5 Samarbeidet mellom Forsvaret og det sivile samfunn
Øvingsvirksomheten kan forårsake skader og skape ulempe for, eller helt fortrenge, andre brukerinteresser i øvingsområdene. Våpenutviklingen i retning av tyngre materiell og lengre rekkevidde som stiller bestemte krav til terreng og grunnforhold, vil kunne forsterke problemene. Lokalisering, avgrensing og bruk av arealer stiller samme krav til overveielser fra planmyndighetene som annen arealutnytting. Det vil derfor også være en utfordring for planmyndighetene å gjøre gode avveininger mellom Forsvaret og andre interessenters behov. Avbøtende tiltak kan her være nødvendig for å sikre Forsvaret de områder som er nødvendige for å kunne oppfylle de krav som stilles til stridsevne fra sentrale myndigheter.
Ved bruk eller disponering av arealer til skyte- og øvingsfelt gjør en rekke sektorer og interesser seg gjeldende. Særlig er hensynet til landbruks- og miljøverninteressene fremtredende. Planmyndigheter på alle nivåer, sentralt, regionalt og lokalt deltar forøvrig aktivt ved behandling av skyte- og øvingsfeltsaker.
5.1 Forsvarets plangrunnlag
Forsvarets virksomhet følger fortløpende langtidsplaner. Basert på hovedretningslinjer gitt senest ved Stortingets behandling av St prp nr 42 (2003-2004) – Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 2005-2008, jfr Innst S nr 234, vil de enkelte instanser i Forsvaret legge opp sin virksomhet, herunder arbeider med eventuelle endringer eller nyanskaffelser av bl a øvingsområder og skytefelt. FD følger opp langtidsproposisjonen med et iverksettingsbrev. Videre utgir FD årlig iverksettingsbrev som for FMOs del følges opp med Forsvarssjefens årlige virksomhetsplaner. Justering av langtidsproposisjonens retningslinjer vil kunne fremgå av den årlige St prp nr 1.
St meld 39 (2003-2004) – Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeide (Innst S foreligger ikke pr dato) vil medføre konsekvenser for andre etaters behov for øving. Skarpere fokus på samfunnssikkerhet vil medføre at Forsvaret vil være i støtte til andre øvende etater. Dette kan medføre behov for regulering av andre etaters øvingsvirksomhet. Denne øvingsvirksomhet vil i stor grad berøre befolkningen, og det kan derfor være nyttig å bruke sentrale prinsipper for militær øvingsvirksomhet som grunnlag.
Den tekniske, taktiske og beredskapsmessige utvikling som kontinuerlig finner sted, betinger et forsvar som er dynamisk i sin organisasjon og virksomhet. For å møte nye situasjoner må Forsvaret derfor til stadighet planlegge, rekognosere og vurdere nye behov også for øvingsområder.
Forvaltningen av Forsvarets eiendom, bygg og anlegg (EBA) ivaretas av Forsvarsbygg på vegne av Forsvarsdepartementet. Forsvarets militære organisasjon er leietakere og betaler kostnadsdekkende husleie for de arealer som benyttes.
Som en integrert del av arbeidet med Forsvarets langtidsdokument skal det utarbeides en EBA-strukturutviklingsplan (EBA SUP). Dette skal være en nasjonal strategisk plan som viser status i områder Forsvaret har betydelig virksomhet, og EBA-konsekvenser som resultat av langtidsdokumentets vedtatte struktur. EBA SUP danner grunnlag for etterfølgende gjennomføringsplanlegging herunder de militære brukernes EBA-planlegging og Forsvarsbyggs helhetsplaner. Helhetsplanene vil ha brukernes EBA-planer som basis og skal bl a synliggjøre:
muligheter og begrensninger knyttet til utnyttelse av Forsvarets eiendommer som følge av sivile planer og konsesjoner
hvilken EBA som kan avhendes
behov for nyinvestering og utvikling av eksisterende EBA
For Forsvarets skyte- og øvingsfelt er det utarbeidet nasjonale helhetsplaner både for feltene på land og for feltene på sjøen (jf kap 8).
5.2 Det sivile planarbeid
Det sivile planarbeid er fastlagt i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 (PBL) med senere revisjoner. Formålet med planlegging etter loven er å legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for bruk og vern av ressurser og om utbygging. Vedtak etter PBL fattes av politiske organer på de ulike forvaltningsnivåer.
Gjennom planvedtak kan det fastsettes retningslinjer for utviklingen innenfor et område og for bruk av naturressursene. Gjennom den kommunale planleggingen kan arealbruken fastsettes med bindende virkning. En rekke særlover virker i samspill med PBL ved å regulere virksomheten/aktiviteten i et område. Et areal kan imidlertid ikke nyttes til formål som er i strid med den arealbruken som er fastsatt i en kommunal plan.
Kommunen skal utarbeide en kommuneplan med arealdel for sitt område som i nødvendig grad kan utdypes gjennom mer detaljerte og avgrensede reguleringsplaner. Den enkelte byggesak skal godkjennes av kommunen.
Fylkesplanen skal bl a gi retningslinjer for bruk av arealer og naturressurser som får vesentlig virkning utover en kommune, eller må løses for flere kommuner i sammenheng. Fylkesplanen er retningsgivende for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i fylket. Dersom det er aktuelt å fravike fylkesplanens forutsetninger skal vedkommende statsorgan ta spørsmålet opp med fylkeskommunens planleggingsmyndigheter.
På nasjonalt nivå er planlegging etter PBL knyttet til rikspolitiske retningslinjer og statlig plan. Denne planformen har vært lite brukt. Ved siden av dette gis det føringer for den kommunale, fylkeskommunale og statlige planleggingen gjennom ulike St.meld., rundskriv og nasjonale rammeplaner.
Bestemmelsene om konsekvensutredninger er hjemlet i PBL.
Lovens plansystem gjelder fullt ut for militære anlegg som ikke er erklært hemmelige etter lov om forsvarshemmeligheter. Områder for Forsvaret er definert som eget arealbruksformål i kommuneplanens areal. Planlegging etter loven gjelder blant annet all arealbruk for Forsvaret som øvingsområder og utbyggingsområder, med bestemmelser blant annet om støysoner og flerbruksmuligheter. Arealplanleggingen er avgjørende for sikring av øvingsområder og arealer for Forsvarets anlegg og bygninger.
Et målrettet planarbeide etter plan- og bygningsloven er viktig for utviklingen i kommuner og fylker. Planmyndighetenes disposisjoner vil dessuten kunne ha direkte innvirkning på Forsvarets forskjellige aktiviteter og eiendom, bygg og anlegg (EBA). Det må derfor være av stor betydning at Forsvaret deltar aktivt i planprosessen for å sikre at dets virksomhet får de best mulige betingelser.
Etter Utvalgets mening vil arealplanleggingen etter plan- og bygningsloven være et viktig virkemiddel til å forhindre at Forsvarets anlegg og øvingsområder blir innebygd eller beskåret av hytter, boligområder, veier mv. Slik innebygging har i praksis ofte ført til økte konflikter mellom Forsvaret og andre brukerinteresser. Arealplanleggingen bør også gi grunnlag for å holde av arealer for ev fremtidig bruk til Forsvarets øvingsvirksomhet. Gjennom planlegging og byggesaksbehandling bør det videre unngås at eksisterende øvingsområder som fortsatt skal tjene til dette, blir tatt i bruk til sivile formål på en måte som ikke er forenlig med øvingsbruken.
Som en følge av de omstillinger Forsvaret nå gjennomfører, er det også en rekke arealer og bygninger som Forsvaret ikke har behov for, og derved forlater. Utvalget vil peke på betydningen av, og behovet for å planlegge etterbruken av arealene gjennom ordinære kommunale prosesser med en bred avveining av hensyn og interesser som danner grunnlaget for beslutningen om framtidige arealbruk. Planene for disse områdene vil dessuten være et godt utgangspunkt for å verdivurdere arealene før avhendingen.
Det er en forutsetning at Forsvaret samarbeider med de sivile planmyndigheter innenfor fylkes- og kommunal planlegging. I planlovgivningen er det gitt nærmere regler for dette. Både fylkesplanleggingen og kommuneplanleggingen i mange kommuner må ta opp Forsvarets virksomhet, og Forsvarets egen planlegging må koples bedre til denne generelle samfunnsplanleggingen. Forsvarets arealbruk og arealbehov vil også være viktige premisser for arealplanleggingen mange steder og må tas opp i denne planleggingen og avveies mot andre interesser og hensyn. Det er svært viktig at Forsvaret får meldt inn sine interesser på et så tidlig stadium i planprosessen som mulig. For å sikre en effektiv oppfølging i det sivile planarbeidet fra Forsvarets side, er det her nødvendig å etablere en tilstrekkelig planfaglig kapasitet.
Forsvarets bidrag til arealplanarbeidet utføres av sentrale og regionale ledd i Forsvarsbygg. Alle landets fylker og kommuner har sitt samarbeidsledd ved en av Forsvarbyggs avdelinger.
I den kommunale planlegging deltar Forsvaret vesentlig gjennom innspill til planprosessen i kommunens oversikts- og detaljplanlegging. Der hvor arealbruken tilsier det, utarbeides også egne reguleringsplaner for Forsvaret, enten fremmet som private planer eller av kommunen i samarbeid med Forsvaret.
