1 Sammendrag

1.1 Innledning

Vel tredjeparten av alle lønnstakere i privat sektor er i dag tilknyttet en tjenestepensjonsordning etter skatteloven (TPES). Dagens tjenestepensjonsordninger er basert på et løfte om en bestemt framtidig pensjonsutbetaling fra arbeidsgiver, dvs. at de er såkalte ytelsesbaserte ordninger. Midler til pensjonsutbetalingen må forhåndssikres utenfor foretaket i et forsikringsselskap eller i en pensjonskasse. I dette lovutkastet har utvalget lagt grunnlag for skattemessig favorisering av pensjonsordninger der det er årets innbetalte innskudd som er det sentrale avtaleelementet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Den senere pensjonsytelsen vil følge av de samlede innskudd og oppnådd avkastning fram til pensjonsalder.

I en ny lov for pensjonsordninger i arbeidsforhold bør etter utvalgets syn begrepet «tjenestepensjon» erstattes av et begrep som i større grad er beskrivende for de roller disse ordningene har. Utvalget foreslår uttrykket «Innskuddspensjon i arbeidsforhold», bl.a. for å understreke at det dreier seg om en foretaksopprettet pensjonsordning for foretakets ansatte, og at pensjonsordningen er en del av de alminnelige lønns- og arbeidsforhold. For foretaket er innskuddspensjon en frivillig ordning, og utvalget har derfor sett det som sin oppgave å lage regler som ikke er for rigide for foretaket: en pensjonsordning skal verken være for kostbar eller for bindende. Utkastet utgjør rammer for innskuddspensjonsordninger, og foretaket må selv utforme sin innskuddspensjonsordning innenfor de rammene som loven setter. Utvalget har særlig lagt til rette for at små og mellomstore foretak som i dag ikke har pensjonsordning, skal se innskuddspensjon som en interessant mulighet.

Innskuddspensjon er utformet som en supplerende ordning til folketrygden, dvs. at innskuddene skal føre fram til ytelser som utbetales som tillegg til de til enhver tid gjeldende ytelser fra folketrygden. Loven omfatter de innskuddsordninger som skal kunne gis skattefordel.

Innskuddspensjon er en spareform, der innskuddene og oppnådd avkastning bygger seg opp mot pensjonsalder. Pensjonskapitalen skal sikres utenfor foretaket i dertil egnet institusjon. Slike institusjoner kan være forsikringsselskaper, pensjonskasser, banker og forvaltningsselskaper for verdipapirfond. Utvalget har i utkastet lagt en vid ramme for kapitalforvaltningen, slik at det enkelte foretak i utformingen av sin pensjonsordning kan avgjøre om kapitalen forvaltes sammen med øvrig forvaltningskapital i forsikringsselskaper mv., som en egen investeringsportefølje der foretaket bestemmer sammensetningen, eller med egne pensjonskonti der medlemmene selv utfører investeringsvalget.

Innskudd som skal gi alderspensjon, er det sentrale i en innskuddsordning. Foretakets pensjonsordning kan også omfatte uførepensjon og pensjoner til etterlatte. Slike ytelser kan ikke være innskuddsbaserte, men må fastsettes i forhold til lønn på det aktuelle tidspunkt. I følge utkastet skal alderspensjonskapitalen ved pensjonsalder konverteres til en livsvarig livrente, dvs. en pensjon som utbetales så lenge pensjonisten er i live. Bare pensjonskasser og forsikringsselskaper kan tilby slike pensjonsytelser.

Utvalgets utkast følger på viktige områder Ot.prp. nr. 47 (1998-99) Lov om foretakspensjon, der Regjeringen har lagt grunnlaget for en opprydding i og supplering av reglene på tjenestepensjonsområdet. For øvrig har utvalget basert arbeidet på NOU 1994: 6 Private pensjonsordninger, på de føringer som følger av Stortingets behandling av St.meld. nr. 35 (1994-95) Velferdsmeldingen, og på rapport om hovedspørsmål ved innskuddsbasert tjenestepensjon fra 1998 og oppfølging av denne i St.meld. nr. 1 (1998-99) Nasjonalbudsjettet 1999.

Utvalgets mandat, sammensetning og arbeid er gjengitt i utredningens avsnitt 2.1, og følges av en oversikt over tidligere utredningsarbeid på området i avsnitt 2.2. I avsnitt 2.3 er forholdet til Norges internasjonale forpliktelser behandlet. Enkelte hovedspørsmål for innskuddspensjon er behandlet i utredningens kapittel 3. I avsnitt 3.2 er innskuddspensjon plassert i forhold til det øvrige pensjonssystemet i Norge. I 3.3 er det gitt en generell omtale av utvalgets utgangspunkt for lovregulering, mens avsnitt 3.4 gir en omtale av hovedvalg og prinsipper i utvalgets forslag. Alminnelige merknader til loven står i kapittel 4, mens kapittel 5 gir en nærmere omtale av skattespørsmål. De administrative og økonomiske konsekvensene av loven er behandlet i kapittel 6. Spesialmerknader til lov om innskuddspensjon følger i utredningens kapittel 7, mens utvalgets utkast til lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold med forslag til endringer i andre lover følger i utredningens kapittel 8. Vedlegg 1 inneholder en oversikt over pensjonsordninger i andre land, med særlig vekt på Sverige og Danmark. I vedlegg 2 har utvalget illustrert utforming av mulige nivåer på innskuddssatser med utgangspunkt i ulike antakelser om sentrale størrelser av betydning for utviklingen i pensjonskapitalen, og i vedlegg 3 er det lagt ved en liste over en del viktige begreper. Vedlegg 4 inneholder enkelte kommentarer fra utvalgets medlem Jo Aabakken.

1.2 Sammendrag av lovens kapitler

Lovens kapittel 1 Virkeområde og definisjoner

Lovens virkeområde er i utkastet § 1-1 første ledd angitt til innskuddspensjon der det gis eller har vært gitt inntektsfradrag etter skatteloven § 6-46, og foretak som har opprettet eller oppretter slik pensjonsordning. Loven er også gitt anvendelse for Svalbard, jf. utkastet § 1-1 annet ledd.

Lovens kapittel 2 Opprettelse av pensjonsordning

Lovutkastet kapittel 2 inneholder regler knyttet til opprettelse av pensjonsordninger, samt kontroll-, lignings- og tilsynsmessige forhold. Ordning med innskuddspensjon skal etter utkastet kunne opprettes ved avtale med institusjon som har tillatelse til å drive virksomhet her i riket som bank, livsforsikringsselskap, pensjonskasse eller forvaltningsselskap for verdipapirfond, eller med filial etablert her i riket av institusjon med hovedsete innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet og som der kan drive virksomhet som nevnt ovenfor, jf. utkastet § 2-2. Utvalget antar at EØS-regelverket ikke er til hinder for at Norge stiller krav om forretningssted her i riket som vilkår for slikt EØS-selskaps adgang, jf. omtale i avsnitt 2.3.

Utvalget foreslår i utkastet § 2-3 minstekrav for antall medlemmer i en innskuddsbasert pensjonsordning som vil klargjøre og fastlegge en grense mellom individuelle og kollektive ordninger, uten å utelukke større grupper arbeidstakere og arbeidsgivere i mindre foretak fra å opprette skattefavorisert pensjonsordning. Minstekravet er utformet i to alternativer. Første alternativ stiller krav om at ordningen minst må omfatte to personer med en arbeidstid og lønn som utgjør minst 75 pst. av full stilling. I det andre alternativet vil det være tilstrekkelig med èn ansatt, forutsatt at vedkommende oppfyller ovennevnte krav til arbeidstid og lønn, og i tillegg ikke har eierinteresser i foretaket. Kravene tilsvarer de krav som ble foreslått i Ot.prp. nr. 47 (1998-99) Lov om foretakspensjon.

