of all ratifications and acts of denunciation registered by him in accordance with the provisions of the preceding Articles.

Article 23

At such times as may consider necessary the Governing Body of the International Labour Office shall present to the General Conference a report on the working of this Convention and shall examine the desirability of placing on the agenda of the Conference the question of its revision in whole or in part.

Article 24

1. Should the Conference adopt a new Convention revising this Convention in whole or in part, then, unless the new Convention otherwise provides:

   1. the ratification by a Member of the new revising Convention shall ipso jure involve the immediate denunciation of this Convention, notwithstanding the provisions of Article 20 above, if and when the new revising Convention shall have come into force;

   2. as from the date when the new revising Convention comes into force this Convention shall cease to be open to ratification by the Members.

2. This Convention shall in any case remain in force in its actual form and content for those Members which have ratified it but have not ratified the revising Convention.

Article 25

The English and French versions of the text of this Convention are equally authoritative.

Del I. Alminnelige bestemmelser

Artikkel 1

1. I denne konvensjon betyr uttrykket arbeidskontor som tar betaling -

   1. arbeidskontorer som driver ervervsmessig formidlingsvirksomhet, dvs. alle personer, selskaper, institusjoner, organer eller organisasjoner som tjener som mellomledd for å skaffe sysselsetting for en arbeidstaker eller for å skaffe en arbeidarbeidstaker til en arbeidsgiver, i den hensikt enten direkte eller indirekte å oppnå en eller annen pengemessig eller annen materiell fordel fra arbeidsgiveren eller arbeidstakeren. Uttrykket omfatter ikke aviser eller andre publikasjoner dersom de ikke helt eller hovedsakelig utgis for å tjene som mellomledd mellom arbeidsgivere og arbeidstakere;

   2. arbeidskontorer som ikke driver ervervsmessig formidlingsvirksomhet, det vil si de organer for et selskap, en institusjon, et kontor eller annen organisasjon som foretar formidlinger og som, selv om de ikke drives med pengemessig eller annen materiell vinning for øye, tar innmeldingspenger, kontingent eller andre avgifter av arbeidsgiveren eller arbeidstakeren.

2. Denne konvensjonen gjelder ikke formidling og forhyring av sjøfolk.

Artikkel 2

1. Enhver medlemsstat som ratifiserer denne konvensjonen, skal i sin ratifikasjonserklæring meddele om den godtar bestemmelsene i Del II av konvensjonen, som har bestemmelser om trinnvis avvikling av arbeidskontorer som driver ervervsmessig formidling og reguleringsbestemmelser for andre kontorer, eller om den godtar bestemmelsene i Del III, som har bestemmelser om regulering av arbeidskontorer som tar betaling, herunder kontorer som driver ervervsmessig formidling.

2. Enhver medlemsstat som godtar bestemmelsene i Del III av konvensjonen, kan senere meddele Generaldirektøren at den godtar bestemmelsene i Del II. Fra og med datoen for registreringen av en slik meddelelse hos Generaldirektøren skal bestemmelsene i Del III av konvensjonen opphøre å gjelde for vedkommende medlemsstat, og bestemmelsene i Del II skal gjelde for den.

Del II. Trinnvis avvikling av arbeidskontorer som tar betaling og som driver ervervsmessig formidling, og regulering av andre kontorer

Artikkel 3

1. Arbeidskontorer som tar betaling og som drives i ervervsøyemed slik disse er definert i punkt 1. a i artikkel 1, skal avvikles innen en bestemt tidsfrist som fastsettes av rette myndighet.

2. Slike kontorer skal ikke avvikles før det er opprettet offentlig arbeidsformidling.

3. Rette myndighet kan fastsette forskjellige frister for avvikling av kontorer som tar seg av forskjellige kategorier av personer.

Artikkel 4

1. I tidsrommet forut for avviklingen, skal arbeidskontorer som tar betaling og som driver erversmessig formidlingsvirksomhet -

   1. være underlagt kontroll fra rette myndighet; og

   2. bare ta betaling og beregne seg godtgjøring av utlegg etter en skala som skal forelegges og godkjennes av rette myndighet, eller fastsettes av denne myndighet.

