3 Omfanget av deltid og undersysselsetting i arbeidslivet

3.1 Innledning

Kapitlet beskriver omfanget av deltid i Norge og noen europeiske land, samt hva slags variable som kjennetegner deltidsarbeid både på individsiden og på etterspørselssiden. Vi ser på hvordan deltid varierer mellom næring, yrke, bedriftstørrelse, og type arbeids­tidsordninger og hvordan individ­kjennetegn som kjønn, utdanningsnivå, alder og barnas alder kan være med på å forklare variasjonen i deltidsarbeid. Vi sier noe om utviklingen av deltidsarbeid over tid. Utvalget baserer seg i hovedsak på den definisjonen av deltid som Statistisk sentralbyrå bruker i Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU). I AKU intervjues et utvalg på rundt 8 000 personer i en spesiell referanseuke hver måned om sin tilknytning til arbeidsmarkedet. Fra AKU har vi følgende definisjon:

”Deltidsarbeidende er en person som har avtalt arbeidstid i uka som er under 32 timer, eller der hvor den avtalte arbeidstiden er mellom 32 og 37 timer og personen svarer at dette er et deltidsarbeid. For personer som ikke har noen avtalt arbeidstid, for eksempel selvstendige næringsdrivende, brukes den vanlige ukentlige arbeidstiden i stedet for avtalt tid.”

En del av de som jobber deltid i dag, har et ønske om å jobbe mer. Personer som ønsker å jobbe mer, blir ofte betegnet som sysselsatte med uønsket deltid1 eller undersysselsatte . Statistisk sentralbyrå bruker i AKU følgende definisjon på undersysselsetting:

”Undersysselsatte er definert som deltidssysselsatte personer som har forsøkt å få lengre avtalt/ gjennomsnittlig arbeidstid ved å kontakte den offentlige arbeidsformidling, annonsere selv, ta kontakt med nåværende arbeidsgiver e.l. De må kunne starte med økt arbeidstid innen en måned.”

Det kan argumenteres med at AKUs definisjon av undersysselsetting er relativt streng. Den følger imidlertid samme logikk som for kravene til å være arbeidsledig, og blir oppfattet som den offisielle definisjonen av undersysselsetting. I en del forskningsrapporter og internasjonale undersøkelser har man løsnet på forutsetningen om tilgjengelighet og jobbsøking. Nedenfor beskrives de ulike begrepene på undersysselsetting som er omtalt i denne rapporten.

I Moland og Gautun (2002) 2 defineres undersysselsetting som gapet mellom faktisk og ønsket arbeidstid. Dette begrepet gjelder uavhengig av om de faktisk formelt har søkt om utvidet arbeidstid. De begrunner denne utvidede definisjonen med at en stor andel av deltidsansatte som ønsker større stillingsprosent, ikke spør arbeidsgiver om dette fordi de regner med å få avslag.

Kjeldstad og Nymoen (2004) 3 skiller mellom passiv og aktiv undersysselsatt . Passiv under­sysselsetting defineres som de deltidsarbeidende som ønsker lengre arbeidstid uten at de aktivt har søkt om noe mer. Aktiv undersysselsatt er de deltidsansatte som har svart at de ønsker mer arbeid og at de aktivt har søkt å få lengre arbeidstid. I denne forskningsrapporten ligger det ingen krav om at de undersysselsatte (verken de passive eller aktive) må begynne innen en gitt tidsperiode.

Fevang m.fl. (2004) 4 benytter i tillegg til den offisielle definisjonen av undersysselsetting, også en ”slak” definisjon av undersysselsatte. I denne definisjon stilles ingen krav til søking, men vedkommende må kunne begynne med økt arbeidstid innen 3 måneder. Undersysselsatte, både etter streng og slak definisjon, omfatter kun personer som i AKU har oppgitt at de er yrkesaktive.

Endel av de nevnte rapportene er nærmere beskrevet i vedlegg 1.

Ufrivillig/uønsket deltid er også et begrep som brukes for de som ønsker å jobbe mer. Imidlertid kan denne betegnelsen være misvisende fordi en stor andel av de undersysselsatte ikke ønsker full stilling men en større deltidsstilling. Vi vil understreke at i tabellene som gjengis her i kapittel 3 benyttes AKUs definisjon av undersysselsetting. Videre benyttes avtalt arbeidstid , og ikke faktisk arbeidstid , når ikke annet er nevnt. På samme måte som for deltid, vil også antall undersysselsatte variere avhengig av ulike etterspørsels- og individkjennetegn. Dette vil bli nærmere kommentert i de enkelte delkapitler.

