1 Sammendrag

1.1 Bakgrunn

Forsvaret skal med sin stridsevne dekke sin del av nasjonens behov for nasjonal og internasjonal sikkerhet.

Utvalget har derfor lagt vekt på å få konkretisert Forsvarets behov og de forutsetninger som må oppfylles for at Forsvaret skal være mest mulig realistisk trent på det materiell som samfunnet har bevilget midler til og som det forventes full uttelling av om så blir avkrevd. Allierte styrkers behov for forberedelse og trening for forsvaret av Norge på norsk territorium, er også behandlet. Senere års utvikling har skapt økt behov for samtrening med allierte styrker når disse skal opptre sammen i internasjonale operasjoner.

Utvikling og forbedring av samvirkende militære styrkers stridsevne krever bl a bruk av store arealer. Det fører ofte til ulemper for andre interessenter og miljøer.

Dagens forsvar må ha evne til stor fleksibilitet i bruk av både styrker og våpen. Skal det oppnås, er det en forutsetning at styrkene har inngående kjennskap til muligheter og begrensninger i anvendelsen av både våpen og personell. Med dagens teknologi kan slik kjennskap til muligheter og begrensninger i en viss grad tilegnes gjennom bruk av simulatorer og øvingsfelt med simulerte våpenskytinger. Militære operasjoner der tiltro til at våpen og personell fungerer optimalt og som forventet, kan imidlertid bare tilegnes gjennom virkelige skarpskytinger under forskjellige forhold.

Øvingsskytinger gjennomføres fra lags-, til brigadenivå. Det dreier seg om personellstyrker på opptil 5000 personer og store områder med øvingsarealer med godt utbygd infrastruktur. Nye våpen og nye operasjonsmønstre krever betydelig større areal enn tidligere i form av sikkerhetssoner og/eller manøverterreng inn i selve skytefeltet/nedslagsområdet. Dessuten krever nye målarrangementer og målsystemer godt utbygd infrastruktur for rask tilbakemelding til øvende avdeling om resultatet av øvingen. Kommando- og kontrollsystemer skal øves og testes samtidig. Forsvarsgrenenes oppgaver stiller særegne krav til hver av disse disiplinene.

Utviklingen går mot styrte våpen med lengre rekkevidde og mer komplekse skarpskytinger der våpen og ildledelse fra alle våpengrener er involvert. Dette krever økt samskyting med flere typer våpen og avdelinger under felles kommando, og det stiller nye krav til våre skyte- og øvingsfelt.

Vårt Forsvar har ikke alle typer våpen og kapasiteter selv. Helt siden Forsvarskommisjonen av 1946 (Bratteli-kommisjonen) begrunnet behovet for å legge forholdene til rette for at allierte styrker kan gripe inn og støtte Norge ved bl a å sikre disse styrkers utgangsgruppering i landet, har det vært et bærende prinsipp å gi allierte styrker de beste øvingsmuligheter her. Slik øving gir ferdigheter som vil gjøre det nærliggende å bruke dem i Norge.

Derfor må norske avdelinger som er forutsatt å operere sammen med styrker som har våpen og kapasiteter som våre styrker mangler, samtrene med dem. På denne måten kan våre styrker tilegne seg den kompetansen som er nødvendig for meningsfylt å operere sammen med styrker som benytter de kvaliteter som våre styrker mangler. Behov som ikke dekkes nasjonalt må dekkes utenfor landets grenser. Uten slik samtrening, vil våre styrker ikke oppnå den interoperabilitet som er en forutsetning for effektive operasjoner.

Behovet for trening i flybombing og langdistanseskyting og missilskyting over store avstander, herunder bombardering fra sjø, bør kunne ivaretas på tilfredsstillende måte i Norge, primært i tilknytning til de større skytefeltene. Bare unntaksvis kan det tenkes mulig å etablere nye felter til disse formål.

