3 Skyte- og øvingsfelt – kategorier og definisjoner

3.1 Generelt

Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet har tildels ulike krav til sine skyte- og øvingsfelt. Utvalget har derfor søkt å finne fram til en rammebeskrivelse for de enkelte kategorier av felt for land, sjø og luft. I flere tilfeller kan de angitte feltkategorier nyttes av flere forsvarsgrener. Det er et økende behov for nå kunne operere i et fellesoperativt miljø, dvs at flere forsvarsgrener opererer sammen.

3.2 Regionfelt

Et regionfelt er et skyte- og øvingsfelt som kan brukes av flere forsvarsgrener. Regionfeltet bør ha en sentral beliggenhet i hver av Forsvarets hovedregioner og omfatte norsk gjennomsnittslende med åpent lavland, skogsområder, åser og vassdrag. Regionfeltet bør tillate skyting med alle Hærens våpen, samt levering av skarpe våpen fra fly. Feltet skal som minimum ha kapasitet til øvelser på bataljonsnivå med støtteelementer. Det bør eksempelvis være mulig å øve en eller to manøverbataljoner med støtteelementer fra øvrige våpenarter og forsvarsgrener i samvirke med koordinert våpenvirkning mot felles mål.

Det bør være mulig å gjennomføre manøver med brigade ved bruk av regionfelt samt rekvirert grunn i naturlig tilknytning til feltet.

Det bør utgjøre et areal fra 200 til 300 km2, avhengig av muligheter og utnyttelsesgrad i feltet.

3.3 Hærens felt

Hæren har følgende kategorier skyte- og øvingsfelt:

• Nærøvingsfelt

• Fjernøvingsfelt

• Manøverlende/tørrtreningsområde

3.3.1 Nærøvingsfelt

Med nærøvingsfelt forstås et geografisk område for utdanning og trening som ligger direkte i tilknytning til eller i umiddelbar nærhet av øvende avdelings standkvarter. Avstanden til feltet bør være kortest mulig og ikke overstige 30 minutter forflytning. Ideelt sett bør all daglig tjeneste kunne foregå i dette området. Avhengig av de utdanningsoppdrag som skal gjennomføres, bør slike felt ha kapasitet for skyting, mine-, eksplosivryddings- og sprengningsarbeider, strid i bebygd område (SIBO), kjøreløyper/områder for vognførerutdanning, ABC-utdanning og overgang over vassdrag og manøvrering for mindre avdelinger.

3.3.2 Fjernøvingsfelt

Med fjernøvingsfelt forstås et geografisk område av slik størrelse og anvendelighet at en eller flere avdelinger kan gjennomføre en type manøvrering og/eller skyting i feltet som ikke lar seg gjennomføre i nærøvingsfeltene. Det bør også ligge kapasiteter for gjennomføring av fellesoperative øvelser med bruk av skarp ammunisjon/Joint Air Attack Team samt trening og operasjoner i bruk av UAV (Unmanned Aerial Vehicles).

Fjernøvingsfelt må være lokalisert innenfor rimelig transportavstand fra brukende avdeling. Avdeling som bruker feltet relativt ofte bør ikke ha en kjøretid som overskrider en halv dag for å komme til feltet. For avdelinger som bruker feltet relativt sjelden aksepteres maksimalt én dag i transporttid.

Feltet vil variere i størrelse og beskaffenhet alt etter den virksomhet som skal gjennomføres. Fjernøvingsfelt kan dekke krav til manøvrering, skarpskyting med alle Hærens våpensystemer/eksplosiver og øvelser i et fellesoperativt miljø.

3.3.3 Manøverlende

I manøver- og tørrtreningsområdene vil avdelingene bare manøvrere med løsammunisjon og øvingssystemer. Hæren vil så langt det er mulig dekke sitt behov for manøverlende innenfor rammene i nærøvingsfelt, fjernøvingsfelt og regionfelt. Det siste er særlig aktuelt i forbindelse med gjennomføring av større øvelser med bl a deltakelse av allierte avdelinger.

Det vil fortsatt være viktig å kunne samtrene hele brigader.

3.4 Sjøforsvarets felt

Sjøforsvaret gjennomfører følgende typer skytinger:

• med kanon: overflate-til-overflate, overflate-til-luft samt bombardering (overflate-til-land)

• med rakett/missil: overflate-til-overflate, overflate-til-land og overflate-til-luft

• med hånd/avd.våpen: baneskytinger, samt i kyst- og strandsonen

Feltene defineres i det følgende.

3.4.1 Skytefelt for kanon

Disse feltene blir benyttet av såvel stasjonære som de mobile enheter og plasseres i fjorder og åpne havområder. Størrelse og form på feltene varierer ut fra lokale forhold. Skyteøvelser kan foregå utenom klarerte skytefelt på åpent hav dersom følgende betingelser er tilstede:

• Feltet/nedslagsområdet kan kontrolleres ­visuelt

• Skyting foregår minst ti nautiske mil fra ­nærmeste land

• Prosjektilbanen er rettet ifra og har minst en avstand på minst ti nautiske mil fra kontrollert luftled

• Andre fartøy i området blir informert om øvelsen umiddelbart før den starter.

3.4.2 Bombarderingsfelt

Dette er felt av varierende størrelse som benyttes når fartøy skal øve i å beskyte mål på land.