3.2 Noen hovedstørrelser i arbeidsmarkedet

I Norge er en stor del av den voksne befolkningen i arbeid sammenlignet med andre land. Dette skyldes bl.a. at flere norske kvinner er yrkesaktive og at deltakelsen i arbeidslivet blant eldre er relativt høy. Av en samlet befolkning i aldersgruppen 16-74 år på 3 257 000 personer, var 70 prosent av kvinnene (1 116 000) og om lag 77 prosent av mennene (1 259 000) yrkesaktive 5 (2003), jf. tabell 3.1 og figur 3.1. For 30 år siden var under halvparten av norske kvinner yrkesaktive. Mennene er omtrent like yrkesaktive i dag som de var på begynnelsen av 1970-tallet.

Om lag av alle sysselsatte jobber deltid. De fleste deltidsansatte er kvinner. Av i alt 600 000 deltidssysselsatte i 2003 var 76 prosent kvinner (457 000) og 24 prosent menn (143 000). Dette innebærer at 43 prosent av de sysselsatte kvinner arbeider deltid. Blant menn er andelen som arbeider deltid til sammenligning 12 prosent (tabell 3.1).

De senere år har andelen av sysselsatte som jobber deltid vært om lag stabil. Andelen av sysselsatte kvinner som jobber deltid er blitt redusert og andelen av sysselsatte menn som jobber deltid har økt, jf. figur 3.1. På samme måte som for utviklingen i yrkesdeltakelsen framkommer altså en konvergens mellom kjønnene de seneste15 år.

Kilde: AKU, Statistisk sentralbyrå

Kilde: AKU, Statistisk sentralbyrå

I 2003 var det 457 000 deltidssysselsatte kvinner. En liten majoritet (55 prosent) jobbet lang deltid (20-36 timer) jf. tabell 3.1. For menn var det motsatt. Av 143 000 deltidsansatte menn jobbet en liten majoritet (60 prosent) kort deltid (1-19 timer). 3,8 prosent (86 000 personer) av de sysselsatte i alt var undersysselsatt 6 i 2003. Av disse var 63 000 kvinner (5,9 prosent av antall sysselsatte kvinner) og 23 000 menn (1,9 prosent av antall sysselsatte menn).

Ser vi på undersysselsatte som andel av deltidssysselsatte, framkommer det at menn i noen større grad enn kvinner opplever undersysselsetting. Andelen under­sysselsatte blant kvinner var 13,8 prosent, mens andelen blant menn var 16,1 prosent (2003).

Den absolutte økning i antall undersysselsatte har vært størst blant kvinner, fra 46 000 i 1989 til 63 000 i 2003; en endring på 17 000 (37 prosent). Antall undersysselsatte menn økte fra 13 000 til 23 000 i tilsvarende periode. Dette tilsvarer en endring på 10 000 (77 prosent).

De seneste femten årene har omfang av undersysselsetting og arbeidsledighet nærmet seg hverandre. I 2003 var det 86 000 personer undersysselsatte og 107 000 arbeidsledige. Til sammenligning var det 59 000 undersysselsatte og 106 000 arbeidsledige i 1989. Etter at arbeidsmarkedet svekket seg i 2001, har undersysselsettingen vokst om lag like mye som annen arbeidsledighet fram til arbeidsmarkedet bedret seg igjen i løpet av høsten 2003 jf. figur 3.3. Sysselsettingen har det siste året tatt seg opp og arbeids­ledigheten har avtatt. Fram til og med første halvår i 2004 skyldes den økte sysselsettingen i sin helhet at flere ble ansatt på deltid. Fra første halvår 2003 til første halvår 2004 økte antall deltidssysselsatte med 14 000 personer og antall undersysselsatte økte om lag tilsvarende. Over sommeren har det vært tegn til at også heltidssysselsettingen har tatt seg opp, og veksten i undersysselsettingen fra året før ser ut til å ha avtatt noe. Informasjon om omfang av undersysselsetting per 3. kvartal 2004 viser at 4,1 prosent av de sysselsatte (98 000 personer) var undersysselsatte. I samme kvartal i 2003 var 85 000 personer undersysselsatt (3,6 prosent av de sysselsatte).

Økningen i undersysselsettingen etter 2001 har vært størst i varehandel, hotell og restaurant­virksomhet (59 prosent), i yrker med kortere høyskole og universitetsutdanning (49 prosent), i salgs-, service og omsorgsyrker (45 prosent), yrker uten krav til utdanning (bl.a. rengjøring) 29 prosent.

