5 Noen sentrale begreper

5.1 Begrepene forskjellsbehandling og diskriminering

I dagligtale brukes begrepene ”diskriminering” og ”forskjellsbehandling” i stor grad om hverandre.

Diskrimineringsforbudet i arbeidsmiljøloven § 55 A er formulert som et forbud mot forskjellsbehandling ved ansettelse. Begrepet ”forskjellsbehandling” i § 55 A bygger på likestillingslovens begrepsbruk. 1 I likestillingslovens generalklausul § 3 slås fast at ”forskjellsbehandling” mellom kvinner og menn er forbudt. Deretter defineres nærmere hva som menes med ulovlig forskjellsbehandling.

I norsk lovgivning er det ikke noen eksempler på at diskrimineringsbegrepet er brukt. I forslaget til ny lov mot etnisk diskriminering som er lagt fram i NOU 2002: 12 benyttes imidlertid ”diskriminering” som begrep.

I nordisk rett varierer det noe hvilket uttrykk som brukes. I Sverige brukes ”diskriminering”, mens man i Danmark bruker ”forskjellsbehandling”.

Utvalget vil i innstillingen bruke både ”diskriminering” og ”forskjellsbehandling” og påpeker at begrepene i denne sammenheng er ment å være synonyme. I utvalgets konkrete forslag til endringer i arbeidsmiljøloven vil imidlertid bare ”forskjellsbehandling” bli benyttet. Det vises i denne sammenheng særlig til at dette begrepet allerede er innarbeidet i loven, og at det samsvarer med begrepsbruken i likestillingsloven 2. I tillegg har utvalget vurdert det slik at begrepet ”forskjellsbehandling” i dagligtale kan oppfattes som et noe mindre strengt begrep enn ”diskriminering”. Ved å velge dette begrepet kan man muligens ”fange opp” eventuelle tilfeller som ikke uten videre blir oppfattet som ”diskriminering”, men som likevel er omfattet av det diskrimineringsvern som er etablert i direktivet - og som søkes etablert gjennom utvalgets forslag til endringer i arbeidsmiljøloven.

5.2 Begrepene etnisitet, rase og nasjonal opprinnelse, alder, seksuell legning/orientering, funksjonshemming og tro/livssyn

5.2.1 Etnisitet, rase, hudfarge og nasjonal opprinnelse

Rammedirektivet omfatter ikke diskriminering på grunnlag av etnisitet, rase, hudfarge eller nasjonal opprinnelse. Forbud mot diskriminering på grunn av rase eller etnisk opprinnelse er inntatt i Rådsdirektiv 2000/43/EF. Dette direktivet er i NOU 2002: 12 foreslått gjennomført ved en ny lov mot etnisk diskriminering. I og med at dette forslaget p.t. ikke er behandlet, mener utvalget at gjeldende forbud i arbeidsmiljøloven mot forskjellsbehandling på grunn av etnisitet må opprettholdes.

Utvalget vil i innstillingen bruke begrepet etnisitet som et samlebegrep for etnisitet, rase og hudfarge. Nasjonal opprinnelse opprettholdes som et selvstendig begrep. Se nærmere under kapittel 11.3.5.

5.2.2 Alder

Direktivet inneholder ikke noen definisjon av alder. Et forbud mot diskriminering på grunn av alder må antas å gjelde all former for aldersdiskriminering, både på grunn av høy og på grunn av lav alder. Utvalget har lagt denne forståelsen til grunn i innstillingen.

5.2.3 Seksuell orientering

Direktivet definerer heller ikke begrepet seksuell orientering. Samme begrep er også brukt uten noen nærmere presisering/forklaring i Amsterdam-traktatens artikkel 13, som utgjør det rettslige grunnlaget for direktivet. I Kommisjonens direktivforslag sies imidlertid at det skilles mellom begrepet ”seksuell legning” og ”seksuelt beteende. 3

Hva som inngår i de to begrepene går imidlertid ikke Kommisjonen inn på.

