2 Oversikt over møter, deltakelse og reiser
Hensikten med dette vedlegget er å gi en kortfattet oversikt over aktiviteter knyttet til planlovutvalgets arbeid med andre delutredning. Oversikten omfatter antall møter i utvalget og hovedtemaer som er blitt drøftet. Det blir også gitt en kort oversikt over sektorgjennomgangen med departementene. Videre omfatter oversikten utvalgsmedlemmenes og sekretariatets deltakelse og faglige innlegg på konferanser, møter og reiser. Det presenteres også en kort oversikt over FoU arbeid.
2.1 Oversikt over møter i planlovutvalget med hovedtemaer - andre delutredning
Første delutredning ble avgitt til Miljøverndepartementet 31. januar 2001.
Møter i 2001
Det ble avholdt 7 møter i 2001 etter at arbeidet med første delutredning var avsluttet:
Møte nr. 2001-03, Høvikodden 16. mars: På møtet behandlet utvalget reaksjoner på utredningen, erfaringer med arbeidet i utvalget i første fase samt tanker om forbedringer, utvalgets arbeidsform videre og arbeidsplan for videre utredningsarbeid.
Møte nr. 2001-04, Oslo 9. mai: På møtet behandlet utvalget skisse til framtidig lovstruktur i plan- og bygningsloven, virkemidler for bedre arealutnyttelse i byer og tettsteder, skisse til hovedstruktur i disposisjonen for siste delutredning og konkretisering av arbeidsplan for 2001 og 2002.
Møte nr. 2001-05, Lysaker/Fornebu 14.-15. juni: På møtet behandlet utvalget Miljøverndepartementets «kommunereform», saksbehandlingsregelverket og urbant jordskifte.
Møte nr. 2001-06, Oslo 31. august: På møtet behandlet utvalget hovedtrekk i høringsuttalelsene, forholdet mellom sektorlovene og plan- og bygningslov, kvalitetskrav til plan eller planlegger, fylkesplanlegging og kommunale planer.
Møte nr. 2001-07, Ringebu 11.-12. oktober: Det ble orientert om utfordringer Ringebu kommune har i forhold til reise-/næringsliv og hytter, samt fylkesdelplan og verneplan for Rondane. Det ble avholdt en befaring på Kvitfjell og utvalget fikk en orientering om Den norske turistforening. Dessuten diskuterte utvalget saksbehandlingsregler, de kommunale plantyper for arealer og frister i planbehandling.
Møte nr. 2001-08, Oslo 15.-16. november: På møtet behandlet utvalget statlige virkemidler (herunder innsigelse, innkalling, klage), interkommunalt plansamarbeid, arealplanlegging på fylkesnivå, fylkesplanlegging, strukturen i den innledende delen av loven og videre arbeidsplan for sektorgjennomgangen med departementene. Det ble også avholdt et møte med referansegruppen der blant annet hovedinntrykkene fra høringen og sektorlovene ble diskutert.
Møte nr. 2001-09, Oslo 13.-14. desember: På møtet behandlet utvalget skisse til nytt kapittel 1 i loven, nye bestemmelser for de kommunale plantypene, temamessig oppsummering av høringen og opplegg for videre gjennomgang med sektorene.
Møter i 2002
Det ble avholdt 10 møter i 2002:
Møte nr. 2002-01, Leangkollen 24.-25. januar: På møtet behandlet utvalget revidert skisse til nytt kapittel 1 i loven, disposisjon for andre delutredning, arbeidet med sektorgjennomgangen og gjennomgående arealbruksformål i ny plan- og bygningslov.
Møte nr. 2002-02, Oslo 7.-8. mars: På møtet behandlet utvalget de kommunale planformene, fylkesplanlegging, utredelse av økonomiske og administrative konsekvenser av utvalgets forslag, sektorgjennomgangen og EU's vanndirektiv, herunder implementering og implikasjoner for plan- og bygningsloven.
Møte nr. 2002-03, Oslo 18.-19. april: På møtet behandlet utvalget digital planlegging, regional planlegging, det kommunale plansystemet, arealbruksformål og planbestemmelser, sektorgjennomgangen og videre utredelse av økonomiske og administrative konsekvenser av utvalgets forslag.
Møte nr. 2002-04, Oslo 30.-31. mai: På møtet behandlet utvalget LNF-kategorien, reindriften i plansammenheng, sektorgjennomgangen og revidert disposisjon til andre delutredning.
Møte nr. 2002-05, Oslo 20.-21. juni: På møtet behandlet utvalget noen juridiske problemstillinger, planlegging for vern, verdisett for planlegging, jordskiftegruppens arbeid, digital planlegging og LNF-kategorien. Det ble også avholdt et møte med referansegruppen der først og fremst sektorgjennomgangen ble diskutert.
