2 Nærmere om innskuddssatsene

2.1 Innledning

Dette vedlegget går gjennom en del forhold knyttet til hvordan innskuddssatsene kan utformes i forhold til lønn og hvilken pensjon som kan følge av gitte innskuddssatser. Noen av de valgmuligheter en har, er å sette en minstegrense for lønn som gir innbetalinger eller å benytte ulike innskuddssatser i ulike lønnsintervaller. Videre vil vedlegget illustrere følsomheten overfor ulike forutsetninger, bl.a. om avkastning og innbetalingstid. Til sist blir det foretatt en enkel sammenlikning av opptjent pensjon i innskuddsordninger og foretakspensjon.

Noen muligheter til å oppnå større målsikkerhet i forhold til endelig ytelse, kan være tiltak som fører til at avkastningen blir både mer forutsigbar og mer lik den som er forutsatt i utgangspunktet, eller som fører til at innskuddene tidlig i yrkeskarrieren er lavere enn de senere innskuddene. Mer forutsigbar avkastning kan oppnås gjennom avkastningsskatt (som skissert av arbeidsgruppen som vurderte hovedspørsmål ved innskuddsbaserte pensjonsordninger i forkant av Nasjonalbudsjettet 1999, jf. drøfting i avsnitt 5.4.3 foran), begrensinger på investeringsalternativene, eller fordeling av avkastning mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Noen tiltak som fører til mindre vekt på tidlige innskudd vil være høy minstealder for medlemskap i pensjonsordning, krav om flere års ansettelsestid før medlemskap, eller innskuddssatser som er gradert etter alder. En høy minste grense for innskudd vil også kunne føre til samme effekter, fordi de fleste vil ha stigende lønn over livet.

Satsene som her skisseres for årlig innskudd, er avledet av et «målsatt» nivå på endelig pensjon. Det kan reises en rekke spørsmål om disse innskuddssatsene:

• Hvilket nivå skal velges for målsatt pensjon?

• Hvilke verdier skal velges for størrelser som inngår, f.eks. avkastning eller innbetalingstid?

• Gitt at usikkerheten ved slike sentrale størrelser i beregningene er stor, hvordan skal en unngå å gi inntrykk av at den tilhørende beregnede pensjonen er sikker?

Tilskuddene vil isolert sett måtte være høyere for kvinner enn menn for å oppnå en gitt alderspensjon, mens en samlet pensjonsytelse inklusive etterlatte- og uførepensjoner er dyrere for kvinner. Illustrasjonene her er utformet med utgangspunkt i satsene beregnet for menn.

2.2 Framgangsmåte

Resultatene i dette vedlegget bygger på et prosjekt som ble utført av Kontorfellesskapet Pensjon og Finans for arbeidsgruppen som presenterte utredningen «Hovedspørsmål ved innskuddsbasert tjenestepensjon», avgitt til Finansdepartementet 20. august 1998 og gjennomgått i Nasjonalbudsjettet 1999.

Kontorfellesskapet har bl.a. beregnet de nødvendige tilskuddssatsene for å oppnå en gitt alderspensjon («målsatt pensjon»), gitt en årlig lønnsvekst og alternative antakelser for avkastningen. Hovedalternativet legger til grunn en årlig lønnsvekst på 3 pst. og en årlig avkastning på 6,5 pst. Årlig lønnsvekst på 3 pst. kan tilsvare en langsiktig framskrivning der inflasjonsraten ligger på om lag 1,5 pst. og trendmessig reallønnsvekst på om lag 1,5 pst. Figur 2.1 viser utviklingen i lønn i et slik typeeksempel. Lønn er i figuren lik på 6 G, men lønn og G er forutsatt regulert lik den trendmessige lønnsveksten. Lønnsmottakeren innmeldes i en innskuddsbasert pensjonsordning 37 år gammel i 1999. Perioden med innskudd er også antydet i figuren.