5.3 Om Forsvaret og fylkesplanlegging
Fylkesplanleggingen fokuserer på sektorovergripende spørsmål som er av spesiell betydning i de ulike fylkene. Dette innebærer at Forsvarets aktiviteter, eller behov for samordning mellom Forsvaret og andre sektorer, skal bli tatt opp etter behov.
Det er vanlig å utarbeide fylkesdelplaner for spesielle temaer eller for deler av fylkene. Dette er ofte en egnet planform for å konkretisere og avklare problemstillinger knyttet til f.eks areal- og lokaliseringsspørsmål.
Forsvaret deltar aktivt på tre stadier i prosessen:
ved innspill om Forsvarets interesser
ved høringen av utkast til fylkes(del)planer
ved den sentrale behandlingen, dvs godkjenningen av fylkesdelplaner i departementet og ved utarbeidelsen av Regjeringens svar på fylkesplanen i Kongelig resolusjon
Forsvarets bidrag vil måtte innpasses som innspill til de satsningsområder fylkes(del)planene fokuserer på. Forsvaret tar imidlertid fremdeles sikte på i tillegg til innspill til de definerte satsningsområdene å klargjøre status for sin virksomhet i de respektive fylkene ved rullering av planene. Dette anses å være i tråd med intensjonen om samarbeid og informasjon gitt i plan- og bygningsloven. I denne sammenheng vil det være særlig viktig å peke på problemstillinger det er behov for å få avklart i fylkesplansammenheng, enten i fylkesplanen eller i egne fylkesdelplaner.
Forsvaret som sektor er på en rekke felter ulik andre sektorer i fylkesplanen og det kan derfor være nødvendig å behandle Forsvaret på en noe annen måte når det gjelder bidrag til og omtale i planene.
Etatens disposisjoner tar utgangspunkt i forsvarspolitiske målsettinger. Sektorens disposisjoner må derfor tas på bakgrunn av operative og beredskapsmessige hensyn. Forsvarets virksomhet som regionalpolitisk virkemiddel vil således være begrenset. Der Forsvaret har sin virksomhet vil imidlertid denne ha en regionaløkonomisk betydning bl a for sektorene bygg og anlegg, varehandel o l.
Etatens bruk av naturressurser konsentrerer seg i det alt vesentligste om areal. Forsvarets virksomhet avhenger av å kunne disponere tilstrekkelig egnede arealer. Arealbruken er også av en slik art og omfang at konflikter med andre sektorers arealinteresser kan oppstå. Det er derfor viktig at Forsvarets arealinteresser og behov kommer til utrykk i fylkesplansammenheng slik at eventuelle arealkonflikter kan klarlegges og forsøkes avklart på dette nivået i oversiktsplanleggingen.
I oppstart av fylkesplanprosessen bør Forsvaret gi en oversikt og vurdering av framtidige arealbehov og mulige arealkonflikter eller samordningsbehov mellom Forsvaret og andre sektorer. Dette kan f.eks gjelde lokaliseringsspørsmål eller konflikter knyttet til skyte- og øvingsfelt der mer enn en kommune er berørt. I løpet av fylkesplanprosessen bør det avklares om aktuelle spørsmål bør behandles i fylkesplanen, i egne fylkesdelplaner eller i et samarbeid mellom berørte kommuner, fylkeskommunen, Forsvaret, og statsetater.
Utvalget mener det må være et mål å ivareta en samordning mellom Forsvarets interesser og andre viktige samfunnsinteresser gjennom arbeidet med fylkesplanleggingen.
5.4 Om konsekvensutredninger
Plan- og bygningsloven har i kapittel VIIa bestemmelser om konsekvensutredninger (KU).
Formålet med KU-bestemmelsene er å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. KU skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår tiltaket kan gjennomføres.
Tiltak som omfattes av bestemmelsene fremgår av vedlegg I og II i Forskrift om konsekvensutredninger (av 21. mai 1999, jf T-1281).
Tiltakene som fremgår av forskriften vedlegg I skal alltid konsekvensutredes. Dette er tiltak som er av en slik karakter og størrelse at det antas at tiltaket vil medføre vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn.
Forskriften vedlegg II inneholder andre eller mindre tiltak enn de som fremgår av vedlegg I. Tiltak på vedlegg II skal undergis en nærmere vurdering før man kan fastslå om de er utredningspliktige etter regelverket. Vurderingen skal knyttes til kriteriene i forskriften § 4. Tiltaket skal konsekvensutredes dersom det, i tillegg til å stå på vedlegg II, også faller inn under ett eller flere av kriteriene i § 4.
Når det gjelder tiltak for militær virksomhet, omfatter vedlegg I:
Større militære skyte- og øvingsfelt
Flyplasser med rullebane på 1.600 meter eller lengre
Bygg eller anlegg med en investeringskostnad på mer enn 400 mill. kr
Med større militære skyte- og øvingsfelt menes områder hvor Forsvaret skal ha faste avtaler for gjennomføring av øvingsvirksomhet. Nærøvingsområder for lettere tilvenningsøvelser omfattes ikke.
Forsvarsdepartementet er ansvarlig myndighet for militære tiltak på vedlegg I.
Vedlegg II omfatter:
Flyplasser med en investeringskostnad på mer enn 100 mill. kr
Bygg eller anlegg med en investeringskostnad mer bruksareal på mer enn 7.500 m2 og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL
Forsvarsdepartementet er ansvarlig myndighet for militære flyplasser, mens kommunen er ansvarlig myndighet for militære bygg eller anlegg.
For tiltak som omfattes av KU-bestemmelsene skal det utarbeides melding med forslag til utredningsprogram. Dersom det også skal utarbeides plan etter PBL for tiltaket, bør melding sendes til uttalelse og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med at oppstart av planarbeidet blir gjort kjent etter lovens bestemmelser.
I de tilfeller tiltaket kan få vesentlige negative grenseoverskridende virkninger skal også nabostaten varsles og få meldingen til uttalelse.
Ansvarlig myndighet fastsetter, på bakgrunn av uttalelsene til meldingen, et utredningsprogram. Utredningsprogrammet skal legges til grunn for utarbeidelsen av konsekvensutredningen.
Før ansvarlig myndighet fastsetter utredningsprogram skal saken forelegges Miljøverndepartementet (MD).
Konsekvensutredningen sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Dersom det utarbeides plan etter PBL for tiltaket bør konsekvensutredning og planforslag legges ut til offentlig ettersyn samtidig. Konsekvensutredningen kan i slike tilfeller også innarbeides i planbeskrivelsen som følger planforslaget.
På bakgrunn av høringsuttalelsene avgjør ansvarlig myndighet om utredningsplikten er oppfylt.
Direktorater under MD avgir høringsuttalelser på departementets vegne. Fylkesmannens miljøvernavdeling og fylkeskommunen som regionalt fagorgan for kulturminnevernet skal gi orientering og råd til utbygger i spørsmål som gjelder tiltakets miljøvirkninger og være høringsinstans for melding med forslag til utredningsprogram og KU-rapport. Fylkeskommunen skal også veilede utbygger og kommunen(e) om bestemmelsene etter PBL.
Stortinget vedtok 25. mai 2004 endringer i plan- og bygningsloven for å innpasse EU-direktivet om konsekvensvurderinger av planer og programmer i norsk rett. Samtidig ble det vedtatt forenklinger i dagens regelverk om konsekvensutredninger. Det vil bli utarbeidet ny forskrift til bestemmelsene (ref Ot prp nr 47 (2003-2004) – Om lov om endringer i plan- og bygningsloven- konsekvensutredninger, jfr Innst O nr 72 (2003-2004)).
5.5 Miljø
5.5.1 Generelt
Den tredje utgaven av Handlingsplan for miljøvern i Forsvaret ble gitt ut i desember 2002 og er Forsvarsdepartementets sektorhandlingsplan under St meld nr 24 (2000-2001) – Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, jfr Innst S nr 295. Planen ansvarliggjør underlagte ledd og er basert på prinsippet om målstyring og kostnadseffektivitet.
Handlingsplanen har som formål å sikre at forsvarssektoren følger opp de nasjonale miljømål innen de områder som Forsvaret forvalter på en forsvarlig faglig vurdert måte.
Planen skal:
identifisere de viktigste utfordringene for Forsvaret innenfor aktuelle resultatområder i Regjeringens miljøpolitikk
formulere arbeidsmål for hvordan Forsvaret vil bidra til å oppfylle de nasjonale resultatmålene i Regjeringens miljøvernpolitikk
beskrive konkrete tiltak som skal gjennomføres de nærmeste årene
Følgende faktorer anses som avgjørende for at handlingsplanen skal lykkes:
Utdanning og kompetansehevning
Ressurstildeling
Ansvarliggjøring og integrering av miljøhensyn i alle deler av virksomheten
Forsvaret er i ferd med å implementere miljøledelse. Miljøledelse innebærer utarbeidelse av miljøvernpolitikk, formulere mål, strategier og planer for implementering samt iverksetting av korrigerende tiltak. Dette skal være Forsvarets overordnede styringssystem for miljøvern, og skal bidra til å gjøre miljøhensyn til en integrert del av alle plan- og beslutningsprosesser i virksomheten. Sentralt i styringssystemet er fokus på kontinuerlig forbedring av miljøpresentasjonen samt engasjement og deltakelse fra Forsvarets personell.
