Danmark

Delegering til kommunene, liberalisering av utbygging i landsoner

31. mai 2002 vedtok Folketinget endringer i planloven, som innebærer at kommunene 1. september 2002 overtok «landsonekompetansen» fra amtsrådene/Hovedstadens Udviklingsråd. Endringen innebar samtidig en viss liberalisering av adgangen til utbygging i landsonene, bl.a. med tillatelse til oppføring av en medhjelperbolig og en kårbolig i tilknytning til store landbrukseiendommer uten landsonetillatelse.

Endringer i detaljhandelsplanlegging

31.5.2002 vedtok Folketinget gjennom endringer i planloven også å gi kommunene større myndighet i planlegging av detaljhandel. Kommunene skal fastsette sentrumsområder og rammer for utviklingen. Fortsatt skal amtene planlegge den regionale detaljhandelsstruktur, det vil si dagligvarebutikker over 3000 kvm, utvalgsbutikker over 1500 kvm og bydelssentra/avlastningsområder utenfor bysentrum på over 3000 kvm. Det kreves fortsatt en særlig planmessig begrunnelse for å føre opp anlegg over disse størrelsene. Loven konkretiserer typer varegrupper som kan plasseres utenfor bysentrum av hensyn til lagerplass med videre

Utvikling og forenkling av regionplaner

Regionplanutvalget, fastsatt mai 2002, skal fram til mai 2003 undersøke muligheter for å utvikle og forenkle regionplanenes form, og komme med lovendringsforslag. Regionplanene skal styrkes som redskap for regionale utviklingsstrategier og strukturer, samt for å avveie, koordinere og planlegge for de mange ulike interesser som knytter seg til arealbruken i det åpne land og i byene. Utvalget skal også se på muligheter for å styrke regionplanen som administrasjonsgrunnlag og operasjonelt redskap for borgere og myndigheter.

Statlig forberedelse til regionplaner 2005

«Overblikk over statlige interesser i regionplan revision 2005», er en kortfattet gjennomgang av statlige interesser som innvirker på framtidig arealanvendelse og fysisk utvikling, og hvilke krav regionplanene skal oppfylle (desember 2002).

Endringer i planloven for bypolitikk/byomdannelse

Miljøministeriet la i desember 2002 lovforslag for byomdannelsesområder. Forslaget dreier seg om overgangsordning for støy, rekkefølgebestemmelser og muligheter for å opprette grunneierforening.

Erfaringer med planstrategi og kommuneplanlegging

Planstrategien ble innført i 2000 ved endring av planloven, og det gis positive tilbakemeldinger. Planstrategien skal tilpasses kommunenes ambisjonsnivå, men skal inneholde en strategi for kommunens utvikling og planlegging som grunnlag for beslutning om revisjon. Det er gitt ut veileder om utforming av planstrategien, og om strategi for Lokal agenda 21.

Finland

Finland fikk sin nye «Markanvändnings- och bygglag» for vel 2 år siden.

Hovedoppslagene i reformen:

• Nytt system for overvåking av kommunenes planlegging - planene skal ikke lenger godkjennes av statlige myndigher, planleggingen bygger på samråd, myndighetene får innsigelsesrett

• Innsigelser tas opp i forvaltningsdomstolene

• Nye regler for medvirkning

• Mål om bærekraftig utvikling inn i loven

• Forenkling - statsrådet for rett til å godkjenne riksomfattende mål for arealbruk

• Lokalisering av store detaljhandelsenheter blir mer planmessig

• Kontroll av at planene er aktuelle i forhold til dagens behov

• Kommunene håndterer stort sett dispensasjoner

• Nasjonalbyparker - nyhet

• Sikre ressurser og kompetanse - den som lager planer skal ha tilstrekkelig kompetanse, kommunene skal ha tilstrekkelige ressurser og kompetanse, utvikling av system med «områdesarkitekter»

Lovendringen gir bedre medvirkning

Økt vekt på medvirkning og åpenhet ser etter hvert ut til å gi større vekselvirkning i planleggingspraksis, med nye muligheter for påvirkning og deltakelse i planleggingen i forhold til tidligere. Endringene er tydeligst i store kommuner med mer enn 20.000 innbyggere. I landkommunene går endringene saktere.

Utredninger og konsekvensvurderinger viktigere i planprosessene

Sammenkobling mellom utredninger og konsekvensvurderinger som en interaktiv planleggingsprosess gir grunnlag for mer diskusjon og bedre beslutningsgrunnlag i plansakene.

Interkommunalt samarbeide har økt

En del regioner arbeider med felles generalplan for flere kommuner, likedan gjøres planene for handelsnæringen felles i mange regioner. Et system med regionarkitekter har bidratt til å øke det regionale plansamarbeidet.

