2 Sammendrag

2.1 Oversikt

Innstillingen består av til sammen 14 kapitler. I kapittel 3 presenteres rammedirektivet mot diskriminering i arbeidslivet (Rådsdirektiv 2000/78/EF) og dets hovedinnhold. I kapittel 4 og 5 presenterer utvalget noen sentrale utgangspunkter og begreper. Kapitlene 6-10 er for det meste av beskrivende art. Det gjøres rede for en del trekk ved den faktiske og rettslige situasjonen i Norge i dag, og for Norges internasjonale forpliktelser. Det gis også en beskrivelse av den rettslige situasjonen vedrørende diskriminering i arbeidslivet i EU og de andre nordiske landene.

Utvalgets nærmere drøftelser, vurderinger og forslag er tatt inn i kapittel 11. Utvalget drøfter i hvilken grad det er sammenfall mellom gjeldende regler i arbeidsmiljøloven mot diskriminering i arbeidslivet og reglene i EU-direktivet, og hvordan de punkter i direktivet som ikke anses dekket av arbeidsmiljøloven best kan gjennomføres i norsk rett. Utvalget har i denne sammenheng i hovedsak konsentrert seg om å foreta de endringer i norsk rett som er nødvendige for å gjennomføre direktivet, i tillegg til at det er tatt sikte på å opprettholde det vern som allerede ligger i arbeidsmiljølovens regler.

Kapittel 12 inneholder utvalgets merknader til lovutkastet. I kapittel 13 redegjøres for de administrative og økonomiske konsekvenser av forlaget, mens kapittel 14 inneholder selve lovutkastet.

Utvalget har i kapittel 4.3 gitt uttrykk for at det er viktig med en helhetlig regulering av diskrimineringsvernet uavhengig av diskrimineringsgrunn. Utvalget er av den oppfatning at en spredt lovgivning på diskrimineringsområdet er uheldig. Utvalget foreslår derfor at det utredes nærmere hvilken lovstruktur som på best mulig måte sikrer brukervennlighet og et effektivt vern mot diskriminering.

2.2 Presentasjon av sentrale begreper

Utvalget har i kapittel 5 gjort rede for en del sentrale begreper. I kapittel 11 går så utvalget nærmere inn på en drøftelse av hvilke begreper som er mest hensiktsmessig å bruke i de nye bestemmelsene om forbud mot diskriminering i arbeidslivet.

I valget mellom å bruke ”forskjellsbehandling” eller ”diskriminering” har utvalget i innstillingen valgt å bruke begge begrepene, da de i all hovedsak anses som synonyme begreper. I utkastet til endringer i arbeidsmiljøloven er imidlertid begrepet ”forskjellsbehandling” opprettholdt i selve lovteksten. Dette har blant annet sin bakgrunn i at begrepet allerede er innarbeidet i loven, og at det samsvarer med begrepsbruken i likestillingsloven.

Videre har utvalget valgt å bruke begrepet ”livssyn” fremfor ”tro” ved gjennomføringen av forbudet mot diskriminering på dette grunnlag. ”Livssyn” anses å favne videre enn ”tro” da dette også vil omfatte de ikke-religiøse livssyn.

Utvalget har valgt å erstatte det som i dagens lov betegnes som ”rase, hudfarge... eller etnisk opprinnelse” med samlebegrepet ”etnisitet”. Utvalget har likevel valgt å opprettholde begrepet ”nasjonal opprinnelse” da dette anses å kunne ha selvstendig betydning ved siden av begrepet ”etnisitet”.

Endelig har utvalget vurdert begrepene ”seksuell legning” og ”seksuell orientering” opp mot hverandre. Blant annet på bakgrunn av innspill fra homofiles interesseorganisasjoner, har utvalget valgt å bruke ”seksuell orientering” for å unngå å gi assosiasjoner om årsaksforhold og verdivurdering.

2.3 Vern mot diskriminering i arbeidslivet – utvalgets vurderinger og forslag

Generelt

Kapittel 11 inneholder utvalgets vurderinger av de enkelte elementer i direktivet mot diskriminering i arbeidslivet som etter utvalgets vurdering må medføre endringer i norsk rett for å sikre en gjennomføring av direktivet. I tillegg diskuteres det hvordan gjeldende regler kan videreføres i de nye bestemmelsene.