2.3 Konstruksjon av satser

Den målsatte pensjonen som er lagt til grunn i det følgende, framkommer som differansen mellom beregnet folketrygd og et samlet pensjonsnivå på 66 pst. En foretakspensjon vil ofte sikte mot et slikt samlet pensjonnivå, og den vil alene (ekskl. folketrygden) som oftest gi ulik kompensasjon til ulike lønnsgrupper. Skal en innskuddsordning utformes for å oppnå en profil etter lønn som minner om foretakspensjon, må innskuddet for lønn over 6 G (folketrygdens knekkpunkt) gis høyere innskuddsprosent enn lønn opp til 6 G, og en noe lavere innskuddsprosent igjen fra 9 til 12 G. Den enkeltes lønn må altså deles i flere intervaller med separate innskuddsprosenter for å oppnå en profil som minner om de ytelsesbaserte ordningene.

Pensjonsformue ved pensjonsalder og pensjon etter pensjonsalder vil avhenge av hvor mange innskudd som er gjort. I foretakspensjon er minste opptjeningstid foreslått til 30 år. For de fleste medlemmer av foretakspensjonsordninger vil virkelig innbetalingstid være lenger, uten at dette påvirker pensjonen. I hovedalternativet her legges rent illustrasjonsmessig også 30 innbetalingsår til grunn. Innbetalingstidens effekter på pensjonskapitalen er forøvrig belyst nærmere i dette vedleggets avsnitt 4.2. I innskuddspensjon vil virkelig innbetalingstid ha stor betydning for endelig pensjon.

En felles innskuddsprosent vil ikke samtidig kunne gi samme pensjonsytelse til høytlønte og lavtlønte som de kan oppnå i en ytelsesbasert pensjonsordning, alt annet like. Tabell 2.1 illustrerer de satsene som er nødvendige om samme pensjon som i ytelsesbaserte ordninger skal oppnås i innskuddspensjon for samme lønn.

Den innskuddsprosenten som er nødvendig for å nå en viss pensjon, vil variere etter hvor stor andel av lønnen som er pensjonsgivende. Tabell 2.1 viser innskuddssatsene i noen relevante intervaller. Satsene kan settes lavest hvis all lønn er innskuddsgivende. Et alternativ er å sette lønn over et minstenivå som innskuddsgivende. Ulike minstenivåer kan tenkes. I tabellen er noen minstenivåer og tilhørende satser illustrert. Avsnitt 3.3 i vedlegget illustrerer forøvrig en rekke ulike alternativer.

Hovedalternativet i dette vedlegget vil være innskuddssatser beregnet ved oppnådd avkastning lik 6,5 pst. (markedsavkastning), innbetalingstid 30 år, lønn ut over 1 G innskuddsgivende og lavere innskudd over 9 G ut fra øvre knekkpunkt i foretakspensjon. I vedleggets avsnitt 4 illustreres følsomheten av satsene overfor andre rimelige forutsetninger om sentrale parametre.

2.3.1 Nærmere illustrasjon av satsene i de enkelte lønnsintervallene

For arbeidstakere med lønn over 6 G, vil årets innskudd være summen av innskudd i de enkelte lønnsintervallene. Innskuddsprosenten vil være et gjennomsnitt av prosentene i de enkelte intervallene. En beregning av samlet innskudd og innskuddsprosent finnes i tabell 2.2 for en lønn lik 12 G (om lag 544.000 kroner). Samlet innskudd utgjør om lag 7,6 pst. av en slik lønn.

Satsene fra tabell 2.1 og tabell 2.2 kan også illustreres ut fra figurbetraktninger. Figur 2.2 viser hvordan innskuddssatsene vil være i de ulike lønnsintervallene. Figur 2.5 inneholder forøvrig tilsvarende illustrasjon av både nødvendige innskuddssatser ved markedsavkastning (6,5 pst.) og ved en garantert avkastning lik 3 pst. Profilene er like i de to tilfellene, men nivåene er svært forskjellige.

Ved bruk av et minstenivå og knekkpunkt, blir det forskjell mellom den marginale satsen for innskudd og gjennomsnittssatsen. Fordi illustrasjonene her tar utgangspunkt i et minstenivå for innskuddsgivende lønn, vil gjennomsnittssatsen starte under de marginale satsene. På tross av nedsettelse av den marginale satsen over 9 G, vil ikke gjennomsnittssatsen ta igjen marginalsatsen, men være lavere for alle lønnsnivåer. Figur 2.3 viser innskuddssatsene ved markedsavkastning for de samme lønnsintervallene som figur 2.2. I tillegg er gjennomsnittlig innskudd på de ulike lønnsnivåene vist. Ved lønn lik 12 G er gjennomsnittsinnskuddet 7,6 pst. som tidligere beregnet i tabell 2.2.

