4 Forsvarets oppgaver – utvikling og behov

Ved vurdering av Forsvarets behov for skyte- og øvingsområder, er følgende faktorer sentrale:

• Forsvarets oppgaver

• Forsvarets behov for øvingsområder etter krav som følger av den nye struktur

• utvikling av materiell, stridsteknikk og øvingsformer

• det sivile samfunns evne og muligheter til å avgi nødvendige arealer

4.1 Forsvarets oppgaver

Ifm arbeidet med St prp 42 (2003-2004) – Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005-2008, jfr Innst S nr 234, fastsatte Stortinget at Forsvarets oppgaver skal deles i tre kategorier: ”nasjonale oppgaver”, ”oppgaver som løses i samarbeid med allierte og eventuelt andre” og ”andre oppgaver”. Av disse skal de to første kategoriene, som en balansert helhet, være styrende for Forsvarets strukturutvikling. Totalt gir dette Forsvaret følgende oppgaver:

• å sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennom tidsmessig overvåkning og etterretning

• å håndheve norsk suverenitet

• å ivareta norsk myndighetsutøvelse på avgrensede områder

• å forebygge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser i Norge og norske områder

• å bidra til kollektivt forsvar av Norge og øvrige deler av NATO mot trusler, anslag og angrep, inkludert bruk av masseødeleggelsesvåpen

• å bidra til flernasjonal krisehåndtering, herunder flernasjonale fredsoperasjoner

• å bidra med militær støtte til diplomati og til å forhindre spredning av masseødeleggelsesvåpen

• å bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver

4.2 Forsvarets struktur – behov for øvingsområder

Forsvarets nye struktur framgår av Inst S nr 234 (2003-2004), jfr St prp nr 42 (2003-2004) – Den videre omleggingen av Forsvaret 2002-2005. Som følge av Forsvarets oppgaver og de økonomiske rammer, vil Forsvarets struktur være gjenstand for endring også i årene som kommer.

Prioriteringer av nyanskaffelser (nye avanserte og langtrekkende våpen) som gir økt effektivitet, vil ha vesentlig innvirkning på behovene for skyte og øvingsfelt.

De senere års utvikling innen våpenteknologi og konsepter har resultert i at allerede etablerte skyte- og øvingsfelter ikke gir tilstrekkelige rammebetingelser for gjennomføring av nødvendig virksomhet. Levering av skarpe våpen fra større høyder og lengre avstand, både styrte flybomber, missiler og tradisjonelle artillerisystemer, stiller nye krav til feltene.

Det er nødvendig at det i framtiden legges stor vekt på at øvingsmulighetene blir best mulig. Om ikke øvingsmulighetene er optimale, vil en ikke nå den forventede og nødvendige stridsevne.

Forsvaret deltar i operasjoner under andre klima- og miljøforhold enn det finnes i Norge. Dette stiller nye krav til øvingsmuligheter i andre klimasoner. Det må derfor etableres tilfredsstillende øvingsmuligheter utenlands, gjerne i form av utvekslingsavtaler knyttet til alliert trening i Norge.

Norge er avhengig av alliert støtte i krise og krig, og må derfor fortsatt legge forholdene til rette for øvelser for utenlandske avdelinger i Norge.

4.2.1 Behov for øvingsområder på land

Framtidens landmilitære styrker vil i stor grad være mekaniserte forband. Karakteristisk for forbandene er mekanisering og mobilitet, hvor virksomheten i økende grad skjer ved bruk av tunge beltekjøretøy. Våpen vil ha større rekkevidde, noe som både skyte- og øvingsfelt må ta høyde for.

Innføring av nettverksbaserte løsninger vil medføre større spredning av avdelinger og enkeltkjøretøy, noe som kan medføre et øket arealbehov for øvelser. Bruk av rekvirert grunn vil derfor også i framtiden være nødvendig for øvelser i høyere forband.

4.2.2 Behov for øvingsområder på sjøen

Sjøforsvaret har pr i dag tilgang til adekvate skyte- og treningsfelt på sjøen. Forsvarsstaben har foreslått et antall felter som kan utrangeres, og det er foreslått tiltak som kan bidra til å optimalisere forholdene i eksisterende felt.

For at Sjøforsvaret skal kunne øve sin krigstidsoppgave, kan man i prinsippet si at fartøyene må kunne bruke hele kystfarvannet. Følgende øvelser vil bli gjennomført i kyst- og nærfarvann:

• overflate- til overflateskyting

• overflate-til-luft-skyting

• overflate-til-land-skyting, bombardering

• taktiske øvelser og trening i større og mindre forband

• enkeltskipsøvelser

• eskorteringsøvelser

• minelegging- og ryddeøvelser

• torpedo- og terneskyting

• synkemineslipp

• ubåtpatruljeøvelser

• samøvelser mellom ubåter, overflatefartøyer og fly.

