6 Regionfelt
6.1 Tilbakeblikk
Utvalgets definisjon på Regionfelt er gitt i kapittel 3.2. I utredning 2F utgitt 10. des 1979 om behov for regionfelt, ga Utvalget sin vurdering av behovet for slike felt, og uttalte bl a:
”Etter en totalvurdering anbefaler Utvalget at Forsvaret får tre regionfelt:
Ett i Nord-Norge
Ett i Trøndelag
Ett på Østlandet
Ved behandlingen av St prp 86 (1979-80) – Om visse organisasjonsendringer m.v. i Forsvaret og Innst S nr 335 (1979-80) ga Stortinget i prinsippet sin tilslutning til nødvendigheten av disse tre regionfeltene.
I St meld nr 16 (1992-93) – Hovedretningslinjer for Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1994-1998, jfr Innst S nr 150, uttalte FD:
”Til tross for omfattende utredningsarbeid, har det ikke lykkes å finne fram til et område i Trøndelag hvor det vil være akseptabelt å innpasse et regionfelt. Forsvarsdepartementet vil således ikke videreføre planene om et felt på Nord-Fosen, men vil søke å løse behovet på en annen måte.”
Innst S nr 150 (1993-94) tok ikke direkte standpunkt til de eksakte forslag i meldingen. Den uttrykte imidlertid generelt sin mening om et garnisons- og baseorientert øvingsmønster for både førstegangstjeneste og repetisjonsøvelser, primært for å oppnå de nødvendige innsparinger på driftsbudsjettet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, noterer at det vil bli lagt stor vekt på å bygge ut skyte- og øvingsfelter med den nødvendige infrastruktur, for å sikre at mer garnisonsorientert trening skaper muligheter for en større grad av realisme og effektivitet i utdannelsen av ledere og avdelinger på lavere nivå.
6.2 Status for regionfelt
Behovet for regionfelt har endret seg siden Utredning 2F av 10. des 1979 ble presentert. Bakgrunnen for behovsendringen skyldes i hovedsak Forsvarets omstrukturering og omorganisering.
Av de opprinnelige tre anbefalte regionfeltene står Forsvaret således igjen med to regionfelt som følger:
Ett felt i Nord-Norge
Ett felt på Østlandet
6.2.1 Utvidelse og sammenbinding av Mauken og Blåtind
6.2.1.1 Utvalgets tilrådning
Utvalget har deltatt i behandlingen av og gitt uttalelse om utvidelse og sammenbinding av Mauken og Blåtind skyte- og øvingsfelt. Forsvarets bygningstjenestes (FBT) forslag må etter Utvalgets mening betraktes som en erstatning for Regionfelt Nord-Norge. I sin uttalelse av 19. januar 1995 konkluderte Utvalget:
Tilrådning.:
”Alternativet som er fremsatt som forslag til sammenbinding av de to skytefelter synes etter Utvalgets mening å representere et minimumsforslag. En reduksjon av det foreslåtte areal kan ikke foretas uten at hensikten med feltet bortfaller. Etter en totalvurdering mener Utvalget at de samfunnsmessige konsekvenser ved etablering av sammenbindingen er akseptabel og anbefaler derfor prosjektet gjennomført etter det foreliggende alternativ.
Utvalget har med tilfredshet merket seg at Forsvarets overkommando forutsetter en merkbar reduksjon i bruk av sivile leide og rekvirerte områder som følge av den planlagte sammenbindingen og utvidelsen av Mauken - Blåtind.”
Utvalget knyttet følgende forutsetninger til sin anbefaling:
Det utarbeides og iverksettes en flerbruksplan. Problemet for reindriftsnæringen må vies spesiell oppmerksomhet
Det opprettes et skytefeltråd. Representanter til rådet utpekes av Forsvaret og Fylkesmannen. Vedtekter for rådet settes opp av de samme instanser. Rådet skal bl a ha til oppgave å se til at flerbruksplanen blir fulgt opp
Feltet innarbeides i de kommunale arealplaner
6.2.1.2 Behandling i Stortinget
Gjennom behandling av Innst S nr 145 (1996-97) – Innstilling fra forsvarskomiteen om sammenbinding og utvidelse av Mauken og Blåtind skyte- og øvingsfelter i Indre Troms, sluttet Stortinget seg til komiteens forslag. Vedtaket lød slik:
”Forsvarsdepartementet gis fullmakt til å etablere et sammenbindingsbelte mellom skytefeltene Mauken og Blåtind og visse utvidelser av Blåtindfeltet, sammen med anlegg av en manøverakse og enkelte tilknytninger til det offentlige vegnett i samsvar med spesifisert forslag i St.prp.nr.85 (1995-1996) og slik at årstidsflytninger for reinen sikres.”