Figur 2.4 viser beregnet pensjon, gitt de ulike innskuddssatsene for lønn i intervallet opp til 6 G fra tabell 2.1. Den beregnede pensjon som er illustrert i denne figuren, forutsetter at alle de forutsetningene som er lagt til grunn om avkastning, opptjeningstid mv. slår til. Den pensjonen som kan sikres fra oppnådd aldersgrense, vil da være lik målsatt pensjon for lønnsnivåer over 6 G.

For lønn under 6 G vil en satsstruktur som ikke har et minstenivå for innskuddsgivende lønn, gi samme prosentvise kompensasjon uansett lønn. Et minstenivå fører til at kompensasjonsgraden blir stigende fra dette nivået. Figur 2.4 viser at et minstenivå på 1 G fører til mye større overensstemmelse mellom målsatt pensjon og forventet innskuddspensjon enn satsstruktur uten minstenivå. Ulike minstenivåer er illustrert nærmere i avsnitt 3.3.

2.3.2 Garantert avkastning

En alternativ illustrasjon kan ta utgangspunkt i den såkalte garanterte renten i forsikring, den vil si den høyeste nominelle rente livsforsikringsselskapene kan tilby på nye kontrakter i dag (forsikringsavtaler inngått i 1994 og senere, jf. forskrift av 15. september 1997 nr. 1005 om premier og forsikringsfond i livsforsikring). Hvis en forutsetter så lav årlig rente, vil de nødvendige tilskudd være svært mye høyere enn satsene basert på markedsavkastning. Figur 2.5 sammenlikner hvilke satser som i de to tilfellene er nødvendig for å kunne nå en forventet samlet pensjon på 66 pst.

2.3.3 Ulike minstenivåer

I det foregående har pensjonsinnskuddene blitt beregnet ut fra lønn ut over grunnbeløpet. Blant konsekvensene av dette er at svært lavtlønte, dvs heltidsansatte med lønn noe over 1 G, vil få høyere pensjon fra en innskuddsordning enn fra foretakspensjonsordning. Forventet pensjon blant høyere lønte, særlig ansatte med lønn over 6 G, vil være om lag som i foretakspensjon. Det kan legges til grunn at de fleste heltidsansatte vil ha betydelig høyere lønn enn G.

Tabell 2.3 viser ulike sammenhenger i folketrygden som kan være interessante å knytte til et slikt minstenivå. Folketrygdens ytelser kan skilles i minstesikring og standardsikring, der minstepensjonen er uttrykk for det førstnevnte. Minstepensjonen består av grunnpensjon og særtillegg. Hvis pensjonisten har egen tilleggspensjon som er mindre enn særtillegget, utbetales i tillegg til pensjonistens egen tilleggspensjon den andel av særtillegget som må til for at samlet pensjon skal bli lik minstepensjonen. Pensjonistens samlede pensjon vil være større enn minstepensjonen hvis pensjonistens egen tilleggspensjon er større enn særtillegget, og vil ikke bli mindre enn minstepensjon selv om pensjonistens tilleggspensjon er lavere enn særtillegget. I et typeeksempel vil en enslig pensjonist med full opptjening måtte ha gjennomsnittlig lønn over 2,89 G for å opptjene pensjon ut over minstepensjon.

Satsene vil endres hvis grunnpensjon for ektefeller istedenfor enslige pensjonister legges til grunn. Slik grunnpensjon utgjør 75 pst. av G mot 100 pst. av G for enslige. I foretakspensjon kan den enkelte ordning velge mellom hvilket nivå på grunnpensjonen som skal legges til grunn. Samtlige medlemmer skal ha grunnpensjon beregnet på samme måte. Verdiene i tabell 2.3 vil endres til 2,34 G for inntekt som gir pensjon fra folketrygden på 66 pst. og til 3,87 G for lønn som gir lik sats over og under folketrygdens knekkpunkt i innskuddspensjon. Inntektsnivået for opptjening av tilleggspensjon endres ikke av beregning av grunnpensjon 1.

