7 Merknader til de enkelte bestemmelser

7.1 Spesialmerknader

7.1.1 Kapittel 1 Virkeområde. Definisjoner

7.1.1.1 Innledning

Kapittel 1 inneholder bestemmelser om lovens virkeområde og definisjoner av enkelte begreper som er brukt i loven. Kapitlet inneholder også en hjemmel til å gi utfyllende regler til loven.

7.1.1.2 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 1-1

Paragrafen gir regler om lovens virkeområde. Første ledd fastsetter at loven gjelder innskuddspensjonsordning etter skatteloven § 6-46, og foretak som har eller oppretter slik pensjonsordning. Foretak er definert i lovutkastet § 1-2 annet ledd bokstav a.

Annet ledd fastsetter at loven også gjelder for Svalbard.

Til § 1-2

Paragrafen definerer i første ledd sentrale begreper i lovutkastet, som særlig er benyttet i bestemmelsene om opprettelse av pensjonsordning, fastsettelse av tilskudd til pensjonsordningen og forvaltning og bruk av pensjonsordningens midler.

Annet ledd definerer de subjektene som er tilknyttet en innskuddspensjonsordning med skattefordel. Det følger av definisjonen av foretak i bokstav aat begrepet er begrenset til egne rettssubjekt, og at virksomhet i egne rettssubjekt ikke er omfattet av definisjonen. Både deltakerlignende foretak og stiftelser vil omfattes av begrepet.

Til forskjell fra forslag til lov om foretakspensjon, regnes ikke de som har full uførepensjon som medlem etter lovutkastet her, jf. bokstav d. Dette har sammenheng med at eventuell uføreforsikring etter lovutkastet må tegnes som særskilt forsikring utenfor innskuddspensjonsordningen. Definisjonen av samboer i bokstav fer utformet på grunnlag av definisjonen i forskrift av 25. september 1997 nr. 1023 om individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven, likevel med den forskjell at det etter lovutkastet her er dødsfallstidspunktet og ikke tidspunktet for kontraktsinngåelse som skal legges til grunn ved beregning av femårsperioden. I bokstav ger foretakspensjon definert slik at det både omfatter pensjonsordning etter forslag til lov om foretakspensjon og etter forskrift av 28. juni 1968 nr. 3 om private tjenestepensjonsordninger. Dette er gjort ut fra hensynet til forenkling av lovteksten.

Det vises for øvrig til at definisjonene av foretak, konsern, barn og samboer er i samsvar med forslag til lov om foretakspensjon og må forstås på samme måte.

Til § 1-3

Paragrafen gir Kongen hjemmel til å gi forskrifter som utfyller og gjennomfører bestemmelsene i loven her. Blant annet vil det kunne gis nærmere overgangsregler etter denne bestemmelsen.

7.1.2 Kapittel 2 Opprettelse av pensjonsordning

7.1.2.1 Innledning

Kapittel 2 inneholder bestemmelser om lovens formål, hvilke pensjoner en innskuddspensjonsordning skal og kan gi, hvilke foretak som kan opprette innskuddspensjonsordning, hvilke institusjoner som kan tilby slik ordning, krav om informasjon og dokumentasjon til arbeidstakere og ligningsmyndigheter, samt om tilsyn. Bestemmelsene er i stor grad satt opp og gitt samme innhold som de tilsvarende bestemmelsene i forslag til lov om foretakspensjon, jf. Ot.prp. nr. 47 (1998-99).

7.1.2.2 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 2-1

Første ledd angir formålet med å opprette innskuddspensjon i arbeidsforhold etter loven her. Ordningen skal sikre arbeidstakerne i foretaket alderspensjon i tillegg til de ytelser som til enhver tid utbetales i henhold til lov om folketrygd. Foretak som har foretakspensjonsordning kan ikke opprette innskuddspensjon etter reglene i loven her. Tilsvarende vil gjelde for foretak som har tjenestepensjon etter skatteloven (TPES). Det vises til definisjonen av foretakspensjon i lovutkastet § 1-2 annet ledd bokstav g. Foretak som har tjenestepensjonsordning etter eldre regler og som ikke har tatt opp nye medlemmer etter iverksettelsen av 1968-reglene, kan opprette innskuddsordning for ansatte som ikke er medlem i pensjonsordning. Bestemmelsen er ikke til hinder for omdanning av ordninger etter reglene i lovutkastet § 14-2.

Annet ledd fastsetter at retten til alderspensjon skal sikres ved innskudd innbetalt av foretaket hvert år etter avtale med institusjonen og i samsvar med foretakets innskuddsplan. De innbetalte innskudd med tillegg av tilført avkastning og eventuell andel av tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond, utgjør pensjonskapitalen. Institusjonen skal forestå forvaltningen av kapitalen etter de regler som er gitt i lovutkastet kapittel 3. I kapittel 7 er det gitt særskilte regler om sikring av alderspensjonskapital og alderspensjon under utbetaling. Medlemmenes alderspensjonskapital skal forvaltes kollektivt etter alminnelige regler i institusjonen eller ved at arbeidsgiver foretar investeringsvalget. Det er således ikke adgang til å forvalte kapitalen etter ulike prinsipper for ulike deler av medlemsstokken med mindre det er opprettet en ordning med særskilte konti for hvert medlem.

I tredje ledd gis en generell bestemmelse om at pensjonskapitalen bare kan disponeres og anvendes som fastsatt i loven her.

Til § 2-2

Første leddangir hvilke typer av institusjoner som kan tilby foretakene innskuddsbasert pensjonsordning. Foretaket kan opprette innskuddspensjonsordning gjennom avtale med institusjon som har tillatelse til å drive virksomhet her i riket som bank, livsforsikringsselskap, pensjonskasse eller forvaltningsselskap for verdipapirfond. Det vises i denne sammenheng til særmerknad fra et mindretall, utvalgets medlemmer Garaasog Aabakken, jf. omtale i avsnitt 4.2.1.

Etter annet ledd kan pensjonsordning også opprettes ved avtale med filial etablert her i riket av kredittinstitusjon, livsforsikringsselskap eller forvaltningsselskap for verdipapirfond som har hovedsete i annen stat innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet og som der kan drive tilsvarende virksomhet som nevnt i første ledd. Pensjonskasser er ikke omfattet av livsforsikringsdirektivene Rdir. 79/267/EØF, Rdir. 90/619/EØF og Rdir. 92/96/EØF, som er inntatt i EØS-avtalen. Bestemmelsen i annet ledd får dermed ikke anvendelse for pensjonskasser.

Til § 2-3

Første ledd angir minstekravene for opprettelse av pensjonsordning etter loven her, og svarer til forslag til lov om foretakspensjon § 2-2 første ledd. Bestemmelsen inneholder en ny regel i forhold til gjeldende rett ved at den stiller krav om et minste antall personer for opprettelse av en pensjonsordning. Etter bestemmelsen i bokstav akreves minst to personer som begge har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 pst. eller mer av full stilling. Lønn er definert i lovutkastet § 1-2 første ledd bokstav e. Med full stilling menes her normal arbeidstid i den type stilling det dreier seg om.

Etter bestemmelsen i bokstav bkan ordning med innskuddspensjon opprettes med bare én arbeidstaker i ordningen. Det er da et vilkår at denne ikke har eierinteresser i foretaket. Vilkåret innebærer at pensjonsordninger der bare eier av foretaket er medlem, ikke vil være berettiget til inntektsfradrag for innbetalinger til ordningen. Bestemmelsen i bokstav b åpner for at bl.a. foretak hvor den ene ektefellen er eier og den andre ektefellen er ansatt i minst 75 pst. av full stilling, kan opprette pensjonsordning i henhold til loven. Begrepene lønn og full stilling skal forstås på samme måte som etter første ledd. Når det gjelder enkeltmannsforetak, vises det til at dette ikke er juridiske personer det kan etableres eierinteresser i.

Annet ledd fastsetter at ordningen skal opphøre og avvikles dersom forhold som er i strid med kravene etter første ledd ikke er rettet etter en periode på seks måneder. Pensjonsordningen skal i så fall avvikles etter reglene i lovutkastet kapittel 13.

Til § 2-4

Lovutkastet § 2-4 gir regler for uføreytelser og innskuddsfritak ved uførhet, samt regler for ytelser til barn og andre etterlatte ved medlemmets død.

Første ledd fastsetter at foretak som har innskuddspensjonsordning kan tegne særskilte uføre- og etterlatteytelser. Det er valgfritt for arbeidsgiver om en innskuddspensjonsordning skal ha tilknyttet slike uføre- og etterlatteytelser. Uføre- og etterlatteytelsene må tegnes i livsforsikringsselskap eller pensjonskasse. Ytelsene kan etter arbeidsgivers valg organiseres enten som løpende pensjonsytelser eller som engangsutbetalinger.

Bestemmelsen åpner for at pensjonsordningen kan ha innskuddsfritak under uførhet. Innskuddsfritaket gjelder bl.a. innskudd til alderspensjon. Bestemmelsene i forslag til lov om foretakspensjon § 6-7 gjelder tilsvarende så langt de passer. Det må framgå av ytelsesplanen etter lovutkastet § 2-5 annet ledd om innskuddsfritak under uførhet er tilknyttet.

Annet ledd angir at uføre- og etterlatteytelser i innskuddspensjonsordninger kan tegnes etter reglene i forslag til lov om foretakspensjon, og således fastsettes etter prinsippene for ytelsesbaserte pensjonsordninger. Premien for uføre- og etterlatteytelsene vil da være fradragsberettiget for arbeidsgiver.

Forslag til lov om foretakspensjon kapittel 6 og 7 får etter dette anvendelse for uførepensjon og pensjoner til etterlatte som tegnes etter denne bestemmelse. I en innskuddspensjonsordning må uføre- og etterlattepensjonenes størrelse angis spesifikt i ytelsesplanen, jf. lovutkastet § 2-5 annet ledd.

Til § 2-5

Første ledd setter krav til hva regelverket i pensjonsordningen skal inneholde. Regelverket er definert i lovutkastet § 1-2 første ledd bokstav b. Det sentrale og generelle kravet er at regelverket skal fastsette medlemmenes rettigheter i pensjonsordningen. Regelverket skal inneholde innskuddsplanen, reglene om forvaltningen av pensjonskapitalen og reglene om bruken av midlene til pensjonsytelser. Det vises til de alminnelige merknadene i avsnitt 4.2.3.

Annet ledd angir at pensjonsordningens regelverk skal inneholde en ytelsesplan for uføreytelser og ytelser til etterlatte dersom pensjonsordningen har slike ytelser. Regelverket må angi hvilke ytelser som omfattes. Videre må det angis i regelverket hvordan pensjonenes størrelse fastsettes. Samme ytelsesplan skal gjelde for samtlige arbeidstakere i foretaket.

Det følger av tredje ledd at ordningens regelverk i sin helhet skal være i samsvar med bestemmelsene i loven her med tilhørende forskrifter. Formålet med bestemmelsen er å sikre at bare de pensjonsordninger som er i samsvar med loven skal gi rett til inntektsfradrag ved skatteligningen for innbetalte innskudd til ordningen.

Til § 2-6

Av første ledd framgår det at pensjonsordninger med 15 eller flere medlemmer skal opprette en styringsgruppe. Også ordninger opprettet i pensjonskasse skal ha egen styringsgruppe etter denne bestemmelsen. Styringsgruppen skal bestå av minst tre personer, hvorav minst én av disse velges av og blant medlemmene. Medlemmer er definert i lovutkastet § 1-2 annet ledd bokstav d.

Annet ledd angir styringsgruppens kompetanse, og svarer til forslag til lov om foretakspensjon § 2-4 tredje ledd. Styringsgruppen skal uttale seg i saker som gjelder forvaltningen og praktiseringen av pensjonsordningen. Videre skal regelverket behandles av styringsgruppen både før det vedtas av foretaket og innlemmes i avtalen med institusjonen der ordningen er opprettet, og forut for eventuelle endringer. Behandling før regelverket er vedtatt forutsetter at styringsgruppen opprettes før regelverket kan fastsettes. For nærmere krav til og definisjon av regelverket vises det til lovutkastet § 2-5. Det vises for øvrig til de alminnelige merknadene i avsnitt 4.2.6.

Til § 2-7

Bestemmelsen i første ledd pålegger foretaket en plikt til å informere om pensjonsordningen. Foretakets informasjonsplikt retter seg mot arbeidstakerne, dvs. de ansatte. Også arbeidstakere som ikke er medlemmer har krav på informasjon om ordningen. Arbeidstakerne skal gis en skriftlig oversikt over regelverket for pensjonsordningen. Det skal legges vekt på at arbeidstakerne skal få et godt bilde av medlemmenes rettigheter, pensjonsinnskuddene og hvilken alderspensjon disse kan forventes å gi. Det skal gis tilsvarende informasjon om forsikringer som gir uføreytelser eller ytelser til etterlatte.

Etter annet ledd skal arbeidstakerne motta skriftlig opplysning om endringer i regelverket. Dette gjelder likevel bare dersom endringene er av betydning.

Til § 2-8

Første ledd krever at regelverket, innskuddskvitteringer og meldinger til ligningsmyndighetene skal påføres en betegnelse som viser at dokumentene gjelder en ordning med innskuddspensjon etter loven her. De dokumentene som skal gis en slik betegnelse, er alle dokumenter som vil kunne være av betydning for ligningen. Med innskuddskvittering menes i denne sammenheng all dokumentasjon for innbetalinger til pensjonsordningen. Med melding skal forstås oppgaver til ligningsmyndighetene mv. vedrørende pensjonsordningen. Innholdet i bestemmelsen svarer til innholdet i tilsvarende bestemmelse i forslag til lov om foretakspensjon § 2-6 første ledd, som også vil få anvendelse for forsikringer tegnet i henhold til utkast til § 2-4 annet ledd etter loven her.

Det følger av annet ledd at innskuddskvitteringene og meldingene skal inneholde spesifiserte opplysninger om alle innbetalinger og tilskudd til ordningen i inntektsåret, herunder tilskudd til innskuddsfondet. Tilsvarende bestemmelse er tatt inn i forslag til lov om foretakspensjon § 2-6 annet ledd.

Tredje ledd fastsetter at det skal angis særskilt når midler i innskuddsfondet benyttes til å dekke årets innskudd. Plikten til særskilt angivelse gjelder i forhold til ligningsmyndighetene. Like viktig er det imidlertid at det gis opplysninger til den institusjon som forestår forvaltningen av alderspensjonskapitalen om innbetalinger som er foretatt fra innskuddsfondet, dersom innskuddsfondet forvaltes av en annen institusjon. På den måten sikrer man at det ikke kreves fradrag to ganger for samme beløp. Tilsvarende skal det angis og opplyses om midler som tilbakeføres til foretaket fra innskuddsfondet. Dette er også begrunnet med kontrollhensyn i forhold til skattereglene, fordi tilbakeført beløp vil være skattepliktig inntekt for foretaket. For øvrig er oppgaveplikten til ligningsmyndighetene nærmere regulert i ligningsloven med tilhørende forskrifter. Tilsvarende bestemmelse er tatt inn i forslag til lov om foretakspensjon § 2-6 tredje ledd.