2. Slik kontroll skal særlig ta sikte på å avskaffe all misbruk som henger sammen med driften av arbeidskontorer som tar betaling og som driver ervervsmessig formidlingsvirksomhet.

3. Med dette for øye skal rette myndighet på passende måte samrå seg med berørte arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner.

Artikkel 5

1. Det skal være tillatt for rette myndighet å gjøre unntak fra bestemmelsene i punkt 1 i artikkel 3 i denne konvensjon i særlige tilfelle for bestemte kategorier av personer som er nøyaktig definert i landets lover eller forskrifter, når ikke passende formidlingstiltak uten vansker kan bli gjort for disse personer innen rammen av den offentlige formidlingstjeneste, men slike unntak må bare gjøres etter samråd med berørte organisasjoner av arbeidsgivere og arbeidstakere på passende måte.

2. Alle arbeidskontorer som tar betaling og som det i samsvar med denne artikkel er gjort unntak for -

   1. skal være underlagt kontroll av rette myndighet;

   2. skal være i besittelse av en årlig bevilling som kan fornyes av rette myndighet;

   3. skal bare ta betaling og beregne seg godtgjøring av utgifter etter en skala som forelegges for og godkjennes av rette myndighet, eller fastsettes av denne myndighet;

   4. skal bare formidle arbeidstakere til eller fra utlandet, dersom de har tillatelse fra rette myndighet til å gjøre dette, og det skjer i samsvar med vilkår fastsatt i gjeldende lover eller forskrifter.

Artikkel 6

Arbeidskontorer som ikke driver ervervsmessig formidlingsvirksomhet, men som tar betaling slik som definert i punkt 1. b av artikkel 1 -

1. skal ha autorisasjon fra rette myndighet og skal være underlagt kontroll fra denne myndighets side;

2. skal ikke kreve betaling utover den skala for betaling som er forelagt rette myndighet og godkjent av denne eller er fastsatt av rette myndighet, idet det blir tatt nøye omsyn til de utgifter som er pådratt;

3. skal bare formidle arbeidstakere til eller fra utlandet, dersom de får tillatelse til å gjøre dette av rette myndighet, og på vilkår fastsatt ved gjeldende lover eller forskrifter.

Artikkel 7

Rette myndighet skal ta de nødvendige skritt for å forvisse seg om at arbeidskontorer som ikke tar betaling, utfører sitt arbeid gratis.

Artikkel 8

Passende straffer, deriblant om nødvendig inndragning av de bevillinger og tillatelser som er fastsatt ved denne konvensjonen, skal fastsettes for ethvert brudd på bestemmelsene i denne del av konvensjonen eller på alle lover eller forskrifter som setter dem ut i livet.

Artikkel 9

Det skal i de årlige rapporter som skal sendes inn i samsvar med artikkel 22 i Den internasjonale arbeidsorganisasjons konstitusjon, tas med alle nødvendige opplysninger om de unntak som tillates etter artikkel 5, herunder spesielt opplysninger om hvor mange kontorer det er gjort slike unntak for, om omfanget av deres virksomhet, om grunnene til unntakene, og om rette myndighets kontroll av vedkommende kontorers virksomhet.

Del III. Regulering av arbeidskontorer som tar betaling

Artikkel 10

Arbeidskontorer som tar betaling og driver ervervsmessig formidling som definert i punkt 1.a i artikkel 1 -

1. skal være underlagt kontroll fra rette myndighets side;

2. skal være i besittelse av en årlig bevilling som kan fornyes av rette myndighet;

3. skal bare kreve betaling og dekning av utgifter i samsvar med en skala forelagt for og godkjent av rette myndighet eller fastsatt av samme myndighet;

4. skal bare formidle arbeidstakere til eller fra utlandet med tillatelse av rette myndighet og på vilkår fastsatt i gjeldende lover og forskrifter.

Artikkel 11

Arbeidskontorer som tar betaling og som ikke driver ervervsmessig formidling som definert i punkt 1. b i artikkel 1 -

1. skal ha godkjenning fra rette myndighet og skal være underlagt kontroll fra denne myndighets side;

2. skal ikke forlange betaling utover den skala som er forelagt for og godkjent av rette myndighet eller fastsatt av denne myndighet idet det blir tatt nøye omsyn til de utgifter som er pådratt; og

3. skal bare formidle arbeidstakere til eller fra utlandet med tillatelse av rette myndighet og på vilkår fastsatt i gjeldende lover og forskrifter.