Øvelsene og treningene avholdes slik at det blir minst mulig konflikt med fiskeri og annen sivil aktivitet.

Det arbeides med å opprette et fast felt i området Nordland/Troms. Bakgrunnen for dette er at Sjøforsvaret har et reelt behov for et skytefelt som er større enn dagens felt. Feltet vil i første rekke bli benyttet til Penguin MK 2, Nytt sjømålsmissil (NSM), Sea Sparrow luft-/overflatemissil og torpedoer.

Av hensyn til værforhold og fiskeriaktivitet vil aktiviteten bli søkt lagt til juni eller ultimo august/primo september.

Luftforsvaret har også behov for verifikasjonsskyting med Penguin Mk 3. Det er derfor ønskelig å få opprettet et skytefelt/område som han dekke både Sjøforsvarets og Luftforsvarets totale behov. De forskjellige våpnene som er tenkt brukt i dette feltet vil ha ulike krav til sikkerhetssoner. For å begrense restriksjonene for andre brukere er feltet tenkt delt opp i seksjoner som vil bli aktivisert etter behov.

Det arbeides også med opprettelse av to store felt utenfor Lista (Lista 1 og 2).

4.2.3 Behov for treningsområder i kystnære områder

Opprettelsen av Kystjegerkommandoen (KJK) som del av felles ISTAR-enhet, introduserer en ny og særdeles mobil kapasitet for operasjoner i kystnære farvann og i strandsonen. Denne kapasiteten krever virkelighetsnære treningsforhold i slike områder.

4.2.4 Behov for treningsområder i luften

Dette avsnitt omhandler i tillegg til luftområder, areal på bakken som er nødvendig for levering av skarpe våpen fra luftfartøyer.

4.2.4.1 Behov for lavflygingsområder

Luftforsvaret har behov for å trene lavflyging. Hjemmel for slik flyging finnes idag i bestemmelser for militær luftfart (BFL 70-1, ny revidert utgave BFL 100-1 er gjeldende fra 2003) som er basert på bestemmelsene i luftfartsloven og bestemmelser for sivil luftfart (BSL). Det er behov for å ha lavflygingsområder i tilknytning til de forskjellige skyte- og øvingsfelt.

Forsvarsdepartementet oppnevnte 24. sept 1998 et utvalg til å utrede bruken av Forsvarets lavflygingsområder. Utvalget la fram sin utredning 18. okt 2000 og fremmet en anbefaling om å forlate dagens lavflygingsstruktur og innføre et system som bygger på et restriksjonsprinsipp. Restriksjonsprinsippet innebærer at lavflyging er tillatt i alle områder som ikke er belagt med spesielle restriksjoner, eksempelvis verneområder med minstehøyder, kontrollerte luftrom, tettbygde strøk, fareområder og områder der det drives støyømfintlig virksomhet.

Utvalgets utredning er presentert i NOU 2001:15 – Forsvarets områder for lavflyging. Her angis også de forutsetninger som lavflygingsutvalget la til grunn for sin anbefaling.

Med utgangspunkt i NOU 2001:15 har Forsvaret satt i gang et arbeid sammen med AVINOR for å foreslå nødvendige endringer i luftfartslovens forskrifter. Anbefalingen fremmes for Samferdselsdepartementet.

Forsvarets behov for luftrom er pr i dag uttrykt gjennom luftromsavtalen mellom AVINOR (tidligere Luftfartsverket) og Forsvaret, (Flexible Use of Airspace (FUA)). Avtalen gjelder med virkning fra 23. januar 2003 og erstatter de regionvise koordineringsavtalene mellom Forsvaret og Oslo samt Trondheim og Bodø Flight Information Region (FIR).

4.2.4.2 Flexible Use of Airspace (FUA)

FUA er et konsept som AVINOR gjennom sitt medlemskap i Eurocontrol er pålagt å gjennomføre. Det ble innført i Norge i januar 2003. Utgangspunktet for FUA-konseptet er at luftrom ikke lenger skal være betegnet som enten rent militært eller sivilt luftrom, men heller som integrert luftrom som tildeles bruker etter behov. Videre sier konseptet at utskillelse av luftrom bør være midlertidig og basert på de tidsperiodene områdene reelt sett brukes.

For Forsvarets treningsområder vil dette blant annet medføre at tidligere upubliserte treningsområder blir omgjort til områder definert i en FUA-sammenheng, og dermed formelt publisert.

AVINOR har ledet arbeidet med implementering av FUA-konseptet med deltakelse fra Luftforsvaret. Hensikten er å få en god totalløsning for både sivile og militære brukere av luftrommet.