Utvalget har søkt å beskrive grunnlaget for de ulemper som andre interesser i samfunnet blir påført ved Forsvarets øvingsaktivitet, og i noen grad påvist muligheter for sameksistens, flerbruk og behovet for prioriteringer i denne sammenheng.

1.2 Vurderinger og forslag

Fra kap 2.3 Utvalgets tolkning av mandatet

Utvalget har begrenset sine uttalelser til felt der det skal utføres feltmessige skytinger og/eller øvinger med Forsvarets stridsmidler i avdelingsforband. Skoleskytebaner for gevær og pistol vil bare unntaksvis bli behandlet av Utvalget. Slike tilfelle har ikke vært aktuelle i den perioden rapporten dekker.

Fra kap 2.5 Utviklingen de senere år – endrede rammebetingelser

Utvalget peker flere steder i rapporten på behovet for å legge større vekt på bedre øvingsmuligheter i tilpassede skyte- og øvingsfelter. Nytt avansert høyteknologisk materiell med større manøverhastighet og -evne og nye tyngre våpen med større rekkevidde mv, krever optimale øvingsforhold for at avdelingene skal kunne nå den stridsevne som de store materiellinvesteringer gjør mulig. Både langtrekkende artilleri og nye rakettsystemer vil ut fra sin kapasitet (rekkevidde, grupperingsbehov, sprengvirkning med krav til sikkerhetssoner mv) kreve felt som dekker store arealer. Hvor effektive norske avdelinger og stridende styrker skal bli, er direkte avhengig av de trenings- og øvingsforhold som gis.

Det må også legges til rette for bruk av våpen som ikke inngår i det norske forsvaret i dag, men som inngår i utrustningen til de styrker som norske avdelinger forventes å skulle operere sammen med. Erfaringene må tilegnes gjennom å samtrene operativt med slike allierte styrker. Hvis disse behovene ikke kan dekkes nasjonalt, må aktivitetene dekkes utenfor landets grenser. Utvalget legger derfor til grunn behovet for fortsatt å innpasse allierte avdelingers virksomhet i de etablerte skyte- og øvingsfelt.

Fra kap 4.2 Forsvarets struktur – behov for øvingsområder

Utvalget mener at behovet for trening i flybombing, langdistanseskyting og bombardering fra fartøyer, ikke er dekket i dag. Dette behovet bør kunne ivaretas i Norge, primært i tilknytning til de større skytefeltene. Dette gjelder også missilskyting over store avstander. Bare unntaksvis kan det i overskuelig framtid tenkes mulig å etablere nye områder til dette formål.

Utvalget uttalte seg i forrige rapport om Luftforsvarets behov for lavflygingsområder i tilknytning til de forskjellige skyte- og øvingsfelt. Luftforsvarets behov for luftrom er i dag dekket gjennom luftromavtalen mellom AVINOR og Forsvaret.

Sivile bedrifter som produserer forsvarsutstyr eller sprengstoff har behov for felter til utprøving av sine produkter. Utvalget har som tidligere funnet det riktig å se på slike behov i sammenheng med Forsvarets feltbehov. Utvalget mener at bedriftene selv bør være ansvarlige for å skaffe seg egne felter i alle fall til den mer begrensede testaktiviteten. Ved større forsøk eller prøver der det vil være behov for store arealer, bør Forsvarets felt kunne nyttes. Utvalget anbefaler derfor at bedriftene og Forsvarsstaben samarbeider om industriens bruk av Forsvarets skyte- og øvingsfelter.

Fra kap 4.7 Økonomiske forhold

Utvalget finner det lite hensiktsmessig å forsøke å angi nøkkeltall for kostnader ved etablering, bruk og nedleggelse av skyte- og øvingsfelt. Til det er feltene for forskjellige. Utvalget vil allikevel på generelt grunnlag peke på at kostnadene knyttet til skyte- og øvingsfelt er og vil bli, høye. Også av den grunn er det viktig å optimalisere forvaltning og bruk av feltene. Utvalget mener at det ligger innenfor mandatet å fremme forslag om spesielle ytelser overfor lokalsamfunnet og brukerinteresser som blir skadelidende ved etablering av nye felt. Utvalget har ikke behandlet spørsmål av den art i den tid som denne rapporten dekker.