Utvalget har foreslått at uførepensjon og pensjoner til etterlatte kan etableres som selvstendige ytelser i tilknytning til innskuddspensjon. Slike ytelser kan etableres i henhold til bestemmelsene i forslag til lov om foretakspensjon kapittel 6 og 7, jf. utkastet § 2-4 annet ledd. Det vil da bli innrømmet skattefradrag for premie på lik linje med premier etter lov om foretakspensjon. Det er ikke foreslått at uførepensjon og/eller ytelser til etterlatte skal være obligatorisk i innskuddspensjonsordninger. Ordningen kan også inneholde andre former for uføre- og etterlattforsikring, der den skattemessige behandlingen følger av annet regelverk.

Størrelsen på uførepensjonen kan ikke være bestemt av innskudd, fordi det bl.a. ville føre til at unge arbeidstakere får meget lav uførepensjon. Den kan heller ikke knyttes opp til størrelsen på alderspensjonen fra ordningen som etter forslag til lov om foretakspensjon, siden størrelsen på alderspensjonen ikke kan fastsettes før på pensjoneringstidspunktet i innskuddspensjonsordninger. Uførepensjonens størrelse skal derfor fastsettes i pensjonsordningens regelverk med utgangspunkt i bestemmelsene om lønn og tjenestetid i forslag til lov om foretakspensjon. Ektefellepensjonens og barnepensjonens størrelse avhenger også spesifikt av pensjonsordningens regelverk på samme måte som uførepensjon. Kravene til forholdsmessighet og maksimalytelser i forslag til lov om foretakspensjon skal overholdes. Utvalget foreslår at prinsippene ved ordningen med premiefritak ved uførhet overføres til innskuddspensjon og at dette betegnes som «innskuddsfritak ved uførhet». Innskuddsfritaket kan også omfatte premie for pensjoner til etterlatte, dersom pensjonsordningen har tilknyttet slike ytelser.

Innskuddsordninger skal ha et regelverk som i sin helhet er i samsvar med loven og tilhørende forskrifter, jf. utkastet § 2-5 tredje ledd. Regelverket skal fastsette medlemmenes rettigheter i pensjonsordningen, og skal bl.a. inneholde reglene om medlemskap, en innskuddsplan og reglene om forvaltning og bruk av alderspensjonskapitalen. Har foretaket tegnet særskilt forsikring for uføreytelser og ytelser til etterlatte, skal regelverket også inneholde ytelsesplanen for disse. Utvalget foreslår i utkastet § 2-7 en plikt for foretaket til å gi arbeidstakerne en skriftlig oversikt over regelverket for pensjonsordningen.

For å sikre at de ansatte blir tatt med på råd ved utformingen og forvaltningen av innskuddsordninger, foreslås det i utkastet § 2-6 at et foretak som har pensjonsordning med 15 eller flere medlemmer skal opprette en styringsgruppe for pensjonsordningen. En slik styringsgruppe skal være på minst tre personer. Minst ett av medlemmene i styringsgruppen skal velges av og blant medlemmene i ordningen. Styringsgruppen skal uttale seg i saker som gjelder regelverket, forvaltningen og praktiseringen av pensjonsordningen.

All dokumentasjon og alle kvitteringer til ligningsmyndighetene skal gis påtegning om at det gjelder en pensjonsordning etter lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold. Utvalget foreslår videre regler i utkastet § 2-8 som presiserer at institusjonen og foretaket har ansvar for å kontrollere at de opplysninger som gis er riktige. Reglene innebærer at ligningsmyndighetene uten nærmere kontroll skal kunne legge til grunn at ordningen fyller lovens vilkår.

Kredittilsynet skal etter utkastet § 2-9 føre tilsyn med pensjonsordningene.

Lovens kapittel 3 Alderspensjonskapitalen

Utvalget har basert utkastet på at alderspensjonskapitalen skal forvaltes av en institusjon som omtalt i utkastet § 2-2. Innskuddspensjon skal være en kollektiv pensjonsordning, der arbeidsgiver har ansvar og bl.a. skal velge institusjon. Forvaltning av pensjonskapitalen kan skje etter ulike modeller. Utvalget foreslår at forvaltningen kan følge den alminnelige forvaltning i institusjonen, slik tjenestepensjonsforsikring i dag gjør, men også at innskuddspensjon kan utformes med investeringsvalg.

Utvalget har sett det som viktig at innskuddsordninger er enkle og særlig tilpasset små og mellomstore foretak, som ikke har ressurser å avse til stadige beslutninger og vurderinger knyttet til pensjonsordningen. Pensjonsordningen bør derfor kunne utformes med alminnelig forvaltning, jf. utkastet § 3-1. Med alminnelig forvaltning mener utvalget at pensjonskapitalen skal inngå i forvaltningsinstitusjonens alminnelige forvaltningskapital og underlegges institusjonenes vanlige regler. Utvalget legger stor vekt på at arbeidsgiver har et informasjonsansvar overfor medlemmer i pensjonsordningen, og beslutninger om forvaltningen av midlene skal derfor legges fram for styringsgruppen såfremt det er praktisk mulig. Utkastet åpner videre for at det kan fastsettes i ordningens regelverk at avkastning kan fordeles mellom pensjonskapitalen eller overføres til innskuddsfondet, der arbeidsgiver skal anvende midlene til pensjonsformål. Kongen kan fastsette rammer, f.eks. en høyeste og laveste avkastningsprosent, for slik fordeling.

Utvalget har videre lagt til grunn at en innskuddsordning også bør kunne utformes som kollektiv pensjonsordning med investeringsvalg, jf. utkastet § 3-2. Slikt investeringsvalg innebærer at arbeidsgiver har ansvar for å velge sammensetning av og senere eventuelt endre den investeringsporteføljen som er tilordnet pensjonskapitalen. Utkastet åpner også i denne utformingen for at det kan fastsettes i ordningens regelverk at avkastning kan fordeles mellom pensjonskapitalen eller overføres til innskuddsfondet, der arbeidsgiver skal anvende midlene til pensjonsformål. Kongen kan fastsette rammer, f.eks. en høyeste og laveste avkastningsprosent, for slik fordeling. Rammene som fastsettes for utkastet §§ 3-1 og 3-2 trenger ikke være de samme.

Det vil være uheldig hvis arbeidstakerne får sin pensjonskapital redusert som et resultat av arbeidsgivers investeringsvalg. Det bør derfor unngås at arbeidsgiver har motiver for å foreta investeringsvalg basert på at det ved å ta tilstrekkelig store sjanser, kan oppnås gevinst i form av avkastning tilført innskuddsfondet. Motstykket til slik gevinst på arbeidsgivers hånd bør være tilsvarende mulighet for tap. For å redusere insentivene til å foreta bl.a. valg som medfører stor avkastningsrisiko for medlemmene, foreslår utvalget at arbeidsgiver pålegges ansvar for at pensjonskapitalen ikke reduseres. Arbeidsgiver må da skyte til midler fra innskuddsfondet eller ved eget tilskudd til pensjonsordningen hvis avkastningen har vært negativ, jf. utkastet § 3-2 tredje ledd.

Kollektivordninger av disse typene vil ikke oppfylle de ønsker enkelte arbeidsgivere kan ha om i størst mulig grad å frigjøre seg fra pensjonsordningen når innskuddet er betalt. Utvalget har derfor også utformet en ordning der medlemmene har egne alderspensjonskonti, der medlemmet selv har ansvaret for å bestemme og endre sammensetningen av den investeringsporteføljen som er tilordnet pensjonskapitalen, jf. utkastet § 3-3. Under en utforming med egen alderspensjonskonto der medlemmet står for investeringsvalget, bør medlemmet ubetinget ha rett til gevinsten av dette valget og det fulle ansvar for lav eller negativ avkastning.