Treningsområdene blir publisert i FUA-avtalen som Temporary Segregated Areas(1) (TSA) og Airspace Management Cell Manageable Danger Areas (2) (AMC Manageable Danger Areas) med horisontal og vertikal utstrekning, aktiviseringspunkter og evt merknader. Alle disse områdene er tegnet inn på kart, og vedlagt i dokumentet (AIP). Avtalen beskriver også innenfor hvilke FIRs områdene ligger. I de tidsrommene hvor områdene er avgitt til Forsvaret, vil de bli gitt til enten Control and Reporting Centre (CRC) Sørreisa eller CRC Mågerø. Disse CRC-ene vil ha ansvaret for detaljert koordinering med de(n) aktuelle sivile kontrollsentralen(e).

4.2.4.3 Behov for skarpskytingsfelt

Behovene for skytefelt for flyoperasjoner har økt mht bruksfrekvens. Videre har det oppstått et behov for utvidelse av enkelte skytefelt på grunn av innføring av nye våpentyper. Innfasing av nye luft-til-luft-missiler med lang rekkevidde har medført at Norge pr i dag ikke har et adekvat skytefelt for denne våpentypen. Det samme gjelder for moderne styrte bomber brukt mot bakkemål, og levert fra stor høyde.

Når Hjerkinn bortfaller mangler et felt for levering av skarpe våpen fra fly i Sør-Norge.

Antibakkemåls-/overflatemissil (Hellfire) sikkerhetsmaler er nylig blitt forandret og har resultert i at andre missiler kun kan brukes i direkteskytende rolle. Det medfører at våpenet kan benytte eksisterende felt i den rolle Forsvaret nytter det, mens anvendt taktikk for angrepshelikoptre er en indirekte skyting av missilet som det ikke er tilrettelagt for.

Jagerflygere, fast eller midlertidig stasjonert, har behov for skolemessige skyteøvelser mot enkle, vel definerte mål så vel som avanserte taktiske øvelser mot forskjellige måltyper. Felt som brukes til skolemessig øvelse bør ligge relativt nær flygerens operasjonsbase.

Skyting med bakkebasert luftvern blir i hovedsak gjennomført som testskyting og taktisk skyting, det siste som del av utdanningen. Behovet for skytefelt ifm skyting med luftvern og rakett-/ missilsystemer blir i dag dekket gjennom skarpskyting med Norwegian Advanced Surface to Air Missile System (NASAMS) i USA samt RB-70 skyting på Vågan ved Ørlandet. Det bør likevel vurderes om det i framtiden skal etableres et skytefelt for Medium Surface to Air Missile (MSAM) og Short Range Air Defence (SHORAD) i Norge for å øke tilgjengelighet og fleksibilitet. Et skytefelt for LV-systemer bør ideelt sett ligge i nærheten av, eller helst i, et øvingsområde slik at skytingen kan foregå i en taktisk ramme og om mulig sammen med andre avdelinger.

Baseforsvarsavdelingene har i dag behov for sprengningsfelt og skytefelt. Skytefeltene må være av en slik karakter at det kan skytes med håndvåpen, automatvåpen, skarpskyttervåpen samt de avdelingsvåpen avdelingen er oppsatt med. Et sprengningsfelt er nødvendig for å kunne gjennomføre utdanning på bl a Explosive Ordenance Reconnaissance (EOR)/Explosive Ordenance Disposal (EOD).

Luftforsvaret har etablert felt for sin virksomhet etter behov og med betegnelser som er angitt i kapittel 3. En kombinasjon av de forskjellige typene felt er i de fleste tilfelle ønskelig både med tanke på utnyttingsgrad og bruk av eventuelle faste installasjoner i tilknytning til feltene.

4.2.5 Heimevernets behov

Heimevernet har en styrke på 50000 befal og mannskaper og en uøvet reserve på 33000. Landet er delt inn i 13 heimevernsdistrikter. HV-distriktene er delt inn i avsnitt og områder. Disse er fordelt på Landheimevernet (LHV), Sjøheimevernet (SHV) og Luftheimevernet (LUHV), hvorav hovedtyngden tilhører LHV. Områdene er delt opp i underavdelinger tilpasset de oppgaver området er gitt å løse i fred, krise og krig av operativ myndighet.

HV-distriktene overtok i 2002 det territorielle ansvaret for Hærens regimenter som er lagt ned. Operativt er distriktene underlagt Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK).

HV har i 2003 startet egen førstegangstjeneste. I tillegg vil HV fortsatt ha egen utdanning for utskrevet befal.