Møte nr. 2002-06, Sørmarka 27.-30. august: På møtet behandlet utvalget konsulentrapport om miljømessige, økonomiske og administrative konsekvenser av utvalgets forslag, politiske signaler i stortingsmeldinger, disposisjon for andre delutredning, interkommunalt plansamarbeid, lovtekst, oppfølging av sektorgjennomgangen, kapittel 1 i andre delutredning og skisse til regler om utbyggingsavtaler.
Møte nr. 2002-07, Oslo 25.-26. september: På møtet behandlet utvalget områdeplan og detaljplan, regional planlegging og oppfølging av sektorgjennomgangen.
Møte nr. 2002-08, Oslo 24.-25. oktober: På møtet behandlet utvalget utkast til samlet lovtekst.
Møte nr. 2002-09, Finstadjordet 20.-22. november: På møtet behandlet utvalget utkast til samlet lovtekst og utkast til NOU-kapittel om kommunal planlegging.
Møte nr. 2002-10, Oslo 18. desember: På møtet behandlet utvalget utkast til revidert lovtekst.
Møter i 2003
Det ble avholdt 5 møter i 2003.
Møte nr. 2003-01, Oslo 8.-10. januar: På møtet behandlet utvalget utkast til revidert lovtekst, lovens kapittel 1 med forslag til motiver, tekstforslag til diverse NOU-kapitler og samordning.
Møte nr. 2003-02, Oslo 30.-31. januar: På møtet behandlet utvalget tekstforslag til diverse NOU-kapitler, planinformasjon (digitalt verktøy med mer) og utkast til revidert lovtekst.
Møte nr. 2003-03, Oslo 13.-14. februar: På møtet behandlet utvalget overgangsbestemmelser, tekstforslag til diverse NOU-kapitler, internasjonale konvensjoner, orientering fra Skogeierforbundet og utkast til revidert lovtekst.
Møte nr. 2003-04, Oslo 6.-8. mars: På møtet behandlet utvalget revidert lovtekst og lovmotiver og tekstforslag til diverse NOU-kapitler.
Møte nr. 2003-05, Oslo 26.-30. mars : På møtet behandlet utvalget tekstutkast til hele dets andre utredning.
2.2 Oversikt over sektorgjennomgangen med departementene med hovedtemaer
I løpet av våren 2002 har utvalget gjennomført møter med alle departementene, med unntak av Finansdepartementet og Utenriksdepartementet, for å drøfte utvalgets skisse til nye lovbestemmelser og plantyper. Formålet har vært å få fram de respektive sektorers bruk av plan- og bygningsloven, og å legge til rette for god kopling mellom planlegging og vedkommende sektors virkemidler slik at planene gjøres til et bedre redskap for å ivareta de forskjellige sektormyndighetenes mål og hensyn. Her følger en kort oversikt over hvilke temaer som ble drøftet med de ulike departementene:
Arbeids- og administrasjonsdepartementet: Helse, miljø og sikkerhet med fokus på brannsikkerhet i planprosessen. Forenkling - og bedre brukerorientering. Bedre statlig samordning gjennom fylkesplanlegging. Staten som utbygger (Statsbygg).
Barne- og familiedepartementet: Barn og unges mulighet til selv å medvirke og påvirke sin egen situasjon. Barnerepresentantens rolle og funksjon framover. Mulig innarbeiding av FNs Barnekonvensjon i loven. Sikring av barn og unges arealinteresser i planleggingen.
Fiskeridepartementet: Konsesjonsbehandling etter oppdrettsloven. Planlegging for kystsonen og havbruk. Havneplanlegging. Taretråling og høsting. Fiskeri- og havbruksnæringens behov for areal og infrastruktur på land.
Forsvarsdepartementet: Ønske om å delta i kommune- og fylkesplanprosessene. Arealkategori for Forsvaret. Fylkesplan og merking av ulike felt som skyte- og øvingsfelt med mer.
Helsedepartementet: Helsesektoren må synliggjøres. Arealplanlegging og fysisk aktivitet. Drikkevannforsyning. Statlig overtakelse av spesialhelsetjenesten.
Justis- og politidepartementet: Sivilt beredskap, Kriminalitetsforebyggende arbeid. Kommunens ansvar for samfunnssikkerhet. Erstatningsspørsmål. Lovteknikk.
Kommunal- og regionaldepartementets kommunalavdeling og regionalpolitisk avdeling: Regional planlegging, herunder fylkesplaner, interkommunalt samarbeid og REGA. Kommunal planlegging, herunder kommuneplan som planverktøy for sektorinteressene og forholdet økonomiplan/samfunnsdel.
Kommunal- og regionaldepartementets bolig- og bygningsavdeling: Boligforsyning og boligpolitikk. De kommunale plantypene og byggesaksbehandling. Lovstruktur.
Kommunal- og regionaldepartementet og Sametinget: Samiske interesser i kommunal planlegging. Reindrift og LNF-kategorien. Grunnressursforvaltning.