En viktig del av Forsvarets virksomhet er øvelser. Den største del av øvingsvirksomheten har foregått i Nord-Norge. Øvingsvirksomheten har medført store miljøpåvirkninger med blant annet til dels store skadeutbetalinger. For å redusere problemene med skader fra øvelser har Forsvaret i en årrekke arbeidet med å forebygge problemene. Dette gjøres blant annet ved informasjonsutveksling med lokalbefolkning, kommune og fylke. Miljøbegrunnede ferdselsrestriksjoner innarbeides i øvelseskart. Ved større øvelser utarbeides en miljø- konsekvensanalyse, og egne øvingskart med miljøinformasjon. Personell som deltar på øvelse får utdelt en miljøvernfolder. Det blir gitt miljøorienteringer, og det opprettes et eget kontor som behandler miljørelaterte saker og følger opp enhetene som deltar i øvelsene.
5.5.2 Miljøvirkninger – støy
5.5.2.1 Utgangspunkt/bakgrunn
For mennesker anses sikkerhet, støy, barrierer og beslag av områder som de viktigste påvirkningene fra skyte- og øvingsfelt. For dyrelivet er aktivitet (inkludert støy), forurensninger, beslag/fragmentering av territorier og forringelse av mat grunnlag de viktigste påvirkningene. For plantelivet og naturen ellers er forurensningene, slitasje og naturinngrep viktigst.
5.5.2.2 Påvirkning på mennesker
Den viktigste umiddelbare påvirkningen for mennesker fra Forsvarets virksomhet i skyte- og øvingsfelt, er støyen. Andre negative effekter er utrygghet, barrierevirkninger, beslag av arealer og begrensninger i bruk av arealer (f eks til jakt og friluftsliv). Erkjennelse av at støy fra Forsvaret kan føre til ulemper er sammen med sikkerhetsaspekter ved Forsvarets øvingsvirksomhet, bakgrunnen for etablering av egne områder for militær skyte- og øvingsvirksomhet.
5.5.2.3 Definisjoner
Støy er uønsket lyd eller lyd med en negativ virkning på helse og trivsel.
Impulsstøy er støy som varierer hurtig og kraftig over tid, som for eksempel skytestøy. For måling av slike lyder er tidskonstanten ofte et sekund eller kortere. Skytevåpen kan ha opptil tre forskjellige lydkilder: munningsmell, terminalstøy (skivesmell, granatdetonasjon, sprengninger) og kulesmell fra overlydsprosjektiler.
Ekvivalent støy er det gjennomsnittelige støynivået over en gitt tidsperiode (for eksempel et antall timer, et døgn, et år).
Maksimalt støynivå angir det høyeste lydnivået over et kortere tidsrom som kan forekomme fra en støykilde (støytopper).
Ved måling eller beregning av støy angis støynivået i desibel (dB) langs en logaritmisk skala, der ca + 3 dB utgjør en dobling av lydenergien, og +8-10 dB utgjør en dobling av opplevd lydnivå. Mennesket oppfatter lyder best i et spesielt frekvensområde. Ettersom ulike støykilder har ulike karakteristikker (frekvensbilder), nyttes ulike såkalte veiefiltre. For de fleste støykilder brukes såkalt A-veid støynivå, mens for støykilder som tunge våpen, hvor lave frekvenser er dominerende, brukes såkalt C-veid støynivå.
Støy fra småkalibrede våpen (kaliber mindre enn 20mm) måles her i dB (A,I) hvor A er et veiefilter og I er tidskonstanten impuls (35ms). Tyngre våpen måles vanligvis med veiefilter C og med en tidsmidling over 1 sekund, samt årlig ekvivalentnivå på LCDN som har 10dB vekting på natt.
5.5.2.4 Regler og forskrifter
Utslipp av støy i skyte- og øvingsfelt reguleres av forurensningsloven. Det følger av konsesjonspraksis etter forurensningsloven at det ved opprettelse av nye skyte- og øvingsfelt eller vesentlig endring av eksisterende felt, skal utstedes egen utslippstillatelse som regulerer både støy og annen type forurensning knyttet til aktiviteten i feltet. For Forsvarets skyte- og øvingsfelt innhentes slik utslippstillatelse av Forsvarsbygg. Statens forurensningstilsyn (SFT) har den generelle konsesjonsmyndigheten for skyte- og øvingsfelt, og har delegert myndighet for sju felt til Fylkesmannen (bl.a. Hjerkinn og Setermoen). Pr dato foreligger utslippstillatelse for øvingsfeltene på Rødsmoen og på Ringerike.
For skytebaner med småkalibrede våpen gjelder forurensningsloven tilsvarende. Miljøverndepartementet har utarbeidet retningslinjer for begrensning av støy fra skytebaner, for behandling etter forurensningsloven og plan- og bygningsloven (rundskriv T-2/93). Grenseverdiene angis her i dB(A,I). SFT har delegert myndigheten til å konsesjonsbehandle skytebaner til fylkesmannen.
For tunge våpen, sprengninger og lignende har ikke miljøvernmyndighetene utarbeidet egne retningslinjer for støy, men bygger sin behandling på svenske og danske retningslinjer. Forsvarsbygg har utarbeidet en rapport med anbefalte grenseverdier (SINTEF rapport SFT40A02015 «Assessment of noise annoyance from military activities, February 2002»).
5.5.2.5 Effekter
Støy påvirker folks helse og trivsel og har negativ innvirkning på kommunikasjon, konsentrasjon og læring. Støy om natten kan forstyrre folks søvn. Skytestøy fra Forsvarets skyte- og øvingsfelt er spesiell. Skyting med tunge våpen gir et lavfrekvent og impulsbasert støybilde. Impulsstøy er vanskeligere å venne seg til enn mer forutsigbar støy. Mye støy i lavfrekventområdet gjør at det blir liten støydempning med avstand sammenlignet med andre støybilder, som veitrafikkstøy. Bidrag fra infralydområdet (ikke hørbar støy) kan føre til at bygninger og inventar blir satt i svingninger, som for eksempel klirring i vindusglass og kopper. Skytestøy vil også kunne oppfattes som mer plagsom enn annen støy, som følge av at enkelte har negative assosiasjoner til skytestøy, knyttet til for eksempel utrygghet, barrierevirkninger, beslag av arealer og liknende. Et annet aspekt ved tung skytestøy er den lave isoleringseffekten vanlige nordiske bolighus har mot denne type støy. På denne bakgrunn er det spesielt viktig at det er tilstrekkelig avstand mellom skyte-/øvingsfeltet og omliggende bebyggelse eller annen støyfølsom arealbruk.
Det arbeides internasjonalt med å skaffe et omforent grunnlag for å sette grenseverdier for støy fra militær aktivitet. Noen endelig konklusjon er ikke truffet, men en sammenstilling av eksisterende undersøkelser er gitt i NATO CCMS rapport (Report No 241 «The effect of noise from weapons and sonic booms, and the impact on humans, wildlife, domestic animals and structures, June 2000»).
5.5.2.6 Demping av støybelastning
Det er prinsipielt tre måter å dempe støybelastningen på:
Demping av kilden
Skjerming av respondenten
Tilstrekkelig avstand
Demping av kilden kan omfatte:
bygging av støyvoller (har kun virkning for lette våpen)
isolering av skytterhus (kun lette våpen på flatbane)
arrondering av kjøreløyper som gir best mulig terrengmessig skjerming
montering av lyddempende signaturskjermer på stridsvogner
administrative tiltak som avverger skyting og sprengning ved særlig ugunstige meteorologiske forhold eller på bestemte tider av døgnet/uken/året.
Skjerming av mottakeren kan omfatte:
isolering av fasader og vinduer (har kun virkning for lette våpen)
informasjon om skytetider og øvelsesaktivitet
innløsning av hus/hytte
Sikring av tilstrekkelig avstand er imidlertid svært viktig for å redusere støyproblemene. Lavfrekvent støy fra tyngre våpen, stridsvogner med mer er det vanskelig å skjerme mot ved mottakeren. Særskilte lokaliteter for skyting eller sprengning kan plasseres og skjermes slik at støyutslippene reduseres vesentlig, men mye av aktiviteten i feltet skjer utenom slike faste plasser. Det vil derfor være gjennom god arealplanlegging i og omkring skyte- og øvingsfelt at de største ulempene og konfliktene knyttet til støy fra feltene vil måtte løses.
Erfaringer fra driften i enkelte skyte- og øvingsfelt viser at en kontakttelefon som gir publikum anledning til å melde fra om særskilte støyhendelser eller generelle forespørsler knyttet til planlagt aktivitet, har en viss konfliktdempende effekt. Det er samtidig viktig at alle henvendelser kan gjøres anonymt og at samtlige henvendelser registreres.
5.5.2.7 Hjelpemidler for planlegging
Forsvarsbygg har i samarbeid med ledende forskningsinstitusjoner utarbeidet støyberegningsverktøyet MILSTØY som gir anledning til raskt å simulere støyutbredelsen fra en støyende aktivitet. Verktøyet nyttes til å vurdere variasjoner i støyutbredelse fra ulike meteorologiske forhold.
Her som i annen støyberegning er deler av inngangsfaktorene emisjonsdata fra de respektive støykilder. Emisjonsdata finnes for de fleste av Forsvarets våpen, men ikke alle. Ved nyanskaffelser av våpen og våpensystemer vil det være av stor betydning at leverandøren skaffer til veie relevante emisjonsdata slik at gode konsekvensutredninger av støyutbredelsen fra våpenet kan utarbeides så raskt som mulig.