For Heimevernet er det viktig å kunne gjennomføre en størst mulig del av utdanningen/treningen i eller nærmest mulig lokaliseringen til det enkelte avsnitt/område. Heimevernet har imidlertid i sine organisasjons- og utrustningsplaner også en del typer avdelingsvåpen hvor det kreves større skytefelt. Andelen av slike våpen er øket de senere årene. Der hvor slike felt ikke finnes i nærområdet, må en nytte et fjernøvingsfelt eller regionfelt.

SHV har behov for å skyte med våpen fra fartøy mot både sjø- og landmål og behov for skytefelt på land for skyting med 12.7 mm mitraljøse. I tillegg er det behov for tilgang til utrustningssteder (kaier), samt manøvreringsmuligheter på sjøen i egnede farvann.

LUHV ivaretar nå baseforsvarsoppgaver på flystasjoner og luftkommando- og kontrollstasjoner. LUHV har behov for nærøvingsfelt og felt for skyting med avdelingsvåpen og håndvåpen.

4.2.6 Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO)

FLO dekker sine selvstendige behov på hærsiden ved de installasjoner de har fått innpasset i utbyggingen av Regionfelt Østlandet og gjennom den planlagte utvikling på Mjølfjell, med utbygging og oppgradering av veier og annen infrastruktur samt etablering av permanent testskytebane.

4.2.7 Industrien

Etter henvendelse fra Utvalget har følgende ­bedrifter innmeldt sine behov for felt.

• Dyno Nobel Europe

• Kongsberg Defence & Aerospace AS

• Nammo Raufoss AS

4.2.7.1 Dyno Nobel Europe

Dyno Nobel Europe har meddelt behov for adgang til sprengningsfelt med samme kapasitet som tidligere meddelt Utvalget. Kapasiteten er knyttet til utvikling av nye produkter og sprengstoffsystemer. Det er i denne forbindelse behov rettet mot:

• Test og kontroll av sprengstoffers funksjonalitet i grove borhull (stålrør)

• Utvikling av store rettede ladninger for militære formål og demobilisering offshore

• Fatalitetstester av blande- og ladeutstyr

For å møte disse behovene er det nødvendig å ha tilgang til et område med mulighet for å sprenge inntil hundre kg innspent stål.

I tillegg til sprengningstester har Dyno Nobel Europe også behov for adgang til øvingsfelt hvor store branntester/sikkerhetstester kan gjennomføres. Dyno Nobel har tidligere gjennomført prøvesprengninger og sikkerhetstester på Forsvarets øvingsfelt Hengsvann, Holleia og Halkavarre og håper også i framtiden å kunne fortsette med denne ordning.

4.2.7.2 Kongsberg Defence & Aerospace

Det er enighet mellom Sjøforsvaret og Kongsberg Defence & Aerospace at man etter innføring av Nytt Sjømålsmissil (NSM) i Sjøforsvaret skal gjøre øvelses-/funksjonsskyting av NSM i sjøområder i Norge. Sjøforsvaret vil være ansvarlig for valg av skytefelt.

Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) ved sitt firma Kongsberg Protec AS, bruker i meget stor utstrekning Hengsvann skyte- og øvingsfelt ifm utvikling og testfyring av Remote Weapon Station (RWS) for 12,7mm mitraljøse og 40mm automatisk granatkaster. Prøvene utføres ifm KDAs leveringer av RWS til det norske Forsvaret og til US Army. KDA vil også opplyse at skyting med RWS på Hengsvann også gjennomføres som demonstrasjonsskyting for presentasjon for nasjoner som er potensielle kunder. KDA ser derfor et sterkt behov for tilgang til Hengsvann skyte- og øvingsfelt i de kommende år.

4.2.7.3 Nammo Raufoss AS

Nammo Raufoss AS`s fremtidige behov for lån/bruk av Forsvarets skyte- og sprengningsfelt er på samme nivå som tidligere år forutsatt at eksisterende skytefelt på Bradalsmyra og Fjellhaug består som i dag. Bedriften har ingen planer om endring av testområder, men er til en hver tid avhengig av myndighetenes godkjennelse sikkerhets- og miljømessig. Dersom bruk av eksisterende felt ikke avgrenses i vesentlig grad vil hovedtyngden av bedriftenes behov dekkes av egne skytefelt, som i dag. Prosjektledelsen for Regionfelt Østlandet er holdt løpende informert om fremtidige prosjekter som krever adgang til Forsvarets skytefelt.

4.3 Utvikling av materiell

4.3.1 Materiell i Hæren

Fremtidens landmilitære styrker vil i stor grad være mekaniserte forband, bestående av en integrert ISTAR-kapasitet (oversatt: etterretning, overvåking, målfatning og oppklaring), pansret oppklaring med bl a langtrekkende PB-missiler, stridsvogner, mekanisert infanteri, bombekastere, rør- og rakettartilleri, ingeniører, luftvern og andre støttefunksjoner.