3.4.3 Rakett-/ missilskytefelt

Felt som primært nyttes til Sjøforsvarets testing og evaluering av rakettsystemer (Penguin og Sea Sparrow, Mistral og Nytt sjømålsmissil (NSM)). For operativ skyting med disse våpnene, med unntak av NSM, kan de eksisterende skytefelt/områder og spesielt opprettede felt, bli benyttet.

NSM skaper behov for felt/områder utover det som er tilgjengelig i dag. Kravene til områder/felt som kan håndtere testing av NSM, er inndelt i tre overordnede forhold:

1. Sikkerhet:

   1. En korridor på pluss/minus to km ift planlagt bane. Går missilet utenfor denne korridor, initieres terminering av flukten.

   2. En nedfallssone på åtte km på hver side av ovennevnte korridor, altså pluss minus ti km på hver side av planlagt bane. Total­sonen avsluttes med et sirkelsegment med en radius 14 km med senter i målets posisjon.

2. Flukttermineringsdekning (FTS-dekning):

   • Det må sikres at missilet kan motta flukttermineringssignaler i hele banen.

3. Telemetridekning (TM-dekning):

   • Samme behov som for flukttermineringsdekning ovenfor.

3.4.4 Skytefelt for hånd- og avdelingsvåpen

Feltene er opprettet for at befal og mannskaper i Sjøforsvaret og Kystvakten skal oppnå de ­nødvendige ferdigheter i bruk av respektive håndvåpen.

3.5 Luftforsvarets felt

Luftforsvarets skarpskytningsøvelser kan grovt sett deles i skyting som foretas fra fly, med luftvernkanoner/-raketter, og de aktiviteter innen skyting og sprengning som baseforsvarsavdelingene gjennomfører.

3.5.1 Taktikkfelt

Slike felt bør ha en størrelse på 300-700 km2, hvor øvelsesvåpen kan leveres fra fly mot varierte naturtro mål. Det er ønskelig at et mindre område i feltet kan brukes som målområde for skarpe våpen. Taktikkfelt som skal dekke levering av skarpe presisjonsstyrte våpen, bør ha et areal opp mot 700 km2 for å kunne tilfredsstille de store sikkerhetssoner for denne type våpen.

3.5.2 Skolefelt – felt for luft-til-bakke-mål

Feltene bør ha en størrelse på ca 15 km2 for levering av øvelsesvåpen uten eksplosiv ladning. Slike våpen kan ha en røyksats for at treffpunktet skal kunne observeres.

3.5.3 Skarpvåpenfelt

Et skarpvåpenfelt er et skytefelt eller del av et øvingsområde hvor det er tillatt å levere skarpe våpen. Feltets størrelse vil avhenge av krav til sikker­hetssoner for de enkelte våpen som er tillatt brukt.

3.5.4 Felt for luft-til-luft-mål

Dette luftrommet bør være ca 2000 km2 beliggende over sjø for avlevering av kanonprosjektiler/kortholdsmissiler fra fly mot luftmål. Både skarpe våpen og øvelsesvåpen kan nyttes.

3.5.5 Felt for missiler og andre langtrekkende våpen

Slike felt skal dekke behovet for levering av missiler med lang rekkevidde, samt andre langtrekkende våpentyper med krav til store sikkerhetssoner. Kan ses i sammenheng med Sjøforsvarets behov for tilsvarende felt.

3.5.6 Felt for luft-til-sjø-mål

Størrelsen er ikke fastsatt. Slike felt skal dekke behovet for levering av luft-til-sjø-mål-raketter, og krever normalt faste installasjoner på land for evaluering av skytingen.

3.5.7 Felt for bakke-til-luft-mål

Størrelsen for disse felt kan variere, men et minimum vil være 300 km2 som dekker skyting med SHORAD (kortholds luftvern). For tiden har vi ikke felt hvor skyting med NASAMS kan gjennomføres. Dette skjer hos våre allierte.

3.5.8 Felt for bakke-til-bakke/sjø-mål

For skyting med artilleri mot bakke/sjø-mål kreves et felt av størrelse 30 km2.

3.5.9 Nærøvingsfelt

Tilsvarende som for Hæren, primært for baseforsvarsavdelingene og for grunnleggende soldat-/befalsopplæring.

3.5.10 Sprengningsfelt

Felt for utdanning og trening av EOR-/EOD-personell (Explosive Ordenance Reconnaissance /Explosive Ordenance Disposal) godkjent for kontrollerte sprengninger med Luftforsvarets største luft-til-bakke-våpen.

3.5.11 Treningsområder i luften, TSA-AMC Manageable Danger Area

Treningsområder i luften er definert gjennom FUA-avtalen som Temporary Segregated Areas (TSA) og Airspace Management Cell Manageable Danger Areas (AMC Manageable Danger Areas). Dette er områder som er begrenset i horisontal og vertikal utstrekning og som aktiveres på bestemte tider. Disse treningsområdene vil utelukkende bli brukt til taktisk trening uten bruk av våpen. Unntaksvis kan TSA/AMC Manageable Danger Area områder bli opprettet over et skytefelt, men det vil fortsatt være skytefeltgrensene som avgrenser hvor det er tillatt å levere våpen.

3.6 Felt for Heimevernet

Heimevernet bruker etter behov de feltkategorier som er beskrevet under forsvarsgrenene.

3.7 Felt for industrien

Industrien nytter egne felt. I den utstrekning disse ikke dekker behovene, nyttes forsvarsgrenenes felt.