Fjerde ledd viderefører gjeldende prinsipp om at ligningsmyndighetene uten nærmere undersøkelser skal kunne legge til grunn at ordningen er i overenstemmelse med loven når de dokumenter som er nevnt i første ledd er gitt en betegnelse som angitt. Både foretaket og institusjonen er ansvarlige for at dokumentene er gitt korrekt betegnelse og at betegnelsen er dekkende, samt at de opplysningene som er gitt etter denne paragrafen er fullstendige og korrekte. Det samme gjelder institusjon som forvalter innskuddsfond. Tilsvarende bestemmelse er tatt inn i forslag til lov om foretakspensjon § 2-6 fjerde ledd.

Til § 2-9

Første ledd fastsetter at tilsynsansvaret for innskuddspensjonsordninger legges til Kredittilsynet. En tilsvarende bestemmelse om tilsyn for foretakspensjonsordninger følger av forslag til lov om foretakspensjon § 2-7 første ledd. Når det gjelder de institusjoner som kan tilby innskuddspensjonsordning etter lovutkastet § 2-2 er disse underlagt tilsyn av Kredittilsynet i medhold av lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (kredittilsynsloven). Det vises til kredittilsynsloven § 1 nr. 1, 2, 4, 5, 14 og 15, jf. også forskrift 28. desember 1993 om tilsyn med finansinstitusjoner og forvaltningsselskap som har hovedsete i annen EØS-stat og som driver virksomhet i Norge mv. Kredittilsynet vil som ledd i tilsynsarbeidet blant annet kunne innhente de opplysninger som Kredittilsynet mener det trenger for å kunne utføre sitt verv, jf. tilsynsloven § 4 nr. 3.

Kredittilsynets alminnelige påleggskompetanse er hjemlet i tilsynsloven § 4. Etter § 4 nr. 9 kan Kredittilsynet pålegge de institusjoner som det har tilsyn med å rette på forholdet dersom institusjonens organer har forsømt seg eller handlet i strid med sine plikter etter lovgivning eller vedtekter. Annet leddgir Kredittilsynet en tilsvarende påleggskompetanse for de tilfeller en pensjonsordning er eller forvaltes i strid med lov eller forskrift. Bestemmelsen svarer til forslag til lov om foretakspensjon § 2-7 annet og tredje ledd. Bestemmelsen er nødvendig fordi mange av bestemmelsene etter loven her, bl.a. om fastsettelse av innskudd og fordeling av midler, retter seg mot pensjonsordningen som sådan, mens tilsynsloven § 4 nr. 3 retter seg mot institusjonene og overtredelse av deres plikter.

Etter siste punktum i annet leddgis forslag til lov om foretakspensjon § 2-7 fjerde og femte ledd tilsvarende anvendelse for innskuddspensjonsordninger. Forslag til lov om foretakspensjon § 2-7 fjerde ledd omhandler de sanksjoner som Kredittilsynet kan iverksette dersom etatens pålegg ikke etterkommes. Bestemmelsen gir anvisning på andre sanksjoner enn de som er hjemlet i tilsynsloven, jf. tilsynsloven § 10 om straff og tvangsmulkt. Bestemmelsen gir Kredittilsynet hjemmel bl.a. til å kreve at ordningens styre/styringsgruppe skiftes ut. Kredittilsynet kan i medhold av den foreslåtte bestemmelsen også vedta å avvikle ordningen. Bestemmelsen i forslag til lov om foretakspensjon femte ledd pålegger Kredittilsynet en plikt til skriftlig å meddele Skattedirektoratet om avviklingsvedtak fattet i medhold av fjerde ledd.

7.1.3 Kapittel 3 Alderspensjonskapitalen

7.1.3.1 Innledning

Kapittel 3 regulerer forvaltningen av midler knyttet til pensjonsordningen. Hva som er pensjonsordningens midler framgår av kapittel 8. Midlene skal forvaltes i samsvar med hva som gjelder etter annen lovgivning. Kapitlet inneholder særlige kapitalforvaltningsregler som åpner for at arbeidsgiver eller arbeidstaker har anledning til å påvirke hvilken portefølje som er tilknyttet midlene.

7.1.3.2 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 3-1

Første leddfastsetter at alderspensjonskapitalen knyttet til pensjonsordningen skal forvaltes i samsvar med de regler for felles kapitalforvaltning som gjelder for den institusjonen der ordningen er opprettet. Bestemmelsen gjelder med mindre det er avtalt i regelverket for ordningen at pensjonskapitalen skal forvaltes som angitt i bokstav a eller b. Etter bokstav a kan det avtales at pensjonskapitalen skal forvaltes som kollektivordning med investeringsvalg etter reglene i lovutkastet § 3-2. Etter bokstav bkan det avtales at pensjonskapitalen for hvert medlem skal forvaltes som egen pensjonskonto med investeringsvalg etter reglene i lovutkastet § 3-3.

Det kan nedfelles i ordningens regelverk at årlig avkastning av pensjonskapitalen kan fordeles mellom pensjonskapitalen og innskuddsfondet. Kongen gis i bestemmelsens annet ledd hjemmel til å fastsette en høyeste avkastningsprosent for hvor stor del av oppnådd avkastning som etter regelverket kan tillegges pensjonskapitalen. Dersom slik avkastningsprosent er fastsatt, utgjør denne høyeste avkastningsprosenten øvre ramme for hvilken avkastning av pensjonskapitalen som kan tillegges pensjonskapitalen. Avkastning ut over dette skal tillegges innskuddsfondet. Hvis oppnådd avkastning er lavere enn denne avkastningsprosenten, har ikke foretaket eller institusjonen ansvar for å kompensere for differansen. Kongen kan også fastsette at en bestemt del av årets avkastning skal tillegges pensjonskapitalen, f.eks. i form av en laveste avkastningsprosent.

Til § 3-2

Bestemmelsen regulerer de tilfeller der det er avtalt i regelverket at alderspensjonskapitalen knyttet til pensjonsordningen skal utgjøre en egen investeringsportefølje undergitt kollektiv forvaltning, jf. lovutkastet § 3-1 første ledd bokstav a. Regler om sammensetning og endring av investeringsporteføljen er gitt i lovutkastet § 3-4. Første leddfastsetter at det i slike tilfeller er foretaket som skal ha adgang til å endre sammensetningen av investeringsporteføljen. Før foretaket gjør dette, skal styringsgruppen gis anledning til å uttale seg, jf. også lovutkastet § 2-6 annet ledd.

Etter bestemmelsens annet ledd er lovutkastet § 3-1 annet ledd er gitt tilsvarende anvendelse. Dette innebærer at Kongen også i pensjonsordninger med egen investeringsportefølje undergitt kollektiv forvaltning kan fastsette en høyeste avkastningsprosent for hvor stor del av oppnådd avkastning som etter regelverket kan tillegges pensjonskapitalen. Kongen kan også fastsette at en bestemt del av avkastningen skal tillegges pensjonskapitalen. Satsene som eventuelt fastsettes trenger ikke være de samme som etter lovutkastet § 3-1 annet ledd.

Tredje leddfastsetter at dersom markedsverdien av investeringsporteføljen er redusert i løpet av et regnskapsår, skal reduksjonen straks dekkes ved overføring fra innskuddsfondet og for øvrig ved tilskudd fra foretaket. Bestemmelsen innebærer at foretaket har plikt til å opprettholde markedsverdien, og at institusjonen har ansvar for tap som ikke dekkes av foretaket. Det vises til omtalen av bestemmelsen i de alminnelige merknader, jf. avsnitt 4.3.4. Bestemmelsen spesifiserer ikke hvordan slikt ansvar kan oppfylles, og institusjonen kan f.eks. velge å kreve at foretakets innskuddsfond skal være av en slik størrelse at institusjonen vurderer det som tilstrekkelig i forhold til de tap institusjonen antar kan oppstå på porteføljen. Innskuddsfondet vil være begrenset av lovutkastet § 9-4 første ledd. Dersom institusjonen tilbyr det, kan også foretaket tegne garanti mot slike tap. Kostnadene ved slik garanti vil være fradragsberettiget for foretaket.

Til § 3-3

Det følger av første ledd at dersom det er opprettet egen alderspensjonskonto for hver arbeidstaker i pensjonsordningen, kan det i samsvar med regelverket også avtales at hver pensjonskonto skal tilordnes en egen investeringsportefølje. Alderspensjonskapitalen knyttet til pensjonsordningen for hvert medlem skal da forvaltes som egen pensjonskonto med investeringsvalg for medlemmet, som er kontohaver. Regler om sammensetning og endring av investeringsporteføljen er gitt i lovutkastet § 3-4.

Annet ledd fastslår at avkastningen av investeringsporteføljen hvert år skal tilføres pensjonskontoen. Kontohaveren bærer risikoen for at verdien av investeringsporteføljen blir redusert i løpet av året. Annet kan avtales i regelverket mellom foretaket og medlemmene, eller mellom det enkelte medlem og institusjonen. Det vises til de alminnelige merknader i avsnitt 4.3.6.

Etter tredje ledd kan pensjonskapital knyttet til egen pensjonskonto bare flyttes til annen institusjon etter reglene i lovutkastet § 8-5. Dette innebærer at styringsgruppen skal gis anledning til å uttale seg før foretaket foretar slik flytting.

Til § 3-4

Første leddsetter krav til hvilke eiendeler som kan tilknyttes en investeringsportefølje. Investeringsporteføljen kan være undergitt kollektiv forvaltning med investeringsvalg for arbeidsgiver etter lovutkastet § 3-2, eller være tilknyttet en pensjonskonto for hvert enkelt medlem etter lovutkastet § 3-3. Kravene til investeringsporteføljen tilsvarer i hovedtrekk de særregler for livsforsikring med investeringsvalg som er gitt i forskrift om forsikringsselskapers kapitalforvaltning av 23. april 1997 nr. 377 § 15. I nevnte forskrift er det krav om at forsikringsselskapet skal være eier av de spesifiserte eiendeler som tilordnes den enkelte forsikringskontrakt.

En investeringsportefølje kan ifølge første ledd bokstav abestå av andeler i verdipapirfond, jf. lov om verdipapirfond av 12. juni 1981 nr. 52. Bare forvaltningsselskaper kan tilby andeler i verdipapirfond. En investeringsportefølje kan videre etter bokstav bbestå av andeler i en særskilt investeringsportefølje. Det vises til bestemmelsens annet ledd. En slik særskilt investeringsportefølje kan i dag tilbys av forsikringsselskaper som har konsesjon i klassen livsforsikring med investeringsvalg, jf. forskrift om inndeling i forsikringsklasser som grunnlag for konsesjonstildeling av 18. september 1995 nr. 797. En investeringsportefølje etter utkastet § 3-4 første ledd kan etter bokstav c også inkludere kontanter og andre likvider. Med andre likvider skal forstås bankinnskudd, bankinnskudd på særvilkår, samt sertifikater og andre tilsvarende verdipapirer som omsettes på Oslo Børs.

Annet leddgir regler for hvordan en særskilt investeringsportefølje skal sammensettes. Institusjonen skal fastsette slike retningslinjer. Hvilke verdipapirer som kan inngå, hvilke forhold som særlig skal gjelde knyttet til de priser verdipapirene selges eller kjøpes for, spredning av risikoen for tap og grenser for enkeltengasjementer skal følge lov om verdipapirfond av 12. juni 1981 §§ 4-4 til 4-7 så langt de passer. De samme krav stilles til en investeringsportefølje etter forskrift om forsikringsselskapers kapitalforvaltning nr. 377 av 23. april 1997 § 16.

Etter tredje ledd skal markedsverdiprinsippet legges til grunn ved alle avregninger knyttet til endringer av en investeringsporteføljes sammensetning.

Fjerde leddfastslår at alle eiendeler i den enkelte investeringsportefølje skal registreres, slik at det til enhver tid er klart hvilke eiendeler som inngår i porteføljen.

Femte leddkrever at institusjoner som tilbyr avkastningsgarantier knyttet til andeler i verdipapirfond eller særskilte investeringsporteføljer, skal kreve særskilt godtgjørelse for garantien. Dette innebærer også at institusjoner som tilbyr slik garanti, må sette en pris som står i rimelig forhold til den risiko garantien avdekker. Slike garantier kan være avkastningsgarantier av den type som anvendes i livsforsikring etter gjeldende regler. Også dersom garantier av denne type inngår i pensjonsordning etter loven her skal forsikringsselskapet kreve en separat godtgjørelse, og ikke inkludere garantikostnaden i annen uspesisfisert godtgjørelse.

Til § 3-5

Første leddfastsetter at et medlem i en kollektiv ordning til enhver tid har opptjent en pensjonskapital tilsvarende summen av de innskudd foretaket har innbetalt til institusjonen for medlemmet, og en forholdsmessig del av avkastning tilført pensjonsordningen i medlemskapsperioden. I de tilfeller foretaket har forskuddsbetalt innskudd, som er tilført pensjonskontoen vil disse etter bestemmelsen ikke kunne overføres til foretakets innskuddsfond etter at de er tilført pensjonsordningen med mindre det foreligger en situasjon som nevnt i lovutkastet § 9-2 bokstav d.

Annet leddgjelder for pensjonsordninger med investeringsvalg for egen pensjonskonto for hvert medlem, jf. lovutkastet § 3-3. I slike ordninger er opptjent pensjonskapital det beløp som til enhver tid framgår av medlemmets konto. Markedsverdien skal legges til grunn for verdiansettelse av de eiendeler som er tilordnet medlemmets konto, jf. lovutkastet § 3-4 tredje ledd.

Tredje ledd fastslår at senere endringer i innskuddsplanen ikke påvirker størrelsen på den pensjonskapital som er opptjent etter første og annet ledd på tidspunktet for endringen.

7.1.4 Kapittel 4 Medlemskap

7.1.4.1 Innledning

Kapittel 4 inneholder regler om rett til medlemskap i pensjonsordningen, herunder hvilke krav som kan settes i pensjonsordningens regelverk for medlemskap i ordningen. Hovedregelen etter utkastet er at pensjonsordningen skal omfatte alle arbeidstakere i foretaket som har fylt 20 år. Det gis særlige regler blant annet om deltidsansatte, arbeidstakere med permisjon og førtidspensjonerte arbeidstakere.