Framtidens landmilitære styrker vil operere med større spredning enn i dag og har følgelig behov for større rom (flate) for å trene realistisk.

Framtidens landmilitære styrker vil disponere våpensystemer med til dels betydelig lenger rekkevidde enn i dag. Dette innebærer spesielle krav med bl a muligheter for å etablere standplasser/leveringsplattformer utenfor skytefeltene.

Innslaget av styrte og selvsøkende missiler vil øke. Den siste kategorien vil på grunn av sin autonomitet medføre behov for å vurdere aktuelle sikkerhetsbestemmelser for bruk av våpnene.

Spesielt mobilitetsfremmende ingeniørkapasitet (gjennombrytning, minerydding, bro, EOD mv) krever muligheter for å trene dette realistisk.

Bruk av ulike former for avanserte sensorer (eksempelvis UAV) krever at også luftrommet over skyte- og øvingsfeltene kan disponeres og kontrolleres av øvende forband.

4.3.2 Materiell i Sjøforsvaret

Materiellutviklingen i Sjøforsvaret går som i de andre forsvarsgrener mot stadig utvikling av rakettvåpen og styrte selvdrevne våpensystemer. NSM er under utvikling og Sjøforsvaret vil etter 2010 ha behov for områder som kan tillate bruk av slike missiler med landmålskapasitet.

4.3.3 Materiell i Luftforsvaret

4.3.3.1 Utvikling av våpensystemer

Luftforsvaret har jagerfly av typen F-16 som er utrustet med avanserte luft-til-luft, luft-til-bakke og luft-til-sjø-våpen. Disse våpensystemene med avanserte kontroll- og styresystemer stiller store krav til skytefelt mht arealbehov og instrumentering. Det må derfor etableres slike tidsmessige øvingsfelt. I dag tilfredsstiller ikke de eksisterende skytefelt dette behov, da nåværende areal ikke er dekkende for de store sikkerhetssonene som kreves. Luftforsvaret har således behov for baner der det kan øves i alle former for ildgivning fra fly. Det må etableres et skytefelt (over sjø) for levering av langtrekkende luft til luft missiler og andre langtrekkende våpentyper.

Det vil i framtiden være aktuelt å gjennomføre skarpskytinger med NASAMS i Norge, men før dette blir aktuelt er det en rekke faktorer, bl a forhold til produsent/myndigheter mht missilet, egnet skytefelt, instrumentering, droner, kompetanse og øvrig infrastruktur som må avklares.

Fra ca 2015 vil det være aktuelt med utfasing av nåværende materiell og innfasing av nye våpensystemer innenfor luftvernet. Det er vanskelig per i dag å si hvilke krav til skytefelt et slikt system vil framtvinge.

4.3.3.2 Framtidig behov ifm Unmanned Aerial Vehicles (UAV)

Forsvaret vil anskaffe UAV innen 2008 og har dermed behov for områder hvor disse kan operere.

Pr i dag er det ikke utarbeidet regler for å operere UAV-er i samme luftrom som bemannede fly. Inntil dette er på plass vil derfor slik flyging kreve egne restriksjonsområder for å trene og øve slike operasjoner. Forsvaret vil ha et behov for slike områder, men det er vanskelig på det nåværende tidspunkt å definere detaljene rundt dette behovet. UAV-avdelingen vil i første rekke bli lokalisert til Bardufoss og vil kreve øvingsområder over Indre Troms.

4.3.4 Materiell i Heimevernet

Heimevernets materiell består dels av personlige våpen og utrustning som den enkelte HV-mann har utlevert og oppbevarer hjemme, dels av tyngre våpen og materiell. Av tyngre våpen disponerer de fleste oppsetningene 84 mm rekylfri kanon, 12.7 mm mitraljøse, 12.7 mm skarpskyttergevær og M72. Mange av oppsetningene trener også på sprengningsoppdrag.

4.3.4.1 Våpen for Heimevernet

Heimevernet har følgende våpen som krever kapasitet større enn en standard skytebane beregnet for 7.62 mm ammunisjon:

• 12.7 mm skarpskyttergevær

• 12.7 mm mitraljøse

• 84 mm RFK

• M72 (kortholds enmanns panservåpen)

• Håndgranat (splint/sjokk)

• Sprengladninger

• MG3

I tillegg er det ikke alle baner som er godkjent for bruk av 7.62 mm med automatisk ildgivning.