Kilde: AKU, Statistisk sentralbyrå

I mange sammenhenger er det slik at omfanget av undersysselsetting følger omfanget av deltid. I yrker og næringer med høyt omfang av deltid, er det gjennomgående også et høyt omfang av undersysselsetting. 7

Undersysselsettingen har et tydelig konjunkturelt element. I tider med høy etterspørsel etter arbeidskraft er nivået relativt lavt, og i tider med lavere etterspørsel etter arbeidskraft er nivået høyere. Denne konjunkturbevegelsen er imidlertid noe mindre fremtredene i under­sysselsettingen enn i for eksempel annen arbeidsledighet. Dette må tolkes som at under­sysselsetting i større grad enn annen arbeidsledighet forklares av strukturelle forhold.

3.3 Deltidssysselsatte i en del europeiske land

Norge har en høy andel som jobber deltid. Det er kun Nederland, Sveits og Island som har høyere andel deltidssysselsatte. Hellas, Spania, Italia og Portugal har lavest andel deltidssysselsatte, med en variasjon fra 4,5 til 11,3 prosent. Med noen få unntak er det slik at de land som har lav andel deltid også har lavere yrkesdeltakelse for kvinner. I Hellas er både omfang av deltidsarbeid lavt, samtidig som bare halvparten av kvinnene er yrkesaktive. Men Portugal og spesielt Finland skiller seg ut ved at disse landene har lav deltidsandel blant kvinner, men likevel forholdsvis høy kvinnelig yrkesandel. I Nederland er nærmere 44 prosent av de sysselsatte deltidssysselsatt. Dette må bl.a. ses i sammenheng med at det i Nederland har vært ført en politikk for økt deltidsarbeid.

Personer med deltid i Norge hadde i 2002 en gjennomsnittlig arbeidstid på 22,2 timer per uke, mot et gjennomsnitt for alle land på 19,6 timer. Belgia, Frankrike og Italia var de land som hadde høyest gjennomsnittlig arbeidstid. Gjennomsnittlig arbeidstid for heltidssysselsatte var i Norge 39,2 timer. Det er kun Frankrike som har lavere ukentlig arbeidstid for heltidsansatte. Gjennomsnitt for EU-EFTA var 41,4 timer per uke.

3.4 Deltid etter næring 8

Fra 1993 til 2002 har sysselsettingen totalt økt med ca. 250 000 personer ( fra 2 mill til 2,25 mill), hvorav ca. 50 000 var deltidssysselsatte (fra 550 000 til 600 000) (jf. tabell 3.1 i vedlegg 3). Helse- og sosialtjenester, finansiell- og forretningsmessig tjenesteyting og bygge- og anleggsvirksomhet har økt sin andel av sysselsettingen, mens primærnæringer, industri, transport- og kommunikasjon og offentlig administrasjon har redusert sin andel av sysselsettingen. De samme utviklingstrekk gjelder også for deltidssysselsatte.

Fordelingen på næring for de deltidssysselsatte i 2002 viser en annen profil enn for sysselsatte totalt. Blant de deltidssysselsatte jobber en mye større andel innen vare- og detaljhandel og helse- og sosialtjenester enn tilfellet er blant de sysselsatte generelt.

Kvinnene jobber i mye større grad innen enkelte næringer. Spesielt er kvinneandelen stor innen helse- og sosialtjenester og undervisning hvor de utgjør henholdsvis 83 og 64 prosent av alle sysselsatte i disse næringene.

I vare- og detaljhandelen er det flere kvinner som jobber deltid (54 prosent) enn heltid. For helse- og sosialtjenester, annen tjenesteyting og jord- og skogbruk jobber ca. halvparten av kvinnene deltid. For de andre næringene er flertallet av kvinner heltidssysselsatte, selv om deltidsandelen også er høy i en god del av disse næringene. Den laveste deltidsandelen blant sysselsatte kvinner finner vi i de typiske ”mannsnæringene” slik som bergverksdrift, kraft- og vannforsyning og bygge- og anleggsdrift.

Deltidsandelen for menn er gjennomgående mye lavere enn for kvinner. Mønsteret er allikevel slik at i de næringer hvor det er mye deltid blant kvinner, så er også deltidsandelen større for menn. Høyeste deltidsandel for menn er innen hotell- og restaurantvirksomhet med 32,8 prosent.

I absolutte tall er det flest undersysselsatte innen helse- og sosialtjenester (29 400), vare- og detaljhandel (13 300) og undervisning (7 900). Dette utgjør til sammen over halvparten av alle undersysselsatte kvinner og menn i 4. kvartal 2002 9 jf. tabell 3.3 i vedlegg 3.