Investeringsporteføljen som er tilordnet pensjonskapitalen kan være sammensatt av andeler i verdipapirfond i forvaltningsselskaper og særskilte investeringsporteføljer i forsikringsselskaper, jf. utkastet § 3-4. Reglene for kapitalforvaltning i forsikringsselskaper må derfor endres. Utvalget ser det som uaktuelt at det enkelte medlem eller foretak skal foreta enkeltvalg av verdipapirer for sin portefølje.

Lovens kapittel 4 Medlemskap

Lovutkastet kapittel 4 gir regler om rett til medlemskap i pensjonsordningen, og om hvilke krav som kan settes i pensjonsordningens regelverk for medlemskap i ordningen. Reglene bygger i stor grad på forslag til lov om foretakspensjon. Reglene gir deltidsansatte, personer med lav lønn og yngre arbeidstakere en sterkere tilknytning til pensjonsordningen. Dette er en oppfølging av retningslinjene fra Stortingets flertall ved behandlingen av St.meld. nr. 35 (1994-95) Velferdsmeldingen.

Det er et vilkår for rett til medlemskap i pensjonsordningen at arbeidstakeren er pliktig medlem av folketrygden med medlemskap som omfatter opptjening av pensjonsrettigheter, jf. utkastet § 4-1 tredje ledd. Innskuddspensjon skal gi supplerende ytelser til folketrygden, og utvalget forutsetter at de særlige spørsmål som oppstår for norske eller utenlandske personer som ikke er pliktig medlem i folketrygden, blir regulert i særskilt forskrift for pensjonsordninger i arbeidsforhold. Pensjonsordningen skal etter utkastet § 4-2 første ledd, omfatte alle arbeidstakere i foretaket som har fylt 20 år og som oppfyller vilkårene for medlemskap i pensjonsordningen. Arbeidstakerne skal opptas som medlem fra første arbeidsdag, jf. utkastet § 4-2 annet ledd. Deltidsansatte som har mindre enn en femdels stilling i foretaket skal ikke ha rett til medlemskap i pensjonsordningen med mindre annet er fastsatt i pensjonsordningens regelverk, jf. utkastet § 4-2 tredje ledd. Tilsvarende grense skal som hovedregel gjelde for sesongarbeidere. Arbeidstakere som har permisjon fra sin stilling i foretaket for et fastsatt tidsrom og som forutsettes å gjenoppta arbeid i foretaket, skal være medlem av pensjonsordningen i permisjonstiden, jf. utkastet § 4-3 første ledd. I pensjonsordningens regelverk kan det gjøres unntak fra dette for så vidt gjelder avtalefestede permisjoner.

Arbeidstakere som fortsetter å arbeide i fulltidsstilling eller deltidsstilling i foretaket etter oppnådd pensjonsalder, skal beholde sitt medlemskap i pensjonsordningen. Arbeidstakere som har sluttet i sin stilling i foretaket, også førtidspensjonerte arbeidstakere, skal ikke være medlemmer av pensjonsordningen, jf. utkastet § 4-4. Dette har bakgrunn i kravet om at deltakelse i arbeidslivet er en forutsetning for pensjonsopptjening. Dersom den førtidspensjonerte arbeidstakeren fortsatt har deltidsstilling i foretaket, har vedkommende fortsatt rett til medlemskap etter reglene for deltidsansatte i utkastet § 4-2. Arbeidstakeren skal i så fall ikke ha rett til utbetaling fra pensjonsordningen så lenge og i samme forhold som vedkommende mottar lønn fra foretaket. Ut over reglene for førtidspensjonerte arbeidstakere og arbeidstakere som har nådd pensjonsalderen, er det ikke foreslått unntak eller særregler for eldre arbeidstakeres medlemskap i pensjonsordningen.

Lovens kapittel 5 Innskuddsplanen

Den del av regelverket som fastsetter hvilke innskudd foretaket skal foreta for å sikre medlemmene alderspensjon, kalles innskuddsplanen. Lovutkastet kapittel 5 inneholder regler om innskuddsplanen, som sammen med det øvrige regelverket i pensjonsordningen skal være nedfelt i en skriftlig plan. Utvalget har lagt til grunn at det må være et sterkere krav til informasjon til medlemmene i en innskuddsbasert pensjonsordning enn i en foretakspensjonsordning.

Innskuddsplanen skal fastsettes av foretaket og gjelde for alle medlemmer av pensjonsordningen. Blant de forhold som skal være nedfelt i innskuddsplanen er først og fremst utformingen av de årlige innskuddene. Det er foreslått rammer for utformingen av disse innskuddene i utkastet § 5-3. Innskuddene kan utformes som et fast beløp, en fast prosentsats av medlemmets lønn, en fast prosentsats av medlemmets innskuddsgivende lønn etter regelverket, eller som ulike innskudd for henholdsvis medlemmets lønn inntil 6 G, den del av medlemmets lønn som ligger mellom 6 og 9 G, og den del av lønnen som ligger mellom 9 og 12 G. Foretaket skal hvert år innbetale innskudd for medlemmene av pensjonsordningen i samsvar med det som er fastsatt i innskuddsplanen.

Utvalget har foreslått krav om forholdsmessighet mellom de ulike medlemmenes innskudd på innskuddstidspunktet, og at innskuddene må stå i forhold til lønn og et anslag på en normal yrkesaktiv periode, slik at samlet alderspensjon fra ordningen og folketrygden blir rimelig, jf. utkastet § 5-2. Det er likevel gitt adgang for den enkelte pensjonsordning til å yte høyere innskudd til kvinner for å ta hensyn til at kvinner har høyere forventet levealder enn menn, jf. utkastet § 5-3 annet ledd. Utvalget foreslår også at det innføres visse rammer for hvor store innskudd som kan gjøres. Slike rammer bør settes ut fra at innskuddene, under rimelige antakelser, skal kunne forventes å gi en samlet alderspensjonsytelse om lag som ytelsene i en «normalt god» foretakspensjon. Innskuddsrammene fastsettes i egen forskrift, jf. utkastet § 5-4.

Utvalget foreslår at som et medlems lønn skal regnes den skattepliktige lønnsinntekt og beregnet personinntekt etter skatteloven som medlemmet mottar fra foretaket i et år, jf. utkastet § 5-5. Det skal ses bort fra lønn over 12 ganger folketrygdens grunnbeløp. Den enkelte ordning kan i sitt regelverk også fastsette at det skal ses bort fra skattepliktige naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser, eller at siste års lønn skal legges til grunn. Det kan alternativt ses bort fra en andel av lønn for alle medlemmer. Utkastet har generelle regler for omregning av lønn i deltidsstilling som fører til at pensjonsinnskuddet for deltidsansatte blir en forholdsmessig andel av fulltidsinnskudd.

Lovens kapittel 6 Opphør av medlemskap. Pensjonskapitalbevis

Tradisjonelt kreves det at en arbeidstaker meldes ut av pensjonsordningen dersom arbeidsforholdet opphører før pensjonsalder. Dette kravet er videreført i forslag til lov om foretakspensjon og foreslås også videreført for innskuddspensjon, jf. utkastet § 6-1. Utvalget har tatt utgangspunkt i forslag til lov om foretakspensjon for hvordan fratrådte arbeidstakeres rettigheter i en innskuddspensjonsordning skal behandles. Utvalget foreslår for øvrig at begrepet «pensjonskapitalbevis» benyttes som betegnelse på fratrådtes rettigheter i forbindelse med innskuddspensjonsordninger.

Ved fratreden skal den opptjente pensjonskapitalen overføres til egen alderspensjonskonto i institusjonen, jf. utkastet § 6-2 annet ledd. Alderspensjonskontoen og pensjonskapitalbeviset utgjør et eget rettsforhold mellom den fratrådte arbeidstakeren og institusjonen. Som kontohaver kan arbeidstakeren avtale med institusjonen hvordan kontoen skal forvaltes, innenfor de rammer som settes for egen pensjonskonto i utkastet § 3-3. Det skal være fastsatt i regelverket for ordningen hvordan slik pensjonskonto skal forvaltes for de tilfeller kontohaveren ikke foretar slikt valg.