4.4 Øvingstyper og krav til felt

4.4.1 Førstegangstjenesten

Førstegangstjenesten innledes med en rekruttperiode hvor de grunnleggende militære disipliner innøves. Rekruttperioden gjennomføres i hovedsak ved en utdanningsavdeling for gjennomgående tjeneste. Denne opplæring er grunnlaget for den senere utdannelse. På grunn av den tildels meget hektiske aktivitet i denne perioden er det avgjørende at tørrtreningsfelter og skytebaner er hensiktsmessige og ligger nær garnison/stasjon.

Etter grunnopplæringen fortsetter personellet den videregående utdanning ved den samme avdeling. I denne perioden trenger utdanningsavdelingen romslige skyte- og øvingsarealer tilpasset sin øvingsvirksomhet. Særlig vil en peke på plass til feltmessig skarpskytning og manøvrering med stridsavdelinger i rimelig nærhet til garnison/­stasjon.

Ved enkelte avdelinger, i alle forsvarsgrener, gjennomføres fortsatt førstegangstjenesten etter gammelt mønster med samlet rekruttskole for alle og deretter fordeling til utdanningsavdeling/­stasjon.

4.4.2 Forsvarets innsatsstyrker

Forsvarets innsatsstyrker er under etablering. Disse styrkene vil bestå av avdelinger for hurtig innsetting, oppfølgingsstyrker og forsterkningsstyrker. Det er avgjørende at disse styrkene har optimal tilgang på skyte- og øvingsfelt for trening på de oppdrag disse avdelingene skal kunne utføre.

4.4.3 Heimevernet og dagens omstrukturering

Heimevernet gjennomfører fra 6-20 dagers årlig trening for innsatstyrkene, 3 pluss 5 dagers årlig trening for oppfølgingstyrkene. På grunn av den korte tiden som er til disposisjon er det vesentlig at avdelingene kan gjennomføre sine øvelser i rimelig avstand fra oppsettingsstedet. Derved spares dyrebar tid som ellers vil medgå til lengre transporter. For skyting med tyngre våpen må man nytte fjernøvingsfelt eller andre felt godkjent for den type skyting.

4.4.3.1 Operativt grunnlag

• Heimevernsdistriktene har overtatt det territorielle ansvaret fra Hæren etter at de territorielle regimentene er lagt ned

• Heimevernets styrker vil i framtiden ha en større grad av spesialisering og mobilitet. Dette innebærer etablering av innsats-, oppfølgings- og forsterkningsstyrker

• Større fokus på strid i tettbebygd område

• Enkelte distrikter er av operativ myndighet gitt høyere operativ prioritet en de øvrige

• Luftheimevernets (LUHV) luftvernoppgave er terminert. Derimot vil LUHV i framtiden ivareta en vesentlig del av baseforsvaret ved samtlige hovedflystasjoner, flystasjoner og luftkommando- og kontrollstasjoner

• Sjøheimevernet (SHV) har fått tilleggsoppgaver knyttet til sikring av nøkkelpunkt med sjøside og bordingstjeneste

4.4.3.2 Utdanningsvolum

• Heimevernets oppsetting er på 50000 med 33000 som uøvet reserve. 5000 inngår i innsatsstyrkene og vil ha prioritet på trening og øving.

• Heimevernet har etablert egen førstegangstjeneste som skal være på minimum fire måneder. Soldatene har blitt overført fra forsvarsgrenene via Vernepliktsverket. Fra januar 2003 har HV førstegangstjeneste ved Heimevernets utdanningssenter Værnes (HVUV) og fra 2005 ved Garnisonen i Porsanger. For SHV og LUHV er førstegangstjeneste startet opp på Madla.

4.4.3.3 Økonomi

Drift av skyte- og øvingsfelt er meget kostnadskrevende endog før et eneste skudd er avgitt. Så lenge forsvarsgrenene brukte felt over hele landet fikk HV tilgang til disse uten å måtte være med å dekke basiskostnadene ved feltene. Når forsvarsgrenene nå er i ferd med å legge ned en rekke avdelinger, vil Heimevernet bli eneste bruker av flere skyte- og øvingsfelter. Dersom samme volumet på skyte- og øvingsfelt opprettholdes, innebærer dette store kostnader. Det er imidlertid et overordnet mål å redusere arealbruken totalt i Forsvaret. Dette gjelder også grunneiendom.

Forsvarsbygg har i arbeidet med Helhetsplan for Heimevernet gjennomført en studie hvor de har kartlagt reisetid fra hvert enkelt HV-avsnitt/-område i landet til et antall større felter. For enkelte kategorier HV-avdelinger må man av hensyn til utdannings- /treningsbehovet nytte et slikt felt.