I tillegg ble det bestemt at utbygger skulle dekke de utgifter som rettighetsinnehaverne innen reindriften og grunneierne var påført i planprosessen i denne spesielle saken.
6.2.1.3 Iverksetting av tiltaket og status pr juni 2004
Etter Stortingets vedtak i 1997 har Forsvarsbygg som tiltakshaver arbeidet med erverv av bruksrettigheter i forhold til private grunneiere, Statskog og andre rettighetshavere. Samtidig er det utarbeidet forslag til reguleringsplaner og flerbruksplan for virksomheten i feltet. Reguleringsplanen for sammenbindingskorridoren er godkjent av Målselv kommune. Det er inngått avtale med Statsskog, og det foreligger et anbefalt avtaleforslag i forhold til private grunneiere i Målselv kommune.
Utbyggingen berører Mauken/Tromsdalen reinbeitedistrikt som bruker de berørte områdene til vinterbeiter. Konsekvensene av tiltaket overfor reindriften er utredet i en rekke rapporter. Det er påvist at sammenbindingen vil påføre reindriftsnæringen i området ulemper som en følge av økt militær aktivitet i vinterbeiteområdene. Forsøk på å finne supplerende vinterbeiter har vært grundig vurdert, bl a muligheten for å ta i bruk Andøya, uten at dette har vist seg hensiktsmessig i praksis. Konklusjonen er derfor at en løsning med reindriften må søkes innenfor dagens reinbeitedistrikt basert på flerbruksløsninger med Forsvaret, reduksjon av reintallet og andre kompenserende tiltak.
Til tross for en god og konstruktiv dialog, har partene pr juni 2004 ikke lykkes i å komme til enighet på de avgjørende punkter etter flere år med samtaler og forhandlinger. Mulighetene for å komme fram til en avtale basert på frivillighet, er av begge parter vurdert som små. Forsvarsbygg har derfor sett det nødvendig å sette i gang en ekspropriasjonsprosess med sikte på erverv av de nødvendige rettigheter overfor reindriften for gjennomføring av Stortingets vedtak ved ekspropriasjon.
Et ekspropriasjonsvarsel er ikke til hinder for at partene underveis kommer fram til en frivillig avtale. Dette er fra Forsvarsbyggs side fremdeles en målsetning.
Forsvarsbygg utarbeider nå et løsningsforslag som grunnlag for en avtale med reindriften. Dersom en avtale ikke oppnås, vil løsningsforslaget danne grunnlaget for en ekspropriasjonssøknad. Et ekspropriasjonsvedtak kan tidligst være klart vinteren 2004/2005. Med forhåndstiltredelse av rettighetene vil anleggsarbeidene kunne starte opp i 2005-sesongen.
6.2.2 Regionfelt Østlandet
Utvalget behandlet meldingen om regionfelt på Østlandet og ga sin uttalelse/tilrådning 4. sept 1997. I sin uttalelse om meldingen uttrykte Utvalget konkrete ønsker i forbindelse med konsekvensutredningen og den videre saksgang. Bl a anså Utvalget nedleggelse av Hjerkinn skytefelt å være et premiss for å etablere et regionfelt for avdelinger på Østlandet.
6.2.3 Framtidige behov
Utover de to regionfeltene som er beskrevet, foreligger det etter det Utvalget er kjent med for tiden ingen videre behov for etablering av flere felt av denne art.
6.3 Prosessen rundt etablering av Regionfelt Østlandet – erfaringer
Selv om det neppe vil bli etablert nye regionfelt i de nærmeste år, mener Utvalget at det kan være hensiktsmessig i ettertid å se nærmere på den gjennomførte planprosessen basert på gjeldende lov- og regelverk. Etablering av RØ har vært et stort og til dels kontroversielt enkelttiltak. Det har forut for etablering vært gjennomført omfattende konsenkvensutredninger, og planprosessen har gitt utfordringer både for planmyndigheter og for tiltakshaver.
