4 Kommentarer fra utvalgets medlem Jo Aabakken

Utvalgets medlem Aabakken ser det isolert sett som en fordel dersom regelverket knyttet til ytelsesbaserte pensjonsordninger og innskuddspensjonsordninger etter hvert kunne samordnes i en felles tjenestepensjonslov, jf. omtale i avsnitt 3.4.2. Det som etter dette medlems syn særlig taler for en felles lov kan sammenfattes ved følgende:

• Utarbeidelse av en felles lov vil gi en mulighet for en samlet pensjonspolitisk gjennomgang av problemstillingene relatert til kollektive tjenestepensjonsordninger. Det vil også forenkle behandlingen av pensjonspolitiske spørsmål i fremtiden.

• Det er på mange områder sammenfallende eller nært sammenfallende bestemmelser i de to lovforslagene.

• En samlet lov vil bli langt mindre omfattende enn to atskilte lover pga. mange fellesbestemmelser.

• Partene i pensjonsmarkedet (arbeidsgivere, arbeidstakere og tilbydere) vil få et samlet og enhetlig regelverk å forholde seg til, noe som blant annet vil lette sammenligning mellom de to pensjonssystemene.

• Forskjellig lovtekst i to lover som er ment å dekke det samme område vil føre til et press mot ensartede regler, og kan vil gi opphav til ulike tolkninger motivert av ulik forståelse.

Medlemmet Aabakken er videre av den oppfatning at bestemmelser for pensjonsforsikringsordninger bør tas inn i dette lovutkastet, jf. omtale i avsnitt 3.4.3. Dette medlemmet vil peke på at det vil være uhensiktsmessig om spesifikke forhold vedrørende innskuddspensjon skal regulerers i annen lovgivning. Dette medlem vil også påpeke at livsforsikringsselskapenes og pensjonskassenes primære arbeidsområde er og bør være livsforsikringsvirksomhet, det vil si virksomhet hvor begivenheter knyttet til menneskers liv, død og helse er avgjørende for de ytelser vedkommende får utbetalt fra selskapet. Dette medlem vil peke på at ren oppsparing og kapitalforvaltning uten elementer av forsikringsmessig risiko ikke har noen tradisjon i livsforsikringsselskaper, og det har hittil kun vært åpnet for dette i Norge gjennom de såkalte kapitaliseringsprodukter innenfor individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven (IPA). I tillegg til at rene spareprodukter må vurderes mot virksomhetsbegrensningsreglene i lov om forsikringsvirksomhet § 7-1 rent generelt, må slike produkter spesielt vurderes i forhold til det innlånsforbud som er utledet i tolkningspraksis fra samme virksomhetsbegrensningsregel. Forøvrig vil dette medlem bemerke at livsforsikringsdirektivene, som Norge er forpliktet til å følge som en del av EØS-avtalen, inneholder en tilsvarende virksomhetsbegrensningsregel som den forsikringsvirksomhetsloven fastsetter, uten at det er grunn til å regne med at regelen tolkes helt likt i enhver henseende i de ulike EØS-stater.

Dette medlem vil også bemerke at det mest alminnelige for «arbejdsmarkedspensionsordninger» (tjenestepensjoner) i danske livsforsikringsselskaper er at det for innskuddsordninger tas hensyn til dødelighetsarv i oppsettelsestiden. Rene oppsparingsprodukter i Danmark dreier seg for det meste om frivillige, individuelle ordninger i bank, som er en parallell til pensjonsspareavtaler innenfor det norske IPA-regimet. Også i Storbritannia, hvor man etterhvert har gått relativt langt i retning av å drive tilsyn gjennom solvenskontroll og skikkethetsvurderinger av selskapets ledelse, stilles det krav til et visst minste forsikringselement i oppsettelsestiden, for eksempel krav om at det beløp som utløses ved dødsfall er et annet enn den akkumulerte kapital. En interessant opplysning fra Storbritannia i dette henseende er etter dette medlems mening at når et livsforsikringsselskap er involvert i kollektiv pensjonssparing uten forsikringselement i oppsettelsetiden, er det ganske enkelt som kapitalforvalter. Midlene inngår da ikke i selskapets forvaltningskapital. Dette medlem er for øvrig av den mening at pensjonsordningen ikke blir uoversiktlig eller komplisert ved en forsikringsbasert løsning.