5.5.2.8 Kompetanse
Som tiltakshaver har Forsvaret ansvar for militære støykilder. Forsvarets spesielle aktiviteter som produserer støy er særlig knyttet til flyplasser, lavflyvningsområder, skytebaner og skytefelter, øvingsområder for stridsvogner og andre militære kjøretøyer samt havneområder.
Forsvaret har ansvar for at det finnes tilstrekkelig kompetanse innen disse støyområdene.
Forsvaret har likeledes ansvar og plikt innenfor sitt eget ansvarsområde til å:
Vedlikeholde og videreutvikle støyfaglig kompetanse, gi veiledning om støy
Konsekvensutrede etter plan- og bygningsloven
Følge opp Forsvarets miljøhandlingsplan og de nasjonale resultatmålene for støy
Overholde norske lovregler og forskrifter om støy
Overvåke støysituasjonen
5.5.2.9 Arealplanlegging og støy i skyte- og øvingsfelt
Som nevnt ovenfor vil det viktigste hjelpemiddel for avdemping av konflikter mellom skyte- og øvingsfelt og omgivelsene være gjennom en god arealplanlegging. For mange av de etablerte skyte- og øvingsfeltene har kommunene mulighet til å regulere omgivende terreng til LNF-område gitt god sikkerhet i forhold til en «innebyggingsproblematikk» som vil kunne oppstå dersom det tillates nybygging av hus eller hytter inntil øvingsfeltene, såfremt ikke arealplanen uthules ved dispensasjoner.
Gjennom flerbruksplanlegging har en i tillegg innenfor skytefeltsgrensene også mulighet for å kunne avstemme ulike bruks- og næringsinteresser, men da forutsatt at Forsvarets bruk som hovedformål ikke blir skadelidende. Flerbruksplanen er ikke hjemlet i plan- og bygningsloven, og det bør forutsettes at arealmessige hoveddisposisjoner er avklart enten gjennom kommunedelplan eller reguleringsplan/områdeplan som førende for flerbruksplanen.
Forsvaret vil som hovedregel være tjent med at øvingsfeltene i kommunedelplan avsettes som «Båndlagt område - Områder for Forsvaret» og i reguleringsplan som «Spesialområde-øvingsområder med tilhørende anlegg for Forsvaret» evt. med underinndeling som angir områder for skytebaner, tørrtrening, sprengning og sikkerhetssoner. Skytefeltenes størrelse vil antakelig i mange tilfeller tilsi at reguleringsplan blir for detaljert som planform for hele feltet, men at særskilte områder reguleres mens resterende deler inngår i en kommunedelplan.
Retningslinjer fastsetter at det skal inntegnes støysoner for arealer med støybelastning over de til enhver tid gjeldende støygrenser. Det finnes foreløpig bare retningslinjer for støy fra skytebaner (ref MDs rundskriv T-2/93 – Retningslinjer for begrensning av støy fra skytebaner – behandling etter forurensningsloven og plan- og bygningsloven).
Det arbeides med å ta fram planretningslinjer også for skytefelt i forbindelse med revideringen av nasjonale planretningslinjer for støy. Retningslinjene vil ikke være juridisk bindende, men et viktig verktøy for å ivareta «buffersoner» rundt skytefelt og skytebaner.
5.5.2.10 Arbeidsmål i handlingsplanen for miljøvern i Forsvaret
Av arbeidsmål som skal gjennomføres i handlingsplanen som direkte berører Forsvarets skyte- og øvingsfelt, nevnes her:
Muligheter for bruk av støysimulatorer skal utredes, og simulatorer skal brukes der det er mulig
Støyproblemer skal forebygges og reduseres slik at hensynet til menneskets helse og trivsel ivaretas. Støyutslipp fra Forsvarets aktiviteter skal forebygges og reduseres slik at menneskets helse og trivsel ivaretas.
5.5.3 Påvirkning av dyr og natur
Ulike dyrearter reagerer ulikt på militær aktivitet på skyte- og øvingsfelt. Dyr påvirkes både av syns-, lukt- og hørselspåvirkning. Støy kan særlig påvirke dyr som bruker lyd som kommunikasjon, og fugler påvirkes lettere enn pattedyr. Fugler er spesielt sårbare for påvirkning i leik- og hekkeperioder samt på raste- og overvintringsområder. De kan skjermes gjennom etablering av tilstrekkelige buffersoner. Hjortedyr påvirkes i hovedsak av synet av mennesker til fots og av lav overflyving (helikopter og lignende). De er spesielt sårbare om vinteren (unødvendig energibruk) og i yngletiden. Bjørn, særlig drektige binner, er spesielt sårbare ved inngangen til hiperioden, hvor forstyrrelser lett fører til flytting av hi og tap av unger. I tillegg påvirkes de av tap av habitat gjennom nedbygging av arealer og unnvikelse av menneskelige aktivitet/infrastruktur.
Militær aktivitet i eller ved sjøen kan også ha effekter på marint liv. Forsvarets forskningsinstitutt, avd. Horten, har startet et utredningsarbeid om biologiske effekter av lavfrekvent lyd (for eksempel sonar). Bombing eller skyting vil kunne ha skadelige effekter på marint liv på det stedet der detonasjonen eller anslaget foregår. Det skyldes selve eksplosjonen eller sjokk (trykkbølgen) i umiddelbar nærhet. Effekten avtar raskt med økende avstand. Noen effekter når imidlertid langt, for eksempel lavfrekvente lyder. Disse kan for eksempel være skadelig for hørsel- og balanseorganer.
Dyr kan også påvirkes av forringelse av mattilgang, særlig om vinteren, gjennom slitasje, nedbygging, forurensning, at byttedyr skremmes bort o.l.
Vegetasjon og planteliv påvirkes gjennom terrenginngrep, etablering av infrastruktur, slitasje og forurensning. Påvirkningen er avhengig av blant annet slitestyrke og regenereringstakt for den aktuelle vegetasjonstypen. For eksempel er myrområder ofte både slitesvake og har lav regenereringstakt. Effekten kan være ødeleggelser av sjeldne biotoper eller arter.
5.5.4 Forurensning til vann og grunn
5.5.4.1 Generelt
Det viktigste forurensende utslipp til vann og grunn fra skyte- og øvingsfelt er tungmetaller. Det kan også dannes organiske mikroforurensninger. Utlekking av tungmetaller øker i sure miljøer (lav pH). Spesielle hensyn må derfor tas ved bruk av all ammunisjon som inneholder tungmetaller.
Bruk av hvitt fosfor er kartlagt av Forsvarsstaben høsten 2003. Kartleggingen viser at hvitt fosfor har vært brukt i 14 skytefelt siden 1992 og fremdeles var i bruk i 8 skytefelt i 2002. Forsvarets forskningsinstitutt har laget en utredning om giftighet og faremomenter ved bruk av hvitt fosfor høsten 2003. Hvitt fosfor kan ikke benyttes i forbindelse med myrområder og liknende.
EUs rammedirektiv for vann, som ble vedtatt i 2001, skal implementeres i norsk lovverk. En av målsettingene i direktivet er at det ikke tillates forverring av vannstatusen. Dette prinsippet vil gjelde alle nye skytefelt.
Når det gjelder eksisterende felt er det siden 1991 gjennomført målinger med hensyn til avrenning av tungmetaller fra skytebaner og felt. Totalt er 17 felt kontrollert hvorav 5 har vært undersøkt siden starten. Undersøkelsen foregår med bruk av bioindikatorer som akkumulerer forurensningene i forhold til konsentrasjonsnivået i det omgivende vann.
Feltene kan inndeles i tre grupper avhengig av forurensningsgrad. I den ene gruppen inngår fem av feltene som har en avrenning der vannkvaliteten kan betraktes som dårlig til meget dårlig i henhold til SFTs klassifisering av ferskvannsforekomster. I enkelte av feltene er avrenningen så høy at den er giftig for vannlevende organismer. Felles for samtlige av disse feltene er at de ligger i surt, myrlendt terreng der korrosjonshastigheten av prosjektiler er betydelig større enn på tørr mark. Fysiske inngrep i disse feltene, som for eksempel graving av grøfter eller tillaging av større kjørespor, vil forverre situasjonen ytterligere.
I den andre gruppen inngår fire felt der bekkene har en vannkvalitet som kan karakteriseres som mindre god for bly og mindre god til nokså dårlig for kobber.
I den tredje gruppen inngår de resterende feltene, der vannkvaliteten kan karakteriseres som god til mindre god. Felles for flere av disse feltene er at vannet er nøytralt eller basisk og at innholdet av humus er lavt. Overvåkingen har vist at korrosjonshastigheten av prosjektiler i disse feltene er svært lav, noe som igjen fører til lav utlekking av tungmetaller.
Enkelte skytefelt kan ha et betydelig forurensningsproblem, spesielt der det har blitt skutt direkte i myr. Dette kan medføre utlekking av tungmetaller, noe som det er vist flere eksempler på. Opprydding etter Forsvarets aktivitet i skyte- og øvingsfelt kan medføre store kostnader og ta lang tid. Et eksempel på dette er Hjerkinn som nå skal avvikles å bli nasjonalpark, en prosess som forventes å ta 20-30 år.