Egne bestemmelser for store detaljhandelsenheter

Mens detaljplan tidligere var tilstrekkelig, er det nå startet planlegging på landskapsnivå (større regioner), der landsomfattende mål legges til grunn.

Behov for bedre regler i strandsonen

Finland har 460 000 sommerhus, de fleste i strandsonen. Det arbeides mye for bedre regler, ikke minst for styring av omgjøring til boliger og de problemer det medfører. Strandsonen, med krav om detaljplan eller avklaring i generalplan, er funksjonelt definert - vanligvis ca 100 meter, men kan også gå opp i 200 m.

Vindkraft

Finland satser mye på vindkraft (økning fra dagens 40 MW til 500 MW i 2010). Områder for vindkraft skal avklares gjennom landskapsplanleggingen.

Landskapsplanen sentralt styringsdokument

Landskapsplanen er det viktigste instrument for konkretisering av kommunenes mål for planleggingen, der landsomfattende mål, landskapets (regionale) mål og kommunenes mål kan sammenstilles. Viktige temaer er samfunnsstruktur - urbane regioner, regionale kommersielle sentra, riksvegnett, flyplasser, regionale avfallsdeponier, regional grøntsoner og grøntområder.

Reform i regionalpolitisk lovgrunnlag

Loven styrker landskapsförbundet som den viktigste aktøren for regionalpolitikk. Staten kan beslutte riksomfattende mål for regionalutviklingen og særskilte program for denne utviklingen.

Island

Nye utvalg utreder delt plan- og bygningslov

Island startet i mai 2002 opp revisjon av plan- og byggeloven fra 1997. Før 1997 var loven delt i en planlov og en byggelov, det skal en tilbake til. Det er nedsatt to utvalg for å utrede dette. Byggelovutvalget har et særlig mandat på forenkling av byggesaker, og økt ansvar for private utbyggeres egenkontroll. Planlovutvalgets mandat er ikke klart, men Planstyrelsen ser regionplannivået som særlig viktig. Etter planene skal alle kommuner ha kommuneplan i 2008. Tidligere har det bare vært krav om kommuneplan i byene, og regionplanene dekte behovet for fysisk planlegging. Regionplanprosessen kan nå forenkles, fordi kommuneplanen erstatter deler av dem. Det vil bli foreslått at folketinget skal vedta nasjonal målsetting for planleggingen, og det pågår diskusjoner om hvordan prinsippene for «spatial planning» skal fanges opp i plansystemet. Aktuelle temaer er energi, skogsdrift og samferdsel.

Innlemming av EUs SEA-direktiv

EUs SEA-direktiv innebærer også at den nåværende lovens bestemmelser om landsdekkende sektorplaner skal revideres.

Sverige

Også i Sverige pågår arbeidet med revisjon av plan- og bygningsloven.

PBL-komitéen ble opprettet siste kvartal 2002, og skal være ferdig 31.12.2004.

Overgripende mål

• Forsterke plan- og bygningslovens rolle som et instrument for bærekraftig utvikling

• Utvikle plan- og bygningsloven slik at den, på bakgrunn av de seneste års samfunnsforandringer, får en utforming som skaper bedre forutsetninger for et godt miljø, boligbygging, handelsetablering og øvrig næringsliv og for annen samfunnsbygging.

• Utvikle plan- og bygningsloven slik at den bedre tilgodeser kravene til effektiv beslutningsprosess samtidig som kravene til rettssikkerhet og medvirkning kan sikres og utvikles.

Viktige delelementer i mandatet:

• Forbedre forutsetningene for økt boligbygging, i den forbindelse utforme forslag til ny samlet instansordning for innsigelser («överklaganden»).

• Vurdere konkurranseaspektet - en av de viktigste faktorene som bestemmer konkurransesituasjonen er mulighetene for en aktør til å etablere seg i et marked.

• Plan- og bygningsloven skal stimulere regional vekst ut fra egne forutsetninger, og økt samspill kommuner - regioner. Eksempler på viktige temaer for regional planlegging - der nasjonale tiltak skal gjennomføres lokalt - er veger, jernbane, elektronisk kommunikasjon og el- og varmeproduksjonsanlegg.

• Vitalisere oversiktsplanleggingen - tydeligere krav til innhold, formell status, samspill til Agenda 21 og vernearbeid.

• Sikre at kommunal planlegging bedre tar hånd om nasjonale, regionale og interkommunale spørsmål og mål.

• Forholdet offentlig/privat planlegging, sett i sammenheng med effektivitetskrav.