For utdanning/trening som kan gjennomføres på felt i nærområdet, må det i sammenlikningen med å nytte et større felt bli en avveining mellom følgende faktorer:

• Kostnader knyttet til bruk av nærøvingsfeltet (eventuelt i sambruk med andre avdelinger. Bruksfrekvensen totalt bør være minst 60 prosent, dvs minimum 24 uker pr år).

• Kvalitet på utdanningen (driftsmessig tilrettelegging, instruktører mv)

• Reisetid og kostnader knyttet til bruk av et ­større felt

4.4.4 Alliert trening

Det er vesentlig at NATO-styrker som i en gitt situasjon kan tenkes å bli satt inn i Norge, har kjennskap til norske forhold. Trening, med bruk av våpen, er grunnleggende for å opparbeide seg kompetanse og til å mestre de utfordrende forhold som norsk klima og geografi kan by på.

Under behandling av St meld nr 22 (1997-1998) – Hovedretningslinjer for Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1999-2002, jfr Innst S nr 245, og St prp 45 (2000-2001) – Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005, jfr Innst S nr 342, slo Stortinget klart fast betydningen av å styrke Norges evne til å delta i internasjonale operasjoner, deriblant gjennom styrket evne til alliert samvirke i NATO.

Det nasjonale utbyttet i forbindelse med alliert trening i Norge er flersidig. Dette kan kort oppsummeres i følgende:

• militær tilstedeværelse

• samvirke og samøvelse med allierte for operasjoner nasjonalt og i utlandet

• gjensidig goodwill og fortrolighet

• utdanning av ildledere (Forward Air Controller) for land- og sjøstyrker

• tilstrekkelig aktivitet for opprettholdelse av skyte- og øvingsfelt

• trening av spesialstyrker

4.5 Framtidig øvingsfrekvens for allierte styrker

Den allierte deltakelsen i øvelser varierer noe fra år til år. Plantallene for årene 2005-08 bygger konkret på erfaringstall fra tidligere år. Innmelding til trening i Norge for utenlandske og allierte militære enheter skjer etter invitasjon på årlig basis. Med grunnlag i erfaringer fra de siste to årene (2003-04) ligger den årlige utenlandske innmeldte militære treningsaktivitet (plantall) på 350 000 - 400 000 tjenestegjørende dager (TGD) 1 . Storbritannia (UK) og Nederland (NL) har tradisjonelt hatt de største kontingentene av utlendinger på trening i Norge. Frankrike (FR) hadde for 2004 meldt inn vel 36 000 TGD som er en formidabel økning fra tidligere. Det er grunn til å anta at interessen for å trene i Norge ikke svekkes hos våre allierte. Vi har unikt gunstige geografiske- og øvingsmessige forhold som ikke finnes andre steder i rimelig nærhet, og som er etterspurt. Inntreden i NATO Responce Force kan også få øvingsmessige konsekvenser ved eksempelvis norsk samtrening med enheter fra det tysk-nederlandske korpset i Norge, og vi ønsker å tilrettelegge forholdene for slik trening. I så måte kan vi se for oss at en økning av alliert tilstedeværelse i Norge blir en realitet.

De siste årene har den allierte interessen for å trene og øve i Finnmark økt. Dette har sammenheng med at Finnmark gir god arktisk trening, samtidig som Halkavarre, sammenliknet med andre skytefelt i Norge, kan utvikles til å bli et ideelt skytefelt for luft-til-bakke-trening. Det er et ønske fra allierte styrker å øve med presisjonsstyrte luft-til-bakke-våpen i Norge. Halkavarre er feltet som er best egnet, men sikkerhetssonen gir store begrensninger i leveringsmåte. Ved en utvidelse av sikkerhetssonen rundt feltet vil dette bli ivaretatt. For å kunne videreføre den allierte treningen som foregår i Finnmark i dag, er det av stor betydning at forholdene rundt utnyttelsen av Halkavarre skytefelt optimeres.

Allierte styrker har et øvingsbehov på seks uker i sommerhalvåret for levering av presisjonsstyrte våpen.

4.6 Framtidig øvingsfrekvens

Forsvaret gjennomgår en meget omfattende restrukturering, og denne vil ha innvirkning på alle forsvarsgrenene og HV. Konkrete størrelser for bruksdager i skytefelt og øvingsområder er det for tidlig å kunne angi.

For Hærens del vil en forventet økning i innsatsstrukturen ihht St prp nr 42 (2004-2004) – Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005-2008, jfr Innst S nr 234, medføre en viss økning i øvingsfrekvensen, men konsentrert til færre områder enn tidligere. Allierte styrker vil i økende grad samtrene med norske styrker herunder gjennomføre skarpskytinger. Det kan forventes at NATO ResponceForce (NRF) vil ønske å øve hele eller deler av styrken i Norge.