7.1.4.2 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 4-1

Første ledd fastsetter hovedregelen om opptak i pensjonsordningen. Det er bare arbeidstakere i foretaket som kan opptas som medlemmer i ordningen. Arbeidstakere i andre foretak kan opptas som medlemmer etter samtykke fra Kredittilsynet.

Etter annet ledd kan også arbeidsgiveren og annen person som må anses som innehaver av foretaket omfattes av pensjonsordningen. Annen person som må anses som innehaver vil bl.a. være personer som omfattes av delingsreglene i skatteloven, jf. skatteloven §§ 55 til 57 om beregning av personinntekt for personer som har en viss eierandel i et foretak og som også utøver en viss aktivitet i driften. Kredittilsynet kan gi nærmere regler om hvilke personer som skal omfattes av dette ledd. Bestemmelsene i lovutkastet § 4-2 gjelder tilsvarende.

Tredje ledd åpner for at personer som ikke er pliktig medlem av folketrygden med medlemskap som omfatter opptjening av pensjonsrettigheter, kan være medlem av pensjonsordningen etter regler i forskrift fastsatt av Kongen. Hovedregelen om at rett til medlemskap forutsetter pliktig medlemskap i folketrygden med medlemskap som omfatter opptjening av pensjonsrettigheter, har sammenheng med at pensjon fra ordningen vil komme i tillegg til de ytelser som utbetales fra folketrygden, jf. lovutkastet § 2-1 første ledd. Grunnlaget for rett til medlemskap er således basert på rett til alderspensjon fra folketrygden.

Til § 4-2

Bestemmelsens første ledd fastslår at pensjonsordningen skal omfatte alle arbeidstakere i foretaket som har fylt 20 år, med mindre annet følger av regler i loven her med tilhørende forskrifter. Det kan fastsettes lavere alder i regelverket. Regelverket er definert i lovutkastet § 1-2 første ledd bokstav b. Det forhold at alle arbeidstakere omfattes av ordningen innebærer at det ikke er anledning for arbeidstakere til å reservere seg mot medlemskap.

Det følger av annet ledd at en arbeidstaker som ansettes i foretaket og som fyller vilkårene for medlemskap, skal opptas som medlem fra første arbeidsdag i foretaket.

Tredje ledd regulerer deltidsansattes rett til medlemskap i pensjonsordningen. Det følger av bestemmelsen at en ansatt som har mindre enn en femdels stilling i foretaket, ikke skal være medlem av pensjonsordningen med mindre annet er fastsatt i pensjonsordningens regelverk. Det følger av dette at en arbeidstaker som har en femdel eller mer av full stilling i foretaket, skal tas opp i ordningen. Arbeidsgiver kan fastsette lempeligere regler i regelverket for pensjonsordningen, slik at også arbeidstakere med mindre enn en femdels stilling kan tas opp i ordningen.

Fjerde ledd regulerer sesongarbeideres medlemskap i pensjonsordningen. Arbeidstakere som er sesongarbeidere og som i løpet av et kalenderår har utført arbeid i foretaket som tilsvarer en femdel av tilsvarende fulltidsstilling, skal opptas som medlem av pensjonsordningen. Dette gjelder likevel ikke dersom det må legges til grunn at arbeidet i foretaket i det etterfølgende år vil utgjøre mindre enn en femdels stilling. Det vises til de alminnelige merknadene i avsnitt 4.4.3.

Det kan fastsettes i regelverket at en sesongarbeider bare skal opptas som medlem dersom det arbeid som er utført i løpet av de siste tre årene for hvert år minst utgjør en femdel av fulltidsstilling. Dette gir arbeidsgiver adgang til å kreve en noe fastere tilknytning over tid før sesongarbeidere opptas i pensjonsordningen.

Til § 4-3

Første ledd fastsetter at arbeidstakere som har permisjon for et fastsatt tidsrom og som forutsettes å gjenoppta sitt arbeid i foretaket etter endt permisjon, skal være medlem av pensjonsordningen i permisjonstiden. Bestemmelsen omfatter både permisjoner arbeidstakeren har i henhold til lov og permisjoner etter avtale. I sistnevnte tilfelle kan bestemmelsen fravikes i regelverket, jf. annet ledd. Lovfestede permisjoner vil for eksempel være svangerskapspermisjon, permisjon i forbindelse med adopsjon og forlenget uttak av fødsels- og adopsjonspenger i kombinasjon med delvis gjenopptagelse av arbeidet (tidskontoordning). Avtalefestede permisjoner kan bl.a. være permisjoner i forbindelse med skifte av stilling.

Det følger av annet ledd at ved permisjoner som ikke er lovfestet, men som arbeidstaker har fått gjennom avtale med arbeidsgiveren, kan det fastsettes særlige bestemmelser i regelverket om opptjening av pensjon mens permisjonen varer eller om at medlemskapet skal opphøre fra permisjonstidspunktet. Regelen er begrunnet i hensynet til fleksibilitet og foretakenes økonomi. De regler som arbeidsgiver eventuelt fastsetter i regelverket, skal gjelde for alle arbeidstakere som har permisjon i henhold til avtale.

Etter tredje ledd kan regelverket fastsette at arbeidstakere som er permitterte på grunn av driftsinnskrenkninger mv. fortsatt skal være medlemmer av pensjonsordningen. Bestemmelsen regulerer ikke det en arbeidsrettslig omtaler som permittering. Det vises til de alminnelige merknader i avsnitt 4.4.4.

Til § 4-4

Bestemmelsen fastslår at førtidspensjonerte arbeidstakere ikke skal være medlem av pensjonsordningen, med mindre vedkommende fortsatt skal ha deltidsstilling i foretaket. Bestemmelsen innebærer at førtidspensjonerte arbeidstakere ikke kan fortsette å tjene opp pensjon i pensjonsordningen etter førtidspensjoneringen. Dersom den førtidspensjonerte arbeidstakeren fremdeles har deltidsstilling i foretaket, skal det betales innskudd for arbeidstakeren tilsvarende dennes stillingsandel.

Til § 4-5

Det følger av første ledd at arbeidstaker som etter å ha nådd pensjonsalderen fortsatt har fulltids- eller deltidsstilling i foretaket, beholder sitt medlemskap i pensjonsordningen. Arbeidstakeren har i slike tilfeller krav på innskudd i tiden etter oppnådd pensjonsalder.

Etter annet ledd har arbeidstakeren ikke rett til utbetaling fra pensjonsordningen så lenge og i samme forhold som arbeidstakeren mottar lønn fra foretaket. Bestemmelsen innebærer blant annet at en arbeidstaker som har full lønn, ikke samtidig kan få pensjon fra pensjonsordningen. Bestemmelsen er nærmere omtalt i de alminnelige merknadene i avsnitt 4.4.7.

7.1.5 Kapittel 5 Innskuddsplanen

7.1.5.1 Innledning

Kapittel 5 inneholder de sentrale reglene om det enkelte medlems rett til årlige innskudd, innskuddenes størrelse og forholdsmessighet i de årlige innskuddene medlemmene imellom. Innskudd til alderspensjon vil etter lovutkastet § 2-1 være obligatorisk innenfor skattefavoriserte innskuddspensjonsordninger. Reglene for innskudd i kapittel 5 gjelder ikke for tilskudd til uførepensjonsforsikring og pensjonsforsikring av etterlatte som er tegnet i henhold til lovutkastet § 2-4.

7.1.5.2 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 5-1

Første leddfastslår at foretaket skal fastsette en innskuddsplan i samsvar med regler gitt i eller i medhold av loven her. Innskuddsplanen skal fastsette de innskudd foretaket skal foreta for å sikre medlemmene alderspensjon, jf. definisjonen av innskuddsplan i lovutkastet § 1-2 første ledd bokstav c. Innskuddsplanen skal inngå i pensjonsordningens regelverk, jf. lovutkastet § 1-2 første ledd bokstav b.

Det følger av annet leddat innskudd skal gjøres hvert år og at innskuddenes størrelse skal følge av innskuddsplanen.

Etter tredje leddkan innskuddsplanen endres etter reglene om endring av regelverket. Dette innebærer at styringsgruppen skal behandle og uttale seg om forslaget før innskuddsplanen endres, jf. lovutkastet § 2-6 annet ledd.

Til § 5-2

Første leddfastslår at det er i innskuddsplanen at forholdsmessighet må gjøres gjeldende. Det vises til nærmere omtale av forholdsmessighetsprinsippet i avsnitt 4.5.3 i de alminnelige merknader.

Etter bokstav a skal innskuddsplanen fastsettes slik at det kan antas at forholdet mellom de enkelte medlemmers samlede alderspensjon fra pensjonsordningen og folketrygden blir rimelig ut fra lønn og et vanlig yrkesaktivt arbeidsliv. Med rimelig må forstås at de ytelsene som kan forventes ut fra innskuddene, verken skal framstå som markert høyere eller lavere enn en normal ytelse i foretakspensjon. Anslag på forventet ytelse skal legge til grunn en rimelig lønnsvekst og avkastning over en periode som framstår som et vanlig yrkesaktivt arbeidsliv fram til pensjonsalder. I en vurdering av forventet ytelse bør det legges til grunn en alderspensjon fra folketrygden beregnet etter forslag til lov om foretakspensjon § 5-5 og ellers forslagets kapittel 5 så langt det passer. Det er naturlig at slike overlegninger framgår av innskuddsplanen, jf. også lovutkastet § 5-1, slik at de ansatte ved hjelp av ordningens regelverk kan orientere seg om hvilke pensjonsytelser som kan forventes på bakgrunn av gitte innskudd for gitte lønnsnivå, gitt lønnsvekst, gitt avkastning og gitt innbetalingstid.

Det følger av bokstav bat innskuddsplanen skal fastsettes slik at det kan antas at samlet alderspensjon fra innskuddsordningen og folketrygden ikke vil utgjøre en større prosentdel av lønnen for medlemmer med høyere lønn enn for medlemmer med lavere lønn. De samme forhold som nevnt under bokstav a må gjøres gjeldende i vurderingen av fastsettelse av innskudd til ansatte med ulik lønn.

Vurderingene i første ledd skal være fremadskuende og gjelder i innskuddsplanen for årets og senere års innskudd. Dette betyr at tidligere innskudd og opptjent alderspensjonskapital ikke skal vektlegges ved vurderingen av om forventet alderspensjon vil være rimelig ut fra lønn og yrkesaktivt arbeid, og heller ikke knyttet til spørsmålet om forholdsmessighet mellom medlemmer med høyere og lavere lønn.

Det følger av annet leddat det ved fastsettelse av innskuddene kan tas hensyn til at kvinner som regel har lengre levealder enn menn. Bestemmelsen åpner derved for at det kan fastsettes høyere innskudd for kvinner enn for menn. Det vises til avsnitt 4.5.5 i de alminnelige merknader.

Tredje leddfastslår at innskudd for medlem i deltidsstilling skal utgjøre en forholdsmessig del av innskuddet som ville vært fastsatt dersom medlemmet hadde hatt fulltidsstilling. Dette har først og fremst betydning i tilfeller der det er satt en minste grense for innskuddsgivende lønn, jf. lovutkastet § 5-3. Dette er en parallell bestemmelse til forslag til lov om foretakspensjon § 3-5 annet ledd.

Til § 5-3

Bestemmelsen gir regler om innskuddenes størrelse. Det følger av lovutkastet § 5-1 annet ledd at innskuddenes størrelse skal være fastsatt i innskuddsplanen. Kongen kan fastsette rammer for innskuddene etter lovutkastet § 5-4.

Første leddangir fire måter å fastsette innskuddene på.

Innskudd for medlemmene kan etter bokstav afastsettes som et bestemt beløp pr. medlem uavhengig av lønn. Adgangen til å fastsette innskuddet på denne måten er parallell til adgangen til å fastsette en felles minste pensjonsytelse i forslag til lov om foretakspensjon § 5-2 første ledd bokstav c. Det er ikke gitt noen begrensinger på beløpets størrelse, men det forutsettes å følge lovutkastet § 5-2 første ledd, slik at innskuddet må være rimelig ut fra gjeldende lønn og yrkesaktivt liv.

Bokstav bangir at innskuddet kan fastsettes som en bestemt prosent av medlemmets lønn. Beregning av lønn må følge lovutkastet § 5-5. Innskudd fastsatt på denne måten vil alltid gi forholdsmessighet mellom medlemmer med høy lønn og lav lønn etter lovutkastet § 5-2 første ledd bokstav b.

Etter bokstav ckan innskuddet fastsettes som en bestemt prosent av et lønnsgrunnlag beregnet etter regler fastsatt i regelverket. Innskuddsplanen kan f.eks. fastsette at det ved beregningen av lønnsgrunnlaget for medlemmene skal gjøres fradrag for lønn som er sikret en kompensasjonsgrad på 66 pst. eller mer ved alderspensjon fra folketrygden. Et slik fradrag vil kunne føre til større likhet i forventet samlet pensjon mellom høytlønte og lavtlønte, jf. avsnitt 4.5 i de alminnelige merknader.

Bokstav dfastsetter at innskuddet også kan bestemmes som et beløp for hvert medlem beregnet på grunnlag av ulike prosentsatser for medlemmets lønnsgrunnlag for henholdsvis lønn inntil 6 G, den del av lønnen som ligger mellom 6 og 9 G, og den del av lønnen som ligger mellom 9 og 12 G. Bestemmelsene i lovutkastet § 5-2 første ledd bokstav b fører til at prosentsatsen må settes høyest for lønn mellom 6 og 9 G.

Annet leddhenviser til lovutkastet § 5-2 annet ledd og fastslår at det ved anvendelse av reglene i første ledd kan fastsettes høyere beløp eller prosentsats for kvinner enn for menn. Fastsettelse av høyere beløp vil i tilfelle være aktuelt ved anvendelse av første ledd bokstav a, mens høyere prosentsats vil være aktuelt for de øvrige bokstaver i første ledd.

Til § 5-4

Første leddfastslår at Kongen kan fastsette nærmere regler om at innskuddene til de enkelte medlemmer i løpet av et år ikke skal overstige et fastsatt beløp for hvert medlem eller en fastsatt prosent av medlemmets lønn. Det kan fastsettes ulike prosentsatser for medlemmets lønn inntil 6 G, den del av lønnen som ligger mellom 6 og 9 G, og den del av lønnen som ligger mellom 9 og 12 G. De momenter som bør vektlegges når slike prosentsatser fastlegges er etter utvalgets syn følgende:

• Størrelsen av innskudd skal beregnes slik at innskuddene ikke vil overstige det som må antas tilstrekkelig for å sikre medlemmene en samlet alderspensjon fra pensjonsordningen og beregnet alderspensjon fra folketrygden, jf. forslag til lov om foretakspensjon kapittel 5, på om lag 2/3 av den lønn inntil 12 G medlemmet har.