Et av tiltakene som gjennomføres for å forbedre miljøet i skytefelt, er å gå over til å bruke blyfri ammunisjon. I og med at denne typen ammunisjon kan ha et høyere innhold av kobber, må det forventes at kobberforurensningen vil øke. Vannlevende organismer er sensitive for kobber. Det jobbes for tiden med å utvikle tiltak for å redusere avrenning av tungmetaller fra skyte- og øvingsfelt. Det utvikles filter som skal rense tungmetallforurenset vann som renner ut fra skytefeltene. Samtidig testes ut jordforbedringsmidler som kan blandes i skytevoller eller tilsettes feltskytebaner for å binde tungmetallene fast i sanden eller jorda. Noen felt har tatt i bruk alternative skytevoller laget av gummigranulat som er mer miljøvennlig enn sandvoller. Et tiltak for å hindre fragmentering av prosjektiler er å anvende energiabsorberende medier i skytevoller. Dette reduserer utlekkingen av tungmetaller som ellers øker sterkt dersom prosjektilet for eksempel smadres mot stein.
Et av de viktigste umiddelbare tiltak som kan gjennomføres, med relativt lave kostnader, er å forhindre graving, sporsetting og andre aktiviteter som medfører økt utlekking av tungmetaller. Videre kan kalking av feltskytebaner bidra til økt pH, og dermed til redusert utlekking av tungmetaller.
Opprydding av felt som skal avhendes forventes å bli meget kostbart. Det må derfor utarbeides en nasjonal helhetsplan for skytefeltene, hvor miljømål for de feltene som skal avhendes og brukes videre vedtas politisk.
5.5.4.2 Arbeidsmål i handlingsplanen for miljøvern i Forsvaret
Av arbeidsmål som skal gjennomføres i handlingsplanen som direkte berører Forsvarets skyte- og øvingsfelt, nevnes her:
Forsvaret skal bidra til å utvikle alternativ ammunisjon og innen utgangen av 2006 skal innkjøp av blyholdig ammunisjon opphøre
Innen utgangen av 2006 skal minst 50 prosent av Forsvarets skytebaner være avrenningssikret
Utarbeide og iverksette en tiltaksplan for opprydding av tungmetallforurensning tilknyttet skytebaner og skytefelt
5.5.5 Biologisk mangfold
5.5.5.1 Generelt
Forsvarets øvingsaktiviteter representerer ulike typer naturinngrep fra personellforflytninger i terrenget til skyting med skarp ammunisjon fra tungt skyts og kjøring i terrenget med tunge kjøretøy. Bygging av veier og andre anlegg er også inngrep av tyngre og varig karakter. Inngrepene har direkte eller indirekte innvirkning på områdets biologiske mangfold. Det er derfor viktig at den totale virksomheten i et øvingsområde planlegges ut fra prinsippet om «å forvalte naturen på en slik måte at arter som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander, og slik at variasjonen av naturtyper og landskap opprettholdes og gjør det mulig å sikre det biologiske mangfoldets utviklingsmuligheter», som er Forsvarets hovedmål for forvaltning av biologisk mangfold (jfr. både St. meld nr. 42 (2000-2001) – Biologisk mangfold – Sektoransvar og samordning, Innst S nr 295, der kapittel 5 utgjør Forsvarets sektorhandlingsplan for biologisk mangfold, og Handlingsplanen for miljøvern i Forsvaret).
For å nå dette målet innføres et enhetlig, kunnskapsbasert forvaltningssystem for biologisk mangfold i Forsvaret gjennom prosjektet «Oppfølgning av Forsvarets sektorhandlingsplan for biologisk mangfold». Kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av biologisk mangfold i Forsvaret frembringes i dette prosjektet ved at samtlige øvingsområders biologiske mangfold kartlegges etter en standard metodikk utviklet av Direktoratet for naturforvaltning. Denne kartleggingen av naturtyper, vilt, ferskvannslokaliteter, marine lokaliteter og rødlistearter (truede/skjeldne arter) identifiserer spesielt viktige lokaliteter for biologisk mangfold det må tas særskilt hensyn til i forvaltningen av skyte- og øvingsfelt. Lokalitetene klassifiseres som A – svært viktige, B – viktige eller C – lokalt viktige for biologisk mangfold. Resultater og forvaltningsråd for å ivareta disse spesielt viktige lokalitetene i tråd med målsettinger i handlingsplanene nevnt over, blir presentert i rapporter og på både analoge og digitale kart. Digitalt kartverk er tilgjengelig i både FIS/EBA (Forsvarets informasjonssystem og eiendom, bygg og anlegg) og FISBasis for å sikre at resultatene er godt tilgjengelig i planlegging av ulike aktiviteter.
For å overvåke det biologiske mangfoldet i områdene som er kartlagt, opprettes «Forsvarets oppsynssystem for biologisk mangfold». Dette systemet overvåker biologisk mangfold ved at lokaliteter, som ved kartlegging er identifisert som spesielt viktige for biologisk mangfold, årlig undersøkes for inngrep og skader. Informasjon om Forsvarets påvirkning på viktige lokaliteter for biologisk mangfold samles og vil blant annet utgjøre forsvarssektorens rapportering om påvirkning på miljøresultatområdet biologisk mangfold.
I et øvingsområde kan også annen bruk enn Forsvarets påvirke det biologiske mangfoldet. Det er derfor viktig at all virksomhet i Forsvarets øvingsområder har de samme mål for bevaring av områdets biologiske mangfold. I eksisterende øvingsområder og ved planlegging av nye må det derfor stilles spesielt strenge miljøkrav til all virksomhet. Forsvarets øvingsvirksomhet kan i en del tilfeller ta bedre hensyn til områdets særegne biologiske mangfold enn annen menneskelig virksomhet. Dette bør i gitte sammenhenger benyttes til å gi slike områder bedre beskyttelse enn de ellers ville ha fått.
Forsvarets eventuelle bruk av naturvernområder er normalt knyttet til bruk og ettersyn av faste sambandsinstallasjoner eller gjennomføring av lettere øvelser uten bruk av skarp ammunisjon og tyngre materiell. Et hovedsiktemål med områder vernet etter naturvernloven, er å unngå unødvendig og skadelig bruk og at eventuell nødvendig bruk skjer mest mulig skånsomt i forhold til natur og landskap. Konfliktene ved nødvendig bruk kan reduseres sterkt ved planlegging og vurdering av for eksempel lokalisering av aktiviteten, tid for gjennomføring og fremgangsmåte.
5.5.5.2 Arbeidsmål i handlingsplanen for miljøvern i Forsvaret
Av arbeidsmål som skal gjennomføres i henhold til begge ovennevnte handlingsplaner som direkte berører Forsvarets skyte- og øvingsfelt, nevnes her:
Det biologiske mangfoldet i samtlige arealer forvaltet av Forsvaret skal være kartlagt og et program for overvåking skal være utarbeidet og godkjent innen utgangen av 2005
Forsvaret skal forhindre inngrep i truede naturtyper i egne forvaltningsområder
I forbindelse med militær aktivitet skal truede naturtyper ikke påføres skade, og hensynskrevende naturtyper skal taes hensyn til
Inngrep og skader i ulike naturtyper i Forsvarets forvaltningsområder skal være kartlagt innen utgangen av 2005
Mengden inngrep i Forsvarets forvaltningsområder skal ikke øke
5.5.6 Konsesjoner
Forurensningsloven stadfester at forurensning er ulovlig. Forurensningsloven åpner imidlertid for at det kan søkes om særskilt tillatelse til forurensende virksomhet. For Forsvarets skyte- og øvingsfelt vil det ved nyetableringer, eller større endringer i aktivitet, være nødvendig å søke tillatelse til forurensende virksomhet etter forurensningsloven. Det vil være nødvendig å søke tillatelse til utslipp av støy, tungmetaller til grunnen og i enkelte tilfelle tungmetallforurensning til vassdrag. Forurensningsmyndighet er mottaker av søknad om tillatelse til forurensende virksomhet. Forurensningsmyndighet er i de fleste tilfeller den lokale miljøvernavdeling ved Fylkesmannen. I enkelte tilfeller som for eksempel Regionfelt Østlandet, er det Statens forurensningstilsyn som er forurensningsmyndighet. I Forsvaret er det regulert slik at Forsvarsbygg søker tillatelse på vegne av bruker.
En tillatelse til forurensende virksomhet (ofte kalt konsesjon) gir bruker/eier tillatelse til å forurense etter gitte vilkår. Tillatelsen stiller også krav til overvåking og rapportering av virksomhetens forurensning, noe som ivaretas gjennom et oppgradert internkontrollsystem.
5.5.7 Kulturminner
5.5.7.1 Utgangspunkt
Kulturminner fra før 1537 og samiske kulturminner eldre enn hundre år, er automatisk fredet etter kulturminneloven. Skipsfunn eldre enn hundre år er også beskyttet. Det automatiske vern gjelder kulturminner under vann, over og under bakken og kjente så vel som ukjente kulturminner. I tillegg er alle kjente, stående bygninger fra før 1650 automatisk fredet. 4153 bygninger yngre enn 1537 er fredet ved egne vedtak. Etter loven kan også områder og kulturmiljøer fredes.
Enkeltobjekter og områder som er av nasjonal betydning eller av betydning for region og lokalsamfunn, forutsettes å bli ivaretatt i planlegging etter plan- og bygningsloven.
Både aktivt og passivt bevarte kulturmiljøer og kulturminner kan være sårbare overfor arealbruks- og funksjonsendringer.
