1 Sammendrag

1.1 Bakgrunnen for Arbeidslivsutvalgets oppnevning

Arbeidslivsutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 19. mars 1999. Bakgrunnen for oppnevningen var de store endringer som arbeidslivet gjennomgår i form av eksempelvis mer service- og tjenestevirksomhet, ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi, globalisering, mer kunnskapsbasert produksjon, og mer sammensatte ønsker og behov hos arbeidstakerne. Disse og andre utviklingstrekk har ført til diskusjoner om behovet for mer fleksible måter å organisere arbeidet på.

Diskusjonen om økt fleksibilitet befinner seg i spenningsfeltet mellom ulike hensyn. På den ene siden er det behov for rettigheter og regler som ivaretar hensynet til arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet, og som skaper trygghet for arbeid og inntekt. På den annen side må regelverket fremme omstilling i virksomhetene og valgfrihet for arbeidstakerne, og dermed bidra til økt verdiskapning. Hovedutfordringen består i å utvikle former for fleksibilitet som ivaretar hensynet både til virksomhetenes og arbeidstakernes behov.

1.2 Arbeidslivsutvalgets mandat

Arbeidslivsutvalgets mandat har vært å legge premisser for en fremtidig gjennomgang av reguleringssystemet i arbeidslivet, med særlig vekt på arbeidsmiljøloven. Utvalget har betraktet seg selv som et ”forprosjekt” for senere lov- og regelendringer. Arbeidet har derfor konsentrert seg om å identifisere hvilke temaer og saksområder som synes særlig viktige å vurdere å forandre, og hvilke hensyn som da kan være relevante å legge til grunn, uten å ta stilling til alle disse hensynene. Utvalget har også vurdert hvilke reguleringsformer (lov vs. avtale m.m.) som er mest hensiktsmessig i ulike situasjoner. Den internasjonale utviklingen, særlig innen EU/EØS-området, har vært en viktig referanse for utvalgets vurderinger.

1.3 Oversikt over utredningens innhold

Kapittel 2 gjengir utvalgets sammensetning og mandat, og beskriver hvordan utvalget har tolket og valgt å håndtere mandatet. De fire neste kapitlene er viet en beskrivelse av nye utviklingstrekk og utfordringer i arbeidslivet (kapittel 3), en beskrivelse av dilemmaer i forbindelse med fleksibilitet, og en sammenligning av fleksibiliteten i norsk og internasjonalt arbeidsliv (kapittel 4), samt en beskrivelse av regelsystemet i Norge (kapittel 5) og i EU (kapittel 6).

De tre neste kapitlene (kapitlene 7-9) omhandler hvert sitt hovedområde (kapittel 7 arbeidsmiljø, kapittel 8 arbeidstid og kapittel 9 stillingsvern), og inneholder en innledende beskrivelse av dagens situasjon, en redegjørelse for gjeldende rett, og en diskusjon om mulige endringsbehov knyttet til det enkelte hovedtema.

I kapittel 10 trekker utvalget sine konklusjoner mht. hvilke områder det mener det bør arbeides videre med i en neste fase med sikte på regelendringer.

1.4 Sammendrag av utvalgets konklusjoner

1.4.1 Trygghet, verdiskapning og fleksibilitet

Reguleringssystemene i arbeidslivet må bygge på og avveie mange hensyn og interesser. For det første er det hensynet til arbeidstakernes trygghet, helse og velferd. For det andre arbeidslivets og samfunnets interesse i å forebygge helseskader hos arbeidstakere og tredjeperson, og sikre at yrkesdeltakelse kan kombineres med fødsler, omsorgsoppgaver og et aktivt liv privat og som samfunnsborger. For det tredje er det hensynet til verdiskapning, som også er nødvendig av vesentlige samfunnsmessige grunner som å skape et materielt grunnlag for velferdsordninger.

Utfordringen består etter utvalgets mening i å justere lovbestemmelser, avtaler mellom partene i arbeidslivet og markedskonkurranse til aktuelle endringer i arbeids- og samfunnsliv, på en slik måte at det oppnås best mulige avveininger mellom arbeidstakernes, virksomhetenes og samfunnets interesser.

1.4.2 Arbeidsgiver og arbeidstakerbegrepet

Utvalget foreslår å gjennomgå regelverket med sikte på å avklare hvordan begrepene arbeidsgiver og arbeidstaker bedre kan fange opp alle aktører og relasjoner som har innflytelse på arbeidsmiljøet.

1.4.3 Reguleringenes rekkevidde

Utvalget foreslår en samlet og helhetlig gjennomgang av regelverket for å vurdere hvorvidt de unntak som nå gjelder fortsatt er rimelige, og om det er behov for nye unntak. En slik gjennomgang bør omfatte både spørsmålet om hvem arbeidsmiljøloven som helhet skal omfatte, og spørsmålet om hvem som skal omfattes av kapitlene om krav til arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern.

1.4.4 Arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og plikter

Utvalget anbefaler at det vurderes om det er hensiktsmessig å legge plikter og ansvar for flere sider ved arbeidsmiljøet til arbeidstaker, enn det som er tilfellet i dagens regelverk.

1.4.5 Forholdet mellom lov-/forskriftstyring, lokal utvikling og offentlig tilsyn

Utvalget ser det som viktig å foreta en gjennomgang av regelverket med sikte på å gjøre det tydeligere, enklere og mer enhetlig. Det må gjøres lettere å forstå og etterleve for partene og brukerne i virksomhetene.