Ved meget korte ansettelsesforhold vil innskuddene som er foretatt for arbeidstakeren ha ført til lav pensjonskapital. Utvalget foreslår derfor at hvis medlemskapet har vart i mindre enn 12 måneder, skal den oppsamlede pensjonskapital tilfalle arbeidsgiver for pensjonsformål og overføres til innskuddsfondet, jf. utkastet § 6-1 annet ledd og § 9-2 første ledd bokstav d. Ved at det ikke utstedes egne kontrakter for svært lave pensjonsrettigheter, vil bl.a. administrative kostnader i institusjonen og i ordningen reduseres.

Dersom pensjonsordningen har tilknyttet uførepensjon og pensjoner til etterlatte, jf. utkastet § 2-4 annet ledd, vil det ved fratreden også kunne foreligge premiereserve beregnet etter forsikringstekniske prinsipper. Utvalget foreslår at rett til slike ytelser ved fratreden før pensjonsalder håndteres som i forslag til lov om foretakspensjon. Dette innebærer at det vil bli utstedt egne fripoliser for disse ytelsene ved arbeidstakerens fratreden før pensjonsalder.

Utvalget har vurdert fratrådte arbeidstakeres adgang til å flytte pensjonskapital fra tidligere medlemskap. Slik flytting kan innebære at en egen pensjonskonto flyttes til en ny institusjon eller til at pensjonskapital flyttes til en ny pensjonsordning. Slik ny pensjonsordning kan være både foretakspensjon og innskuddspensjon. Slik flytting kan både redusere samlede forvaltningskostnader og gjøre det enklere for den enkelte å bygge videre på allerede opptjent alderspensjonskapital.

Det foreslås i utkastet § 6-3 første ledd at den enkelte kan velge å flytte pensjonskapitalen til en annen institusjon som forvalter pensjonskonti. Dersom kapitalen er meget lav, vil kostnadene ved kontohold lett bli store i forhold til årlig avkastning. Det foreslås derfor at alderspensjonskapital som er lavere enn 50 pst. av folketrygdens grunnbeløp, kan overføres til en Individuell pensjonsavtale etter skatteloven (IPA) og danne basis for egen sparing.

Utvalget foreslår at det skal være adgang for fratrådte arbeidstakere til å overføre alderspensjonskapital til ny innskuddspensjonsordning som arbeidstakeren blir medlem av, jf. utkastet § 6-3 første og annet ledd. Flytting til annen innskuddspensjonsordning foretas ved at alderspensjonskapitalen overføres til arbeidstakerens pensjonskonto i den nye pensjonsordningen.

Det foreslås videre at det skal være adgang for fratrådte arbeidstakere til å overføre alderspensjonskapital til ny foretakspensjonsordning som arbeidstakeren blir medlem av, jf. utkastet § 6-3 første og tredje ledd. Den nye foretakspensjonsordningen må ha regler om medregning, og pensjonskapitalen skal anses som premiereserve etter disse reglene.

Utvalget har videre vurdert fratrådte arbeidstakeres adgang til å slå sammen pensjonskapital fra ulike tidligere medlemskap. Utvalget mener at en hovedregel ved slik sammenslåing av pensjonskapital fra pensjonskapitalbevis eller premiereserve fra fripolise må være at det ikke skal legges til grunn lavere pensjonsalder enn 67 år, med mindre pensjonsalderen er lavere enn dette i alle de tidligere pensjonsordningene, jf. utkastet 6-4 tredje ledd.

Utvalget foreslår i utkastet § 6-4 første ledd derfor at det skal være adgang til å slå sammen alderspensjonskapital knyttet til pensjonskapitalbevis i en institusjon. Hvis arbeidstakeren har pensjonskapitalkonti i flere institusjoner, kan alderspensjonskapitalen flyttes slik at samtlige midler blir tilknyttet samme institusjon før midlene slås sammen. Det skal deretter utstedes et nytt pensjonskapitalbevis for de sammenslåtte midler. Dette vil kunne begrense antallet kontraktsforhold knyttet til tidligere medlemskap i innskuddspensjonsordninger.

Lovutkastet åpner også for at premiereserve fra tidligere medlemskap i foretakspensjonsordning ved skifte av stilling kan flyttes til innskuddspensjonsordning som arbeidstakeren blir medlem av, jf. utkastet § 6-4 annet ledd. Slik premiereserve skal anses som pensjonskapital og inngå i arbeidstakerens opptjente pensjonskapital. Overføring til pensjonsordning i det nye foretaket skal skje innen tre måneder etter at arbeidstakeren er blitt medlem i den nye ordningen for å redusere eventuelle forsikringstekniske problemer knyttet til seleksjon.

Utvalget foreslår i utkastet § 6-5 at fratrådte arbeidstakere bør ha rett til å fortsette oppsparingen av alderspensjonskapital. Det foreslås at innskuddet det siste året arbeidstakeren var medlem i ordningen, justert i forhold til folketrygdens grunnbeløp, skal utgjøre en ramme for de innskudd arbeidstakeren kan gjøre senere. Arbeidstakeren skal også ha rett til å tegne fortsettelsessikring for uføre- og etterlatteytelser.

Lovens kapittel 7 Bruk av alderspensjonskapitalen

Lovutkastet kapittel 7 inneholder reglene om bruk av alderspensjonskapital til alderspensjon. I tillegg er det i dette kapitlet gitt regler om hvordan midlene skal anvendes dersom medlemmet dør før pensjonsalder.

Etter utkastet § 7-1 er det foretaket som fastsetter pensjonsalderen i ordningen. Pensjonsalderen kan ikke settes lavere enn 67 år. Kongen kan likevel fastsette en lavere grense enn 67 år for stillinger som medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning, eller hvor det kreves at de ansatte har særlige fysiske eller psykiske egenskaper etter samme prinsipper som for slike særaldersgrenser i forslag til lov om foretakspensjon.

Medlemmets alderspensjonskapital skal ved oppnådd pensjonsalder anvendes til å sikre medlemmet rett til alderspensjon, jf. utkastet § 7-2. Alderspensjonen skal sikres i livsforsikringsselskap eller pensjonskasse, og foretaket skal sørge for at det foreligger nødvendig avtale med slik institusjon, jf. utkastet § 7-3. Alderspensjon skal utbetales så lenge den forsikrede lever. Løpetiden kan likevel reduseres dersom det er nødvendig for å oppnå årlige ytelser om lag svarende til 20 pst. av folketrygdens grunnbeløp. Den alderspensjon som utbetales skal være garantert av institusjonen, og det kan ikke avtales at pensjonen skal reduseres i løpet av utbetalingsperioden. Avkastning ut over garantert avkastning tilkommer den forsikrede og gir grunnlag for oppregulering av pensjonsytelsen, jf. utkastet § 7-4. Går et medlem over i deltidsstilling ved oppnådd pensjonsalder, skal en forholdsmessig del av alderspensjonskapitalen anvendes til sikring av alderspensjon.

I en spareform som innskuddspensjon må det avgjøres hva som skal skje med pensjonskapitalen dersom medlemmet dør før pensjonsalder. I foretakspensjon vil premiereserve knyttet til medlemmer som dør, tilfalle forsikringskollektivet som dødelighetsarv. I innskuddsordninger, som er spareordninger, eksisterer det ikke et slikt kollektiv. I utkastet § 7-5 er det derfor foreslått at alderspensjonskapital tilhørende medlem som dør før pensjonsalder skal benyttes til å sikre en rimelig barnepensjon til hvert av de barn medlemmet ved sin død forsørget eller pliktet å forsørge. Dersom kapitalen ikke er tilstrekkelig til å sikre en slik pensjon i minst 3 år, utbetales kapitalen som et engangsbeløp til fordeling mellom etterlatte barn. Har medlemmet ingen barn, eller dersom pensjonskapitalen overstiger det som trengs for å sikre barna rimelige pensjoner fram til 21 år, skal gjenværende pensjonskapital benyttes til å sikre en rimelig pensjon til etterlatt ektefelle, registrert partner eller samboer i samsvar med reglene i lov om foretakspensjon kapittel 7. Den del av avdødes pensjonskapital som ikke benyttes til barne- eller etterlattepensjoner utbetales som et engangsbeløp til dødsboet og behandles etter de vanlige arvegangsregler.