• Ved beregningen av forventet samlet alderspensjon i samsvar med første ledd skal det tas hensyn til en antatt framtidig avkastning på opptjent pensjonskapital og innbetaling av innskudd over yrkesaktive perioder på minst 30 år og ellers som følger av lovutkastet § 5-2 annet ledd. Det bør også tas hensyn til forventede framtidige endringer i lønn som følge av den alminnelige lønnsutvikling i samfunnet.

Annet ledd fastslår at det ved beregning av innskudd i henhold til lovutkastet § 5-3 ikke kan benyttes høyere beløp eller prosentsatser enn det som er fastsatt av Kongen etter denne paragrafen.

Til § 5-5

Første leddfastslår at den lønn medlemmet mottar fra foretaket i løpet av innskuddsåret skal regnes som medlemmets lønn ved anvendelsen av reglene i lovutkastet §§ 5-2 til 5-4. Det skal ses bort fra lønn over 12 G. Lønn er definert i lovutkastet § 1-2 første ledd bokstav e som skattepliktig lønnsinntekt og beregnet personinntekt. Dette er det samme lønnsbegrep som i forslag til lov om foretakspensjon. Lønn definert på denne måte skal legges til grunn ved fastsettelse av innskudd. Begrepet skattepliktig lønnsinntekt innebærer at pensjonen også vil beregnes av midlertidige og varierende tillegg og naturalytelser, i den utstrekning disse anses som skattepliktig inntekt. For medlemmer som etter skatteloven anses som aktive deltakere i foretaket og dermed får sin arbeidsinnsats skattlagt i form av beregnet personinntekt, skal også denne legges til grunn ved beregning av pensjonsytelser.

Etter annet ledd bokstav akan innskuddsplanen fastsette at det skal ses bort fra godtgjørelse for overtid, skattepliktige naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser eller andre varierende eller midlertidige tillegg.

Etter bokstav bkan innskuddsplanen fastlegge at siste års lønn skal legges til grunn i stedet for løpende lønn.

Etter bokstav c kan det fastsettes at det skal brukes et normert lønnsgrunnlag for en eller flere grupper av medlemmer, med mindre dette gir et vesentlig annet resultat enn om hvert enkelt medlems lønn legges til grunn.

Bokstav d åpner for at det ses bort fra en andel av lønnen på inntil 10 pst., med mindre innskuddsplanen inneholder bestemmelse som nevnt i bokstav a. Bestemmelsen innebærer en begrensning på adgangen til å fastlegge regler for lønnsgrunnlag i regelverket. Fradrag som nevnt i merknadene til lovutkastet § 5-3 første ledd bokstav c berøres ikke av denne begrensing.

7.1.6 Kapittel 6 Opphør av medlemskap. Pensjonskapitalbevis

7.1.6.1 Innledning

I henhold til lovutkastet § 6-1 skal en arbeidstaker meldes ut av pensjonsordningen dersom tjenesteforholdet opphører før pensjonsalder. Kapittel 6 regulerer den enkelte arbeidstakers rettigheter ved utmelding av pensjonsordningen i slike tilfeller. Videre gis bestemmelser om adgang til å tilknytte alderspensjonskapitalen til pensjonsordninger i andre tjenesteforhold, muligheten for sammenslåing av rettigheter fra ulike tjenesteforhold og muligheten til å fortsette pensjonssparingen på egen hånd.

7.1.6.2 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 6-1

Første ledd fastsetter at en arbeidstaker som fratrer sin stilling før pensjonsalder av andre grunner enn at vedkommende har blitt alderspensjonist, opphører å være medlem av pensjonsordningen fra tidspunktet for fratredelsen. Bakgrunnen for bestemmelsen er at arbeidstakeren etter fratredelsen ikke lenger vil ha den tilknytning til foretaket som er et vilkår for medlemskap i pensjonsordningen, jf. lovutkastet § 4-1.

Etter annet ledd beholder fratrådte arbeidstakere sin rett til den alderspensjonskapital som er opptjent for vedkommende gjennom innskudd fra arbeidsgiver i henhold til lovutkastets kapittel 5 og eventuell tildeling av avkastning i henhold til kapittel 3. Dette gjelder likevel ikke dersom medlemskapet i pensjonsordningen ved fratredelsen har vart kortere enn 12 måneder. Det vises til omtale av korte ansettelsesforhold i de alminnelige merknader i avsnitt 4.6.2.

Tredje ledd fastsetter at det ved fratreden ikke er adgang til å utbetale den alderspensjonskapital som er opptjent i en innskuddspensjonsordning til arbeidstakeren. Utbetaling skal ikke skje før ved oppnådd pensjonsalder, og da som en løpende pensjon i henhold til lovutkastet §§ 7-2 og 7-3. Bestemmelsen svarer til § 4-6 tredje ledd i forslag til lov om foretakspensjon.

Til § 6-2

Første ledd fastsetter at institusjonen har plikt til å utstede bevis for opptjent pensjonskapital i henhold til regelverket når en arbeidstaker fratrer. Det er en forutsetning at vilkårene for rett til alderspensjonskapital i henhold til lovutkastet § 6-1 annet ledd er oppfylt. Dersom vilkårene for rett til alderspensjonskapital ikke er oppfylt, skal midlene tilfalle pensjonsordningen og overføres til innskuddsfondet.

Det følger av annet punktum i første ledd at en fratrådt arbeidstakers opptjente alderspensjonskapital skal sikres i en selvstendig kontrakt, og således utgjøre et eget rettsforhold mellom den fratrådte arbeidstakeren og institusjonen. Dette innebærer bl.a. at midlene skal utskilles fra pensjonsordningens midler. Videre skal alderspensjonskapitalen tildeles all avkastning av pensjonskapitalen uavhengig av hvilken modell for overskuddstildeling som ble benyttet i pensjonsordningen.

Annet ledd angir at opptjent pensjonskapital skal overføres til en egen alderspensjonskonto i den institusjonen som utsteder pensjonskapitalbeviset. Forvaltningen skal som utgangspunkt foretas i samsvar med regelverket i den pensjonsordningen som midlene er utskilt fra. Det kan imidlertid avtales mellom kontohaveren og institusjonen at forvaltningen skal foretas etter de regler som gjelder i pensjonsordninger som har egen pensjonskonto for det enkelte medlem. Det vises til lovutkastet § 3-3 og merknadene til denne bestemmelsen.

Tredje ledd er en særregel for utenlandske statsborgere om rett til å overføre opptjent alderspensjonskapital ut av landet. Retten gjelder bare for utenlandske statsborgere som har hatt bopel i Norge i mindre enn tre år ved opphør av medlemskapet, og som deretter bosetter seg i utlandet. Med institusjon menes her livsforsikringsselskap, bank eller verdipapirfond. Overførte midler skal benyttes til å sikre rett til pensjon, og kan således ikke benyttes til andre formål. Dersom adgangen til å overføre midlene ikke benyttes, gjelder bestemmelsene i lovutkastet § 6-2 første og annet ledd.

Fjerde ledd bestemmer at pensjonskapitalen utstedt i henhold til loven her skal registreres i Fripoliseregisteret. En tilsvarende plikt til registrering av fripoliser følger av forslag til lov om foretakspensjon § 4-14 første ledd.

Til § 6-3

Første ledd første punktum fastsetter at en fratrådt arbeidstaker har rett til å flytte sin alderspensjonskapital til en annen institusjon etter eget valg. Det kan bare foretas overføring til annen institusjon som nevnt i lovutkastet § 2-2, dvs. til institusjoner som kan etablere pensjonsordninger etter loven her. Arbeidstakeren kan også flytte midlene til en annen innskuddspensjonsordning etter loven her eller til en ytelsesbasert pensjonsordning etter forslag til lov om foretakspensjon som vedkommende blir medlem av.

Et mindretall, utvalgets medlemmer Garaasog Aabakken, vil foreslå at det ikke skal være adgang for fratrådte arbeidstakere til å overføre midler oppsamlet i en innskuddspensjonsordning til en foretakspensjonsordning. Det vises til de alminnelige merknadene, avsnitt 4.6.4. Første ledd første punktum vil etter disse medlemmers forslag lyde:

«(1) Kontohaveren har rett til å få overført pensjonskapital i henhold til pensjonskapitalbevis overført til alderspensjonskonto i annen institusjon som nevnt i § 2-2 eller til annen innskuddspensjonsordning etter reglene i paragrafen her.»

Første ledd annet punktum åpner for at pensjonskapital som er svært lav kan overføres til en Individuell pensjonsavtale etter skatteloven (IPA) etter arbeidstakerens valg. Øvre grense for overføring til IPA er satt til 50 pst. av folketrygdens grunnbeløp. Grunnbeløpet på fratredelsestidspunktet legges til grunn. Forslaget etter loven her er basert på de grenseverdier og regler for rett til fripoliser som følger av forslag til lov om foretakspensjon § 4-7 første ledd.

Annet ledd fastsetter at når opptjent alderspensjonskapital knyttet til tidligere tjenesteforhold overføres til en annen innskuddspensjonsordning som arbeidstakeren blir medlem av, skal de overførte midlene benyttes til å forhøye den alderspensjonskapitalen som opptjenes i den nye pensjonsordningen. Hele alderspensjonskapitalen skal overføres. Hensikten er at det for innskuddspensjonsordninger skal være enkle regler for sammenslåing av rettigheter fra ulike tjenesteforhold.

Tredje ledd fastsetter at når opptjent alderspensjonskapital overføres til en foretakspensjonsordning som har regler om medregning, skal alderspensjonskapitalen anses som premiereserve for alderspensjon i den nye pensjonsordningen. Reglene om medregning i forslag til lov om foretakspensjon innebærer at tillegg i tjenestetid og tilpasning av ytelsene skal foretas som om midlene kom fra en annen ytelsesbasert pensjonsordning hvor pensjonsplanen bare omfattet alderspensjon. Eventuelle overskytende midler i forhold til bestemmelsene om medregning, skal sikres som et eget kontraktsforhold.

Et mindretall, utvalgets medlemmer Garaasog Aabakken, foreslår at det ikke skal være adgang for fratrådte arbeidstakere til å overføre midler til en foretakspensjonsordning, jf. særmerknadetil § 6-3 første ledd første punktum over. Tredje ledd vil etter disse medlemmers forslag utgå.

Til § 6-4

Første ledd gjelder arbeidstakere som har opparbeidet alderspensjonskapital i flere tjenesteforhold hvor vedkommende har vært medlem av ulike innskuddspensjonsordninger. Arbeidstaker som har opptjente rettigheter bestående av alderspensjonskapital knyttet til flere konti i samme institusjon, kan kreve at midlene blir slått sammen. Det skal deretter etableres et nytt kontraktsforhold for de sammenslåtte rettigheter, og nytt pensjonskapitalbevis skal utstedes. Den samme rett til sammenslåing av pensjonskapital gjelder dersom arbeidstakeren i medhold av lovutkastet § 6-3 har flyttet en eller flere kontoer knyttet til tidligere tjenesteforhold, til samme institusjon. Med institusjon menes her livsforsikringsselskap, bank eller forvaltningsselskap for verdipapirfond.

Annet ledd regulerer sammenslåing av fripoliserettigheter fra foretakspensjonsordninger med rettigheter i innskuddspensjonsordninger ved skifte av stilling. I fripoliser fra en foretakspensjonsordning vil det være en premiereserve for hver av ytelsene i pensjonsplanen. Bestemmelsene i lovutkastet her åpner bare for at premiereserve og andre midler knyttet til alderspensjon kan anses som alderspensjonskapital i en innskuddsordning som arbeidstakeren blir medlem av ved skifte av stilling. Fripolisens øvrige ytelser skal opprettholdes som en egen fripolise på samme vilkår som for overføring og konvertering av midler knyttet til alderspensjon.

Det er den enkelte arbeidstaker som kan velge hvorvidt konvertering etter annet ledd skal foretas og som framsetter krav om konvertering. Konvertering må imidlertid foretas innen tre måneder etter innmelding i ny pensjonsordning.

Et mindretall, utvalgets medlemmer Garaasog Aabakken, foreslår at det ikke skal være adgang for fratrådte arbeidstakere til å overføre midler fra en foretakspensjonsordning til en innskuddspensjonsordning ved skifte av stilling. Det vises til almenmerknadene, avsnitt 4.6.5. Annet ledd vil etter disse medlemmers forslag utgå.

Tredje ledd fastsetter at når alderspensjonskapital fra ulike arbeidsforhold slås sammen, skal pensjonsalderen for de sammenslåtte rettighetene settes til 67 år. Det er bare i det tilfelle at pensjonsalderen i alle pensjonsordningene er lavere enn 67 år, at lavere pensjonsalder enn 67 år kan benyttes. Hvis pensjonsalderen i slike tilfeller er ulik i de ulike ordningene, skal høyeste pensjonsalder benyttes.

Til § 6-5

Første ledd regulerer den situasjon at en fratrådt arbeidstaker, som etter lovutkastet her har rett til å få utstedt pensjonskapitalbevis for sin alderspensjonskapital, ikke blir medlem av en annen innskuddspensjonsordning eller foretakspensjonsordning senere. Arbeidstakeren har da rett til selv å innbetale innskudd for å sikre fortsatt pensjonssparing på egen hånd. Innskuddene skal tilføres arbeidstakerens individuelle alderspensjonskonto. Dette gjelder både for alderspensjonskonto som består av oppsparte rettigheter fra medlemskap i en enkelt pensjonsordning, jf. lovutkastet § 6-2, og for konto som består av sammenslåtte rettigheter fra flere pensjonsordninger, jf. lovutkastet §§ 6-3 og 6-4.

Annet ledd fastsetter begrensninger i det innskudd som en fratrådt arbeidstaker kan innbetale til fortsatt pensjonssparing på egen hånd. Det er lagt til grunn at det i prinsippet ikke skal være anledning til at fortsatt pensjonssparing skal sikre arbeidstakeren bedre alderspensjonsnivå enn i den pensjonsordningen vedkommende er trådt ut av. Innskuddet skal derfor utgjøre maksimalt det beløp som arbeidsgiver innbetalte til pensjonsordningen det siste året før fratredelsestidspunktet. Det maksimale innskuddet kan endres i forhold til utviklingen i folketrygdens grunnbeløp. Det skal ikke tas hensyn til det fratrådte medlemmets senere lønnsutvikling. Fradragsrammen for slike innskudd følger av ny skattelov § 6-47 bokstav d.