6.3.1 Uttalelse fra Fylkesmannen, fylkeskommune og kommune
Fylkesmannen, fylkeskommune og kommune er etter loven tildelt forskjellige ansvarsområder under planlegging og etablering.
Utvalget har derfor bl a på dette grunnlag funnet det hensiktsmessig å be om disse myndigheters erfaringer fra prosessen. Særlig Hedmark fylkeskommune og Åmot kommunes uttalelser er meget detaljerte og finnes som utrykt vedlegg til denne hovedrapporten. Kun korte sammendrag av hovederfaringer er gjengitt i dette avsnitt.
Fylkesmannen i Hedmark uttaler at det innledningsvis i prosessen var noe ulik oppfatning i synet på hvordan planleggingen av feltet skulle foregå. Åmot kommune forutsatte at planleggingen skulle følge plan- og bygningslovens bestemmelser om kommune- og reguleringsplaner med mulighet for kommunen til å gi detaljerte bestemmelser om arealdisponering og aktiviteter, mens Forsvarsbygg forutsatte en vesentlig mindre detaljert arealplanlegging.
Man etablerte en regional samordningsgruppe og samtidig en regional faggruppe hvor alle berørte myndigheter var representert. Det ble utarbeidet et felles planprogram for hvilke temautredninger, planer, tillatelser og avtaler som skulle utarbeides og ansvaret for disse. Forsvarsbygg skulle yte økonomisk bistand til kommunale og regionale myndigheter for det forventede betydelig merarbeide.
To forhold stilte planarbeidet overfor store utfordringer: forutsetningen om at feltet skulle tas i bruk 1. januar 2005 og at Forsvarets rammeforutsetninger ble endret underveis (Ingeniørregimentets flytting til Åmot).
Parallelt har man arbeidet med å konkretisere begrepet ”avbøtende tiltak” som det er bevilget midler til, og arbeidet med en flerbruksplan for næringer og innbyggere i Åmot kommune.
Forsvarsbygg har skaffet til veie tilstrekkelige arealer for å kunne gjennomføre et makeskifte med arealet i regionfeltet. Det vil være viktig på sikt å få belyst effektene av det betydelige ervervet på skognæringen i Sør-Østerdalsregionen.
Hedmark fylkeskommune har gitt Utvalget et fyldig og godt underbygget svar som særlig dekker områdene planer etter plan- og bygningsloven, arbeidet med miljøoppgaver (miljøoppfølgingsprogram og miljøovervåking) og oppfølging av kulturminneloven.
Fylkeskommunen konkluderer med at arbeidet med Regionfelt Østlandet har vært en meget krevende og omfattende oppgave for fylkeskommunen både når det gjelder planforhold og kulturminnevern. Økonomisk støtte fra Forsvaret har vært en forutsetning for å gi tilfredsstillende bidrag fra fylkeskommunen. Underveis har det nok vært noen uoverensstemmelser om lovforståelser og planproblemer. Etterhvert har samarbeidspartnerne opparbeidet gode relasjoner og samarbeidsformer. Dette lover det beste for planleggingen som gjenstår.
Etableringen av regional og faglig samordningsgrupper og drøftingene som er foretatt gjennom disse fora, har vært til god nytte for å opprettholde framdriften i prosessen. Endringer som følge av St prp 45 (2000-2001) – Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005, har medført et ekstra arbeidspress og dessuten innført vesentlige endringer i Regionfeltet som ikke var forutsatt.
Åmot kommune har gitt Utvalget en omfattende redegjørelse for sitt arbeid med og syn på planarbeidet, og gjennomføringen av regionfeltet. Stortingsvedtaket ble etter kommunens oppfatning satt i verk uten at planbehov eller forholdet til kommunens rolle som planmyndighet var tilstrekkelig klart på forhånd. Det forelå heller ikke nærmere føringer fra statens side som grunnlag for planarbeidet. Kommunen la til grunn at den hadde ansvaret for det planarbeidet som skulle gjennomføres i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Omfanget av planarbeidet tilsa etter kommunens mening en revisjon av kommuneplanen. Det ble etablert et kommunalt plankontor under rådmannen for oppgaven. Det ble i samråd med bl.a. Forsvaret utarbeidet et felles planprogram som definerte oppgaver og ansvar i plan- og gjennomføringsarbeidet. Etter kommunens oppfatning har kommuneplanprosessen blitt gjennomført som vanlig for slike planer, men den har lidd under sterkt tidspress og nye forutsetninger i løpet av planprosessen.