Minstepensjonen gir for noen høyere kompensasjonsgrad enn en vanlig tjenestepensjonsordning. I et stilisert typeeksempel vil en enslig pensjonist med full opptjening med gjennomsnittlig lønn under 2,72 G ha en kompensasjonsgrad som er høyere enn 66 pst. fra folketrygden alene. Folketrygdens kompensasjonsgrad avtar med inntekt, jf. figur 2.6. Denne figuren viser også det målsatte samlede kompensasjonsnivået i en foretakspensjonsordning med pensjonsprosent på 66.

Et alternativt nivå, som også er illustrert i tabell 2.3, er en minstegrense som er så høy at de nødvendige satsene over og under folketrygdens knekkpunkt er like. Dette tilsvarer et lønnsnivå på 4,35 G.

2.3.3.1 Nivået der folketrygden alene gir målsatt pensjonsprosent

For lave inntekter vil folketrygden gi en minstesikring gjennom minstepensjonen. For svært lave inntekter blir kompensasjonsgraden fra folketrygden svært høy. Tabell 2.3 viser at 2,7 G er det inntektsnivået der folketrygden gir 66 pst. kompensasjonsgrad. Hvis dette nivået settes som minstegrense for innskudd, samtidig som strukturen for øvrig er som i tabell 2.1, vil gjennomsnittsinnskuddene bli som i figur 2.7. I denne figuren vises også gjennomsnittsinnskuddene hvis minstegrensen settes lik 1 G.

Tabell 2.1 i avsnitt 3 viste at dette minstenivået også har den egenskapen at satsen over 6 G blir det doble av satsen under 6 G. Hvis all inntekt er innskuddsgivende, må satsene for inntekt over 6 G være tre ganger så høye som under 6 G fordi inntekt over dette nivået bare teller med en tredel i folketrygdens opptjening. Figur 2.8 viser satsstrukturen for dette alternativet, sammenliknet med satsstrukturen for minstegrense lik 6 G.

Figur 2.9 viser forventet pensjon ut fra satsene fra figur 2.8. Som tidligere vist i figur 2.4, ligger forventet pensjon ved minstegrense 1 G over målsatt pensjon opp til 6 G. Forventet pensjon ved minstegrense 2,7 G og målsatt pensjon er derimot meget like.

2.3.3.2 Nivået som gir like satser over og under folketrygdens knekkpunkt

Som nevnt i innledningen til avsnitt 3.3, er en mulig minstegrense et nivå som er så høyt at de nødvendige satsene over og under folketrygdens knekkpunkt er like. Et slikt lønnsnivå vil, med de forutsetningene som er benyttet her, tilsvare et lønnsnivå på 4,35 G. Tabell 2.3 viser satsstrukturen for dette minstenivået sammenliknet med et minstenivå på 1 G.

Til sammenlikning med tidligere minstegrenser, fører en så høy minstegrense som 4,35 G til at det ikke betales innskudd lønn fra 2,7 til 4,35 G og at samlet innskudd fra 4,35 til 6 G blir lavere. Figur 2.11 viser at avviket i gjennomsnittlig innskudd fra de andre satsstrukturene med tilhørende minstenivåer, kan bli stort.

Dette fører også til at forventet pensjon blir lavere enn for disse lønnsintervallene, både i forhold til målsatt pensjon og i forhold til andre minstegrenser. Figur 2.12 viser forventet pensjon og målsatt pensjon. Fra 6 G og videre til 12 G vil forventet ytelse være lik målsatt pensjon.

2.3.3.3 Mer om flate satser

Det enkleste alternativet for en innskuddsordning er samme innskuddssats for all lønn og for alle lønnsnivåer. Figur 2.13 viser hvilke profiler slik utforming gir, sammenliknet med målsatt pensjon. Satsene for de flate profilene er de tre satsene som inngår i hovedalternativet, hentet fra tabell 2.1. Den laveste profilen er derfor basert på innskuddssatsen for inntekt opp til 6 G, den høyeste på innskuddssats fra 6 til 9 G og den midlere på innskuddssats fra 9 til 12 G fra tabellen.