Andelen sysselsatte som er undersysselsatte er størst innen helse- og sosialtjenester (6,7 prosent), hotell- og restaurantvirksomhet (5,9 prosent), annen tjenesteyting (5,5 prosent) og vare- og detaljhandel (4 prosent) jf. tabell 3.3 i vedlegg 3.

Innen den enkelte næring er det et gjennomgående trekk at undersysselsettingen er lavere for menn enn for kvinner. Unntak er hotell- og restaurantvirksomhet hvor mennene har en noe høyere undersysselsettingsgrad enn kvinnene (6,0 prosent for menn og 5,8 prosent for kvinner). Innen jordbruk og fiske er 3 prosent av mennene undersysselsatt, mot 1,9 prosent av kvinnene. I absolutte tall er undersysselsettingen liten innen jordbruk og fiske.

Kilde: AKU, Statistisk sentralbyrå

For kvinner er undersysselsetting høyest blant sysselsatte i helse- og sosialtjenester (7,3 prosent). Deretter kommer vare- og detaljhandel (5,9 prosent), hotell- og restaurantvirksomhet (5,8 prosent) og undervisning (5,2 prosent).

Ser en kun på deltid, er andelen undersysselsatte generelt høyere for menn enn for kvinner

3.5 Deltid etter yrke

Statistisk sentralbyrå deler yrkesgruppene inn i ni ulike hovedyrkesgrupper:

1. Lederyrker

2. Akademiske yrker

3. Høyskoleyrker

4. Kontoryrker

5. Salgs- og serviceyrker

6. Bønder, fiskere o.l.

7. Håndverkere

8. Operatører, sjåfører

9. Andre yrker

Figur 3.4 viser antall heltids sysselsatte, frivillig deltidssysselsatte og undersysselsatte fordelt etter yrke. Over 1 million av de sysselsatte, eller nesten halvparten av alle sysselsatte, jobber enten i yrker med høyskoleutdanning eller i salgs- og serviceyrker. Vi ser at omfanget av frivillig deltid og undersysselsetting har størst omfang, både i absolutt og relativ forstand, innen salgs- og serviceyrker. Videre ser vi at det absolutte omfang av frivillig deltidsarbeid er høyt i absolutt forstand innen yrker med høyskoleutdanning.

Tabell 3.3 viser at andelen deltidssysselsatte er størst innen i salgs- og serviceyrker med 52 prosent. Deretter kommer yrker uten krav til utdanning (50,6 prosent), kontoryrker (28,8), bønder og fiskere(26,1) og høyskoleyrker (22,2 prosent).

Kvinnene står for over halvparten av sysselsettingen (jf. tabell 3.4 i vedlegg 3) i høyskoleyrker, kontoryrker, salgs- og serviceyrker og yrker uten krav til utdanning. Mennene er i overvekt innenfor lederyrker og akademiske yrker. Videre er det flere menn som er bønder- og fiskere, håndverkere og operatører/sjåfører.

Deltidsandelen blant sysselsatte kvinner er størst i yrker uten krav til utdanning (66,3 prosent). Dette omfatter i stor grad rengjørings- og kjøkkenpersonale. Dernest kommer salgs- og serviceyrker med en deltidsandel på 59,9 prosent hvorav pleie og omsorgspersonale og butikkmedarbeidere utgjør størstedelen av de deltidsansatte. Håndverkere, høyskoleyrker og sjåfører har en deltidsandel på litt over 30 prosent, mens akademiske yrker har en deltidsandel på 22,4 prosent. Lavest deltidsandel blant kvinner har vi innen lederyrker med 11,7 prosent.

En del yrker har en svært høy kvinneandel blant de deltidssysselsatte. For spesiallærere, førskolelærere, økonomimedarbeidere, spesialsykepleiere, sykepleiere, sekretærer, pleie og omsorgspersonale og rengjøringsyrker utgjør kvinneandelen blant deltidssysselsatte over 90 prosent.

Deltidsandelen blant sysselsatte menn er gjennomgående mye lavere enn hos kvinnene. Flest mannlige deltidssysselsatte er det innenfor salgs- og serviceyrker med en deltidsandel på 31,1prosent. Butikkmedarbeidere er her den største gruppen. Den laveste deltidsandelen finner vi i lederyrker (3 prosent) og blant håndverkere (5,4 prosent).