5.5.7.2 Forsvaret og kulturminner
Forsvaret har lang tradisjon i å forvalte sine verneverdige bygninger og anlegg. De viktigste har siden 1930-årene vært oppført på en egen liste og behandlet i samråd med Riksantikvaren som om de var fredet. Forsvaret erkjenner gjeldende hovedprinsipp innen den statlige kulturminneforvaltningen om å ta vare på sektorens egne kulturminner. Dette har gitt seg uttrykk i NOU 1992:18 – Om Forsvarets bevarings- og museumsvirksomhet, samt St meld nr 54 (1992-93) – Nasjonale festningsverk, jfr Innst S nr 82 (1993-94). Som en oppfølging av meldingen samt å ivareta den varslede omstillingsprosessen i Forsvaret, ble det mellom 1995 og 1998 gjennomført et samarbeidsprosjekt mellom Forsvaret og Riksantikvaren kalt Forsvarets kulturminneprosjekt. Prosjektet registrerte hele Forsvarets eiendomsmasse og det ble laget en Landsverneplan for Forsvaret som ble godkjent av Forsvarsdepartementet og Riksantikvaren som gyldig forvaltningsdokument. Riksantikvaren har i 2004 gjennomført forskriftsfredning av 450 av Forsvarets bygninger og anlegg. I tillegg er ca 350 objekter vernet som spesialområde bevaring etter plan- og bygningsloven.
Siden 1998 har Forsvaret etablert et eget kompetansesenter for kulturminnevern som i dag er det største fagmiljøet innen kulturminnevern i statlig sektor. Kompetansesentret har under fullføring verneplaner for alle de nasjonale festningsverk foruten å ivareta et bredt spekter av rådgivingstjenester, både innenfor Forsvaret og mot annen statlig forvaltning. Et satsingsområde er å ivareta kulturminnevern som en integrert del av øvrig miljøforvaltning.
Skyte- og øvingsfelt er et utviklingsområde for kompetansesenteret. I forbindelse med utbyggingen av Regionfelt Østlandet er det prosjektengasjert egen arkeolog. Denne fagkompetansen bør på sikt inngå i den alminnelige forvaltning.
5.5.7.3 Kulturminner i skytefelt
Kulturminner kan i skyte- og øvingsfelt rammes direkte ved anlegging av veier, standplasser, bygninger og andre installasjoner av permanent art. I tillegg kan aktiviteten knyttet til skyting, brystvernbygging og forflytning av kjøretøy og personell ramme mer tilfeldig. Øvingsaktiviteten medfører dessuten støy, forurensning og en viss ulykkesrisiko som vil kunne redusere attraktiviteten og funksjonsdyktigheten til kulturminnene både i øvingsfeltene og i omegnen.
Kulturminner i nye øvelsesområder vil som regel være knyttet til bosetting, skogdrift, fløting, seterdrift, fôrsanking, jakt, fangst og fiske, kullbrenning, jernutvinning og gruvedrift, samt til ferdsel på land og sjø. Det kan være vanskelig å bevare kulturminner i kombinasjon med øvelsesaktivitetene. Kulturminner som går ut av aktiv bruk vil kunne forfalle.
Negative konsekvenser vil kunne reduseres ved utredning av forskjellige alternativer for lokalisering og avgrensing av øvingsfeltene, og for lokalisering av bygninger, anlegg og funksjoner innen feltene. Ved registrering og stedfesting av kulturminner i sjø og på land, er det mulighet for å ta hensyn til dem, og også til de kulturminnene som ikke er synlige. Forsvaret bør lage forvaltningsplaner for de kulturminnene som ikke blir direkte ødelagte. Disse bør så langt mulig omfatte både aktiv og passiv bevaring og sikre nødvendig vedlikehold og skjøtsel. Tidsregulert flerbruk vil kunne gjøre aktiv bevaring av kulturminnene mulig i større grad både innenfor og utenfor øvingsfeltene. Kjøring utenfor vei begrenset til tørr eller frossen mark og på snøføre, vil motvirke markskader og føre til tap av arkeologiske kulturminner.
Ved nedlegging av øvingsaktivitet vil Forsvarets kulturminner kunne forfalle. Gjeninnføring av tidligere næringsutøvelse og bruk vil kunne redde kulturminner. Ny bruk av militære veier og bygninger og av eldre fortsatte intakte kulturminner, vil være aktuelt. Ny bruk bør vurderes nøye for å unngå uforutsette problemer. I tilfeller der øvingsfeltene er av eldre dato og omfatter bebyggelse og permanent virksomhet, kan negative konsekvenser motvirkes som omtalt nedenfor.
Skyte- og øvingsfeltene ligger ofte atskilt og i god avstand fra leirene der øvingsavdelingene holder til. Endringer i øvingsfeltstruktur og i aktiviteters omfang og art kan imidlertid virke inn på aktivitetene i de faste leirene og verneobjektene der. Forsvaret betyr ofte mye for vertskommunenes historie og utvikling. Dette har nedfelt seg i form av kulturminner både i de militære og de sivile områdene. Der Forsvaret har vært lenge og et avhengighetsforhold er utviklet, kan endringer i Forsvarets virksomhet få ringvirkninger også for sivile kulturminner. Det er derfor viktig å avklare om øvingsfeltendringer kan få virkninger for kulturminneverdier i øvingsavdelingenes faste leiranlegg og i lokalsamfunnene som omgir anleggene.
Når verdifulle bygninger og anlegg er godt ivaretatt under Forsvarets forvaltning, er det ønskelig at bruks- og vedlikeholdstradisjonene fortsetter som før. Disse tradisjonene har verdi i seg selv. Ved reduksjon av aktivitetsomfanget i leirene vil overføring av forsvarsfunksjoner fra andre steder kunne sikre fortsatt egnet bruk av verneverdige bygninger og anlegg. I noen tilfeller bør museale funksjoner vurderes. I tilfeller det ikke finnes forvaltningsfunksjoner som kan erstatte de som bortfaller, kan kommunen, Forsvaret og andre sektorer vurdere om de samlet har framtidige utbyggingsbehov som i stedet kan innpasses i ledige bygninger og anlegg. På den måten kan aktiv bevaring bli gjenopprettet både innen militært og sivilt område. Utvidelse av leiraktivitet og arealforbruk kan medføre konflikter med kulturminner i omegnen. Ved utredning av alternativer og kartlegging av konsekvenser kan skadevirkninger gjøres så små som mulig.
5.5.7.4 Arbeidsmål i handlingsplanen for miljøvern i Forsvaret
Av arbeidsmål som skal gjennomføres i handlingsplanen som direkte berører Forsvarets skyte- og øvingsfelt, nevnes her:
Holde oversikt over kulturminner og kulturmiljøer i Forsvarets områder
Sørge for en forsvarlig forvaltningsmessig oppfølging av verneverdig eiendom, bygg og anlegg med sikte på å legge til rette for fortsatt forsvarsmessig bruk eller avhending
Forsvaret skal bevare kulturminner og kulturmiljøer samt styrke og synliggjøre nødvendige hensyn i egen virksomhet
Forsvaret skal innen egne forvaltningsområder sikre bredden i vernet av kulturminner og kulturmiljøer med hensyn til geografiske, sosiale og etniske forhold, jfr landsverneplanen
5.5.8 Friluftsliv
5.5.8.1 Generelt
Forsvarets øvingsaktiviteter er arealkrevende og kommer ofte i konflikt med friluftslivsinteressene. Med friluftslivsinteresser menes utøvere av tradisjonelt friluftsliv, enkeltvis eller organisert, som oftest basert på allemannsretten. Foruten rekreasjon gjennom opphold, fysisk aktivitet og naturopplevelse, regnes utøvelse av fritidsbasert jakt og fiske til friluftsliv.
St meld nr 39 (2000-2001) – Friluftsliv, jfr Innst S nr 114 (2000-2001), fokuserer på betydningen av stillhet, ro og fred som en grunnleggende kvalitet for friluftslivet. Undersøkelser viser at det å oppleve stillhet og ro er en av de viktigste grunnene til å drive friluftsliv. Dette er også en av flere grunner til at forebygging og informasjon er så viktig ikke minst ved drift av skyte- og øvingsfelt.
I områder hvor Forsvaret tar i bruk eller benytter områder som er viktige for friluftslivet eller utgjør et viktig potensiale som friluftslivsområde, kan konfliktene dempes gjennom tilrettelegging for flerbruk. Gjennom en differensiert planlegging i tid vil Forsvarets øvinger kunne foregå utenom de viktige periodene for friluftslivsbruken av området. Dette forutsetter god kunnskap om friluftslivstradisjoner og evne til å skape bruksmuligheter og opplevelser for friluftslivet.
5.5.8.2 Arbeidsmål i handlingsplanen for miljøvern i Forsvaret
Av arbeidsmål som skal gjennomføres i handlingsplanen som direkte berører Forsvarets skyte- og øvingsfelt, nevnes her:
Forsvaret skal minimalisere forringelse av friluftsopplevelser innen Forsvarets forvaltningsområder
5.5.9 Flerbruk
5.5.9.1 Generelt
Forsvarets virksomhet legger i varierende grad beslag på arealene innenfor skyte- og øvingsfeltene. Områder som ikke av sikkerhetsmessige hensyn må stenges permanent, vil når Forsvarets virksomhet tillater det, kunne åpnes for annen bruk, som næringsvirksomhet (eksempelvis jordbruk, skogbruk og reindrift) og allmenne interesser (eksempelvis friluftsliv og sivil ferdsel). Tidsmessig og arealmessig regulering av ulike brukerinteresser innen skyte- og øvingsfeltene søkes løst gjennom flerbruksplaner.