7.1.7 Kapittel 7 Bruk av pensjonskapital til alderspensjon

7.1.7.1 Innledning

Kapittel 7 inneholder bestemmelser om bruken av alderspensjonskapitalen etter at oppsparingsperioden er avsluttet, dvs. ved overgang til alderspensjon. Kapitlet inneholder bl.a. bestemmelser om hvilke typer av produkter midlene da kan plasseres i, herunder om utbetalingsperiodens lengde, om sikring av alderspensjonskapitalen og om tilførsel av avkastning til denne kapitalen. I kapitlet er det videre gitt regler om bruk av alderspensjonskapital tilknyttet medlem som dør før pensjonsalder til etterlatteytelser.

7.1.7.2 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 7-1

Det følger av første ledd at pensjonsalderen skal fastsettes i regelverket. Pensjonsalderen kan ikke settes lavere enn 67 år. Bestemmelsen svarer til forslag til lov om foretakspensjon § 4-1 første ledd.

Annet ledd svarer til forslag til lov om foretakspensjon § 4-1 annet ledd, som bygger på 1968-reglene § 5 nr. 3. Bestemmelsen gir Kongen myndighet til å gjøre unntak fra pensjonsalderen i første ledd. Unntak kan gjøres for stillinger som medfører fysisk eller psykisk belastning som gjør at det vil være uforsvarlig å opprettholde et krav om en pensjonsalder på 67 år. Det samme gjelder der stillingen krever at de ansatte har særlige fysiske eller psykiske egenskaper for en forsvarlig utføring av arbeidet.

Til § 7-2

Etter første ledd skal alderspensjonskapitalen benyttes til å sikre alderspensjon i samsvar med det som er bestemt i regelverket når et medlem slutter ved eller etter oppnådd pensjonsalder, dvs. med rett til straks begynnende alderspensjon. Bestemmelsen innebærer at medlemmets alderspensjonskapital overføres til kontrakt som sikrer medlemmet livsvarig alderspensjon i henhold til reglene i lovutkastet §§ 7-3 og 7-4.

Annet ledd omhandler medlem som fortsetter i deltidsstilling etter oppnådd pensjonsalder. Slik arbeidstaker har etter lovutkastet § 4-5 rett til fortsatt medlemskap i ordningen. Det skal i slike tilfeller foretas en forholdsmessig overføring av alderspensjonskapital til forsikring etter lovutkastet § 7-2 annet ledd. Alderspensjonen skal reduseres i samme forhold som vedkommendes lønn fra foretaket. Bestemmelsen innebærer at dersom vedkommende mottar f.eks. 1/5 av full lønn i stillingen, skal 4/5 av vedkommendes pensjonskapital konverteres til en livsvarig pensjonsforsikring etter regelene i lovutkastet §§ 7-3 og 7-4.

Til § 7-3

Første og annet ledd gir regler om hvilke institusjoner som kan motta alderspensjonskapital til sikring av alderspensjon under utbetaling, jf. lovutkastet § 7-2. Alderspensjonskapital under utbetaling skal være sikret i livsforsikringsselskap eller pensjonskasse som kan tilby innskuddspensjonsordning etter reglene i lovutkastet § 2-2. For at en pensjonskasse skal kunne sikre rett til alderspensjon, må pensjonskassen oppfylle kravene i forslag til lov om foretakspensjon § 2-2 annet ledd. Dette innebærer at pensjonskassen må være i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av forsikringsvirksomhetsloven. Dersom pensjonskassen skal ha mindre enn 50 medlemmer, skal vedtektene inneholde særskilte bestemmelser om gjenforsikring av forsikringsrisiko og begrensning av risiko knyttet til kapitalforvaltningen slik at medlemmenes rett til pensjon er betryggende sikret. Kredittilsynet fastsetter nærmere regler om dette. Midler som er plassert i bank eller forvaltningsselskap for verdipapirfond må overføres til institusjon som nevnt i første ledd på det tidspunkt kapitalen benyttes til sikring av rett til pensjon.

Et mindretall, utvalgets medlem Aabakken, foreslår at første ledd annet punktum utgår, jf. medlemmets særmerknad i avsnitt 4.2.1.

Etter tredje ledder foretaket forpliktet til å sørge for at det til enhver tid foreligger nødvendig avtale med institusjon som kan foreta utbetaling av alderspensjon og forestå forvaltningen av den kapital som sikrer medlemmets rett til pensjonsytelser i utbetalingsperioden.

Til § 7-4

I første ledd slås det fast at alderspensjon skal ytes fra den tid medlemmet etter lovutkastet § 7-2 har rett til alderspensjon, og at alderspensjon skal utbetales til medlemmet dør. Tilsvarende bestemmelse framgår av forslag til lov om foretakspensjon § 5-1 første ledd.

Annet ledd fastsetter utbetalingsprofilen på alderspensjonen. Det kan ikke avtales at alderspensjonen skal opphøre eller settes ned etter et bestemt antall år. Bestemmelsen innebærer at alderspensjonen må gis en garantert finansiell minsteavkastning, og at det må være dødelighetsarv knyttet til kontrakten, jf. bl.a. kravet om livslang ytelse etter første ledd. Etter bestemmelsen skal det avtales opphørende alderspensjon dersom livsvarig pensjon innebærer at det årlig vil bli utbetalt mindre enn 20 pst. av folketrygdens grunnbeløp. Regelen får ikke anvendelse i den grad pensjonsytelsene er redusert som følge av fortsatt yrkesaktivitet etter oppnådd pensjonsalder, jf. lovutkastet § 7-2 annet ledd. Forsikringsteknisk kontantverdi skal ikke endres ved omregning til nedsatt løpetid. Det vises for øvrig til de alminnelige merknadene i avsnitt 4.7.5.

Av tredje ledd framgår at pensjonsytelsene skal være garantert av institusjonen. Avkastning i utbetalingsperioden skal tilkomme den forsikrede. Det samme gjelder det overskudd kapitalen kan gi rett til, jf. forskrift av 1. juni 1990 nr. 930 om overskudd i livsforsikring. Eventuell tildeling av avkastning ut over garantert avkastning skal benyttes til varig økning av pensjonen.

Til § 7-5

Første ledd fastsetter at dersom et medlem dør før oppnådd pensjonsalder, skal alderspensjonskapitalen benyttes til å sikre barnepensjon til barn som medlemmet ved sin død forsørget eller pliktet å forsørge.

Annet leddgir regler om barnepensjonens utforming. Barnepensjonen skal ytes som forsikring, med garantert ytelse og hvor avkastning, herunder overskudd, tillegges pensjonskapitalen, jf. lovutkastet § 7-4 tredje ledd. Pensjonen skal opphøre senest når barnet fyller 21 år.

Tredje ledd regulerer det tilfellet at pensjonskapitalen ved død ikke er tilstrekkelig til å sikre barna en rimelig pensjonsytelse etter første og annet ledd i minst tre år. Kapitalen skal i slike tilfeller utbetales som et engangsbeløp til fordeling mellom barn som har rett til pensjon etter første ledd.

Fjerde leddgir regler for den situasjon hvor alderspensjonskapitalen ved død er større enn det som trengs for å sikre barna en rimelig pensjon etter første og annet ledd, eller hvor ytelsesberettigede barn ikke eksisterer. Overskytende kapital skal da benyttes til å sikre rimelig pensjon til ektefelle, registrert partner eller samboer i samsvar med reglene i lov om foretakspensjon. Dette vil bl.a. innebære at ektefellen skal være sikret pensjon i minst 10 år, jf. forslag til lov om foretakspensjon § 7-2. Eventuelt gjenværende alderspensjonskapital utbetales som et engangsbeløp til dødsboet.

Etter femte ledd skal det skje en ervervsprøving etter reglene i forslag til lov om foretakspensjon §§ 7-5 og 7-6 i tilfeller hvor samme person har rett til pensjon både etter fjerde ledd og etter lovutkastet § 2-4 annet ledd. Pensjon etter fjerde ledd skal i så fall anses som ervervsinntekt. Bestemmelsen innebærer pensjon etter lovutkastet § 2-4 annet ledd skal avkortes.

7.1.8 Kapittel 8 Pensjonsordningens midler

7.1.8.1 Innledning

I kapittel 8 gis det regler om hva som skal regnes som pensjonsordningens midler, hvem som skal forføye over midlene, samt hvordan midlene kan forvaltes og flyttes. Midlene skal som hovedregel forvaltes i samsvar med de bestemmelser som er gitt for institusjonen, dvs. i tråd med de regler som er gitt for det forsikringsselskap, pensjonskasse, bank eller forvaltningsselskap for verdipapirfond hvor ordningen er opprettet.

7.1.8.2 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 8-1

Første ledd definerer hva som skal regnes som pensjonsordningens midler. En pensjonsordnings midler omfatter til enhver tid pensjonskapitalen og innskuddsfondet. Er pensjonsordningen opprettet i livsforsikringsselskap eller pensjonskasse, omfattes også den delen av eventuelle tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond som er tilordnet pensjonsordningen. Bestemmelsen har betydning bl.a. i forhold til bestemmelser om forvaltning og disponering av ordningens midler, om opphør av konsernforhold, samt sammenslåing, deling, opphør og avvikling av foretak. Det vises for øvrig til de alminnelige merknadene i avsnitt 4.8.1.

I annet ledd presiseres hva som skal regnes til pensjonsordningens midler dersom det er opprettet egen alderspensjonskonto for hvert enkelt medlem. Ordningens midler omfatter da innskuddsfondet og pensjonskapitalen, herunder eventuelle tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond tilordnet de enkelte konti dersom ordningen er opprettet i livsforsikringsselskap eller pensjonskasse.

Tredje ledd fastsetter at pensjonsordningens midler ikke omfatter kapital tilhørende pensjonskapitalbevis, som utstedes ved opphør av medlemskap, jf. lovutkastet § 6-2. Bestemmelsen er en konsekvens av at pensjonskapitalbevis skal regnes som egne avtaleforhold.

Et mindretall, utvalgets medlem Aabakken, foreslår, jf. omtale i avsnitt 3.4.3, at tredje ledd skal lyde:

«(3) Pensjonskapital knyttet til pensjonskapitalbevis utstedes etter § 6-2 og fripoliser inngår ikke i pensjonsordningens midler.»

Til § 8-2 Første ledd gir en generell bestemmelse om at pensjonsordningens midler skal disponeres i samsvar med regler gitt i eller i medhold av loven her. Lovutkastet gir både regler som setter forbud mot visse disposisjoner, jf. lovutkastet § 8-3, og regler som gir anvisning på bruk av midlene, jf. lovutkastet § 9-3.

I annet ledd slås det fast at pensjonsordningens midler ikke kan anvendes til utbetaling av ytelser til arbeidstakere som ikke er medlem av pensjonsordningen. Bestemmelsen må forstås slik at pensjonsordningens midler heller ikke kan benyttes til å betale innskudd eller premier som senere gir grunnlag for ytelser til slike arbeidstakere. Tilsvarende bestemmelse er foreslått i forslag til lov om foretakspensjon § 8-2 annet ledd.

Til § 8-3

Første ledd fastsetter at pensjonsordningens midler skal holdes atskilt fra foretakets midler. Kravet om atskillelse er ikke til hinder for at pensjonsordningens midler lånes ut til foretaket på alminnelige forretningsmessige vilkår, jf. lovutkastet § 8-4. Tilsvarende bestemmelse om separasjon av midlene i ordningen og foretaket er tatt inn i forslag til lov om foretakspensjon § 8-3 første ledd.

Det følger av annet ledd at pensjonsordningens midler ikke kan hefte for foretakets forpliktelser, eller på noen måte benyttes til å dekke foretakets eller medlemmenes kreditorer.

I tredje ledd vises det til den plikt og adgang foretaket har til å overføre midler i innskuddsfondet som overskyter visse terskelverdier gitt i lovutkastet § 9-4. En bestemmelse med tilsvarende innhold er gitt i forslag til lov om foretakspensjon § 8-3 tredje ledd.

Til § 8-4

Etter første leddskal pensjonsordningens midler forvaltes i samsvar med de regler som gjelder for kapitalforvaltningen til enhver tid, for så vidt ikke annet følger av regler om forvaltning av investeringsportefølje fastsatt i samsvar med lovutkastet §§ 3-2 til 3-4. Dersom midlene ikke er plassert med investeringsvalg skal kapitalforvaltningen skje i henhold til de regler som gjelder for den institusjonen hvor midlene er plassert. Dersom midlene er plassert med investeringsvalg etter lovutkastet §§ 3-2 til 3-4, vil foretaket i tillegg kunne gi utfyllende bestemmelser om hvordan midlene skal forvaltes. Slike regler kan bl.a. innebære at mer enn en viss andel av midlene skal investeres i spesifiserte typer av verdipapirer, eller skal forvaltes med en avkastningsgaranti. Foretaket må fastsette regler om hvordan midlene skal forvaltes i de tilfeller investeringsvalget er lagt til det enkelte medlem, men hvor medlemmet avstår fra å foreta investeringsvalg. Reglene om forvaltningen av pensjonsordningens midler skal i tilfelle framgå av pensjonsordningens regelverk, jf. lovutkastet § 2-5.

Annet ledd gir regler om rentefastsettelsen på eventuelle lån til foretaket eller medlemmene. Slike lån skal gis til vanlig markedsrente for tilsvarende lån med sammenlignbar sikkerhet. Lånevilkårene skal gi adgang til å endre renten i samsvar med utviklingen i rentemarkedet. Bestemmelsen skal ikke forstås slik at den er til hinder for at det ytes fastrentelån. Også slike lån skal imidlertid ytes til en rente som på lånetidspunktet må anses som vanlig på tilsvarende lån i markedet til foretaket eller medlemmet. Bestemmelsen må ses i sammenheng med at pensjonsordningens midler skal benyttes til pensjoner, og at midlene skal forvaltes og investeres med dette som utgangspunkt. Bestemmelsen svarer til forslag til lov om foretakspensjon § 8-4 annet ledd.

Av tredje ledd framgår det at avkastningen på midlene i innskuddsfondet årlig skal tilføres fondet. Det framgår videre at innskuddsfondet skal kunne forvaltes som egen investeringsportefølje etter lovutkastet § 3-4, og at investeringsvalget i slike tilfeller er tillagt foretaket.

Til § 8-5

Bestemmelsen fastslår at foretaket har adgang til å flytte pensjonsordningens midler til annen institusjon, i henhold til de regler som ellers gjelder. Styringsgruppen skal gis anledning til å uttale seg før flytting foretas.

7.1.9 Kapittel 9 Innskuddsfond

Kapittel 9 inneholder regler om plikt til å opprette innskuddsfond, samt regler om tilførsel til og anvendelse av midler i fondet.

