Tilbakeblikk

«Utvalget til vurdering av Forsvarets øvingsmuligheter m.v.» ble oppnevnt ved kgl resolusjon av 1. aug 1969. Utvalgets første formann var fylkesmann Olaf Watnebryn. Utvalget avleverte sin første utredning til Forsvarsdepartementet 24. august 1972. Denne utredning er den første oversikt etter krigen som omfatter alle forsvarsgrenene og sivile institusjoners behov for arealer til skyte- og øvingsfelt. Utredningen ble publisert som NOU 1974:20. Forsvarsdepartementet fremmet i St meld nr 52 (1974-75) – Om skyte- og øvingsfelt for Forsvaret – jfr Inst S nr 315 (1974-75) med Utvalgets utredning I som utrykt vedlegg.

I 1977 overtok fylkesmann Alv Jakob Fostervoll som formann etter fylkesmann Olaf Watnebryn og Utvalget foretok en rekke utredninger av forslag til nye skyte- og øvingsfelt som ikke var behandlet i Utvalgets første utredning (oversikt - vedlegg 5). Ved kgl res av 20. nov 1981 ble Utvalgets mandat justert og Utvalget fikk status som et permanent rådgivende utvalg som skulle fremlegge en ny samlet og oppdatert oversikt og vurdering av Forsvarets behov hvert fjerde år.

Den første oppdaterte Hovedrapport ble avgitt til Forsvarsdepartementet 15. desember 1987. Denne utredning ble imidlertid bare trykt og distribuert i noen få eksemplarer.

St meld nr 16 (1992-93) – Hovedretningslinjer for Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1994-98 – jfr Inst S nr 150 (1992- 93), varslet betydelige omlegginger i Forsvaret. Utvalget fant det hensiktsmessig å vente med en ny oppdatering til den nye struktur var fastlagt og det var klart hvilke krav denne ville sette til skyte- og øvingsfelt. Forsvarsdepartementet bifalt dette syn, og den videre oppdatering ble skjøvet noe ut i tid. Hovedrapporten ble overlevert Forsvarsdepartementet 1. desember 1995 og distribuert som NOU 1996:8.

Årets rapport skulle vært utarbeidet og avlevert noe tidligere. Forsinkelsen skyldes at FD samtykket i at Utvalget avventet behandlingen av den gjennomgripende omorganisering og omstrukturering som ble foreslått i St prp nr 45 (2000-2001), St prp nr 55 (2001-2002) og St prp nr 42 (2003-2004), og skjøv hovedrapporten noe ut i tid.

Denne rapport er bygget opp noenlunde likt med de tidligere Hovedrapporter og Utvalget gir her en samlet oversikt, sine vurderinger og noen tilrådninger knyttet til Forsvarets behov for skyte- og øvingsfelt slik dette framstår ettersommeren 2004. Kartvedleggene er bearbeidet og finnes også digitalt.

Om rapporten og dens anvendelse

Det ligger sentralt i Utvalgets mandat å kartlegge og vurdere de totale samfunnsinteresser og med bakgrunn i sine vurderinger, å gi signaler og anbefalinger til planleggere og involverte miljøer.

Utvalgets Hovedrapport må kunne nyttes av oppdragsgiveren (FD) slik at departementet kan klarlegge for egen etat, fylkes- og fylkeskommunale myndigheter, ordførere, tekniske sjefer, bygdelag, skytterlag m.fl. det militære forsvars behov for arealer til skyte- og øvingsfelt.

Det vedlagte kartmateriale gir brukerne av rapporten en oversikt over hvor Forsvaret er lokalisert og hvilke felt og infrastruktur Forsvaret har.

Utvalget har lagt vekt på å beskrive den utvikling som har funnet sted siden Utvalgets første rapport ble fremlagt

• innen Forsvaret (omorganisering og materiellutvikling, endrede behov mv)

• innen lovverket (for regulering/planlegging av bygg og anlegg av større karakter samt arbeidet med å beskytte og ta vare på samfunnets mangeartede miljø)

• innen samfunnet (særlig om større næringers og miljøers behov og interesser i utmarksområder generelt og innen de områder som Forsvaret båndlegger spesiell)

Således har Utvalget særlig referert og omtalt relevante sider ved plan- og bygningsloven og kravene til konsekvensutredninger den setter. Senere års miljøbevisstgjøring i samfunnet og de realiteter framtidige planleggere på flere nivå vil stå overfor, er også spesielt omtalt.

Under planlegging av Regionfelt Østlandet sto myndighetene ovenfor store oppgaver og utfordringer. Utvalget har i denne anledning innhentet sentrale myndigheters, fylkesmannnens, fylkeskommunens og Åmot kommunes erfaringer fra dette arbeidet (ref kap 6.3).

Det må være et mål å ivareta en samordning mellom Forsvarets interesser og andre viktige samfunnsinteresser gjennom arbeidet med fylkesplanleggingen.