Hvis pensjonsordningen har tilknyttet etterlattpensjon etter § 2-4, kan etterlatte av medlemmer med lang medlemstid i slike tilfeller få utbetalt både slik etterlattpensjon og en betydelig pensjon avledet av alderspensjonskapitalen. Utvalget foreslår derfor at etterlattpensjon ervervsprøves mot både arbeidsinntekt og pensjon avledet av alderspensjonskapital.

Lovens kapittel 8 Pensjonsordningens midler

Lovutkastet kapittel 8 inneholder bestemmelser om hva som skal regnes som pensjonsordningens midler, regler om hvem som skal forføye over midlene og generelle bestemmelser om kapitalforvaltningen. Kapitlet inneholder også regler om flytting av pensjonsordningen og pensjonsordningens midler.

Pensjonsordningens midler omfatter pensjonskapitalen til enhver tid og innskuddsfondet, jf. utkastet § 8-1. Er pensjonsordningen opprettet i livsforsikringsselskap eller pensjonskasse, inngår også tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond. Premiereserve og øvrige midler tilhørende bl.a. uføre- og etterlattepensjoner etter § 2-4 inngår ikke i innskuddspensjonsordningens midler, men følger regler i forslag til lov om foretakspensjon dersom de er tegnet etter § 2-4 annet ledd.

Pensjonsordningens midler skal disponeres i samsvar med regler fastsatt i eller i medhold av loven, jf. utkastet § 8-2, og midlene kan ikke utbetales eller benyttes til å utbetale pensjoner til arbeidstakere eller andre som ikke er medlem av pensjonsordningen. Pensjonsordningens midler skal holdes atskilt fra foretakets midler, jf. utkastet § 8-3, og kan ikke hefte for foretakets forpliktelser eller benyttes til å dekke foretakets eller medlemmenes kreditorer. Midlene skal videre forvaltes i samsvar med de til enhver tid gjeldende regler for kapitalforvaltning i den institusjon midlene er plassert, jf. utkastet § 8-4. Dersom foretaket eller medlemmer låner av midlene, skal dette skje til vanlige markedsvilkår for tilsvarende lån.

Avkastning på midler i innskuddsfondet skal tilføres innskuddsfondet, jf. utkastet § 8-4 tredje ledd. Innskuddsfondet kan forvaltes med investeringsvalg selv om ordningen har kapitalforvaltning etter utkastet § 3-1.

Foretaket har adgang til å beslutte at pensjonsordningens midler flyttes til annen institusjon som nevnt i utkastet § 2-2. Før foretaket flytter pensjonsordningens midler skal styringsgruppen gis anledning til å uttale seg, jf. utkastet § 8-5.

Lovens kapittel 9 Innskuddsfond

Lovutkastet kapittel 9 gir regler om innskuddsfond. Innskuddsfondet er en parallell til premiefond i foretakspensjon, og vil bl.a. kunne tjene som oppsamlingsfond for avkastning som tilføres arbeidsgiver, for mye forskuddsbetalt innskudd og pensjonskapital fra arbeidstakere som slutter i foretaket uten å ha rett til pensjonskapitalbevis. Innskuddsfondet kan også brukes til å utjevne overskudd i foretaket. Utvalget har lagt vekt på at ulike regler om innskudds- og premiefond kan oppfattes som skattemessig ulik behandling av ordningene, selv om ordningene er ulike og de respektive fond vil ha ulike funksjoner. Utvalget foreslår derfor at det skal opprettes innskuddsfond i pensjonsordning for innskuddspensjon i arbeidsforhold, jf. utkastet § 9-1.

Utvalget foreslår i utkastet § 9-2 at foretaket kan foreta tilskudd til innskuddsfond med samme rett til inntektsfradrag som etter forslag til lov om foretakspensjon. Innskuddsfondet skal videre tilføres avkastning av midler i fondet, foretakets eventuelle andel av avkastning på pensjonskapital, for mye forskuddsbetalt innskudd til medlemmene, samt alderspensjonskapital innbetalt for medlemmer som slutter innen 12 måneder.

Det er behov for klare regler vedrørende bruk av midler i innskuddsfondet. Uttømmende regler er gitt i utkastet §§ 9-3 og 9-4. Midlene i innskuddsfondet skal bare kunne benyttes til pensjonsformål, jf. utkastet § 9-3. Midlene skal kunne benyttes til dekning av årets innskudd og til overføring for å opprettholde verdien av pensjonskapitalen i ordning med kollektivt investeringsvalg. Hvis pensjonsordningen har høyere pensjonsalder enn laveste aldersgrense etter utkastet § 7-1, kan midler i innskuddsfondet anvendes til alderspensjon for arbeidstakere som er eldre enn laveste aldersgrense etter utkastet § 7-1, men som likevel ikke har nådd fastsatt pensjonsalder. Opplistingen i utkastet § 9-3 er fullstendig. Bruk av midler i innskuddsfondet til utbetaling av alderspensjon forutsetter at innskuddsfondet er av en viss størrelse.

Dersom ordningen er opprettet i pensjonskasse, skal midlene også kunne benyttes til dekning av manglende pensjonskapital i tilfeller hvor pensjonskassen har tapt sin ansvarlige kapital, jf. utkastet § 9-3 tredje ledd.

Erfaringene fra eksisterende premiefond tilsier at slike fond kan bli uforholdsmessig store. Utvalget foreslår derfor regler om rett og plikt for foretaket til å overføre midler i innskuddsfondet til foretaket i tilfelle hvor fondet er klart større enn påkrevet ut fra dets formål. Etter utkastet § 9-4 skal midler ut over et maksimum på 10 ganger gjennomsnittet av innskuddene de tre siste, år overføres til foretaket. Det skal videre være adgang til å overføre midler som overstiger halvparten av dette maksimum til foretaket. Før slik overføring foretas, skal styringsgruppen gis anledning til å uttale seg.

Lovens kapittel 10 Konsernforhold

Lovutkastet kapittel 10 åpner for at to eller flere foretak som inngår i samme konsern kan opprette felles pensjonsordning. Foretakene kan ha felles innskuddsplan, felles forvaltning av alderspensjonskapitalen og felles innskuddsfond. Det gis regler om hvordan årlige innskudd til pensjonsordningen, samt inntekter og kostnader knyttet til pensjonsordningen, skal fordeles mellom foretakene som inngår i ordningen. Det gis også regler om fordeling av pensjonsordningens midler ved opphør av konsernforholdet. Reglene er i hovedsak i samsvar med forslag til lov om foretakspensjon.

Adgangen til å opprette felles pensjonsordning gjelder i utgangspunktet for foretak som inngår i samme konsern. Konsern er nærmere definert i utkastet § 1-2 annet ledd bokstav c. Kredittilsynet kan etter utkastet § 10-1 annet ledd samtykke i at foretak som ikke inngår i konsern, men som har tilsvarende nær tilknytning, kan ha felles pensjonsordning. Det stilles ikke krav om at samtlige foretak som inngår i et konsern skal omfattes av den felles pensjonsordningen. Et enkeltforetak i konsernet kan således velge å ha egen pensjonsordning eller å ikke ha pensjonsordning overhodet.