Til § 9-1

Etter første ledd har foretak som oppretter innskuddspensjonsordning plikt til å ha et innskuddsfond. Dette gjelder også dersom ordningen er opprettet med egne konti for hver arbeidstaker slik det er adgang til etter lovutkastet kapittel 3.

I annet ledd slås det fast at midlene i innskuddsfondet skal forvaltes og disponeres i samsvar med denne lovens bestemmelser. Tilsvarende bestemmelse er tatt inn i forslag til lov om foretakspensjon § 10-1 annet ledd.

Tredje ledd fastslår at midler i innskuddsfond opprettet av samme foretak skal anses som ett fond knyttet til alle pensjonsordninger foretaket har opprettet eller sluttet seg til. Regelen får f.eks. anvendelse når et foretak fortsatt har en lukket pensjonsordning etter 1952-reglene og oppretter innskuddspensjonsordning, men får ikke anvendelse for premiefond for eventuelle ytelser etter lovutkastet § 2-4. Tilsvarende regel er tatt inn i forslag til lov om foretakspensjon § 10-1 tredje ledd.

Til § 9-2

Paragrafen gir regler om hvilke midler som skal tilføres innskuddsfondet. Etter bokstav a skal innskuddsfondet tilføres alle tilskudd til innskuddsfondet som foretaket innbetaler med rett til inntektsfradrag etter skatteloven § 6-46. Bokstav b gir anvisning på at avkastning på midlene i innskuddsfondet etter lovutkastet § 8-4 tredje ledd skal tilføres innskuddsfondet. Det følger av nevnte bestemmelse at dette skal skje årlig. Bokstav c bestemmer at den avkastning som et år oppnås ved alminnelig forvaltning av kapitalen, og som overskyter det som kan tillegges alderspensjonskapitalen etter reglene i lovutkastet § 3-1 annet ledd, skal tilføres innskuddsfondet. Tilsvarende gjelder for avkastning ut over det som skal tillegges alderspensjonskapitalen i ordninger med kollektivt investeringsvalg, jf. lovutkastet § 3-2 annet ledd. Av bokstav d følger at innskudd for arbeidstakere med kortere medlemstid enn 12 måneder, dvs. arbeidstaker som ikke har rett til pensjonskapitalbevis ved fratreden, skal tilføres innskuddsfondet. Det samme gjelder eventuell for meget forskuddsbetalt innskudd for medlemmer som slutter i foretaket i løpet av året, om slike forskuddsinnskudd er overført institusjonen og ikke er i strid med lovutkastet § 3-5.

Til § 9-3

Første ledd gir regler om hva innskuddsfondet kan anvendes til. Etter bokstav a kan innskudd i henhold til foretakets innskuddsplan foretas med midler i innskuddsfondet. I bokstav b fastsettes at innskuddsfondets midler kan benyttes til å dekke verdireduksjon på pensjonskapital forvaltet med kollektivt investeringsvalg, jf. lovutkastet § 3-2 tredje ledd. Etter bokstav c kan midler i innskuddsfondet brukes til dekning av alderspensjon til arbeidstaker som er eldre enn laveste pensjonsalder etter reglene i lovutkastet § 7-1, men som ikke har nådd en høyere fastsatt pensjonsalder i ordningen.

Annet ledd fastsetter visse begrensninger på foretakets adgang til å benytte midlene i innskuddsfondet til å dekke alderspensjon som nevnt i første ledd bokstav c. Midlene i fondet kan ikke benyttes til dekning av slike pensjoner i større utstrekning enn at det fortsatt vil være midler igjen i fondet til dekning av inneværende og neste års innskudd i henhold til innskuddsplanen.

Etter tredje ledd kan midler i innskuddsfondet benyttes til å dekke manglende pensjonskapital i pensjonskasse som har tapt sin ansvarlige kapital. Tilsvarende bestemmelse er tatt inn i forslag til lov om foretakspensjon § 10-3 fjerde ledd.

Til § 9-4

Etter første ledd har foretaket en plikt til å sørge for at det blir overført midler fra innskuddsfondet til foretaket dersom innskuddsfondet overstiger ti ganger gjennomsnittet av årets innskudd etter innskuddsplanen og tilsvarende innskudd for de to foregående år. Slike beløp skal overføres til foretaket og tas til inntekt. Tilsvarende bestemmelse er gitt i forslag til lov om foretakspensjon § 10-4 første ledd.

I annet ledd gis foretaket en adgang til å overføre midler fra innskuddsfondet. Slik adgang er reservert for midler overskytende halvparten av verdien angitt i første ledd. Styringsgruppen skal gis anledning til å uttale seg før dette gjøres. Tilsvarende bestemmelse er tatt inn i forslag til lov om foretakspensjon § 10-4 annet ledd.

7.1.10 Kapittel 10 Konsernforhold

7.1.10.1 Innledning

Kapittel 10 åpner for at to eller flere foretak som inngår i samme konsern kan opprette felles innskuddspensjonsordning. Foretakene kan i så fall ha felles innskuddsplan, felles forvaltning av alderspensjonskapitalen og felles innskuddsfond. Arbeidstakerne i hvert av foretakene skal ved fordeling av tilskudd til pensjonsordningen, overskuddstildeling mv. regnes som en egen gruppe innenfor pensjonsordningen. Reglene er utformet blant annet med sikte på å hindre konserninterne overføringer i strid med selskaps- og skatterettslige regler.

7.1.10.2 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 10-1

Første ledd åpner adgang for at foretak som inngår i samme konsern kan opprette felles pensjonsordning. Det er et vilkår at foretakene til sammen oppfyller minstekravene for å opprette pensjonsordning i lovutkastet § 2-3. Et foretak i konsernet kan slutte seg til en pensjonsordning som er opprettet av ett eller flere konsernforetak. Bestemmelsen innebærer ingen plikt til å være tilsluttet konsernets felles pensjonsordning. Foretaket kan ha pensjonsordning utenfor den felles pensjonsordning i konsernet, eller velge å ikke ha pensjonsordning. Konsern er nærmere definert i lovutkastet § 1-2 annet ledd bokstav c.

Etter annet ledd gis Kredittilsynet kompetanse til å samtykke i at andre foretak som har tilsvarende nær tilknytning som innenfor et konsern skal kunne ha felles pensjonsordning. Regelen tilsvarer forslag til lov om foretakspensjon § 12-1 annet ledd, og skal forstås på samme måte. Det vises til nærmere omtale i de alminnelige merknadene avsnitt 4.10.2.

Til § 10-2

Etter første ledd skal arbeidstakerne i hvert av foretakene utgjøre en egen gruppe innenfor pensjonsordningen. Kredittilsynet skal i tvilstilfelle avgjøre hvilken gruppe en arbeidstaker skal tilhøre. Bestemmelsen er gitt for å hindre en sammenblanding av midlene til foretakene og pensjonsordningen, og for å unngå overføringer mellom foretakene i strid med selskaps- og skatterettslige bestemmelser. Regelen vil ha betydning blant annet ved fastsettelse av de enkelte foretakenes forpliktelser i forhold til ordningen, og ved fordeling av inntekter innen ordningen. Det vises til lovutkastet § 10-3.

Annet ledd angir at bestemmelsene i kapittel 4 til 7 og 9 gjelder i forhold til medlemmene i hver enkelt gruppe. Det er likevel åpnet for at pensjonsordningen kan ha felles innskuddsfond, jf. lovutkastet § 10-4. Annet ledd fastsetter videre at det enkelte foretak innenfor den felles ordningen kan ha særskilt innskuddsplan.

Tredje ledd gir adgang til å fastsette en felles innskuddsplan for alle medlemmene i pensjonsordningen eller felles regler for bruk av pensjonskapitalen. Bestemmelsen er ikke til hinder for mellomløsninger i form av at en del av foretakene som inngår i konsernets felles pensjonsordning har felles innskuddsplan, mens ett eller flere foretak i pensjonsordningen har særskilt innskuddsplan. Dette gir foretakene fleksibilitet med hensyn til i hvilken grad de ønsker å utnytte mulighetene som ligger i en felles ordning.

Til § 10-3

Etter første ledd skal årlige innskudd, premier og andre tilskudd til pensjonsordningen fordeles på grunnlag av de beløp som trengs for å sikre rettighetene for de medlemmene som inngår i hver gruppe. Reglene for inndeling i grupper følger av lovutkastet § 10-2.

Annet ledd setter forbud mot at noen av foretakene skal belastes med en større andel av tilskuddene enn fastsatt i første ledd. Bestemmelsene i første og annet ledd har til formål å sikre at hvert enkelt foretak ikke belastes med en større andel av utgiftene til ordningen enn de som knytter seg til foretakets egne ansatte. Reglene skal på denne måten forhindre omgåelse av skatte- og selskapsrettslige regler.

Etter tredje ledd skal avkastning, overskudd og andre inntekter og kostnader knyttet til pensjonsordningen, fordeles mellom gruppene etter gjeldende regler. Dette innebærer en forholdsmessig fordeling mellom gruppene. Fordelingen skal etter dette følge de samme reglene som fastsatt i første og annet ledd. Bestemmelsen skal hindre at det oppstår en sammenblanding av midler generert av de ulike foretakene.

Til § 10-4

Første ledd fastslår at pensjonsordningen kan ha felles ordning for forvaltning av alderspensjonskapitalen i samsvar med reglene i lovutkastet §§ 3-1 til 3-4. Pensjonsordningen kan også ha felles innskuddsfond. En slik adgang til felles forvaltning og administrasjon av disse midlene vil kunne gi rasjonaliseringsgevinster for pensjonsordningen.

Det følger av annet ledd at reglene i lovutkastet § 10-3 gjelder tilsvarende ved disponeringen av felles innskuddsfond. Lovutkastet § 10-3 gir regler om at tilskudd mv. til pensjonsordningen skal fordeles forholdsmessig mellom de enkelte grupper. Betaling av innskudd med midler fra innskuddsfondet vil således bare kunne skje med midler tilhørende det foretak som betalingen gjelder. Tilsvarende begrensning vil gjelde med hensyn til overføringer av midler fra innskuddsfondet til foretaket i henhold til bestemmelsene i lovutkastet § 9-4.

Tredje ledd fastsetter at det skal føres regnskap for midler under felles forvaltning som sikrer at reglene i lovutkastet § 10-3 blir overholdt. Bestemmelsen innebærer at det skal føres separate regnskap over midlene til de enkelte gruppene som inngår i ordningen med felles forvaltning av midler. Formålet er å sikre at midlene tilhørende de enkelte gruppene holdes adskilt.

Til § 10-5

Første ledd fastslår at dersom et konsernforetak selges eller konsernforholdet opphører på annen måte, skal foretaket og dets gruppe av medlemmer skilles ut fra den felles pensjonsordning. Tilsvarende skal gjelde dersom et tilknytningsforhold som nevnt i lovutkastet § 10-1 annet ledd opphører. I annet til fjerde ledd gis nærmere regler om gjennomføringen av en slik utskillelse.

Annet ledd regulerer fordelingen av midlene i pensjonsordningen mellom det foretaket som skilles ut og de gjenværende foretakene. Bestemmelsen fastslår at foretaket som trer ut av konsernet, skal tilordnes den del av den felles pensjonsordnings midler som knytter seg til dette foretakets gruppe. Hva som omfattes av pensjonsordningens midler følger av lovutkastet § 8-1. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen. I annet ledd annet punktum er det gjort unntak fra hovedregelen for så vidt gjelder innskuddsfondet, som kan unntas fra fordeling dersom det utskilte foretakets gruppe av medlemmer utgjør mindre enn en tredel av medlemmene i den felles pensjonsordning. Unntaket tar sikte på de mindre omfattende restruktureringene i konsernforhold, og er begrunnet i behovet for å foreta slike omstillinger i næringslivet.

Det følger av tredje ledd at dersom det for det utskilte foretakets gruppe er tegnet forsikringer som nevnt i lovutkastet § 2-4, skal også avsetninger knyttet til slike forsikringer fordeles. Også her er det gjort unntak dersom det utskilte foretakets gruppe utgjør mindre enn en tredel av medlemmene i den felles pensjonsordningen.

Fjerde ledd regulerer anvendelsen av de midler som tilordnes det foretak som skilles ut fra konsernet. Dersom medlemmene av dette foretakets gruppe skal sikres pensjon i en ny pensjonsordning i annen institusjon, skal de tilordnede midler overføres til institusjonen i samsvar med lovutkastet § 8-5. I denne bestemmelsen gis regler om flytting av en pensjonsordnings midler til annen institusjon. Dersom pensjonsordningen for foretakets gruppe ikke skal flyttes i forbindelse med utskillelsen, skal pensjonsordningen for denne gruppen avvikles etter reglene i loven her. Reglene om opphør og avvikling av pensjonsordning er gitt i lovutkastet kapittel 13.

7.1.11 Kapittel 11 Sammenslåing av foretak

7.1.11.1 Innledning

Kapittel 11 gir regler om hva som skal skje med eksisterende pensjonsordninger ved sammenslåing av flere foretak når minst ett av foretakene har pensjonsordning fra før. Foretaket kan velge om det etter sammenslåingen skal ha pensjonsordning eller ikke. Ved utformingen av reglene er det foretatt en avveining mellom på den ene side hensynet til å sikre kontinuitet i pensjonsordningene og likebehandling av de ansatte, og på den annen side hensynet til at regler om organisering av pensjonsordninger ikke bør være til hinder for hensiktsmessige omstruktureringer.

7.1.11.2 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 11-1

Bestemmelsen regulerer kapitlets virkeområde. Bestemmelsene i kapitlet gjelder ved sammenslåing av foretak når minst ett av foretakene har pensjonsordning etter loven her på tidspunktet for sammenslåingen. Bestemmelsene gjelder også når foretak som omfattes av sammenslåingen har pensjonsordning etter lov om foretakspensjon. Begrepet sammenslåing er nærmere omtalt i de alminnelige merknadene i avsnitt 4.11.1.

Til § 11-2

Bestemmelsen gjelder når foretaket etter sammenslåingen skal ha pensjonsordning etter loven her. Etter første ledd skal det da opprettes en ny pensjonsordning. Midlene i de tidligere ordningene, alderspensjonskapital og innskuddsfond, må overføres til den nye ordningen. Dersom et av foretakene som omfattes av sammenslåingen har pensjonsordning etter lov om foretakspensjon, gjelder reglene i tredje ledd.

Det følger av annet ledd at dersom innskuddsplanen for den nye ordningen fastsetter lavere innskudd enn innskuddsplanen for en tidligere ordning, kan den tidligere innskuddsplanen videreføres for de som var medlemmer av den tidligere ordningen på tidspunktet for sammenslåingen. Det er innskuddsplanen som kan videreføres, og ikke ordningen som sådan. Det vises til de alminnelige merknadene i avsnitt 4.11.2.