Artikkel 12

Rette myndighet skal ta de nødvendige skritt for å forvisse seg om at arbeidskontorer som ikke tar betaling, utfører sitt arbeid gratis.

Artikkel 13

For ethvert brudd på bestemmelsene i denne del av konvensjonen eller på lover eller forskrifter som setter dem i verk, skal det fastsettes passende straffer, herunder om nødvendig inndragning av de bevillinger og tillatelser som denne konvensjonen har bestemmelser om.

Artikkel 14

Det skal i de årlige rapporter som skal sendes inn i samsvar med artikkel 22 i Den internasjonale arbeidsorganisasjons konstitusjon, tas med alle nødvendige opplysninger om de tiltak som av rette myndighet treffes for å kontrollere virksomheten ved arbeidskontorer som tar betaling, og herunder særlig kontorer som driver ervervsmessig formidlingsvirksomhet.

Del IV. Forskjellige bestemmelser

Artikkel 15

1. Når en medlemsstat omfatter store områder der rette myndighet, på grunn av lav befolkningstetthet eller utviklingsnivået i området finner det ugjørlig å sette bestemmelsene i denne konvensjonen ut i livet, kan myndighetene unnta slike områder fra konvensjonens virkeområde, enten generelt, eller med de unntak for spesielle bedrifter eller yrker som den måtte finne passende.

2. Enhver medlemsstat skal, i den første årlige rapport om gjennomføringen av denne konvensjonen, som den sender inn i samsvar med artikkel 22 i Den internasjonale arbeidsorganisasjons konstitusjon, oppgi for hvilke områder den akter å gjøre bruk av bestemmelsene i denne artikkel og den skal oppgi grunnene til at den akter å gjøre bruk av dem; ingen medlemsstat skal etter datoen for sin første årsrapport gjøre bruk av bestemmelsene i denne artikkel, unntatt når det gjelder de områder som er blitt oppgitt på denne måte.

3. Enhver medlemsstat som gjør bruk av bestemmelsene i denne artikkel, skal i senere årlige rapporter oppgi ethvert område der den gir avkall på retten til å nytte bestemmelsene i denne artikkel.

Del V. Sluttartikler

Artikkel 16

De formelle ratifikasjoner av denne konvensjonen skal sendes Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå til registrering.

Artikkel 17

1. Denne konvensjonen skal være bindende for bare de medlemsstater i Den internasjonale arbeidsorganisasjon som har fått registrert sine ratifikasjoner hos Generaldirektøren.

2. Den skal tre i kraft tolv måneder etter den dato da to medlemsstaters ratifikasjoner er blitt registrert hos Generaldirektøren.

3. Deretter skal denne konvensjonen tre i kraft for enhver medlemsstat 12 måneder etter den dato da medlemsstatens ratifikasjon ble registrert.

Artikkel 18

1. Erklæringer som i samsvar med punkt 2 i artikkel 35 i Den internasjonale arbeidsorganisasjons konstitusjon blir sendt Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå skal oppgi:

   1. de områder der vedkommende medlemsstat påtar seg i sin helhet å gjennomføre konvensjonens bestemmelser;

   2. de områder der medlemsstaten påtar seg å gjennomføre konvensjonens bestemmelser med visse forbehold, sammen med opplysninger om disse forbehold;

   3. de områder der konvensjonen ikke kan gjennomføres, og i slike tilfelle årsakene til at den ikke kan gjennomføres;

   4. de områder som det forbeholder seg å treffe senere avgjørelser for.

2. De forpliktelser som blir omtalt i bokstavene (a) og (b) i punkt 1 i denne artikkel, skal anses som en del av ratifikasjonen og skal ha samme vekt som en ratifikasjon.

3. Enhver medlemsstat kan til enhver tid ved en etterfølgende erklæring tilbakekalle helt eller delvis reservasjoner som ble tatt i dens opprinnelige erklæring etter bokstavene (b), (c) eller (d) i punkt 1 i denne artikkel.