Med tanke på flerbruk vil man i hovedsak kunne dele arealet i skyte- og øvingsfeltene inn i tre hovedkategorier:
områder hvor Forsvaret alltid må ha eksklusiv bruk (blindgjengerfelt)
områder hvor Forsvaret må ha eksklusiv bruk, men bare så lenge øvelse pågår (skytebaner og innenfor sikkerhetssoner)
områder hvor annen virksomhet kan pågå samtidig med Forsvarets bruk (tørrøvingsområder hvor det ikke nyttes skarp ammunisjon)
Oversikten over et områdes flerbruksinteresser og avklaring av flerbruksordninger skjer gjennom prosessen for utarbeidelse av flerbruksplanen. Det er Forsvarsbygg som eiendomsforvalter på vegne av Forsvarsdepartementet som har ansvaret for å utarbeide flerbruksplaner i de områder hvor Forsvaret har eiendomsretten. Forsvarsbygg har også ansvar for at de ulike brukerinteressene gjennom prosessen gis anledning til å melde fra om behov og bruk. Det foreligger imidlertid ingen plikt for Forsvarsbygg til å imøtekomme alles ønsker gjennom flerbruksplanen. Den totale virksomheten i feltet må så langt det er mulig vurderes opp i mot tålegrensen for miljøet i feltet slik at Forsvarets bruk ikke begrenses av ikke-militær virksomhet.
Den praktiske håndhevingen av de vedtatte flerbruksordningene fordrer god kommunikasjon mellom Forsvarets aktører og de øvrige flerbrukspartene. Flerbruksparter med næringsinteresser vil kunne ha direkte kontakt med skytefeltoffiseren eller den som har ansvaret for den daglige forvaltningen av feltet. For å nå allmenheten med informasjon om skytetider og tilgjengelige tider for sivil ferdsel, må kommunikasjonen imidlertid baseres på oppslag og fysisk merking ute i feltet.
Flerbruksplanen i seg selv vil ikke ha noen rettslig status eller lovhjemlet virkekraft. For å oppnå formelt gjennomslag må de elementer som skal inngå i flerbruksplanen komme til uttrykk i planer med rettsvirkning, andre lovhjemlede tiltak, rettslige skjønn og/eller privatrettslige avtaler.
Utvalget foreslår at områder og anlegg som krever hemmelighold eller kan være forbundet med fare ved ukyndig bruk, ikke bør omfattes av flerbruk. Med dette forbehold mener Utvalget at man gjennom flerbruksplaner for de faste skyte- og øvingsfeltene og med utgangspunkt i Forsvarets behov for anlegg og virksomheter, må søke en aktiv samordning mellom alle vesentlige bruks- og verneinteresser – med en bærekraftig forvaltning av naturgrunnlaget som generelt siktemål. Dette må gjelde både for eksisterende anlegg og planlagte nye felt.
Ved eksisterende skyte- og øvingsfelt antas arbeidet med flerbruksplanen for en stor del å bestå i å formalisere de eksisterende samordningsavtaler. Ved etablering av nye felt vil prosedyrene for utarbeidelsen av planen kunne bidra til en hensiktsmessig avveining av fagmilitære hensyn og hensyn til natur og miljø.
Utvalget anser en slik formell avtale om flerbruk (flerbruksplan) å være et nyttig verktøy for klargjøring og samordning av de brukerinteresser innenfor skyte- og øvingsfeltene som ikke kan fanges opp eksempelvis av plantyper etter plan- og bygningsloven. Flerbruksplaner vil i så måte kunne tjene som illustrerende vedlegg til kommuneplanens arealdel.
5.5.9.2 Arbeidsmål i handlingsplanen for miljøvern i Forsvaret
Av arbeidsmål som skal gjennomføres i handlingsplanen som direkte berører Forsvarets skyte- og øvingsfelt, nevnes her:
Forsvaret skal tilrettelegge for allmennhetens tilgang til Forsvarets forvaltningsområder der det er mulig
5.6 Landbruk
5.6.1 Generelt
Landbruksinteressene ivaretas av det offentlige i første rekke av kommunene, fylkeslandbruksstyrene, fylkesmennene og Landbruksdepartementet. Reindriftsmyndighetene består av styrende organer og et faglig forvaltningsapparat. Reindriftsstyret er styringsorgan på nasjonalt nivå (rdl. § 6) og områdestyrene på regionalt nivå (rdl. § 7). Reinbeiteområdene er inndelt i reinbeitedistrikter som ledes av et distriktsstyre (rdl. § 8). Distriktsstyret er privatrettslig representant for sitt distrikt. Det fungerer også som forvaltningsorgan i forbindelse med den interne styring av næringen. Det faglige forvaltningsapparat består av den sentrale reindriftsadministrasjonen i Alta og et reindriftskontor i hvert av reinbeiteområdene. Disse enhetene fungerer både som rådgivere, sekretariat og utøvende organer for reindriftsstyret og områdestyrene i tillegg til å ha vedtakskompetanse innenfor flere områder. De har også en rådgivende funksjon overfor næringen. Reindriftsadministrasjonen og reindriftskontorene skiftet 1. januar 1996 navn til Reindriftsforvaltningen.
I henhold til St meld nr 19 (1999-2000) – Om norsk landbruk og matproduksjon, jfr Innst S nr 167, skal landbruket i tråd med samfunnets behov:
produsere helsemessig trygg mat av høy kvalitet med bakgrunn i forbrukernes preferanser
produsere andre varer og tjenester med utgangspunkt i næringens samlede ressurser
produsere fellesgoder som livskraftige bygder, et bredt spekter av miljø- og kulturgoder, og en langsiktig matforsyning
Meldingen vektlegger ny næringsvirksomhet som f eks bygdeturisme og andre nisjenæringer i tilknytning til ordinært landbruk. I denne forbindelse er det naturlig også å peke på betydningen av utmarksressurser som jakt, fiske og friluftsliv, samt betydningen av å ta vare på kvaliteter knyttet til kulturlandskapet. Utnyttingsformer knyttet til disse verdiene supplerer i økende grad ordinær landbruksvirksomhet. Det er viktig å merke seg at slik virksomhet stort sett er arealkrevende.
Forvaltningen av naturgrunnlaget må skje i et langsiktig perspektiv, bl a for å sikre landet forsyninger av landbruksprodukter. For landbruksmyndighetene er det derfor viktig at større arealbruksendringer som etablering og utvidelse av skyte- og øvingsfelt for Forsvaret, gjøres på grunnlag av oversiktlig planlegging med konsekvensvurderinger.
Landbruksarealer har mange aktuelle og potensielle bruksmåter utover landbruksmessig næringsdrift. Landbruksmyndighetene samarbeider med miljøvernmyndighetene, kulturminnevernet og ulike utbyggingsmyndigheter bl a om naturvern og friluftslivsspørsmål i lokalisering av utbyggingsoppgaver. Utbygging forsøkes i størst mulig grad lagt til mindre verdifulle landbruksarealer, men den enkelte sak vurderes i forhold til formålet med utbyggingen og den aktuelle utbyggingssituasjon. Det legges stor vekt på å unngå omdisponering av høyproduktive arealer så lenge det finnes alternativer. Arealøkonomisering er en viktig tilnærming. Andre vurderingstema er nærings- og driftsmessige skader og ulemper og tiltak for å redusere disse.
5.6.2 Jordbruk
Jordbruk omfatter planteproduksjon og husdyrhold. De konflikter som kan oppstå i forhold til skyte- og øvingsfelt for Forsvaret knytter seg hovedsakelig til tap av dyrket og dyrkbar mark og beiter.
Tap av dyrket og dyrkbar jord er vanligvis moderat i omfang og gjelder gjerne boniteter under middels. Dette henger sammen med at Forsvaret også av andre grunner er mest tjent med å legge sin øvingsvirksomhet til utmark. Arealet med dyrket jord er som regel avgjørende for driftstilpassing og økonomi på det enkelte bruk. Tap av dyrket jord kan derfor ha relativt stor betydning for de enkelte bruk som rammes.
De største konflikter er knyttet til beitespørsmål. Tørrtreningsfelt, nedslagsfelt, veier og anlegg fører til direkte tap av beiteareal. Øvingsaktivitet med tilhørende ferdsel, støy m m kan gjøre rasjonell beitebruk umulig selv om beitearealene fortsatt er produktive. Dyra får ikke den nødvendige ro og må kanskje flyttes til andre beiter i deler av sesongen. Dette fører ofte til kostbart driftsopplegg og redusert avkastning. Ofte er slike konsekvenser av større betydning enn det direkte beitetapet.
Pelsdyr er særlig vare for støy. Skytefelt, lavtflygningsområder og andre støykilder kan gå så mye ut over dyras trivsel at oppdrett er umulig.
5.6.3 Skogbruk
Skogen er en fornybar ressurs av stor nasjonal og lokal betydning. Mange kommuner har store skogressurser som kan bidra til livskraftige lokalsamfunn og levende bygder. Verdiskapning knyttet til skog – både i form av økonomiske verdier og miljøverdier – bidrar til å løse grunnleggende velferdsoppgaver og styrke bosettingen, sysselsettingen og inntektsutviklingen i distriktene. Trevirke utgjør råstoffgrunnlaget for en omfattende landbasert industri som både er import- og eksportkonkurrerende. Ringvirkningene av foredling av trevirke er store.