Tredje ledd får anvendelse når et foretak som deltar i sammenslåingen har pensjonsordning etter lov om foretakspensjon. Den tidligere ordningen i foretaket kan da videreføres for de som var medlemmer i ordningen på tidspunktet for sammenslåingen. Regelen må ses på bakgrunn av at en sammenslåingsprosess kan være svært komplisert, og at et krav om overføring av forpliktelsene i en foretakspensjonsordning til en innskuddspensjonsordning ytterligere kan komplisere dette. Dersom foretaket velger ikke å videreføre den tidligere ordningen, må denne omdannes til en innskuddspensjonsordning etter reglene i lovutkastet § 14-2.

I fjerde ledd fastsettes prinsippet om at videreføring av tidligere innskuddsplaner eller foretakspensjonsordninger bare kan finne sted dersom samtlige innskuddsplaner eller ordninger videreføres. Regelen er begrunnet i hensynet til likebehandling av de ansatte.

Til § 11-3

Bestemmelsen gjelder når foretaket etter sammenslåingen skal ha pensjonsordning etter lov om foretakspensjon. Etter første ledd skal reglene om sammenslåing i forslag til lov om foretakspensjon kapittel 13 da gjelde tilsvarende. Det følger av annet ledd at når et foretak som omfattes av sammenslåingen har pensjonsordning etter loven her, skal pensjonsordningen omdannes til foretakspensjonsordning etter reglene i lovutkastet § 14-1.

Til § 11-4

Bestemmelsen gjelder når foretaket ikke skal ha egen pensjonsordning etter loven her eller etter lov om foretakspensjon etter sammenslåingen. Foretaket kan da velge om det vil videreføre tidligere pensjonsordninger eller avvikle disse. Etter første ledd kan pensjonsordning for et foretak som omfattes av sammenslåingen videreføres for de som var medlemmer av ordningen på tidspunktet for sammenslåingen. Videreføring kan bare skje når samtlige ordninger blir videreført. Adgangen til videreføring gjelder selv om ordningene er ulike og selv om ikke alle foretakene som deltar i sammenslåingen har pensjonsordning fra tidligere. Videreføring kan både gjelde ordninger etter loven her og etter lov om foretakspensjon. Det vises til de alminnelige merknader i avsnitt 4.11.3.

Det følger av annet ledd at pensjonsordning som ikke blir videreført, skal opphøre og avvikles enten etter reglene i loven her eller etter lov om foretakspensjon. I og med at videreføring må gjelde samtlige tidligere ordninger, må også en alternativ avvikling gjelde samtlige ordninger.

7.1.12 Kapittel 12 Deling av foretak

7.1.12.1 Innledning

Kapittel 12 inneholder regler om deling av pensjonsordningens midler ved deling av foretak, utskilling av en del av foretaket til nytt foretak, utskilling av virksomhet i foretaket til et annet foretak, samt avvikling av virksomhet i foretaket. Reglene er utformet ut fra en avveining mellom på den ene side prinsippet om forholdsmessighet og hensynet til likebehandling av de ansatte, og på den annen side hensynet til at reglene ikke bør være til hinder for hensiktsmessige omstruktureringer.

7.1.12.2 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 12-1

Første ledd regulerer det forhold at et foretak deles i to eller flere nye foretak. Pensjonsordningen i foretaket skal da deles på samme måte. Dersom foretakene etter delingen inngår i samme konsern, kan pensjonsordningen videreføres som en felles pensjonsordning for foretakene etter reglene i lovutkastet kapittel 10.

Annet ledd gir regler om fordeling av alderspensjonskapitalen som er knyttet til pensjonsordningen i foretaket. Alderspensjonskapitalen skal fordeles mellom medlemmene på grunnlag av opptjent pensjonskapital for hvert medlem. Avkastning fram til tidspunktet for deling av foretaket skal være tilført pensjonskapitalen før delingen. Når det gjelder innskuddsfondet, skal dette fordeles mellom medlemmene på grunnlag av gjennomsnittet av innskudd for hvert medlem i delingsåret og de tre påfølgende år. Beregningen av innskudd de tre påfølgende årene skal skje ut fra lønnsforholdene ved delingen.

Tredje ledd gir regler om at hvert av de nye foretakene skal benytte midler som er tilordnet foretaket og dets gruppe av medlemmer etter bestemmelsene i annet ledd, til å sikre medlemmene tilsvarende pensjonsordning i det nye foretaket. Hvert av de nye foretakene skal således videreføre pensjonsordningen for sin gruppe av medlemmer. Dersom et foretak blir etablert ved delingen for deretter å bli sluttet sammen med et annet foretak, gjelder reglene om sammenslåing av foretak i lovutkastet kapittel 11.

I fjerde ledd gis regler om at medlemmer i pensjonsordningen som ikke skal overføres til de nye foretakene, skal sikres rett til alderspensjonskapital etter reglene om opphør av medlemskap i kapittel 6. Dette vil gjelde ansatte som fratrer i forbindelse med delingen av foretaket. For disse vil det ikke være aktuelt med en videreføring av pensjonsordningen i et nytt foretak. Dersom medlemmet må fratre som følge av at en del av foretakets virksomhet blir avviklet i forbindelse med delingen, gjelder reglene i lovutkastet § 12-3 tilsvarende.

Femte ledd regulerer foretak som har pensjonsordning i pensjonskasse. Ved deling av foretaket skal pensjonskassen avvikles og egenkapitalen disponeres etter reglene i lovutkastet § 13-3 fjerde ledd.

Til § 12-2

Første ledd regulerer utskilling av en del av et foretak til et eget (nytt) foretak. Når en del av medlemmene i pensjonsordningen i foretaket skal overføres til det nye foretaket i forbindelse med utskillelsen, skal pensjonsordningen deles etter reglene om deling av foretak i lovutkastet § 12-1 første til fjerde ledd. En særregel gjelder for innskuddsfondet, som etter annet punktum kan unntas fra fordeling dersom det er mindre enn en tredel av medlemmene i pensjonsordningen som overføres til det nye foretaket.

Annet leddregulerer utskilling av virksomhet i foretaket og overføring til et annet (eksisterende) foretak. Reglene i første ledd får da tilsvarende anvendelse. Dersom det foretaket medlemmene overføres til, har egen pensjonsordning, gjelder reglene om sammenslåing av foretak i lovutkastet kapittel 11 tilsvarende. Sammenslåingen vil da gjelde den del av pensjonsordningen som tilordnes medlemmene som overføres til det andre foretaket. For øvrig skal lovutkastet § 11-4 eller kapittel 6 gjelde. Disse reglene får anvendelse dersom foretaket etter sammenslåingen ikke skal ha egen pensjonsordning. Det vises til de alminnelige merknadene i avsnitt 4.12.3.

Til § 12-3

Bestemmelsen gjelder utskilling og avvikling av en virksomhet i foretaket. Dersom foretaket som helhet avvikles, gjelder reglene om opphør og avvikling i kapittel 13. Etter første ledd skal midlene knyttet til pensjonsordningen fordeles mellom den gruppe av medlemmer som må slutte og den gruppe som blir tilbake i foretaket. Fordelingen av midlene, dvs. alderspensjonskapital og innskuddsfond, skal skje etter reglene om deling av foretak i lovutkastet § 12-1 annet ledd. Innskuddsfondet skal unntas fra fordeling dersom det er mindre enn to tredeler av medlemmene som må slutte i foretaket.

Etter annet ledd skal de midlene som etter første ledd er tilordnet den gruppe som skal slutte i foretaket, disponeres etter reglene i lovutkastet § 13-3 første til tredje ledd. Dette innebærer at midlene skal disponeres etter reglene om avvikling av pensjonsordning. De medlemmer som blir tilbake i foretaket fortsetter i pensjonsordningen som før.

Tredje ledd angir at paragrafen gjelder tilsvarende dersom virksomheten i foretaket i løpet av en to års periode innskrenkes på en slik måte at det må likestilles med en avvikling av en virksomhet. Begrunnelsen for regelen er at de samme hensyn langt på vei gjør seg gjeldende ved en gradvis innskrenking av den samlede virksomheten i foretaket som ved en mer umiddelbar avvikling av en del av virksomheten. Vurderingen vil være skjønnsmessig, og det foreslås at Kredittilsynet i tvilstilfelle skal kunne avgjøre om bestemmelsen kommer til anvendelse.

7.1.13 Kapittel 13 Opphør og avvikling

7.1.13.1 Innledning

Kapittel 13 inneholder regler om når en pensjonsordning skal opphøre og om fordeling av pensjonsordningens midler ved opphør. Alderspensjonskapitalen skal fordeles mellom medlemmene på grunnlag av opptjent pensjonskapital for hvert medlem. Innskuddsfondet skal fordeles slik at medlemmene tilføres midler inntil det beløp som trengs for å sikre fortsatt innbetaling av innskudd i inntil fem år. Resten av innskuddsfondet tilbakeføres til foretaket.

7.1.13.2 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 13-1

Bestemmelsen gir regler om i hvilke tilfeller en pensjonsordning kan eller skal opphøre. Det framgår av første ledd at foretaket kan bestemme at pensjonsordningen skal opphøre. Før beslutning om opphør treffes skal spørsmålet forelegges styringsgruppen, og styret i tilfeller med pensjonskasser.

Etter annet ledd skal pensjonsordningen opphøre når det treffes vedtak om at virksomheten i foretaket skal avvikles. Det er her en forutsetning at avviklingen gjelder den samlede virksomheten i foretaket, og at alle ansatte må slutte som følge av avviklingen. Videre skal pensjonsordningen opphøre når det følger av bestemmelse i loven her at ordningen skal opphøre.

Tredje ledd omhandler det tilfelle at foretaket slutter å betale innskudd til pensjonsordningen, og det ikke foreligger midler til dekning av innskuddene i innskuddsfondet. Også i slike tilfeller skal pensjonsordningen opphøre.

Til § 13-2

Første ledd gir regler for det tilfelle at foretaket avvikles fordi virksomheten skal overføres til et annet foretak. Dersom minst to tredeler av medlemmene i pensjonsordningen samtidig overføres til det andre foretaket, skal reglene i lovutkastet kapittel 11 om sammenslåing av foretak gis anvendelse så langt de passer. Medlemmer som ikke overføres til det andre foretaket, skal sikres rett til alderspensjonskapital etter reglene i lovutkastet kapittel 6 om opphør av medlemskap.

Det følger av annet ledd at dersom det er mindre enn to tredeler av medlemmene som overføres til det andre foretaket, skal pensjonsordningen opphøre og avvikles etter reglene i lovutkastet § 13-3. Det er i slike tilfelle ikke adgang til å videreføre pensjonsordningen i det andre foretaket.

Til § 13-3

Første ledd angir at når pensjonsordningen opphører, skal alderspensjonskapitalen knyttet til ordningen fordeles mellom medlemmene på grunnlag av opptjent pensjonskapital for hvert medlem. Avkastning på pensjonskapitalen fram til opphørstidspunktet skal være tilført pensjonskapitalen før fordelingen mellom medlemmene.

Annet ledd gir regler om fordeling av innskuddsfondet. Innskuddsfondet skal fordeles mellom medlemmene på grunnlag av gjennomsnittet av innskudd for hvert medlem i opphørsåret og de tre påfølgende år. Gjennomsnittet av innskudd de tre påfølgende år skal beregnes ut fra lønnsforholdene på opphørstidspunktet. I annet punktum er det satt en grense for hvor mye hvert enkelt medlem kan tildeles av innskuddsfondet. Ingen skal tildeles mer fra innskuddsfondet enn det som trengs for å sikre fortsatt innbetaling av innskudd i inntil fem år eller fram til oppnådd pensjonsalder, dersom dette er en kortere periode enn fem år. Den overskytende del av midlene i innskuddsfondet skal etter dette tilbakeføres foretaket. Det vises til de alminnelige merknadene i avsnitt 4.13.3.

Tredje ledd angir at reglene i kapittel 6 om opphør av medlemskap i pensjonsordning skal gjelde tilsvarende ved avvikling av pensjonsordningen. Midler som er tildelt et medlem fra innskuddsfondet etter reglene i annet ledd, skal tillegges opptjent pensjonskapital.

I fjerde ledd gis regler om avvikling av pensjonskasse. Ved slik avvikling skal egenkapitalen etter sluttregnskapet anvendes som fastsatt i vedtektene. For øvrig kan egenkapitalen med Kredittilsynets samtykke utbetales til foretaket.

7.1.14 Kapittel 14 Endring av pensjonsordning

7.1.14.1 Innledning

Kapittel 14 åpner for at foretak som har innskuddspensjonsordning etter loven her skal kunne omdanne denne til pensjonsordning etter lov om foretakspensjon. Tilsvarende skal foretak som har pensjonsordning etter lov om foretakspensjon kunne omdanne denne til en innskuddspensjonsordning. Det gis regler om overføring av henholdsvis innskuddsfond, opptjent alderspensjonskapital og premiefond til den nye ordningen. Det gis også regler om videreføring av eksisterende ordninger.

7.1.14.2 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 14-1

Etter første ledd skal et foretak som vil opprette pensjonsordning etter lov om foretakspensjon i stedet for innskuddspensjon, avvikle innskuddspensjonsordningen etter reglene i lovutkastet kapittel 13. Innskuddsfondet skal likevel ikke fordeles mellom medlemmene, slik det gjøres ved ordinær avvikling etter kapittel 13, men overføres i sin helhet som premiefond for den nye pensjonsordningen. Det vises for øvrig til de alminnelige merknadene i avsnitt 4.14.2.

Etter annet ledd kan det fastsettes i regelverket for den nye pensjonsordningen at medlemmenes opptjente alderspensjonskapital benyttes som premiereserve for rettigheter i den nye foretakspensjonsordningen. Reglene om medregning av tjenestetid i tidligere ordning og om overføring av premiereserve i forslag til lov om foretakspensjon §§ 4-11 annet og tredje ledd, 4-12 og 4-13 skal gis tilsvarende anvendelse. Annet ledd skal ikke gjelde pensjonsordning opprettet med egen pensjonskonto for hver arbeidstaker.

Tredje ledd fastslår at annet ledd ikke gjelder for arbeidstakere som har mindre enn ti år igjen til pensjonsalderen eller som for øvrig ikke har rett til å bli medlem av foretakspensjonsordningen etter reglene i forslag til lov om foretakspensjon kapittel 3. Det kan fastsettes lempeligere regler i regelverket for pensjonsordningen. Innskuddspensjonsordningen skal videreføres for slike arbeidstakere.