Totalt var det om lag 80 000 undersysselsatte i 4. kvartal 2002. Av disse var 38 300 undersysselsatte innen salgs- og serviceyrker (hvorav nærmere 23 000 var pleie- og omsorgspersonale og 12 000 var butikkmedarbeidere, selgere). Videre var det 13 900 undersysselsatte i høyskoleyrker og 9 700 i yrker uten krav til utdanning hvor rengjøringspersonale utgjør hovedtyngden. Undersysselsatte kvinner (i absolutte tall) er i overtall innen de fleste yrker med unntak av bønder og fiskere, håndverkere og operatører/sjåfører.

Ser vi på andelen undersysselsatte av alle sysselsatte i de ulike yrkesgruppene, var denne størst blant salgs- og serviceyrker (7,6 prosent). Yrker uten krav til utdanning har en andel av undersysselsatte på 7,0 prosent.

Innen de fleste yrker er andelen undersysselsatte av total sysselsetting gjennomgående høyere blant kvinner enn blant menn. 10 Blant sysselsatte kvinner er andelen undersysselsatte minst i lederyrker (1 prosent) og høyest i salgs- og serviceyrker (8,6 prosent). For menn er andelen undersysselsatte høyest innen yrker uten krav til utdanning (5,8 prosent).

For undersysselsatte i forhold til deltidssysselsatte er bildet for kvinner og menn mer sammensatt for de ulike yrkesgruppene (jf. tabell 3.7 og 3.8 i vedlegg 3). Det er likevel en tendens til at menn har gjennomgående høyere andel undersysselsetting enn kvinner.

Ifølge Moland og Gautun (2002) 11 var det 16 prosent av de sysselsatte omsorgsarbeidere og hjelpepleiere som ønsket å jobbe mer, jf. den offisielle definisjon av undersysselsatte. Moland og Gautun peker på at om en alternativ definisjon av undersysselsetting blir lagt til grunn, hvor det ikke kreves at arbeidstakerne aktivt skal ha søkt om å få mer arbeid, ville 28 prosent av de sysselsatte hjelpepleiere og omsorgsarbeidere ha vært undersysselsatt.

3.6 Deltid etter bedriftsstørrelse (virksomhetstørrelse)

Undersysselsetting er mer utbredt i små bedrifter enn i større. Kjeldstad og Nymoen (2004) viser i sin rapport at deltid er mest utbredt i små bedrifter (jf. tabell 3.4). I små bedrifter jobber én av tre ansatte deltid mot én av fem i store bedrifter.

3.7 Deltid etter hovedaktivitet

I AKU deles de deltidssysselsatte inn etter hva slags hovedsaklig virksomhet de oppgir å være i. Disse virksomhetene er følgende:

1. Yrkesaktive

2. Personer under utdanning

3. Personer på alders, førtidspensjon (over 60 år) og hjemmearbeidende over 60 år

4. Personer med svekket helse (under 65 år) og på førtidspensjon (under 60 år)

5. Hjemmearbeidende

Figur 3.1 og tabell 3.9 i vedlegg 3 viser de deltidssysselsatte fordelt på ulike hovedaktiviteter. 409 000 av i alt 600 000 deltidssysselsatte anser seg som yrkesaktive i 4. kvartal 2002. 126 000 har hovedaktivitet ”under utdanning”. De resterende fordelte seg på de tre andre gruppene. Ca. halvparten av de deltidssysselsatte fra hotell og restaurantvirksomhet, 37 prosent fra varehandelen, 34 prosent fra annen tjenesteyting og 12 prosent fra helse- og sosialtjenester definerer sin hovedaktivitet som ”under utdanning” (jf. tabell 3.9 i vedlegg 3).

Av de deltidssysselsatte kvinner oppga 74 prosent (344 000) at hovedaktiviteten deres var å være yrkesaktiv, mot 47 prosent av mennene (65 000). Av de resterende deltidssysselsatte oppga de fleste at de var under utdanning. 13

3.8 Deltid etter utdanningsnivå

Tabell 3.5 viser at over halvparten av de sysselsatte hadde utdanning på videregående skoles nivå som høyeste gjennomførte utdanning (1 268 000) i 4. kvartal 2002. 700 000 hadde universitet og høyskoleutdanning og 295 000 hadde utdanning på ungdomskolenivå. Gjennom de siste tiårene har utdanningsnivået blant kvinner økt. Situasjonen i inngangen til det nye millennium er at det er flere kvinner enn menn som har utdanning på universitets- og høyskolenivå, mens menn er i overvekt blant sysselsatte med ungdomskoleutdanning og videregående skoleutdanning.