Når det gjelder hvem som er beskyttet av utkastet til forbud mot forskjellsbehandling er det i all hovedsak snakk om en videreføring av gjeldende rett. Nytt er imidlertid forbudet mot å forskjellsbehandle på grunn av alder.

I samsvar med direktivet foreslås bestemmelsenes saklige virkeområde utvidet til å gjelde hele arbeidsforholdets forløp. Videre vil de favne noe videre enn det tradisjonelle arbeidsgiver-arbeidstaker forhold.

Forslagene

Utvalget foreslår en generell bestemmelse i § 54 A om likebehandling i arbeidslivet som inneholder et forbud mot forskjellsbehandling på grunn av kjønn, religion eller livssyn, etnisitet, nasjonal opprinnelse, politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering, funksjonshemming eller alder. For kjønn er det presisert i annet ledd i bestemmelsen at likestillingsloven får anvendelse.

Forbudet omfatter både direkte og indirekte forskjellsbehandling, samt trakassering og instruks om forskjellsbehandling. Begrepene er definert i utkastets § 54 B.

Forbudet mot forskjellsbehandling omfatter alle sider ved arbeidsforholdet (jf. forslag til § 54 C), fra utlysning av stilling til opphør. Forbudet vil således iht. utkastet også få anvendelse på det løpende arbeidsforhold, herunder for forfremmelser og fastsettelse av lønns- og arbeidsvilkår.

I forslag til § 54 D er unntakene fra forbudet mot forskjellsbehandling samlet. I nr. 1 ligger en viss adgang til å forskjellsbehandle der dette er avgjørende for utførelsen av arbeidet. Nr. 2 inneholder en viss adgang til å forskjellsbehandle på grunn av alder der dette har et saklig formål.

Utkastet til § 54 E inneholder en plikt for arbeidsgiver til å tilrettelegge arbeidet for funksjonshemmede så langt det er mulig og rimelig.

Det er i utkastets § 54 F lagt inn en adgang til positiv særbehandling som bidrar til å fremme likebehandling.

For å sikre at en arbeidstaker som fremmer klage for brudd på forbudet mot forskjellsbehandling ikke utsettes for gjengjeldelse er det foreslått et uttrykkelig forbud mot gjengjeldelse i utkastets § 54 G.

I utkastets §§ 54 H og 54 I videreføres dagens opplysningsplikt overfor arbeidssøker som mener seg forbigått i strid med forbudet mot forskjellsbehandling og regelen om delt bevisbyrde.

Virkningene av ulovlig forskjellsbehandling er regulert i utkastets § 54 J. Her er lagt til grunn at den som er blitt forskjellsbehandlet eller utsatt for gjengjeldelse kan kreve oppreisning på objektivt grunnlag og erstatning for økonomisk tap etter de alminnelige erstatningsregler. Medlemmene Meyer, Røine og Strøm har en dissens på dette punktet. Videre sier utkastet at bestemmelser i tariffavtaler, arbeidsavtaler, reglementer, vedtekter m.v., som er i strid med bestemmelsene i kapittelet er ugyldige.

Utkastet § 54 K inneholder en bestemmelse som sier at organisasjoner som helt eller delvis har til formål å arbeide mot forskjellsbehandling kan brukes som fullmektig i saker etter kapittelet.

Med bakgrunn i at direktivet har et videre anvendelsesområde enn det vi i norsk rett tradisjonelt betegner som arbeidslivet, har utvalget i § 54 L foreslått en bestemmelse som forbyr forskjellsbehandling ved valg og behandling av selvstendig næringsdrivende.

Endelig har utvalget foreslått et eget kapittel X B Medlemskap og deltakelse i organisasjoner m.v. Utkastet (§ 54 M) innebærer at forbudet mot forskjellsbehandling også får anvendelse for medlemskap og deltakelse i en arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjon, eller en yrkesorganisasjon. Dette gjelder også de fordeler slike organisasjoner gir sine medlemmer.

Arbeidsmiljøloven § 55 A foreslås opphevet.