Forventet pensjon avledet av innskuddssatsen for høy lønn, kombinert med ulike minstegrenser, er illustrert i figur 2.14. Kompensasjonsgraden stiger ved en slik struktur kraftig fra minstenivået og oppover.

Et alternativ som kan ses på som en utvidelse av figur 2.13, er å ta utgangspunkt i den minstegrensen som ser ut til å gi best sammenfall med målsatt pensjon for lav lønn. Dette er nivået der folketrygden alene gir målsatt samlet kompensasjon, jf. avsnitt 3.3.1. Samtidig kan en sats som gir overensstemmelse med målsatt pensjon for høy lønn, velges (dette er en sats på om lag 14 pst.). Avledet pensjon av en slik satsstruktur er illustrert i figur 2.14. Metoden gir bra sammenfall for lav og høy lønn, men vil gi betraktelige avvik for midlere lønn. Ved lønn lik 6 G vil forventet pensjon ligge 44 pst. over målsatt pensjon.

2.4 Nærmere om følsomhet overfor valg av noen av forutsetningene

Dette avsnittet ser på virkningene av alternativ avkastning eller medlemstid på endelig pensjon.

2.4.1 Avkastning

For å illustrere følsomheten i anslagene overfor annen avkastning enn det som beregningsteknisk er lagt til grunn, viser de følgende illustrasjoner tilsvarende tilskuddssatser for avkastningsrater 1,5 pst. høyere og 1,5 pst. lavere enn den forutsetningen som er lagt til grunn tidligere i vedlegget. Figur 2.16 viser hvordan nødvendig sats påvirkes av antakelsene om avkastning. Hvis en høyere avkastning enn 8 pst. legges til grunn, vil nødvendig sats bli enda lavere. Figuren inneholder illustrasjon av noen utvalgte satser basert på intervallene i tabell 2.1 for å gjøre framstillingen enkel.

En alternativ måte å framstille usikkerheten på er valgt i figur 2.17. Oppnådd avkastning kan avvike systematisk fra forventet avkastning, noe som resulterer i høyere endelig pensjon hvis avviket er positivt og i lavere endelig pensjon hvis avviket er negativt. Figuren illustrerer hvordan forventet pensjon basert på tabell 2.1 vil avvike hvis avkastningen blir hhv. 5 pst. og 8 pst. i stedet for 6,5 pst. I det første tilfellet vil endelig pensjon bli om lag 20 pst. lavere, og i det andre tilfellet om lag 30 pst. høyere.

Selv om innbetalingstiden for et enkelt medlem er 30 år, vil endelig pensjon også påvirkes av om disse 30 årene lå like før pensjonsalder eller tidligere i yrkeskarrieren. I de fleste tilfeller vil kompensasjonsgraden bli høyere jo tidligere i yrkeskarrieren innbetalingene ble foretatt. Bare hvis medlemmet har meget kraftig lønnsvekst de siste årene før pensjonsalder, vil dette endres.

Anslaget for markedsavkastning, 6,5 pst. er i liten grad å oppfatte som et presist anslag. Over perioden 1967-97 gav investeringer i en omfattende markedsinndeks ved Oslo børs en årlig realavkastning på om lag 10 pst. og en nominell avkastning på om lag 16 pst., jf. boks 2.1. En portefølje som bestod av delvis denne indeksen og delvis andre eiendeler, ville kunne gitt årlig nominell avkastning ut over 6,5 pst. Hvis avkastningen blir dobbelt så stor som forutsatt, vil pensjonsformuen ved pensjonsalder være mer enn tre ganger så stor som forutsatt.