Reguleringsplanarbeidet er etter kommunens oppfatning gjennomført med god framdrift og i nært samarbeid med Forsvaret og de øvrige aktørene. To forhold har imidlertid vært problematiske. Det ene dreier seg om å fremme reguleringsplaner før SFTs konsesjon foreligger. Det andre om bruk av Renaelva og Løpssjøen med tilliggende vernesoner. Her har det vært uenighet mellom kommunen og Forsvaret om hvordan sakene skulle løses, og forholdene ble avklart etter avgjørelser i Miljøverndepartementet.
Åmot kommune er fornøyd med det arbeidet og samarbeidet som er oppnådd på miljøsiden, med miljøoppfølgingsprogrammet, de oppfølgende undersøkelser og etterprøving/overvåking.
Det samme gjelder oppfølging av kulturminneloven.
Flerbruksplanarbeidet gjennomføres i samsvar med felles planprogram hvor Forsvarsbygg som tiltakshaver har hovedansvaret. To hovedspørsmål synes å være vanskelig. Det ene er adkomstmulighetene inn i regionfeltet for allmennheten, og det andre er knyttet til sikkerhet/restriksjoner i forbindelse med sivil ferdsel.
Åmot kommune har vært lite involvert i arbeidet med gjennomføringen av grunn- og rettighetserverv. I forbindelse med vedtaket om regionfeltet forutsatte Stortinget et makeskifte som skulle bedre eiendomsstrukturen for kommunen. Om dette har det vært en del stridigheter og diskusjoner mellom grunneiere/kommune på den ene side og Forsvarsbygg på den andre.
Jordskifteretten har nylig fattet vedtak om skiftefeltets utstrekning. Rettens avgjørelse legger et godt grunnlag for å ivareta de hensyn som Stortinget og kommuneplanen peker på i det videre makeskiftearbeide.
6.3.2 Uttalelse fra tiltakshaver
Forsvarsbygg har vært tiltakshaver for etablering av Regionfelt Østlandet. Utvalget har derfor funnet det riktig også å innhente uttalelse fra Forsvarsbygg med hensyn til erfaring fra prosessen for etablering av feltet. Forsvarsbyggs uttalelse er på linje med planmyndighetenes uttalelser gjengitt som utrykt vedlegg til denne hovedrapporten. Kun et kort sammendrag gjengis her:
Forsvarsbygg peker på det grundige forarbeidet som ble gjennomført i konsekvensutredningene forut for Stortingets vedtak om etablering i 1999. Dette arbeidet har senere dannet plattform for det videre plan- og utredningsarbeidet som har fulgt etter stortingsvedtaket.
Forsvarsbygg vurderer etableringen av Felles planprogram i samarbeid med kommunale og regionale myndigheter, som et nødvendig tiltak for å skape forutsigbarhet for planprosessen. Dette har også skapt grunnlag for vellykket etablering og integrasjon av regionfeltet i Åmot kommune. Kunnskapsoppbyggingen som har skjedd gjennom arbeidet med konsekvensutredningen og ved senere tilleggsutredninger, er betydelig. Dette representerer et faglig grunnlag som er langt mer omfattende enn normalt for planlegging på kommuneplannivå.
Forsvarsbygg mener Åmot kommune har forestått oppstarten av planprosessen på en god måte. En har imidlertid også erfart at kommuneplanprosessen for et så stort tiltak som regionfeltet, med stramt tidspress, er en krevende prosess både for planmyndighet og tiltakshaver. Dette er forsterket gjennom det faktum at Åmot kommune og lokalsamfunnet forut for Stortingsvedtaket ikke ønsket regionfeltet.