4. Enhver medlemsstat kan til enhver tid, når konvensjonen kan være gjenstand for oppsigelse i samsvar med bestemmelsene i artikkel 20, sende Generaldirektøren en erklæring som endrer i en annen retning innholdet av en tidligere erklæring, og som opplyser om stillingen med omsyn til de områder den måtte oppgi.

Artikkel 19

1. Erklæringer som blir sendt Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå i samsvar med punktene 4 eller 5 i artikkel 35 i Den internasjonale arbeidsorganisasjons konstitusjon, skal oppgi om konvensjonens bestemmelser vil bli gjennomført i de områder det gjelder med eller uten forbehold; når erklæringen oppgir at konvensjonens bestemmelser vil bli gjennomført med forbehold, skal den angi enkeltheter om disse forbehold.

2. Vedkommende medlemsstat, medlemsstater eller vedkommende internasjonale myndigheter kan til enhver tid ved en etterfølgende erklæring helt eller delvis gi avkall på sin rett til å påberope seg de forbehold som er tatt i en tidligere erklæring.

3. Vedkommende medlemsstat, medlemsstater eller vedkommende internasjonale myndigheter kan til enhver tid, når denne konvensjon kan være gjenstand for oppsigelse i samsvar med bestemmelsene i artikkel 20 sende Generaldirektøren en erklæring som endrer i en annen retning innholdet av en tidligere erklæring og som opplyser om stillingen når det gjelder gjennomføring av konvensjonen.

Artikkel 20

1. Enhver medlemsstat som har ratifisert denne konvensjonen, kan si den opp når 10 år er gått fra den dato da konvensjonen trådte i kraft, ved å sende melding om dette til registrering hos Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå. Slik oppsigelse trer ikke i kraft før ett år etter den dato den er blitt registrert.

2. Enhver medlemstat som har ratifisert denne konvensjonen og som ikke gjør bruk av den oppsigelsesrett som er fastsatt i denne artikkel innen ett år etter utgangen av den 10-årsperioden som er nevnt i foregående punkt, er bundet for ytterligere 10 år, og kan deretter si opp konvensjonen ved utgangen av hver 10-årsperiode på de vilkår som er fastsatt i denne artikkel.

Artikkel 21

1. Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå skal underrette alle medlemsstater av Den internasjonale arbeidsorganisasjon om registreringen av alle ratifikasjoner, erklæringer og oppsigelser som er sendt ham av organisasjonens medlemsstater.

2. Når Generaldirektøren underretter medlemsstatene om registreringen av den andre ratifikasjon som er sendt ham, skal han gjøre medlemstatens oppmerksom på den dato da konvensjonen vil tre i kraft.

Artikkel 22

Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå skal sende Generalsekretæren for De forente nasjoner fullstendige opplysninger om alle ratifikasjoner, erklæringer og oppsigelser som registreres av ham etter reglene i de foregående artikler, for registrering i samsvar med artikkel 102 i De forente nasjoners pakt.

Artikkel 23

Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå skal, når det finner det nødvendig, legge frem for Arbeidskonferansen en melding om hvordan denne konvensjonen har virket, og vurdere om det er ønskelig å sette spørsmålet om hel eller delvis revisjon av konvensjonen på dagsordenen for konferansen.

Artikkel 24

1. Dersom Arbeidskonferansen vedtar en ny konvensjon som helt eller delvis endrer denne konvensjonen og intet annet er bestemt i den nye konvensjonen, skal:

   1. en medlemsstats ratifikasjon av den nye reviderte konvensjonen ipso jure innebære en øyeblikkelig oppsigelse av denne konvensjonen uten hensyn til reglene i artikkel 20 ovenfor, forutsatt at den nye, reviderte konvensjonen er trådt i kraft;

   2. denne konvensjonen ikke lenger kunne ratifiseres av medlemsstatene fra den dato da den nye, reviderte konvensjonen trer i kraft.

2. Denne konvensjonen skal i alle tilfelle fortsatt være i kraft i sin nåværende form og med sitt nåværende innhold for de medlemsstater som har ratifisert den, men som ikke har ratifisert den reviderte konvensjonen.

Artikkel 25

De engelske og franske versjoner av teksten i denne konvensjonen har lik gyldighet.