Innføring av ny klasse fregatter vil for Sjøforsvarets del kreve en formidabel innsats på oppøvingssiden. Her hører også skarpskytinger med alle fartøyenes våpensystemer med. Nytt sjømålsmissil (NSM) er planlagt å være fartøyenes hovedvåpen i overflate til overflate rollen. I dag finnes ikke i Norge et felt med tekniske installasjoner som muliggjør test- og funksjonsskyting av NSM. De nye MTBer er planlagt utrustet med det samme missil.

En økt satsing innen luft-til-bakke-operasjoner medfører et økt behov for våpentrening i skytefelt i forhold til tidligere. Jagerflyskvadronene følger et årlig treningsprogram (ATP – Annual Training Program) som er nedfelt i Håndbok for Luftforsvaret 65-12 (HFL 65 –12). I luft-til-bakke-rollen vil planlagt behov for å benytte skyte- og bombefelt etter 2005 være åtte til tolv uker i året fordelt på tre perioder. En utvikling av offensiv nattkapasitet vil kunne kreve et ytterligere behov. Alliert behov for tilgang til skytefelt i Norge med luft til bakke våpen er beskrevet tidligere.

Det er usikkert hvor mye jagerflyskvadronene vil ha behov for å skyte med kanon-mot-luft-mål i de neste 20-30 år. I dag er det behov for å benytte de eksisterende skytefeltene over sjø i fire uker av året fordelt på to perioder. Det blir skutt med både kanon og kortholdsmissiler. Videre vil det med stor sannsynlighet ikke være mulig å skyte med kortholdsmissiler i de eksisterende luft-til- luft-feltene som er over sjø, da disse feltene vil bli for små for denne type våpen.

Behovet for skyting med våpen som ikke kan leveres i eksisterende felt, vil ligge på ca fire uker pr år. Dette innebærer skyting med langtrekkende missiler mot luftmål, missiler mot sjømål og testing av langtrekkende luft-til-bakke-våpen som vil bli anskaffet. Det må da etableres et nytt skytefelt over sjø som er stort nok til å ivareta kravet til sikkerhetssonene for disse våpnene. I tillegg vil det være behov for et felt for utdanning og trening av personell for eksplosivrydding.

4.7 Økonomiske forhold

Etablering av nye skyte- og øvingsfelt er generelt sett langvarige og arbeidskrevende prosesser hvor mange parter involveres. De økonomiske kostnadene kan bli høye, avhengig blant annet av feltets størrelse, beliggenhet, forholdet eid/leid grunn, omfang og art av infrastruktur, tekniske installasjoner osv. Som eksempel på kostnadene ved å etablere et stort, moderne og godt utstyrt felt kan nevnes at Regionfelt Østlandet har en kostnadsramme på nærmere 1,9 mrd kroner.

Drift og vedlikehold av feltene er også kostnadskrevende. For å få en rasjonell, kosteffektiv og sikkerhetsmessig forsvarlig utnyttelse av feltene, er det nødvendig med god indre infrastruktur (for eksempel adkomst og veier), og andre arrangementer som letter inspeksjoner, befaringer og opprydding. Det samme gjelder målmateriell og diverse måleapparatur og elektroniske installasjoner for å verifisere resultatene av aktiviteten i feltene. Utvalget vil også peke på at det fra tid til annen vil være behov for utvikling og oppgradering av eksisterende felt i takt med den utvikling som skjer på det militærtaktiske og våpenteknologiske området.

I samsvar med den pågående omstilling innenfor Forsvaret vil naturlig nok også hovedstrukturen for skyte- og øvingsfelt måtte endres, og mange skyte og øvingsfelt vil bli tatt ut av aktiv bruk, jfr kap 8 – Status for helhetsplan for skyte- og øvingsfelt på land og i sjøen. Den største utfordringen i denne forbindelse er utvilsomt Hjerkinn som allerede er vedtatt nedlagt, jfr kap 6.4 – Nedleggelse av Hjerkinn – tilbakeføringsprosessen. Det er liten tvil om at nedleggelsen av Hjerkinn og tilbakeføringsprosessen vil medføre store uttellinger for Forsvaret. Utvalget antar at også nedleggelse av andre felt vil være kostnadskrevende, ikke minst miljøoppryddingsdelen hvor det på forhånd kan være vanskelig å anslå hvilke tiltak som blir nødvendig.

Utvalget finner det lite hensiktsmessig å forsøke å angi nøkkeltall for kostnader ved etablering, bruk og nedleggelse av skyte- og øvingsfelt. Til det er feltene for forskjellige. Utvalget vil allikevel på generelt grunnlag peke på at kostnadene knyttet til skyte- og øvingsfelt er og vil bli høye. Også av den grunn er det viktig å optimalisere forvaltning og bruk av feltene.