Det har vært noe faglig uenighet mellom Forsvarsbygg som tiltakshaver og Åmot kommune som planmyndighet med hensyn på detaljering både på kommuneplannivå og i reguleringsplaner. Det har også vært diskusjoner knyttet til hvilke forhold som skal reguleres gjennom plan- og bygningsloven og hvilke forhold som reguleres gjennom forurensningsloven. Avklaringer har kommet etter forelegging hos Fylkesmannen i Hedmark og i Miljøverndepartementet.
Utfordringer knyttet til utslippstillatelse etter forurensningsloven har etter Forsvarsbyggs syn vært å få etablert en praktisk håndterbar konsesjon som sikrer det nødvendige vern og forutsigbarhet for omgivelsene og samtidig gi rom for tilstrekkelig fleksibilitet for den militære bruker. Forsvarsbygg antar at den foreliggende konsesjonen vil bli evaluert, og at tillempninger og endringer vil kunne gjøres etter hvert som en får praktisk erfaring med driften av feltet.
Stortinget forutsatte i sitt vedtak om etablering av regionfeltet at det ved grunnervervet skulle legges til rette for at alle som ønsket det skulle tilbys makeskifte i stedet for kontanterstatning. Forsvarsbygg vurderer bruken av makeskifte som oppgjørsform i denne saken å ha hatt en konfliktreduserende effekt i forhold til etableringen av skyte- og øvingsfeltet i sin helhet. Statens fritak fra konsesjonsreglene og et godt samarbeid med Statskog SF vurderes som viktige faktorer for mulighetene til å realisere makeskifte.
Forsvarsbygg har vurdert planmessig informasjon og samfunnskontakt som en viktig forutsetning for en vellykket etablering av regionfeltet. Jevnlige møter med kommunens innbyggerkontakt og den lokale interesseorganisasjon for regionfeltet, utgivelse av nyhetsbrev, byggrapporter og faktaark vurderes å ha bidratt positivt for kommunikasjonen mellom lokalsamfunnet og tiltakshaveren.
6.3.3 Utvalgets vurdering
Utvalget mener å kunne slå fast at erfaringene fra arbeidet med å etablere RØ, det mest omfattende ervervs-, planleggings- og reguleringsarbeide i Forsvarets historie, er positive.
Planleggingen og gjennomføringen av Regionfelt Østlandet tar utgangspunkt i Stortingets vedtak om etablering av feltet og de konsekvensutredningene som forelå ved Stortingets beslutning om lokalisering.
Utvalget konstaterer at kommunen på ordinær måte har hatt hovedansvaret for kommune- og reguleringsplanleggingen. Det har vært uenighet mellom kommunen og ulike myndigheter om innholdet av planene underveis, noe som har bidratt til at gjennomføringen er blitt forsinket i forhold til de opprinnelige planene. Ut fra omfang, kompleksitet og offentlig interesse rundt oppgaven, anser ikke utvalget dette som noen vesentlig svakhet ved gjennomføringen.
Fra flere av aktørene er det pekt på at det har vært ulike oppfatninger av hvordan planleggingen av feltet skulle foregå. Det kunne, etter utvalgets mening, ha vært klargjort tydeligere fra sentrale myndigheter hvilke retningslinjer som skulle gjelde for planleggingen av regionfeltet i forbindelse med iverksettelsen av Stortingets vedtak.
Et alternativ til den fremgangsmåten som ble fulgt ville være å bruke plan- og bygningslovens bestemmelser om statlig plan (§ 18 i plan- og bygningsloven) ved at staten selv sto for gjennomføringen av planarbeidet. Dette er en planform som sjelden er i bruk og som ikke ville være naturlig for å revidere kommuneplanen. For utarbeiding av reguleringsplanene for feltet kunne det ha vært et aktuelt alternativ. Når en ser på måten planleggingen er blitt gjennomført, er utvalget likevel i tvil om en statlig regulering samlet sett hadde gitt noe bedre resultat i forhold til den oppgaven som skal gjennomføres.