Andelen sysselsatte som er deltidssysselsatt er størst for de med utdanning på ungdomskolenivå (40,7 prosent), deretter kommer de med videregående skole med 26,2 prosent og endelig gruppen med universitets- og høyskoleutdanning med 21 prosent.

Kilde: AKU, Statistisk sentralbyrå

Kilde: AKU, Statistisk sentralbyrå

Vi finner samme tendens når vi ser kvinner og menn hver for seg. Sysselsatte kvinner har en mye større deltidsandel enn menn i alle de tre utdanningsgruppene. Deltidsandelen for sysselsatte kvinner er størst for de med utdanning på ungdomskolenivå (62,5 prosent), deretter på videregående skoles nivå (45,7 prosent) og til slutt kommer de med universitets- og høyskoleutdanning (32,3 prosent). For menn er deltidsandelen hhv. 22,4 for ungdomskoleutdanning, 10 prosent for videregående skole og 9,3 prosent for universitet/høyskole.

Sammenlignes andelen sysselsatte som jobber deltid innenfor hver av de 3 utdanningsgruppene, ser vi at andelen deltidssysselsatte menn i alle tre utdanningsgruppene har økt i perioden 1993 – 2002. Dette gjelder spesielt for menn som har ungdomskole som høyeste utdanning jf. figur 3.5. Når det gjelder kvinnene har utviklingen vært motsatt. Her har deltidsandelen blant de sysselsatte gått ned i perioden 1993-2002 jf. figur 3.6.

I absolutte tall har både antall deltidssysselsatte og heltidssysselsatte kvinner med universitets- og høyskoleutdanning økt i perioden 1993-2002. Heltidssysselsatte har imidlertid økt relativt mer enn deltidssysselsatte. Dette forklarer nedgangen i andelen kvinner som er deltidssysselsatt.

Blant sysselsatte kvinner er det flest undersysselsatte med ungdomskoleutdanning og færrest undersysselsatte med høyskoleutdanning. For menn er det størst andel undersysselsatte blant de med utdanning på ungdomskolenivå, deretter følger menn med høyskole/universitet og tilslutt menn med videregående skole, jf. tabell 5.

I tabell 3.6 og tabell 3.7 er det skilt mellom universitet/høyskole med lavere og høyere grad og tabellene viser heltids, deltids og undersysselsatte kvinner og menn fordelt på de fire utdanningsnivåene. For kvinner synker andelen som jobber deltid med økende utdanningsnivå. Kun 20 prosent av kvinner med universitet/høyskoleutdanning utover 4 år jobber deltid mot 63 prosent av de med bare grunnskoleutdanning. Andelen undersysselsatte kvinner synker også med økende utdanningsnivå. Både omfang av deltidsarbeid og undersysselsetting er mye lavere for menn, men tendensen er den samme som for kvinner. Variasjonen blant menn er dog betydelig mindre.

Kilde: AKU, Statistisk sentralbyrå

3.9 Deltid i ulike aldersgrupper

I absolutte tall er det flest sysselsatte i aldersgruppen 30-39 år. (jf. figur 3.7). Dette er ikke overraskende sett i forhold til dagens befolkningsstruktur med en topp rundt 30-39 år. Vi ser også at det er flest deltidssysselsatte kvinner i aldersgruppene 30-39 år og 40-49 år med litt over 100 000 kvinner i hver gruppe. Deltidssysselsatte menn har ingen topp og ligger mellom 7 000 til 25 000 i de ulike aldersgruppene.

Deltidsandelen blant sysselsatte kvinner er lavest i aldersgruppen 25-29 år med 31,2 prosent (jf. figur 3.8 og tabell 3.10 i vedlegg 3). De med utdanning som hovedaktivitet er holdt utenom her. I aldersgruppene 30-59 år utgjør de deltidssysselsatte kvinnene 39-42 prosent (302 000 kvinner) av alle sysselsatte kvinner i disse aldersgruppene. Andelen kvinner som jobber deltid øker med økende alder. Menn har med unntak av aldersgruppen 67-74 år gjennomgående en mye lavere deltidsandel enn kvinner. Spesielt i aldersgruppene 30-59 år er andelen av deltidssysselsatte liten for menn (4-7) prosent (50 000).

Kilde: AKU, Statistisk sentralbyrå

I absolutte tall var det i 4. kvartal 2002 flest undersysselsatte kvinner og menn i aldersgruppen 30-39 år. (19 688 personer i alt, hvorav 14 941 kvinner, jf. tabell 3.10 i vedlegg 3.