I de forskjellig språkversjoner av direktivet er brukt følgende begreper:

• Sverige: ” viss seksuell leggning”

• Danmark: ” bestemt seksuell orientering”

• Frankrike: ” orientation sexuelle donnès”

• England: ” particular sexual orientation”

• Tyskland: ” betimmten sexsuellen Ausrichtung”

• Nederland: ” seksuele geaardheid”

I Sverige er begrepet ”sexsuell läggning” i 1999års arbeidsrettslige lov definert som homoseksuell, biseksuell og heteroseksuell legning. 4 Med andre ord anvendes begrepet som en fellesbetegnelse for disse tre legninger. I den svenske loven avgrenses begrepet ”seksuell legning” mot ulike former for ”seksuell adferd” som finnes hos så vel heteroseksuelle som homo- og biseksuelle personer. Slik adferd anses å gi uttrykk for en seksualitet som går ut over den seksuelle legningen til personen det gjelder, og kan for eksempel omfatte pedofili. Etter denne svenske forståelsen kan altså en person være for eksempel heterofil og pedofil, men ikke bare pedofil.

Utvalget vil i innstillingen bruke begrepet seksuell orientering, jf. kapittel 11.3.4.

5.2.4 Funksjonshemming

Rammedirektivet inneholder ingen legaldefinisjon av hva som menes med funksjonshemming (”handicap”). Verken fortalen eller de enkelte bestemmelser gir nærmere veiledning for hvordan begrepet skal forstås.

Begrepet funksjonshemming er ikke entydig. WHOs definisjon av ”handicap” fra 1980 5 omfatter en fysisk eller psykisk svekkelse (”impairment”) som får negativ betydning for utøvelsen av en aktivitet (”disability”). ”Handicap” foreligger når den manglende evnen til å utføre aktiviteten også svekker individets mulighet til å utøve en sosial normalrolle, f.eks. deltakelse i arbeidslivet.

5.2.5 Livssyn

I følge direktivets artikkel 1 er forskjellsbehandling på grunn av ”religion eller tro” forbudt, uten at det er presisert nærmere hvordan de to begrepene forholder seg til hverandre. Det kan umiddelbart være vanskelig å fastslå rekkevidden av begrepet ”tro”. Punkt 24 i fortalen til direktivet gir imidlertid en viss pekepinn på hvordan begrepet skal fortolkes. Her er det inntatt en henvisning til Erklæring nr. 11 om kirkers og ”konfessionsløse” organisasjoners status, som er knyttet til sluttakten til Amsterdam-traktaten. I erklæringen uttaler EU sin respekt for rettsstillingen til kirker og andre religiøse sammenslutninger og for filosofiske og ”konfessionsløse” organisasjoner. I Cappelens leksikon er konfesjon definert som skriftemål, trosbekjennelse, bekjennelsesskrift, trossamfunn, og konfesjonsløs –som ikke bekjenner seg til noen religion; som ikke tilhører noe trossamfunn.

Dette innebærer at begrepet bør forstås slik at det også omfatter for eksempel ateistiske eller filosofiske betraktninger/overbevisninger/ideologier. Det må således kunne utledes av punkt 24 at statene kan opprettholde eller fastsette spesielle bestemmelser om regulære, legitime og berettigede ervervsmessige krav, som kan stilles som vilkår for utøvelse av slik ervervsmessig aktivitet/arbeid (jf. unntaket i direktivets artikkel 4.2). En slik vid fortolkning synes også å finne støtte i de ulike språkversjonene av direktivet, der det er brukt følgende ord/begrep:

Dansk: ”tro”

Svensk: ” övertygelse”

Engelsk: “ belief ”

Fransk: “ les convictions”

Tysk: “ Weltanschauung“

Utvalget antar at på norsk vil begrepet ”livssyn” gi god veiledning og samtidig være innholdsmessig dekkende for direktivets innhold på dette punkt, og vil anvende dette.