De ansatte i hvert av foretakene som inngår i pensjonsordningen, skal utgjøre en egen gruppe innenfor pensjonsordningen, jf. utkastet § 10-2. Bestemmelsene om medlemskap og opphør av medlemskap, innskuddsplan, bruk av alderspensjonskapitalen og om innskuddsfondet skal gjelde i forhold til hver enkelt gruppe. Innenfor konsernet skal det likevel være adgang til å ha felles innskuddsplan, felles innskuddsfond og felles forvaltning av alderspensjonskapitalen. Ytelsesplanen for eventuelle tilleggsytelser kan i tilfelle også være lik. Dette gir foretakene fleksibilitet med hensyn til i hvilken grad de ønsker å utnytte mulighetene som ligger i en felles ordning.

Reglene om inndeling i grupper er gitt for å hindre overføringer mellom foretakene i konsernet i strid med skatte- og selskapsrettslige regler. Årlige innskudd, premier og andre tilskudd til pensjonsordningen skal fordeles på grunnlag av de beløp som trengs for å sikre rettighetene for de medlemmer som inngår i hver gruppe. Ingen av foretakene skal kunne belastes med en større andel av tilskuddene. Også avkastning, overskudd og andre inntekter og kostnader knyttet til pensjonsordningen, skal fordeles forholdsmessig mellom gruppene. Dersom pensjonsordningen har midler under felles forvaltning, skal det føres regnskap som sikrer at de nevnte fordelingsreglene overholdes.

Utkastet kapittel 10 gir også regler om fordelingen av pensjonsordningens midler dersom et av foretakene i konsernet selges eller konsernforholdet opphører på annen måte, jf. utkastet § 10-5. Slikt opphør kan for eksempel skyldes at foretaket avvikles, men det kan også være at foretaket etter eget ønske trer ut av den felles pensjonsordningen. Foretaket og dets gruppe av medlemmer skal da skilles ut fra den felles pensjonsordning. Ved utskillelsen skal foretaket tilordnes den del av den felles pensjonsordnings midler som knytter seg til dette foretakets gruppe. Innskuddsfondet kan likevel unntas fra fordeling dersom det utskilte foretakets gruppe av medlemmer utgjør mindre enn en tredel av medlemmene i den felles pensjonsordning. Dersom medlemmene av det utskilte foretakets gruppe skal sikres pensjon i en ny pensjonsordning i annen institusjon, skal de tilordnede midler overføres til denne institusjonen etter reglene om flytting i utkastet § 8-5. Dersom dette ikke er tilfelle, skal pensjonsordningen avvikles etter reglene i utkastet kapittel 13.

Lovens kapittel 11 Sammenslåing av foretak

Lovutkastet kapittel 11 gir regler om hva som skal skje når to eller flere foretak slås sammen, og minst ett av foretakene har innskuddspensjonsordning på tidspunktet for sammenslåingen. Det oppstår da spørsmål om hva som skal skje med eksisterende pensjonsordninger i det nye foretaket. Med sammenslåing legges her til grunn et videre begrep enn fusjon i aksjerettslig forstand. Sammenslåing kan her både innebære at det dannes et nytt foretak samtidig som de øvrige foretakene avvikles, og at et av foretakene overtar de øvrige og viderefører virksomheten mens de øvrige foretakene avvikles. Det har heller ingen betydning hvilken selskapsform foretakene har eller om de har ulike selskapsformer. Reglene bygger i stor grad på forslag til lov om foretakspensjon.

Sentrale hensyn bak reglene er å sikre kontinuitet i pensjonsordningene og å sikre likebehandling av de ansatte som deltar i sammenslåingen. I visse tilfeller fravikes prinsippet om likebehandling av de ansatte, ut fra behovet for fleksible regler og det synspunkt at regler om pensjonsordninger ikke bør legge hindringer i veien for hensiktsmessige sammenslåinger. Foretaket kan etter sammenslåingen velge om det skal opprette en ny pensjonsordning etter loven her eller etter lov om foretakspensjon, eller om det ikke skal ha egen pensjonsordning etter sammenslåingen.

Dersom foretaket etter sammenslåingen skal ha innskuddspensjonsordning, må det opprettes en ny pensjonsordning, og midlene i de tidligere ordningene må overføres til den nye ordningen, jf. utkastet § 11-2. Det er likevel åpnet for at foretaket skal kunne videreføre en tidligere innskuddsplan for ansatte fra ett av foretakene i den nye ordningen, dersom innskuddsplanen for den nye pensjonsordningen fastsetter lavere innskudd enn innskuddsplanen for den tidligere ordningen. Videre kan foretak som har pensjonsordning etter lov om foretakspensjon, videreføre denne for de som var medlemmer i ordningen på tidspunktet for sammenslåingen, jf. utkastet § 11-2 tredje ledd. Dette innebærer at ansatte i samme foretak undergis forskjellige pensjonsvilkår. Dersom foretaket etter sammenslåingen skal ha pensjonsordning etter lov om foretakspensjon, gjelder reglene om sammenslåing i forslag til lov om foretakspensjon kapittel 13. Foretak som har innskuddspensjonsordninger må da omdanne disse til foretakspensjonsordninger.

Skal foretaket ikke ha egen pensjonsordning etter sammenslåingen, kan det videreføre eksisterende pensjonsordninger for de som var medlemmer i ordningene på tidspunktet for sammenslåingen, jf. utkastet § 11-4. Pensjonsordninger som ikke blir videreført, skal avvikles. Både videreføring og eventuell avvikling må gjelde samtlige tidligere ordninger.

Lovens kapittel 12 Deling av foretak mv.

Lovutkastet kapittel 12 gir regler om fordeling av en pensjonsordnings midler ved deling av foretak, utskilling av en del av foretaket til et nytt foretak, utskilling av virksomhet i foretaket til et annet foretak, samt avvikling av virksomhet i foretaket. Reglene er utformet ut fra en avveining mellom på den ene side prinsippet om forholdsmessighet og hensynet til likebehandling av de ansatte, og på den annen side hensynet til at reglene ikke skal legge vesentlige hindringer i veien for nødvendige endringer og omstillinger i næringslivet. Et viktig formål med reglene er også at de nevnte selskapsrettslige disposisjoner skal ha minst mulig virkninger for de ansattes pensjonsforhold. Reglene bygger på forslag til lov om foretakspensjon, men fordi det ikke er tale om en forsikringsordning, er fordelingsreglene her enklere enn tilsvarende regler for foretakspensjonsordninger.

Hovedregelen i utkastet § 12-1 er at det ved deling av foretak skal opprettes nye pensjonsordninger i hvert av de nye foretakene. Alderspensjonskapitalen i den tidligere pensjonsordningen skal fordeles mellom medlemmene i foretakene på grunnlag av opptjent pensjonskapital for hvert medlem. Innskuddsfondet skal fordeles mellom medlemmene på grunnlag av gjennomsnittlig innskudd for hvert medlem i delingsåret og de tre påfølgende årene, beregnet ut fra lønnsforholdene ved delingen. Hvert av de nye foretakene skal benytte de midler som er tilordnet foretaket til å sikre medlemmene tilsvarende pensjonsordning. Dersom en virksomhet i foretaket skal skilles ut og avvikles, skal pensjonsordningen avvikles for de medlemmene som må slutte i foretaket. Ved utskilling av en del av foretaket eller ved avvikling av virksomhet i foretaket gjelder særlige regler for fordeling av innskuddsfondet dersom utskillelsen eller avviklingen bare gjelder en del av medlemmene i pensjonsordningen.