Kilde: AKU, Statistisk sentralbyrå

Andelen sysselsatte kvinner som er undersysselsatt (figur 3.9) er med unntak av aldersgruppen 16-19 år større i alle aldersgrupper sammenlignet med andelen undersysselsatte menn. Andel undersysselsatte kvinner er lavest i aldersgruppen 60-66 år (2,5 prosent) og høyest i aldersgruppen 67-74 år (8 prosent).

Ifølge Moland og Gautun (2002) ønsker halvparten av alle hjelpepleiere og omsorgsarbeidere under 30 år å jobbe mer. 14 De eldre ønsker i større grad å beholde den deltidsstillingen de har.

3.10 Deltid etter yngste barns alder

Kilde: AKU, Statistisk sentralbyrå

I AKU er det kun kvinnene som registreres med barn. Figur 3.10 viser at blant de sysselsatte kvinnene har andelen deltidssysselsatte både med og uten barn blitt redusert i perioden 1993-2002. Blant kvinner med barn under 16 år er andelen deltidsarbeidende blitt redusert fra 53 prosent til om lag 45 prosent i perioden 1993 til 2002. For kvinner med yngste barn i alderen 11 – 15 år har andelen deltidsarbeidende blitt redusert med 14 prosentpoeng til 41 prosent i samme periode. Sysselsatte kvinner uten barn, eller med barn over 16 år, har i liten grad redusert sin deltidssysselsetting. Generelt har variasjonen i deltidsarbeidet etter yngste barns alder blitt redusert fra 1993 til 2002 jf. tabell 3.8 og figur 3.10.

Blant de sysselsatte kvinner med yngste barn i aldersgruppen 3-6 år arbeidet 51,6 prosent deltid i 4. kvartal 2002. (Sysselsatte kvinner med yngste barn i aldersgruppen 11-15 år er den gruppen som hadde minst andel deltidssysselsatte i 2002 (41,3 prosent) (tabell 3.8).

Undersysselsettingen er størst blant kvinner med yngste barn i aldersgruppen 3-6 år (7,1 prosent). For kvinner med yngste barn i aldersgruppen 0-2 år påvirkes tallene av at mange er midlertidig fraværende fra arbeid pga. svangerskapspermisjon og at de er registrert med den arbeidstid de hadde forut for permisjonsperioden.

3.11 Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordning

Arbeidstid

I AKU spørres det etter både avtalt og faktisk arbeidstid . Det følgende konsentreres om den avtalte arbeidstiden. I 4. kvartal 2003 var den gjennomsnittlige, avtalte arbeidstiden for alle sysselsatte i Norge 34,2 timer. For deltidssysselsatte var den 19,7 timer og for undersysselsatte 19,0 timer (se også tabell 3.13 i vedlegg 3).

I figur 3.11 er den avtalte arbeidstiden for deltidsansatte delt inn i fire ulike arbeidstidsgrupper. Figuren viser at den vanligste arbeidstidsordningen for deltidsarbeidende kvinner er 20-29 timer. For menn er den avtalte arbeidstiden for deltidsansatte noe mer likt fordelt, med en overvekt av 10-19 timer.

Kilde: 1 Sum kvinner = 100 prosent, Sum menn = 100 prosent. Kilde: AKU, Statistisk sentralbyrå

Arbeidstidsordning

Blant de deltidssysselsatte er det mer vanlig enn blant sysselsatte generelt å ha arbeids­tidsordninger som innebærer arbeid utenom vanlig dagtid (se tabell 3.11 i vedlegg 3). For deltidssysselsatte var det i 2. kvartal 2002 38 prosent som hadde en arbeidstidsordning som regelmessig innebar arbeid i helger eller på kveld/natt. Tilsvarende tall for sysselsatte i alt var 30 prosent. Det er særlig turnusarbeid som bidrar til å skape disse forskjellene, og det er særlig blant deltidssysselsatte kvinner at omfang av arbeid utenom vanlig dagtid er stort.

Sysselsatte kvinner som jobber utenom vanlig dagtid, er i større grad undersysselsatt enn menn som jobber utenom vanlig dagtid (se tabell 3.11 i vedlegg 3). Sysselsatte kvinner som jobber kvelds eller nattarbeid samtidig som dette ikke er i skift eller turnus, ønsker å jobbe mer (12,5 prosent). 13,7 prosent (18 300) av de deltidssysselsatte kvinnene som jobber i skift eller turnus ønsker å jobbe mer mot 11,9 prosent av mennene (2 700).