Utvalget vil peke på en del forhold som synes å ha vært viktig for gjennomføringen av Stortingsvedtaket:
At det ble opprettet et eget plankontor med finansiell støtte fra Forsvaret. Uten en slik støtte ville ikke en kommune med Åmots ressurser kunne gjennomført et omfattende planarbeid på kort tid
At det ble utarbeidet et planprogram i samarbeid mellom de viktigste aktørene i planarbeidet som grunnlag for arbeids- og ansvarsfordeling i planprosessen
Det omfattende informasjonsarbeidet som er gjennomført av Forsvarsbygg i løpet av plan- og gjennomføringsprosessen
Erfaringene tilsier at:
Det er avgjørende at det etableres en felles forståelse av regelverk, hensikt og metodikk som grunnlag for et godt samarbeid mellom aktørene på alle politiske og administrative nivå
prosesser etter plan- og bygningsloven har vært tjenlige slik de har vært gjennomført
bruk av statlig reguleringsplan kun bør nyttes i særlig kompliserte situasjoner
6.4 Nedleggelse av Hjerkinn – tilbakeføringsprosessen
I St meld nr 11 (1998-1999) – Regionalt skyte- og øvingsfelt for Forsvarets avdelinger på Østlandet – Regionfelt Østlandet, jfr Innst S nr 129 (1998-99), rådet komiteen Stortinget ved III til å nedlegge Hjerkinn skytefelt. Sitat:
”III Hjerkinn skytefelt legges ned i samsvar med pkt 7.2 i St meld nr 11 (1998-1999) som ledd i en omfattende plan for utvidet vern av Dovrefjell gjennom Sunndalsfjella nasjonalpark, som forlengelse av Dovrefjell nasjonalpark, og landskapsområder vestover fra Rondane nasjonalpark, jf Ny landsplan for nasjonalparker i St meld nr 62 (1991-92).”
Flyttingen av Forsvarets virksomhet er planlagt å skje gjennom perioden 2005-2008 i takt med at RØ etableres og tas i bruk. Utvalget har fulgt dette prosjekt og det meget omfattende tilbakeføringsarbeide som er iverksatt. Det er rimelig å anta at Forsvarsbygg og involverte fylker og kommuner vil opparbeide verdifulle erfaringer for senere planlegging og gjennomføring av liknende prosjekter.
Utvalget har innhentet noen sentrale opplysninger og viktige erfaringer knyttet til nedleggingsprosessen.
6.4.1 Om Hjerkinn skytefelt
Hjerkinn er i dag Forsvarets største skytefelt i Sør-Norge. Arealet er 165 km2 i Dovre og Lesja kommuner. Statskog er grunneier, mens fjellstyrene i Dovre og Lesja forvalter sivile rettigheter på det meste av arealet. Skytefeltet ble etablert i 1923 og er i hovedsak benyttet som skarpskytingsfelt for Hæren og Luftforsvaret. De mest benyttede delene av feltet ligger 1100-1200 meter over havet.
De viktigste fysiske inngrepene er:
Om lag 9 mil vei, blant annet en ringvei rundt hele feltet
Artillerislette på 240 dekar. Dette er et planert, gruset område som benyttes som målområde ved testing av spesialammunisjon
To større anlegg med framrykningstraseer og målarrangementer for Hærens stridskjøretøy
Større, ikke opparbeidede arealer benyttet som målområde for skarp ammunisjon fra artilleri- og flyvåpen. Dette er områder med blindgjengerrisiko.
Grustak
Avfallsdeponier
Store deler av feltet framstår imidlertid også som relativt urørt areal med betydelige naturkvaliteter, både botanisk, zoologisk og geologisk.
6.4.2 Naturvernprosjekt
Stortinget ga klare føringer om at nedleggelsen og tilbakeføring til sivilt bruk av Hjerkinn skytefelt skal være et høyt prioritert naturvernprosjekt. I St meld nr 11 (1998-1999) – Regionalt skyte- og øvingsfelt for Forsvarets avdelinger på Østlandet – Regionfelt Østlandet, jfr Innst S nr 129 – understrekes det at Hjerkinn skytefelt inngår i et av Europas mest intakte høyfjellsøkosystemer. Særlige verdier er knyttet til naturlig villreinstamme, jerv, kongeørn og potensiale for fjellrev. Underliggende utredninger har dokumentert et potensiale for å gjenskape naturmiljø og friluftskvaliteter av høy internasjonal og internasjonal verdi.
Med eksisterende og planlagte verneområder på Dovrefjell, ligger Hjerkinn skytefelt allerede i dag innkapslet av nasjonalpark og landskapsvernområder helt inn til skytefeltgrensen. Implisitt i stortingsvedtaket er at en stor del av arealet i skytefeltet også skal vernes etter naturvernloven.