Fra kap 5 Samarbeidet mellom Forsvaret og det sivile samfunn

Øvingsvirksomheten kan forårsake skader og ulempe for, eller helt fortrenge, andre brukerinteresser i øvingsområdene. Våpenutviklingen i retning av tyngre materiell som stiller bestemte krav til terreng og grunnforhold, vil kunne forsterke problemene. Lokalisering, avgrensing og bruk av arealene stiller samme krav til overveielser fra planmyndighetene som annen arealutnytting. Det vil derfor også være en utfordring for planmyndighetene å foreta gode avveininger mellom Forsvarets og andre interessenters behov.

Utvalget mener at arealplanlegging etter plan- og bygningsloven er et viktig virkemiddel til å forhindre at Forsvarets anlegg og øvingsområder blir gjort utjenlig ved innebygging eller ved at de blir beskåret av hytte/boligområder, veier mv. Slik innebygging har i praksis ført til økte konflikter mellom Forsvaret og andre brukerinteresser. Samtidig må det tas hensyn til mulighetene for å imøtekomme nye krav til øvingsområdene når disse blir etablert. Arealplanleggingen bør derfor gi grunnlag for å holde av arealer for ev framtidig bruk for Forsvarets øvingsvirksomhet. Gjennom planlegging og byggesaksbehandling bør det videre unngås at eksisterende øvingsområder blir tatt i bruk til sivile formål (flerbruk) på en måte som ikke er forenlig med øvingsbruken. Dette forutsetter imidlertid at Forsvaret har ervervet nødvendige bruksrettigheter.

Utvalget mener det må være et mål å ivareta en samordning mellom Forsvarets interesser og andre viktige samfunnsinteresser gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven.

Utvalget mener at reglene som er gitt i plan- og bygningsloven vil gi en forsvarlig behandling av saker som angår utvidelser eller nyetableringer av skyte- og øvingsfelt for Forsvaret.

Fra kap 5.5 Miljø

St meld nr 21 (1992-93) – Handlingsplan for miljøvern i Forsvaret, jfr Inst S nr 292, presenterer en helhetlig samling av konkrete tiltak gruppert bl a under prinsippene om å etterleve miljøkrav, forebygge miljøproblem og å rydde opp i gamle miljøproblemer. Meldingen viser Forsvarets framtidige målsetting også på utdannings- og holdningssiden. Den tredje utgaven av Handlingsplan for miljøvern i Forsvaret ble gitt ut i desember 2002 og er Forsvarsdepartementets sektorhandlingsplan under St meld nr 24 (2000-2001) – Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, jfr Innst S nr 295.

Utvalget ser det i denne forbindelse som viktig at nødvendige undersøkelser og kunnskapsoppbygging relatert til den natur- og miljøfaglige forvaltning av Forsvarets skyte- og øvingsfelt videreføres i tråd med intensjonene i St meld nr 21 og Handlingsplan for miljøvern i Forsvaret av 2002.

Fra kap 5.5.9 Flerbruk

Utvalget peker på at Forsvarets øvingsaktiviteter er arealkrevende og ofte kommer i konflikt med andre samfunnsinteresser. I områder hvor Forsvaret tar i bruk arealer som er viktige for andre interessegrupper, kan konfliktene dempes gjennom tilrettelegging for flerbruk.

Utvalget foreslår at områder og anlegg som krever hemmelighold eller kan være forbundet med fare ved ukyndig bruk, ikke bør omfattes av flerbruk. Med dette forbehold mener Utvalget at man gjennom flerbruksplaner for de faste skyte- og øvingsfeltene og med utgangspunkt i Forsvarets behov for anlegg og virksomheter, må søke en aktiv samordning mellom alle vesentlige bruks- og verneinteresser med en bærekraftig forvaltning av naturgrunnlaget som generelt siktemål. Dette må gjelde både for eksisterende anlegg og planlagte nye felt.