1.4.6 Arbeidstidsreguleringer

Utvalget foreslår en samlet gjennomgang av arbeidstidskapittelet i arbeidsmiljøloven med den intensjon å forenkle og tydeliggjøre regelverket og vurdere eventuelle endringer.

1.4.6.1 Gjennomsnittsberegning og tidskonto

Utvalget foreslår at det vurderes om det kan være forsvarlig ut fra hensynet til helse, miljø og sikkerhet å øke mulighetene for alternative arbeidstidsordninger, der lengre arbeidstider i noen perioder kan kombineres med mulighet for avspasering i form av gjennomsnittsberegning og tidskonto, i større grad enn det arbeidsmiljøloven åpner for i dag. Dette spørsmålet har også en velferdsmessig side.

1.4.6.2 Overtid

Utvalget foreslår en vurdering av om rammene i arbeidsmiljøloven for tillatt overtid per uke og fire sammenhengende uker kan økes uten at det går utover liv, helse og sikkerhet.

1.4.6.3 Søn- og helgedagsarbeid

Utvalget vil ikke anbefale en generell opphevelse av forbudet mot søn- og helgedagsarbeid. Utvalgets flertall mener derimot at det kan vurderes om det er mulig å regulere unntaksadgangen på en mer hensiktsmessig måte, for eksempel ved utvidelse av avtaleadgangen. Utvalgets mindretall, medlemmene Bjerke, Bowitz, Buverud Pedersen og Rasmussen, er ikke enige i dette.

1.4.6.4 Nattarbeid

Utvalget mener at nattarbeid fortsatt bør reguleres gjennom et generelt forbud med adgang til unntak bare i nærmere spesifiserte tilfeller. Utvalgets flertall mener allikevel at det bør kunne vurderes om grensen på klokken 21 kan endres noe, forutsatt at det ikke får uheldige konsekvenser for liv, helse og sikkerhet. Utvalgets mindretall, medlemmene Bjerke, Bowitz og Buverud Pedersen er ikke enige i dette.

1.4.7 Stillingsvernet

Utvalget vil anbefale en helhetlig gjennomgang av stillingsvernsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Intensjonen med gjennomgangen bør være å forenkle og tydeliggjøre bestemmelsene og å vurdere hvilke virkninger de har på muligheten for å gjennomføre omstillinger som fremmer både verdiskapning og trygghet for arbeid og inntekt. Særlig viktig synes det å være å skape større klarhet i reglene og deres virkninger på følgende områder:

• Kriterier for bruk av midlertidig tilsatte

• Konsultasjon med enkelte versus alle arbeidstakere ved masseoppsigelser

• Forholdet mellom arbeidstakers vern ved utsetting av ordinær drift på oppdrag, og vernet som følger av reglene om virksomhetsoverdragelse

• Retten til å stå i stilling ved tvist om usaklig oppsigelse.

Medlemmene Bjerke, Bowitz, Buverud Pedersen, Kvam, Leveraas og Rasmussen vil presisere at de ikke ser behov for materielle endringer av kriteriene for bruk av midlertidig tilsatte eller av retten til å stå i stilling ved tvist om usaklig oppsigelse.

Medlemmene Andersen-Gott, Riderbo og Sandersen vil også peke på at virksomheter erfarer at på grunn av den sene behandlingen i rettsapparatet, medfører retten til å stå i stilling stor usikkerhet knyttet til kostnadene ved oppsigelse og mulighetene for relativt raske endringer. Disse medlemmene tilrår derfor at stillingsvernsreglene vurderes med sikte på en begrensning i retten til å stå i stilling.

Utvalgets flertall vil foreslå at det vurderes om stillingsvernsbestemmelsene på en bedre måte kan ivareta behovet for å få prøve seg i arbeidsmarkedet for de som har vanskelig med å få arbeid.

Mindretallet, medlemmene Bjerke, Bowitz, Buverud Pedersen og Rasmussen, slutter seg ikke til dette på bakgrunn av de premissene som ligger til grunn for å ivareta behovet for at de som har vanskelig med å få arbeid får prøve seg på arbeidsmarkedet. Etter disse medlemmenes syn må ikke dette hensynet settes opp mot stillingsvernet for dem som har arbeid. Å skaffe arbeid for arbeidssøkere er en selvstendig oppgave.

Utvalgets medlemmer Andersen-Gott, Bøhagen, Riderbo, Sandersen, Skeie og Wilhelmsen vil peke på at mange virksomheter blant annet står overfor svingninger i etterspørselen og arbeidsmengden, et usikkert marked og mangel på arbeidskraft. Disse medlemmene tilrår derfor at stillingsvernsreglene vurderes med sikte på en generell oppmyking av hovedregelen om midlertidig ansettelse.

1.4.8 Regulering ved lov eller avtale

Utvalget anbefaler en gjennomgang av arbeidsmiljølovens kapitler om krav til arbeidsmiljøet, arbeidstid og stillingsvern med sikte på å avklare i hvilken grad det er mulig å skille klarere mellom arbeidstakers og tredjepersons liv og helse på den ene side, og sosiale og velferdsmessige behov på den annen side. I den grad et slikt skille er hensiktsmessig, kan det vurderes om det først og fremst er hensynet til liv og helse som innarbeides i lovteksten, samtidig som sosiale og velferdsmessige behov i større grad avtalereguleres.

Utvalget foreslår også at det gjennomføres en mer konkret vurdering av hvilke bestemmelser i regelverket som egner seg for avtaleregulering mellom organiserte parter, og hvilke som egner seg bedre for avtale mellom den enkelte arbeidstaker og virksomheten.