Skogpolitikken skal legge til rette for å utnytte og utvikle skogressursene på en bærekraftig måte. Det er et mål å øke verdiskapningen fra skogbruket samtidig som skogsektoren bidrar til å løse viktige miljøoppgaver Skogsektoren forvalter store verdier. På lik linje med andre store sektorer har den et ansvar for å bevare og utvikle miljøverdier. I de mest intensivt brukte områdene for Forsvarets skyte- og øvingsfelt vil normalt skogarealene være tapt både for allmennhetens og for næringsmessig utnytting. Tapet for skogbruksnæringen er først og fremst avhengig av størrelse og produktivitet på de arealene som blir omdisponert, men også driftsforholdene og skogens utviklingstrinn har betydning. Tapet er størst når man legger bånd på yngre tilfredsstillende produksjonsskog med gode driftsforhold.
Mer ekstensiv bruk av arealene til skyte- og øvingsfelt kan under visse forutsetninger kombineres med skogbruk dersom det tas tilstrekkelig hensyn og tilrettelegges for dette. En slik utnytting av arealene krever en nøye vurdering av konsekvensene både i forhold til skogbruket og til Forsvarets bruk. En plan for hvordan disse interessene kan samordnes, er viktig. De nærings- og driftsmessige ulempene og skadene må vurderes, likeledes tiltak for å redusere disse. Et skyte- og øvingsfelt kan også forårsake driftsulemper på arealer utenfor feltet dersom en er avhengig av bruk av arealene i feltet for å få drevet ut tømmer. En vurdering av disse forholdene bør gjelde både eksisterende anlegg og planlagte nye felt.
Forsvarets virksomhet bør i utgangspunktet kanaliseres til de mindre samfunns- og næringsøkonomisk interessante skogarealer.
5.6.4 Reindrift
Reindriftsnæringen krever svært store arealer, både på grunn av marginale beiteområder og reinens behov for ulike sesongbeiter og flytteveier mellom dem. Menneskelig virksomhet i reinbeiteland kommer i tillegg til den naturlige forstyrrelsen fra bl a rovdyr som reinen alltid har måttet leve med.
Selv om vel 40 prosent av Norges areal utnyttes til beite for tamrein, er reindriften en liten næring i nasjonal målestokk. I samisk og lokal sammenheng har den likevel stor betydning – økonomisk, sysselsettingsmessig og kulturelt. På grunn av nasjonale forpliktelser etter Grunnlovens § 110 a og internasjonale avtaler som ILO-konvensjonen og FN-konvensjoner, ses reindriftspolitikken i en generell same- og samfunnspolitisk sammenheng. Reindriftspolitikken er derfor bygd på to selvstendige grunnlag, en næringspolitisk produksjonsverdi og en samepolitisk kulturverdi.
Inngrep og forstyrrelser innenfor reinbeiteområdene har akselerert de siste tiårene. Dette har ført til varig reduksjon av arealer som reindriften har til rådighet, og til økte forstyrrelser for reinflokkene.
Direkte konsekvenser av inngrep og forstyrrende aktivitet kan være permanent tap av det beiteland som nedbygges eller oppdyrkes, samt hindringer i reinens trekk- og flytteveier. Indirekte konsekvenser kan være midlertidig tap eller redusert bruk av omliggende beiteland, mer arbeid for reineier og stress for reinen. Totaleffekten av mange små inngrep og forstyrrende aktiviteter er oftest større enn hva summen av de enkelte inngrep skulle tilsi. Dette henger sammen med oppstykkingen av beiteområdene, som vanskelig lar seg forene med reinens behov for sammenhengende «friområder» og trekkleier. En slik fragmentering av reinbeiteland har vært, og er trolig, en av de alvorligste truslene mot reindriftens arealgrunnlag.
Felles for alle reinbeiteområdene er at de har lav reintetthet (antall rein per kvadratkilometer) på forholdsvis store arealer. Selv om reintettheten på distriktsnivå er lav, betyr ikke det at eventuelle inngrep i reinbeiteområdene ikke vil ha stor betydning for reindriften. Reindriften foregår på åtte ulike årstidsbeiter. I hver årstid er det svært begrensede arealer som kan nyttes til beite, og det kan oppstå situasjoner der hele reinflokken må samles på et lite område. Dette gjelder for eksempel i overgangen mellom vinter og vår da det meste av beitet vil være utilgjengelig under snø og is. Tettheten av rein på beite på de tilgjengelige arealene vil da være svært høy, og kapasiteten her vil være bestemmende for hvor mange rein distriktet ka ha på beite gjennom året.
Plan- og bygningsloven er det viktigste virkemiddelet for å sikre ressursgrunnlaget i reindriften. Dagens lov innebærer at reindriftssamene skal medvirke i planprosessene gjennom høringer og kommunikasjon med vedkommende planmyndighet. Distriktsstyrene i berørte reinbeitedistrikter er høringsinstans som rettighetshavere. I henhold til reindriftsloven skal distriktet ha utarbeidet en distriktsplan som bl a viser arealbruken i distriktet. Områdestyrene medvirker som statlig fagmyndighet i planprosessene, og har adgang til å reise innsigelse mot planvedtak slik at vedkommende plan sendes Miljøverndepartementet, eventuelt Regjeringen, til endelig avgjørelse.
Når det gjelder skyte- og øvingsfelt for Forsvaret kan disse ha store negative konsekvenser for reindriften. Det er derfor sentralt at Forsvaret ved bruk og ved nyetableringer av skyte- og øvingsfelt, får synliggjort reindriftens behov og interesser og at man ivaretar disse i planprosessene. I den forbindelse er det viktig at det etableres en arena for samhandling mellom Forsvaret og reindriften med formål å øke forståelsen for reindriftens særegenhet og dens behov for sammenhengende friarealer. Konsekvensen av inngrep og forstyrrelser må også gjøres rede for. Videre er det sentralt at det utarbeides flerbruksplaner i de reindriftsområder hvor Forsvaret planlegger sin virksomhet. Flerbruksplanene bør i størst mulig grad legge til rette for at man kan opprettholde en bærekraftig reindrift basert på reindriftens tradisjonelle driftsmåter og metoder.
5.6.5 Tilpasningsmuligheter
Arealbruken i samfunnet styres i stor grad gjennom plan- og bygningsloven (PBL). For landbruks-, natur- og friluftslivområder trekker planleggingen etter PBL først og fremst opp grensene mot annen arealutnyttelse. Innen landbruksområdene styres arealbruken av særlovene: jordlov, skogbrukslov og konsesjonslov. Lokalisering av skyte- og øvingsfelt må vurderes opp mot konsekvensene for landbruket. Det må legges til grunn en grundig analyse der flere alternative lokaliseringer belyses (iht reglene om konsekvensutredninger i PBL). Planlegging av nye felt og konsekvensvurderingen må skje i nært samarbeid mellom alle aktuelle myndigheter. Det forutsettes at landbruksmyndighetene trekkes inn i planprosessen på et tidlig tidspunkt og dermed gis tilstrekkelig mulighet til å påvirke den aktuelle lokaliseringen. Dette vil også være vesentlig for å redusere konfliktomfanget. Landbruksmyndighetene lokalt og regionalt er i stor grad premissleverandører. Etablering av god kommunikasjon på et tidlig tidspunkt i prosessen kan bidra til å etablere et godt tillitsforhold mellom for eksempel utbygger, kommunen og fylkesmannens ulike fagavdelinger, noe som også vil kunne ha positive effekter i forhold til berørte grunneiere. Ved realisering av aktuelle prosjekter vil opparbeiding av et åpent og godt tillitsforhold være avgjørende viktig etter som det gir mulighet for å håndtere relevante spørsmål og saker på en effektiv måte. Eksempelvis vil landbruksmyndighetene lokalt og regionalt behandle en rekke saker knyttet til odel, konsesjon, fradeling m m. I avklaringer omkring flerbruksaspekter og planer for dette vil også landbruksmyndighetene kunne bidra vesentlig.
Viktige materielle spørsmål er:
Hvilke landbruksverdier berøres av det planlagte felt? Finnes det områder der de negative konsekvensene blir mindre?
Er feltets størrelse tilstrekkelig nøkternt vurdert eller kan det reduseres?
Hvilke driftsvansker vil oppstå innenfor feltet? Hvilke tiltak kan iverksettes for å avbøte disse?
Vil det oppstå driftsulemper for det omkringliggende landbruk, og hvordan kan de eventuelt avbøtes?
Hva blir de økonomiske konsekvensene for landbruket?
Herunder skal det også tas hensyn til annen alternativ landbruksvirksomhet på arealene enn tradisjonelt jord- og skogbruk. Det tenkes i denne forbindelse på virksomhet som følge av landbrukets produksjon av miljøgoder, bygdeturisme m.v.
5.7 Informasjon
Informasjon er et nøkkelpunkt i alt samarbeide både mellom de ulike offentlige instanser og mellom det offentlige og allmennheten. I skyte- og øvingsfeltene vil kjennskap til Forsvarets disposisjoner og gjøremål kunne ha stor betydning for nærmiljøet. Undersøkelser har vist at informasjon om skyting som skal finne sted vil dempe irritasjon og gjøre det lettere å akseptere et nærliggende skytefelt. Utvalget mener derfor at gode rutiner for varsling av aktiviteter må opprettholdes og/eller videreutvikles ved Forsvarets avdelinger. Det kan synes naturlig å se informasjonsvirksomheten også i sammenheng med flerbrukstankegangen og knytte fastlagte rutiner for varsling og informasjonsutveksling sammen med flerbruksplanen for hvert enkelt felt.