Fra kap 5.7 Informasjon

Informasjon er et nøkkelpunkt i alt samarbeid både mellom de ulike offentlige instanser og mellom det offentlige og allmennheten. I skyte- og øvingsfeltene vil kjennskap til Forsvarets disposisjoner og gjøremål kunne ha stor betydning for nærmiljøet. Undersøkelser har vist at informasjon om skyting som skal finne sted vil dempe irritasjon og lette aksepteringen av et nærliggende skytefelt. Utvalget mener derfor at gode rutiner for varsling av aktiviteter må opprettholdes og/eller videreutvikles ved Forsvarets avdelinger. Det kan synes naturlig å se informasjonsvirksomheten også i sammenheng med flerbrukstankegangen og knytte fastlagte rutiner for varsling og informasjonsutveksling sammen med flerbruksplanen for hvert enkelt felt.

Fra kap 6.2.3 Framtidige behov

Utover de to regionfeltene som er beskrevet, foreligger det etter det Utvalget er kjent med, for tiden ingen videre behov for etablering av flere felt av denne art.

Fra kap 6.3 Prosessen rundt etablering av Regionfelt Østlandet – erfaringer

Etter å ha innhentet uttalelser fra hovedpartene i prosessen om etablering av Regionfelt Østlandet, mener Utvalget å kunne slå fast at erfaringene fra dette mest omfattende ervervs-, planleggings- og reguleringsarbeide i Forsvarets historie, er positive. Erfaringene tilsier at prosesser etter plan- og bygningsloven fungerer bra og er et tjenlig instrument for slik planleggingsaktivitet. Erfaringene viser at det er viktig for samarbeidet som forutsettes etablert mellom aktørene på alle politiske og administrative nivå, går for seg på et grunnlag av felles forståelse av regelverk, hensikt og metodikk. Utvalget finner grunn til å peke på at bruk av statlig reguleringsplan kun bør nyttes i særlig kompliserte situasjoner.

Fra kap 7 Forsvarets bruk av fremmed eiendom

For å gi rom for større øvelser eller manøvre, har det vært vanlig med rekvirering av passende områder etter gjeldende rekvisisjonslov. Dette er en godt innarbeidet og tilfredsstillende ordning for slike øvelser. Når det gjelder øvinger for mindre avdelinger opp til kompani, er denne rekvisisjonsordning ikke hensiktsmessig ved den daglige programmessige utdanning. Utvalget nedsatte derfor en egen arbeidsgruppe for å utrede Forsvarets øvingsvirksomhet i privateid utmark. Utredningen fulgte som utrykt vedlegg til Hovedrapporten des 1987. I denne utredningen ble det bl annet foreslått en ny lov for rekvisisjon av øvingsområder for mindre avdelinger opp til kompani. Utvalget fant en slik lov nødvendig og tok dette opp som egen sak med Forsvarsdepartementet.

Utvalget vil hevde at Forsvaret som prinsipp bør ha stedsevarig bruksrett over (eie) de arealer som brukes regelmessig. Forsvaret bør derfor sikre seg nødvendige arealer til bruk ved opplæring og øvelser som følge av faste program.

Øvelser på fremmed eiendom vil medføre ulempe for annen bruk og belastninger på terrenget. Bruken av et område må derfor vurderes både ut fra en økonomisk og en miljømessig side.

Utvalget får opplyst at Forsvaret pr i dag får gjennomført sine øvelser på en tilfredsstillende måte også der hvor fremmed eiendom må benyttes med hjemmel gjennom avtale med grunneier.

Utvalget viser til tidligere forslag om en ny lov og anbefaler at utviklingen i forhold til Forsvarets øvingsmuligheter på fremmed eiendom holdes under observasjon og at Forsvaret går igjennom problemstillingene.