Lovens kapittel 13 Opphør og avvikling

I lovutkastet kapittel 13 gis regler om opphør og avvikling av pensjonsordningen, herunder regler om opphørsgrunner og regler om fordelingen av pensjonsordningens midler ved opphør og avvikling. Reglene om når en pensjonsordning kan eller skal opphøre er gitt i utkastet § 13-1. For det første kan foretaket beslutte at pensjonsordningen skal opphøre. Det må her tas forbehold om at foretaket i arbeidsavtalene med de ansatte kan ha forpliktet seg til å opprettholde pensjonsordningen. Videre skal pensjonsordningen opphøre når det treffes vedtak om at virksomheten i foretaket skal avvikles, eller når det følger av bestemmelse i loven at pensjonsordningen skal opphøre. Endelig skal pensjonsordningen opphøre når foretaket slutter å betale innskudd og premie til pensjonsordningen, og det ikke er midler til dekning av innskuddene i innskuddsfondet. Reglene bygger på forslag til lov om foretakspensjon.

Dersom foretaket skal avvikles fordi virksomheten overføres til et annet foretak, gjelder reglene om sammenslåing av foretak i kapittel 11 tilsvarende så langt de passer, dersom minst to tredeler av medlemmene samtidig overføres til det andre foretaket. Er det mindre enn to tredeler av medlemmene som overføres til det andre foretaket, skal pensjonsordningen opphøre og avvikles, jf. utkastet § 13-2.

Ved avvikling av pensjonsordningen må det skje en fordeling av pensjonsordningens midler. Dette er det gitt regler om i utkastet § 13-3. Alderspensjonskapitalen knyttet til ordningen skal fordeles mellom medlemmene på grunnlag av opptjent pensjonskapital for hvert medlem etter utkastet § 3-5. Ut fra en avveining av de ulike hensyn er det gitt regler om at innskuddsfondet skal fordeles slik at midlene til en viss grad sikrer medlemmene, mens det resterende overføres til foretaket. Fordelingen mellom medlemmene skal skje på grunnlag av gjennomsnittlig innskudd for hvert medlem i opphørsåret og de tre påfølgende år, likevel slik at ingen skal tildeles mer enn det som tilsvarer fortsatt innbetaling av innskudd i inntil fem år eller fram til pensjonsalder, dersom dette er en kortere periode. Midler i innskuddsfondet ut over dette skal tilbakeføres til foretaket.

Lovens kapittel 14 Endring av pensjonsordning

Lovutkastet kapittel 14 åpner for at foretak som har pensjonsordning etter loven her skal kunne omdanne denne til pensjonsordning etter lov om foretakspensjon. Tilsvarende skal foretak som har pensjonsordning etter lov om foretakspensjon kunne omdanne denne til en innskuddspensjonsordning. Et viktig hensyn ved omdanning er at omdanningen ikke skal medføre reduksjon i opptjente rettigheter, samtidig som ordningene har ulike egenskaper og dermed ikke er direkte sammelignbare for arbeidstakerne før pensjonsalder. Et av problemene ved overganger mellom innskuddspensjonsordninger og foretakspensjonsordninger er at innskuddspensjoner har en annen profil for innbetaling og oppbygging av kapital enn ytelsesbaserte ordninger. Det vil for øvrig måtte bero på arbeidsavtalenes nærmere innhold om arbeidstakerne har rettslig krav på å fortsette opptjening tilsvarende eksisterende pensjonsordning selv om arbeidsgiver ønsker å omdanne til en annen ordning.

Ved omdanning av en innskuddspensjonsordning til en pensjonsordning etter lov om foretakspensjon, må innskuddspensjonsordningen avvikles etter reglene om avvikling i utkastet kapittel 13. Innskuddsfondet skal likevel ikke fordeles, men i sin helhet omdannes til premiefond for den nye foretakspensjonsordningen. Videre skal opptjent pensjonskapital som hovedregel kunne benyttes som premiereserve for rettigheter i den nye foretakspensjonsordningen.

Ved omdanning av en foretakspensjonsordning til en innskuddspensjonsordning, jf. utkastet § 14-2, må foretakspensjonsordningen avvikles etter reglene om avvikling i forslag til lov om foretakspensjon kapittel 15. Premiefond knyttet til pensjonsordningen kan likevel omdannes til innskuddsfond for den nye innskuddspensjonsordningen. I utkastet § 14-2 annet ledd er det, i tråd med utvalgets mandat, foreslått at foretaket har adgang til å videreføre foretakspensjonsordningen for arbeidstakere som var medlem av ordningen på tidspunktet for opprettelse av ny innskuddspensjonsordning og som da hadde ti år eller mindre igjen til pensjonsalder.

1.3 Endringer av skatteloven mv.

Skattereglene påvirker i stor grad hvilke pensjonsordninger som tilbys og benyttes, med andre ord hvilke former for sparing til pensjonsalder som faktisk brukes for å sikre de ansattes alderdom. Ved skattereformen i 1992 ble det satt som mål at det skulle være størst mulig grad av skattemessig likebehandling mellom ulike spareformer. Det var viktig å ta hensyn til prinsippet om nøytralitet mellom sparing til pensjonsalder og andre former for sparing. Skattefavorisering av en pensjonsordning stilte derfor krav om en særskilt begrunnelse. Et sterkt innslag av forsikringselement er ett eksempel som har begrunnet skattefavorisering. Skattefavorisering vil fortsatt forutsette at det stilles fastsatte krav til pensjonsordningen.

Pensjonsavtaler i arbeidsforhold reiser flere skatterettslige problemstillinger, og det er gitt særlige regler for enkelte av ordningene. For arbeidsgiver gjelder dette omfanget av fradragsretten og på hvilket tidspunkt denne retten oppstår. For arbeidstakeren oppstår det spørsmål om hvordan og når pensjonsrettighetene skal beskattes, om opptjening av rettighetene skal skattlegges som fordel vunnet ved arbeidsforholdet eller om beskatningen først skal skje ved utbetaling av pensjonen. Felles for både arbeidstaker og arbeidsgiver oppstår spørsmål om beskatning av innestående midler i pensjonsordningen.

Utvalget legger til grunn at det samme prinsipp for fradragsrett som er foreslått for tilskudd til foretakspensjonsordninger, også skal gjelde for tilskudd til innskuddspensjon. Utvalget foreslår at arbeidsgivers rett til fradrag for tilskudd til innskuddspensjon reguleres i ny skattelov § 6-46, det vil si samme bestemmelse som foreslås for premier og tilskudd til foretakspensjon.

En videreføring av gjeldende prinsipp for skattemessig behandling av fradrag innebærer at arbeidsgiver gis fradrag for årets innskudd, dvs. det årlige innskuddet til ordningen etter utkastet § 5-1 annet ledd. Fradragsretten for premie til forsikringen etter § 2-4 annet ledd som gjelder ytelser ved uførhet og ytelser til etterlatte vil følge reglene om fradrag for årets premie til en foretakspensjonsordning. Tilskudd som arbeidsgiver etter lovutkastet er forpliktet til å bidra med når markedsverdien av investeringsporteføljen er redusert i løpet av regnskapsåret, gir rett til fradrag etter en særskilt fradragshjemmel.

Utvalget legger til grunn at det bør innrømmes inntektsfradrag på foretakets hånd for tilskudd til innskuddsfond i en innskuddsbasert pensjonsordning på linje med det som gjelder for premiefond i en foretakspensjonsordning. Etter utvalgets syn følger det av det som er foreslått for foretakspensjon at denne grensen bør være inntil 150 pst. av gjennomsnittet av årets innskudd og årets innskudd i de to foregående årene. Fradragsberettiget tilskudd kan likevel ikke være større enn at innskuddsfondet når grensen på ti ganger det nevnte gjennomsnittet.

I Ot.prp. nr. 47 (1998-99) foreslås det en ny bestemmelse i skatteloven for fradrag for tilskudd til en fortsettelsesforsikring i henhold til i lov om foretakspensjon § 4-9. Utvalget går inn for at fortsatt pensjonsparing i medhold av § 6-5 første ledd er fradragsberettiget for arbeidstakeren innenfor den samme rammen som foreslås i ny skattelov § 6-47 bokstav d for fortsettelsesforsikring etter lov om foretakspensjon. Utvalget foreslår videre at en arbeidstaker som trer ut av pensjonsordningen kan tegne fortsettelsesforsikring etter forsikringsavtaleloven § 19-7 hvis vedkommende på grunn av sin uttreden mister dekning for uføre- og etterlatteytelser. Utvalget legger til grunn at det på visse vilkår gis rett til fradrag etter ny skattelov § 6-47 bokstav d for premie som opprettholder den tidligere dekningen. Dette fradraget vil også inngå i den samlede fradragsrammen.