Til § 14-2

Etter første ledd skal et foretak som har pensjonsordning etter lov om foretakspensjon, og som i stedet vil opprette en innskuddspensjonsordning etter loven her, avvikle foretakspensjonsordningen etter reglene i forslag til lov om foretakspensjon kapittel 15. Dette innebærer blant annet at pensjonsordningens midler skal fordeles mellom medlemmene etter nærmere regler i forslag til lov om foretakspensjon § 15-3. Ved omdanning kan likevel premiefondet knyttet til pensjonsordningen overføres som innskuddsfond for den nye innskuddspensjonsordningen.

Utvalgets flertall foreslår i annet ledd en regel om at foretaket kan videreføre foretakspensjonsordningen for arbeidstakere som var medlem av ordningen på tidspunktet for opprettelsen av ny innskuddspensjonsordning, og som da hadde ti år eller mindre igjen til oppnådd pensjonsalder. Bestemmelsen er nærmere drøftet av utvalget i de alminnelige merknadene avsnitt 4.14.3, og det vises til omtalen der.

Et mindretall, utvalgets medlemmer Garaas og Aabakken, foreslår at det ved omlegging fra ytelsesbasert pensjonsordning til innskuddspensjonsordning gis adgang til å lukke pensjonsordningen for nye medlemmer slik at arbeidstakere som er eldre enn 50 år vil kunne fortsette i eksisterende ytelsesbaserte ordning, jf. de alminnelige merknadene i avsnitt 4.14.3.

§ 14-2 (2) vil etter disse medlemmers forslag lyde:

«Første ledd er ikke til hinder for at foretaket viderefører foretakspensjonsordningen for arbeidstakere som var medlemmer av ordningen på tidspunktet for opprettelse av ny innskuddspensjonsordning, og som da var fylt 50 år.»

Til § 14-3

Bestemmelsen angir at omdanning etter reglene i lovutkastet §§ 14-1 eller 14-2 ikke skal ha innvirkning på de rettigheter som tilkommer personer som får utbetalt pensjon. Dette innebærer at rettighetene til medlemmer som mottar pensjon på tidspunktet for omdanningen, ikke skal berøres av omdanningen.

7.1.15 Kapittel 15 Ikrafttreden. Overgangsregler

7.1.15.1 Innledning

Et viktig hensyn ved utformingen av loven har vært å lage klare regler for hvordan overgang fra eksisterende tjenestepensjonsordninger til innskuddspensjon skal håndteres. Dette er imidlertid et generelt forhold og ikke et overgangsproblem. Utvalget har lagt til grunn at det på de områder det viser seg å være behov for overgangsregler, vil den alminnelige forskriftshjemmel i utkastet § 1-3 komme til anvendelse.

7.1.15.2 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 15-1

Myndigheten til å sette loven ikraft tilligger Kongen etter denne paragrafen.

Til § 15-2

Utvalget antar at de generelle reglene for avvikling, opprettelse og omdanning av pensjonsordninger vil være tilstrekkelige, men vil peke på at overgangen fra eksisterende tjenestepensjonsordninger til innskuddspensjon kan avhenge av endelig utforming av lov om foretakspensjon. Utvalget har bl.a. på denne bakgrunn ikke fremmet forslag til konkrete overgangsregler. Kongen vil ha hjemmel til å utforme regler i påkommende tilfelle.

Til § 15-3

De endringer i andre lover utvalget har foreslått, er beskrevet i avsnitt 7.2 flg.

7.2 Endringer i skatteloven

7.2.1 Innledning

Forslag til lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold krever visse endringer i skatteloven. For en nærmere omtale av utvalgets forslag til endringer av skatteloven vises det til kapittel 5 Skatt og innskuddspensjon.

7.2.2 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 5-30 fjerde ledd

Ny skattelov § 5-30 er en ny bestemmelse i skatteloven, som er foreslått i tilknytning til forslaget om lov om foretakspensjon. Den regulerer skatteplikten for premiefondsmidler som overføres til foretaket fra en foretakspensjonsordning. Bestemmelsen foreslås nå endret slik at den også omfatter midler som overføres til foretaket fra innskuddsfond i en innskuddspensjonsordning.

Innskuddsfondets størrelse reguleres i lov om innskuddspensjon § 9-4. Dersom grensen etter § 9-4 første ledd overskrides, har foretaket som har opprettet pensjonsordningen en plikt til å overføre midler fra innskuddsfondet. Etter § 9-4 annet ledd gis foretaket en rett til selv å avgjøre om midler skal overføres. Videre kan det skje en tilbakeføring til foretaket etter reglene om opphør og avvikling av pensjonsordningen, jf. § 13-3 annet ledd.

Når midler overføres fra innskuddsfondet til foretaket i henhold til lov om innskuddspensjon, skal det overførte beløpet i sin helhet tas til inntekt. Det innebærer at det som overføres er skattepliktig inntekt, uavhengig av om det kan anses som en overføring av tidligere innbetalte midler det er gitt fradrag for ved ligningen eller andre midler som er tilført fondet.

Utvalget legger til grunn at overføring av midler fra innskuddsfond ikke danner grunnlag for tilbakebetaling av arbeidsgiveravgift, tilsvarende det som er foreslått for midler som overføres til foretaket fra en foretakspensjonsordning.

Periodiseringen av den skattepliktige inntekten skal skje i tilbakeføringsåret.

I henhold til lov om innskuddspensjon § 2-4 kan det tegnes særskilt forsikring til medlemmer som helt eller delvis mister ervervsevnen og til barn og andre etterlatte etter medlemmer som dør. Slik forsikring må opprettes etter reglene i lov om foretakspensjon for tilsvarende ytelser for at arbeidsgiver og arbeidstaker skal oppnå gunstig skattemessig behandling. Når vilkårene i lov om foretakspensjon er oppfylt, vil den skattemessige behandlingen følge de skattereglene som gjelder for foretakspensjon. I denne sammenheng betyr det at overføring av midler fra premiefond opprettet i tilknytning til de nevnte forsikringene, skal skattemessig behandles etter de regler som gjelder for overføring av premiefondsmidler fra en foretakspensjonsordning.

Til § 5-40 femte ledd

Bestemmelsen fastsetter skatteplikt for engangsutbetalinger som alminnelig inntekt som pensjon for mottaker som har skatteplikt etter ny skattelov § 12-2. Det følger av § 5-40 femte ledd at annet og tredje ledd gjelder tilsvarende for innskuddspensjonsordninger.

Engangsbeløp fra en innskuddspensjonsordning som ikke skattlegges som personinntekt etter ny skattelov § 12-2, skal skattlegges med den skattesats som Stortinget til enhver tid fastsetter, jf. § 5-40 sjette ledd. I og med at sjette ledd viser til femte ledd vil engangsutbetaling fra en innskuddsordning til mottaker som ikke har skatteplikt etter § 12-2 også fanges opp av bestemmelsen.

Til § 6-46 annet ledd

Bestemmelsen regulerer uttømmende arbeidsgivers fradragsrett for tilskudd til innskuddspensjonsordning.

Etter bokstav a innrømmes det fradrag for foretaket for innbetaling av årets innskudd. Dette fradraget er ikke formelt beløpsbegrenset. I praksis vil det likevel være en grense fordi lov om innskuddspensjon med tilhørende forskrifter og regelverket for ordningen regulerer størrelsen på de årlige innskudd. Hva som skattemessig sett anses som årets innskudd følger direkte av lov om innskuddspensjon, jf. § 5-1.

Bestemmelsen omfatter ikke premie til særskilt forsikring i henhold til lov om innskuddspensjon § 2-4. Premie til slik forsikring vil være fradragsberettiget etter de skattereglene som gjelder for foretakspensjonsordninger, forutsatt at forsikringen er tegnet i overensstemmelse med vilkårene i lov om foretakspensjon. Det vises til de alminnelige merknadene i punkt 5.4.5.1

Etter bokstav b kan foretaket kreve fradrag for tilskudd til innskuddsfond. Det fradragsberettigede tilskuddet kan ikke være større enn 150 pst. av gjennomsnittet av årets innskudd etter bokstav a og den skattepliktiges andel av årets innskudd i de to foregående årene. Fradragsretten gjelder likevel bare så langt fondet ikke overstiger ti ganger gjennomsnittet av årets innskudd og årets innskudd i de to forutgående år. Det tilsvarer den grensen for innskuddsfondets størrelse som følger av lov om innskuddspensjon § 9-4 første ledd.

Bestemmelsen i bokstav c innrømmer fradrag for arbeidsgiver som etter lov om innskuddspensjon § 3-2 tredje ledd dekker opp en reduksjon i markedsverdien av investeringsporteføljen. Før et slikt fradrag kan gis, må innskuddsfondet ha vært benyttet.

Til § 6-46 tredje ledd

Fradrag etter annet ledd forutsetter at innbetalinger det kreves fradrag for etter dette leddet, er endelig innbetalt innen utgangen av mars i året etter inntektsåret.

Til § 6-47 bokstav d

En arbeidstaker som etter at medlemskapet i en innskuddspensjonsordning er opphørt, vil etter lov om innskuddspensjon § 6-5 første ledd ha anledning til å inngå avtale om fortsatt pensjonssparing med en institusjon som kan tilby innskuddspensjonsordning. Slik fortsatt pensjonssparing kan være aktuelt når vedkommende slutter i foretaket før oppnådd pensjonsalder eller ordningen opphører. Bestemmelsen fastsetter at årlig innbetaling til fortsatt pensjonssparing som er i overensstemmelse med § 6-5 annet ledd i lov om innskuddspensjon er fradragsberettiget.

Bestemmelsen vil også omfatte premie til fortsettelsesforsikring etter forsikringsavtaleloven § 19-7 for fripolise etter forsikring tegnet etter § 2-4 i lov om innskuddspensjon. Retten til fradrag forutsetter at forsikringen etter § 2-4 oppfyller vilkårene i lov om foretakspensjon for tilsvarende ytelser. Videre skal fortsettelsesforsikringen være tegnet på samme vilkår som fripolisen.

Fradragsrammen for inntektsåret er etter bestemmelsen på 40 000 kroner. Den gjelder samlet for innskudd og premie etter lovene om innskuddspensjon og foretakspensjon og kommer i tillegg til den fradragsrammen som gjelder for individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven.

Til § 10-30 fjerde ledd

Bestemmelsen innebærer at det ikke foretas noen gevinstbeskatning av andelene eid i forbindelse med innskuddspensjon i arbeidsforhold. Bestemmelsen utelukker også korreksjon med RISK-beløp av pensjonsformuen. Reglene om pensjonsbeskatning gjelder dermed fullt ut for andeler eid i forbindelse med innskuddspensjon.

Til § 12-2 ny bokstav e

Løpende pensjonsutbetalinger omfattes av någjeldende bestemmelser om personinntekt i skatteloven § 55 første ledd nr. 1 bokstav d (ny skattelov § 12-2 bokstav b). Engangsutbetalinger vil imidlertid ikke falle inn under begrepet pensjon i skatteloven.

Bestemmelsen fastslår at alle utbetalinger fra innskuddspensjon til fysiske personer omfattes av reglene om personinntekt. Det innebærer at utbetalt beløp, enten det er en løpende ytelse eller en engangsutbetaling, er å anse som personinntekt. Bestemmelsen gjelder uavhengig av hvilket beløp skattyter har fått fradrag for. Hele det utbetalte beløpet behandles som pensjon. Det legges til grunn at sammenhengen i regelverket innebærer at dersom engangsutbetalt beløp reinvesteres i medhold av skatteloven til en IPA, tilsier det at det ikke foreligger en utbetaling etter bestemmelsen. Det innebærer at det ikke skal skje en beskatning av utbetalinger som personinntekt når vilkårene for reinvestering foreligger.

7.3 Merknader til endring i arveavgiftsloven

Til § 4 tredje ledd tredje punktum

Bestemmelsen innebærer at engangsutbetalinger i henhold til lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold er fritatt for arveavgift, på samme måte som engangsutbetalinger fra en individuell pensjonsavtale etter skatteloven. Fritaket gjelder likevel bare når midlene reinvesteres i en individuell pensjonsavtale etter skatteloven (IPA) i eget navn innen tre måneder fra utbetalingsdagen.

7.4 Merknader til endringer i folketrygdloven

Til § 3-15 annet ledd bokstav a

Bestemmelsen fastsetter at engangsutbetalinger etter lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold ikke er å anse som pensjonsgivende inntekt.

Til § 23-3 nr. 1 bokstav a

Bestemmelsen fastsetter at det skal svares trygdeavgift med lav sats både for løpende pensjonsytelser og engangsutbetalt beløp etter lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold. Bestemmelsen er bare aktuell for personer som bruttobeskattes, jf. skatteloven § 12-2.

7.5 Merknader til endring i forsikringsavtaleloven

Utvalget foreslår en endring av forsikringsavtaleloven § 19-2 annet ledd. Denne bestemmelsen angir at det i kollektive pensjonsforsikringer skal fastsettes i forsikringsavtalen om forsikringens overskudd skal godskrives forsikringstakeren eller medlemmene. Utvalgets utkast til bestemmelser om fordeling av avkastning mv. for innskuddspensjonsordninger vil innebære en begrensning av denne avtalefriheten. Ut fra hensynet til harmonisering av reglene er det derfor nødvendig å endre forsikringsavtaleloven § 19-2 annet ledd. Tilsvarende forslag til endring av bestemmelsen er tatt inn i forslag til lov om foretakspensjon. Det gjøres oppmerksom på at det endringsforslag som framgår av forslag til lov om foretakspensjon, er tatt inn i lovteksten her slik at forslagene kan ses i sammenheng.

7.6 Merknader til endring i stiftelsesloven

Utvalget foreslår en endring i stiftelsesloven § 3 tredje ledd, hvor det gis en oppregning over stiftelser som ikke skal omfattes av stiftelseslovens regler. Det foreslås en tilføyelse til oppregningen slik at pensjonskasser som har innskuddspensjonsordning etter lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold ikke skal omfattes av stiftelsesloven. Tilsvarende forslag til unntak fra bestemmelsen er tatt inn i forslag til lov om foretakspensjon.

7.7 Merknader til endring i verdipapirfondloven

Utvalget foreslår en endring i verdipapirfondloven § 6-8 første ledd. Bestemmelsen gir regler om at andelseier i verdipapirfond har rett til å få sine andeler innløst i kontanter. Denne innløsningsretten gjelder ikke dersom annet følger av avtale om Individuell pensjonsavtale etter skatteloven (IPA). Det er nødvendig å gjøre et tilsvarende unntak for avtale om innskuddspensjonsordning, da det også her vil gjelde særlige regler for utbetaling av opptjent pensjonskapital.