6.4.3 Utfordring for Forsvaret
Det norske Forsvaret har aldri lagt ned et større, moderne skytefelt. Dette er i seg selv en stor teknisk og miljøfaglig utfordring, med fjerning av bygninger, landskapsinngrep og ammunisjonsrester. Høyfjellet på Hjerkinn kompliserer dette arbeidet ytterligere. Dessuten kommer resultatkravet om betydelig naturverngevinst av prosjektet. Samtidig ligger det unike muligheter i å utnytte kunnskap og erfaring fra Hjerkinn i miljøriktig utbygging og forvaltning av våre øvrige skyte- og øvingsfelt, samt avhending av utrangerte felt.
6.4.4 Planprosesser og utredning
Fire parallelle planprosesser er satt i gang for å styretilbakeføringen av Hjerkinn skytefelt til sivile formål:
Verneplanprosess etter naturvernloven. Planmyndighet er Fylkesmannen i Oppland, naturvernavdelingen
Kommunedelplanprosess etter plan- og bygningsloven. Planmyndighet er Dovre og Lesja kommuner
Gjennomføringsplan for overordnet prosjektledelse, fjerning av bygg og anlegg, reparasjon av terrengskader og håndtering av forurensning. Planprosessen skjer i regi av Forsvarsbygg.
Ryddeplan for militære etterlatenskaper i form av blindgjengere og ammunisjonsrester i regi av Forsvarets militære organisasjon
Et felles plan- og utredningsprogram, vedtatt høsten 2001, har sikret rasjonell koordinering mellom de ulike planarbeidene. Alle prosessene krever kunnskap om natur-, miljø-, og samfunnsfaglige samt tekniske forhold i og omkring skytefeltet. Det er derfor gjennomført et betydelig utredningsarbeid som grunnlag for planleggingen
6.4.5 Samordning
Det er satt ned en egen samordningsgruppe for overordnet rådgiving, kvalitetssikring og informasjonsutveksling i prosjektet. Gruppen består av representanter fra alle relevante myndigheter.
6.4.6 Framdrift
De grunnleggende fagutredningene ble avsluttet i løpet av 2002. Da startet arbeidene med avveininger mellom de ulike fag- og samfunnshensyn. Forslag til verneplan og kommunedelplaner ble lagt ut til offentlig høring høsten 2003.
Fysiske arbeider med opprydning, fjerning av bygg og anlegg samt revegetering i skytefeltet skal etter planen starte opp sommeren 2005. Dette forutsetter ny framleggelse og godkjenning av Stortinget høsten 2004. Tilbakeføringsarbeidet er anslått å pågå i inntil 20-30 år. Det lange tidsperspektivet skyldes i hovedsak ammunisjonsrester som ligger dypt ned i bakken. Disse føres gradvis til overflaten som følge av frostaktivitet. En del av veinettet i området vil ikke kunne fjernes før den tyngste delen av ryddearbeidene i terrenget er avsluttet.
6.4.7 Erfaringer
Gjennom planprosessen på Hjerkinn har Forsvaret og øvrige myndigheter høstet erfaringer med å strukturere løsning av kompliserte utfordringer gjennom nye kombinasjoner av planprosesser. Interessene knyttet til etterbruk er til dels sprikende, fra nasjonale ønsker om sterk prioritering av naturvern, til lokale ønsker om fysisk tilrettelegging for tradisjonell bruk. I en slik situasjon vil det aldri bli full tilfredshet med valgte løsninger. En felles plattform, gjennom det omforente plan- og utredningsprogrammet, har imidlertid bidratt til størst mulig grad av kompromiss mellom ulike interesser.
Det sterke naturvernfokuset, sammen med beliggenheten i høyfjellet og dimensjonene på skytefeltet, gjør at prosjektet skiller seg fra de fleste andre kommende nedleggelser av militære skyte- og øvingsfelt. Flere forhold i prosjektet har imidler-tid overføringsverdi til andre avhendingsprosjekter i Forsvaret. Særlig gjelder dette kartlegging, risikovurdering, rydding og sikring av etterlatenskaper i form av eksplosiver og tungmetallforurensning.