Utvalget åpner i utkastet § 3-3 for at hver arbeidstaker skal ha en egen alderspensjonskonto i ordningen, dersom det er fastsatt i regelverket. Det foreslås videre i samme bestemmelse at hver pensjonskonto skal kunne tilordnes en egen investeringsportefølje. Ved pensjonssparing i verdipapirfond eller i særskilt investeringsportefølje er medlemmet direkte eier av andelen i fondet. Det er nødvendig å harmonisere reglene om pensjonsbeskatning og beskatning ved realisasjon av andeler. Reglene om pensjonsbeskatning skal gis forrang. Dette tilsier at flytting eller konvertering av pensjonskapital, som i utgangspunktet skal anses som realisasjon, likevel ikke skal utløse skatteplikt for gevinst eller fradragsrett for tap. Lovens system innebærer at retten til RISK-regulering bortfaller når innløsning av fondsandeler ikke anses som realisasjon, og gevinster dermed er fritatt fra beskatning.

Ved tidlig død skal alderspensjonskapitalen primært benyttes til å sikre barnepensjon, jf. § 7-5 første ledd. Dersom pensjonskapitalen overstiger det som trengs til å sikre rimelig pensjon til etterlatte barn, eller det ikke finnes barn som har rett til barnepensjon, kan den benyttes til å sikre rimelig pensjon til etterlatt ektefelle, registrert partner eller samboer, jf. § 7-5 fjerde ledd. Barnepensjon og etterlattepensjon etter denne bestemmelsen er løpende ytelser. Det samme er ytelser fra øvrige forsikringer for etterlatte etter utkastet § 2-4. Alle løpende pensjonsutbetalinger til etterlatte beskattes som pensjonsinntekt, dvs. med trygdeavgift etter lav sats. Barnepensjon til barn det ytes barnetrygd for, inngår ikke i grunnlaget for personinntekt, jf. skatteloven § 55 første ledd nr. 1 bokstav d siste punktum. Slike pensjoner beskattes bare som alminnelig inntekt.

Dersom pensjonskapitalen ikke er tilstrekkelig til å sikre en rimelig pensjonsytelse i minst tre år til barn medlemmet ved sin død pliktet å forsørge eller forsørget, utbetales pensjonskapitalen som et engangsbeløp til fordeling mellom etterlatte barn, jf. § 7-5 tredje ledd. I noen tilfeller kan pensjonskapitalen utbetales som et engangsbeløp til ektefelle i uskiftet bo eller enearving som har tatt over boet til privat skifte, jf. utkastet § 7-5 fjerde ledd siste punktum. Engangsutbetalinger faller ikke inn under pensjonsbegrepet i skatteloven § 42 første ledd (ny skattelov § 5-1 første ledd). Utvalget har ved å foreslå en adgang til engangsutbetalinger, ikke hatt til hensikt å tillate en gunstigere skattemessig behandling enn om det ble utbetalt løpende ytelser. Utvalget mener at det kan være hensiktsmessig med den samme skattemessige løsningen som gjelder for engangsutbetalinger fra IPA, og foreslår en slik bestemmelse i ny skattelov § 12-2 (någjeldende skattelov § 55 første ledd bokstav d) der engangsutbetalinger fra innskuddspensjon i arbeidsforhold beskattes som personinntekt.

I de tilfeller pensjonskapitalen overstiger det som trengs for å sikre rimelig pensjon til etterlatte barn eller ektefelle/partner/samboer, skal gjenværende pensjonskapital utbetales som et engangsbeløp til dødsboet, jf. forslaget § 7-5 fjerde ledd. Et dødsbo som er eget skattesubjekt, er aldri skattepliktig for personinntekt. Også her er det hensiktsmessig å legge de samme vurderinger og løsninger til grunn for innskuddspensjon som for IPA. Det foreslås derfor at det tas inn et nytt punktum i ny skattelov § 5-40 femte ledd slik at innskuddspensjon som foreslås omfattet av ny skattelov § 6-46 faller inn under bestemmelsen. I og med at sjette ledd viser til femte ledd, vil engangsutbetalinger fra en innskuddsordning som ikke omfattes av reglene om personinntekt i ny skattelov § 12-2 likevel skattlegges med en prosentsats lik den som til enhver tid fastsettes av Stortinget.

Utvalget går også inn for at det, som i IPA, skal gis adgang til å reinvestere engangsbeløp fra en innskuddspensjonsordning til en individuell pensjonsavtale etter skatteloven. Beskatningen vil i så fall utsettes. De senere utbetalingene vil fullt ut være gjenstand for beskatning som pensjon etter reglene om IPA.

1.4 Sammendrag av økonomiske og administrative konsekvenser av utkastet

I 1998 var det om lag 2,1 mill. sysselsatte lønnstakere i Norge, og av disse var om lag 53 pst. medlem i offentlig eller privat pensjonsordning. Antall arbeidstakere som var medlem i en privat pensjonsordning var om lag 465 000 personer. Dette utgjør om lag 34 pst. av alle sysselsatte lønnstakere i privat sektor. Anslagsvis 970 000 sysselsatte lønnstakere var ikke medlem i en pensjonsordning. En rekke av disse kan imidlertid ha pensjonsrettigheter fra tidligere medlemskap i offentlig eller privat pensjonsordning. Medlemmene av Norges Forsikringsforbund hadde ved utgangen av 1998 utstedt om lag 750 000 fripoliser, mens Statens Pensjonskasse hadde om lag 250 000 medlemmer med rett til oppsatt pensjon.

En rekke foretak kan komme til å opprette pensjonsordning for innskuddspensjon. Noe begrunnet anslag for utbredelsen er vanskelig å gi. Generelt er informasjonsgrunnlaget for omfang og utforming av pensjonsordninger begrenset. Ulike forhold tilsier også at foretak som i dag har pensjonsordning med skattefavorisering, kan ønske å endre denne til innskuddsordning.

Foretakspensjon og innskuddspensjon er ulike ordninger. For medlemmene kan omdanning føre til høyere eller lavere forventet pensjon. For en del medlemmer, særlig medlemmer med kort tid igjen til pensjonsalder, vil omlegging til innskuddspensjonsordning som sikter mot samme pensjon som eksisterende ordning kunne føre til at endelig pensjon blir lavere enn pensjonsnivået i foretakspensjonsordningen, med mindre avkastningen på midlene etter omdanning blir høyere enn i foretakspensjonsordningen. Omlegging av ordninger vil også kunne gi en rekke andre endringer som fører til at ulike grupper vil få høyere eller lavere forventet pensjon enn om de hadde fortsatt i den opprinnelige ordningen.

Hvis om lag 10 pst av alle ansatte som i dag ikke er medlemmer i en pensjonsordning, skulle bli omfattet av en innskuddsbasert ordning, vil medlemstallet bli anslagsvis 97 000. Om det rent beregningsteknisk legges til grunn en innskuddssats på inntekt opp til 6 G på 5 pst., og 10 pst. på inntekt over 6 G, kan samlet skattefradrag anslås til om lag 640 mill. kroner på årsbasis, gitt de forutsetninger som framkommer i utredningens kapittel 6. Hvis om lag 30 pst. omfattes, dvs. anslagsvis 290 000 ansatte, kan provenytapet anslås til om lag 1,9 mrd. kroner. Hvis halvparten, ca. 485 000 ansatte, blir med i en innskuddsbasert ordning, anslås til 3,2 mrd. kroner på årsbasis.