2.4.2 Innbetalingsperiode

Hvis innbetalingsperioden blir lengre enn antatt, f.eks. fordi arbeidstaker ansettes i et foretak med ordning for innskuddspensjon før fylte 37 år og forblir der til pensjonsalder eller skifter til annet foretak med innskuddsordning, vil naturlig nok samlede innskudd bli høyere enn ved 30 års innbetalingsperiode. En annen måte å si dette på er at jo lengre innbetalingsperioden er, desto lavere bør innskuddssatsene være for å nå en viss målsatt pensjon. Dette kommer av at antallet innskudd øker ved lengre innbetalingsperiode, samtidig som avkastningen fra de første innskuddene kommer i tillegg. De første innskuddene vil oppnå avkastning i mange år og derfor ha stor betydning.

Figur 2.18 viser følsomheten overfor innbetalingsperioden for innskuddssatsene i laveste intervall, jf. tabell 2.1. Nødvendig innskuddssats ved garantert avkastning som i forsikring i dag, se avsnitt 3.2, er også illustrert. I foretakspensjon er en minste opptjeningstid på 30 år gitt som forutsetning, men opptjeningstiden vil ellers være fra ansettelse til pensjonsalder.

Følsomheten overfor innbetalingstid er alternativt vist for den pensjon som kan avledes av de øvrige forutsetningene. Figur 2.19 viser denne sammen med målsatt pensjon for to alternative satsstrukturer. Avviket ved pensjonsalder vil være på rundt 60 pst. ved lønnsnivå på 12 G.

En mer utfyllende måte å se det samme på, er å sammenlikne kompensasjonsgrader basert på summen av folketrygd og innskuddspensjon. Figur 2.20 viser målsatt pensjon i dette tilfellet (se figur 2.6 for en sammenlikning) og samlet pensjon basert på innskuddspensjon med minstegrenser lik hhv. 1 G og 4,35 G, jf. avsnitt 3.3. Oppnådd pensjon er om lag 30 pst. høyere enn målsatt pensjon. For høy minstegrense er forholdet at samlet pensjon er lavere enn målsatt pensjon for lønn opp til 6 G, slik det også framgår av figur 2.12.

2.5 Illustrasjon av opptjening av pensjon

Opptjening er ikke nødvendigvis noe dekkende begrep for innskuddspensjon, men i stiliserte beregninger som her, vil opptjening tilsvare den pensjon som kan sikres fra pensjonsalder ut fra innbetalte innskudd og avkastning. Figur 2.21 viser en sammenlikning av opptjent pensjon i denne betydning i innskuddsordninger sammenliknet med foretakspensjon. Prosentvis er forskjellen mellom de to størst ved de første innbetalingene, og avtar til om lag 50 pst. høyere opptjent pensjon etter 15 år i innskuddspensjon.

Et speilbilde av sikret pensjon er pensjonskapital på samme tidspunkt. Figur 2.22 viser premiereserve fra foretakspensjon sammenliknet med innskuddsreserve fra innskuddspensjon. Fordi forskjellen mellom de relativt små oppsamlede beløpene de første årene kommer dårlig fram, er det føyd til en linje som viser hvor mye høyere oppsamlet kapital i innskuddsordningen vil være. De første innskuddene vil være betydelig høyere enn samtidige premier i en foretakspensjonsordning, og fortsatt etter 10 års medlemskap vil innskuddsreserven ligge om lag 60 pst. over premiereserven. Etter 15 år vil innskuddsreserven fortsatt ligge om lag 45 pst. over premiereserven.

Figur 2.23 illustrerer det samme poenget, nemlig at premiene i foretakspensjon ligger under tilsvarende innskudd. Først etter mer enn 10 års medlemskap vil den årlige premien bli høyere enn innskuddet. Premiene ligger betydelig over innskuddene de siste 10 årene av medlemstiden.

Slike forskjeller er meget synlige i disse stiliserte eksmemplene. I virkeligheten vil de påvirkes av en rekke andre forhold, bl.a. individuell lønnsutvikling, utformingen av foretakspensjonsordningen, respektive innskuddsordninger, den virkelige avkastningen som oppnås. Særlig er lønnsutviklingen de siste årene i arbeidslivet viktig. Den kraftige økningen i premier de siste årene er betinget av at eldre arbeidstakere har samme lønnsutvikling som gjennomsnittet. Hvis de har lavere eller ingen lønnsutvikling, blir veksten i premier markert lavere enn lagt til grunn her.