Kultur- og kirkedepartementet: Planlegging for idrett og fysisk aktivitet. Bedre samordning mellom kulturminneloven og plan- og bygningsloven. Estetikkbegrepet og kulturverdier. Normer som angår kirkegård og avstand mellom kirke og annen bebyggelse.
Landbruksdepartementet: LNF-kategorien. Lovgrunnlag og plantyper i landbrukssektoren. Konsesjon. Jordskifte. Landbrukssektoren og kommuneplan. Arealstyring. Marka. Skogbruk.
Landbruksdepartementet og reindrift: Reinbeiteområder og reindriftsretten. Forvaltning av reinbeite. Reindrift i plan- og bygningsloven. LNF-kategorien.
Miljøverndepartementets naturvernavdeling: Vern og bærekraftig forvaltning av arealer og biologisk mangfold. Vern gjennom bruk. Naturmiljø i sjø og kystsone og i/langs vassdrag. Kulturlandskap. Friluftsliv, motorferdsel og stengsler. LNF-kategorien. Høyfjellet og bebyggelse. Styrket regional planlegging kan bidra til bedret biotopvern mht. fisk og vilt.
Miljøverndepartementets kulturminneavdeling: Plan- og bygningsloven må styrkes som virkemiddel i kulturminnepolitikken. Større vektlegging av kulturhistoriske og arkitektoniske forhold. Tydeliggjøring av samiske interesser i loven. Innskjerpelse av dispensasjonspraksis.
Miljøverndepartementets forurensingsavdeling: Ivaretakelse av forurensing i planer på fylkeskommunalt nivå/over kommunegrenser. Forurensing i kommunal planlegging. Unngå dobbeltbehandling i saksbehandlingen. Avfallsanlegg. Forurenset grunn. Akvakultur. Landbruk/jordavrenning. Miljøbasert energitilknytning. Lavtflyvning. Vanndirektivet og vannforsyning/drikkevann.
Nærings- og handelsdepartementet: Forutsigbarhet og fleksibilitet i lovverket. Plan- og bygningsloven som effektivt virkemiddel for næringsutvikling. Bedre koblinger mellom plan- og byggedelen. Behov for enklere plankrav i mindre kommuner. Utbyggingsavtaler. Masseuttak.
Olje- og energidepartementet: Energianlegg og kraftlinjer. Vannbåren varme og tilknytning til varmeanlegg. Gass. Vindkraft. Vannressursplanlegging i og langs vassdrag, herunder tekniske, sikkerhetsmessige og hydrologiske detaljer, kraftutbygging, interkommunalt samarbeid, kvalitet og kvantitet, sikring av biologisk mangfold med mer.
Samferdselsdepartementet: Nasjonal transportplan, herunder stamveger, jernbaneutbygging og øvrig riksvegnett. Behovet for fylkesplanlegging. Kollektivtransport. Sykkelveger. Flyplassplanlegging. Landing med luftfartøy utenfor allment tilgjengelig landingsplass. Telekommunikasjon/infrastruktur. Kjøretillatelser i fjellet. Vinterbruk av veg - brøyting.
Sosialdepartementet: Funksjonshemmetes interesser. Planlegging av tjenester for vanskeligstilte. Psykisk helsevern. Seniorpolitikk. Sosial utstøtning. Generell utforming av møteplasser.
Utdannings- og forskningsdepartementet: Behov for tilrettelegging og sikring av arealer til skoler, egnede uteområder og trafikale forhold. Utbygging av høgskoler.
2.3 FOU
I løpet av utvalgets andre fase er det for utvalgets arbeid bestilt noe forsknings- og utredningsmateriale. Det gjelder følgende rapporter:
Bynære friluftsområder i Bergen (Bergen Turlag, juli 2001)
Utbyggingsavtaler - praksis og utfordringer (Rolf Jensen og Sverre Narvestad, 03.05.02)
Miljøhensyn og effektivitet - planlegging av utbyggingsprosjekter (KanEnergi 18/02)
Konsekvenser av Planlovutvalgets foreløpige forslag (Asplan Viak, NIBR, Byggforsk, ECON, ILP-NLH august 2002)
Økt forutsigbarhet og redusert tidsforbruk i plan- og byggesaker - Asker og Drammen (Asplan Viak 21.08.02)
EUs Vannforvaltningsdirektiv og plan- og bygningslovens virkeområde i sjø (Daniel Rogstad - NLH 15.11.02)
Oppsummering av erfaringsprosjekter om kvalitetskrav i planleggingen (Asplan Viak, 05.12.02)
Lovrelatert verktøy for bytransformasjon (Norges landbrukshøyskole - August Røsnes, 30.01.03)
Utredning av bruk av plan- og bygningsloven til å fremme miljpøvennlige energiformer (Civitas 20.03.03)