Dette medlem vil derfor følgende utforming av enkelte bestemmelser i lovutkastet:

§ 2-2 vil etter dette medlems forslag lyde:

(1) Pensjonsspareavtale etter loven her kan opprettes ved avtale med institusjon som har tillatelse til å drive virksomhet her i riket som livsforsikringsselskap, pensjonskasse, bank eller forvaltningsselskap for verdipapirfond.(2) Pensjonsspareavtale kan også opprettes ved avtale med filial etablert her i riket av kredittinstitusjon, livsforsikringsselskap eller forvaltningsselskap for verdipapirfond som har hovedsete i annen stat innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet og som der kan drive tilsvarende virksomhet som nevnt i første ledd.(3) Pensjonsforsikringsavtale etter loven her kan opprettes ved avtale med tradisjonelt livsforsikringsselskap eller pensjonskasse som fylles betingelsene i § 1-1 (1) og (2) i lov om foretakspensjon.

§ 3-1 vil etter dette medlems forslag lyde:

(1) Pensjonskapitalen knyttet til pensjonsordningen skal forvaltes i samsvar med de regler for kapitalforvaltning som gjelder for den institusjonen der ordningen er opprettet, med mindre det i samsvar med bestemmelse i regelverket for pensjonsspareavtaler er avtalt ata. (....)b. (....)(2) For pensjonsspareavtaler skal avkastning av pensjonskapitalen inntil en avkastningsprosent fastsatt av Kongen skal hvert år tillegges pensjonskapitalen. Kongen fastsetter om øvrig avkastning skal tillegges pensjonskapitalen eller tilføres innskuddsfondet.(3) For pensjonsforsikringsavtaler gjelder kapittel 8 i lov om foretakspensjon.

Overskriften til kapittel 6 vil etter dette medlems forslag lyde:

Kapittel 6. Opphør av medlemskap. Pensjonskapitalbevis og fripolise.

Overskriften til § 6-1 vil etter dette medlems forslag lyde:

§ 6-1 Opphør av medlemsskap i pensjonspareordninger

§ 6-5 (3) kan etter dette medlems forslag utgå, da medlemmets rett til fortsettelsesforsikring følger direkte av kapittel 4 i lov om foretakspensjon som i § 6-1 (2) er gjort gjeldende for fripoliser etter pensjonsforsikringsordninger.

Ny § 6-6 vil etter dette medlems forslag lyde:

§ 6-6 Opphør av medlemsskap i pensjonforsikringsordninger (1) § 6-1 til § 6-5 gjelder ikke pensjonsforsikringsordninger. For pensjonsforsikringsordninger gjelder bestemmelsene i kapittel 4 i lov om foretakspensjon.

Overskriften til Kapittel 7 vil etter dette medlems forslag lyde:

Kapittel 7. Bruk av pensjonskapital/premiereserve.

§ 7-2 vil etter dette medlems forslag lyde:

(1) Når et medlem slutter i foretaket ved eller etter oppnådd pensjonsalder, skal medlemmets opptjente pensjonskapital/premiereserve benyttes til å sikre medlemmets rett til alderspensjon i samsvar med det som er fastsatt i regelverket.(2) Går et medlem ved oppnådd pensjonsalder over i deltidsstilling, skal en forholdsmessig del av medlemmets pensjonskapital/premiereserve benyttes til å sikre rett til alderspensjon, jf. § 4-5.

§ 7-3 (1)vil etter dette medlems forslag lyde:

(1) Pensjonskapitalen skal benyttes til å sikre medlemmenes alderspensjon ved pensjonsforsikring i livsforsikringsselskap i samsvar med § 7-4. Premiereserve opptjent i livsforsikringsselskap eller pensjonskasse benyttes til alderspensjon.

§ 7-5 vil etter dette medlems forslag lyde:

§ 7-5. Medlem i pensjonsspareavtale som dør før rett til alderspensjon har inntrådt(1) Dør et medlem før rett til alderspensjon har inntrådt, skal pensjonskapitalen først benyttes til å sikre barnepensjon til barn medlemmet ved sin død pliktet å forsørge eller forsørget.