Gjennomsnittlig arbeidstid for heltidssysselsatte har gått ned de senere år. Samtidig er det en høyere andel av de deltidssysselsatte enn før som arbeider lang deltid. Dette innebærer at det over tid har skjedd en tilnærming i den gjennomsnittlige arbeidstiden blant heltids- og deltidssysselsatte.

3.12 Ønsket stillingsprosent

Abrahamsen (2002) 15 belyser norske kvinners arbeidstidsmønster i et utvalg av kvinne- og mannsdominerte yrker. De tre kvinnedominerte yrkene hun ser på er sykepleiere, kontorassistenter og ufaglærte i helsesektoren, mens de seks mannsdominerte yrkene er leger, politibetjenter, faglærte maskinarbeidere, journalister og ufaglærte jern og metallarbeidere. Blant de mannsdominerte yrkene er det svært få (2 – 6 prosent) som ønsker lengre arbeidstid, samtidig er det en stor andel som kunne tenke seg å jobbe mindre 25-48 prosent). Når det gjelder kvinner i de kvinnedominerte yrkene viser studien at 7 prosent av sykepleierne ønsker å jobbe mer, mens 16 prosent og 24 prosent blant henholdsvis kontorassistenter og ufaglærte har ønske om det samme. 11 - 17 prosent av kvinnene i de kvinnedominerte yrkene ønsker å redusere arbeidstiden. Studien viser også at kvinners arbeidstidspreferanser (både i de kvinnedominerte og mannsdominerte yrkene) heller i retning av lang deltid (dvs. 20-34 timer per uke).

Moland og Gautun (2002) har i sin rapport funnet at 30 prosent av de heltidsansatte hjelpepleiere/omsorgsarbeidere ønsker å redusere sin stilling fra heltid til deltid. De fleste ønsker å gå inn i en stilling på 75 prosent.

Videre er de hjelpepleiere/omsorgsarbeidere som jobber i 75- 80 prosent stilling, oftest de som ønsker å beholde stillingsstørrelsen, mens ansatte i små stillinger (under 50 prosent) oftest ønsker og aktivt søker mer arbeid. Av de deltidssysselsatte som ønsker større stilling, er det 75-80 prosent stilling som er førstevalget.

Ifølge Torp og Barth (2001) oppgir de fleste kvinner en 30 timers arbeidsuke som sin ”ønskearbeidstid”. Videre viser Abrahamsen (2002) at kvinner som arbeider rundt 30 timer i uken er de som i størst grad er fornøyd med egen arbeidstid.

Ifølge AKU (4. kvartal 2003) oppgir de undersysselsatte en gjennomsnittlig ønsket arbeidstid på 32,7 timer per uke (se tabell 3.13 i vedlegg 3)). Den ønskede arbeidstiden varierer i intervallet 31 – 37 timer mellom de ulike yrkesgruppene. Den avtalte arbeidstiden var til sammenligning i gjennomsnitt 19 timer per uke.

Utvalget er kjent med en utvalgsundersøkelse i 15 EU-land pluss Norge som European Foundation for the Improvement of Living and Working Conditions (2002) har gjennomført med den hensikt å finne ut hvordan faktisk arbeidstid samsvarer med ønsket arbeidstid . Et springende punkt i undersøkelsen er imidlertid om de som er blitt intervjuet klart nok har oppfattet at det legges til grunn at inntekten endres proporsjonalt med arbeidstiden. På grunn av blant annet denne usikkerhet har utvalget valgt ikke å gjengi resultater fra undersøkelsen.

3.13 Merarbeid/faktisk arbeidstid

Avtalt/faktisk arbeidstid

Definisjoner av deltid i AKU baserer seg på avtalte timer i den aktuelle referanseuken slik dette er nedfelt i arbeidstidsavtalen. Mange vil ha en arbeidstid som avviker fra denne pga. sykdom, ferie, permisjoner, overtid, merarbeid og liknende. Det spørres derfor også i AKU om den faktiske arbeidstiden. Dette vil da være den tiden arbeidstakeren er på jobb inkludert overtid minus feriedager, sykdom o.l. I en del tilfeller vil den faktiske arbeidstiden være større enn den avtalte. Dette kan gjelde for en del deltidssysselsatte som tar på seg merarbeid i form av f.eks. ekstravakter o.l. I den grad man ikke tar på seg merarbeid eller overtid vil den faktiske arbeidstiden kunne være lavere enn den avtalte.

I Økonomiske analyser 3/1998 fra SSB 16 vises det til at 12 prosent av de undersysselsatte i 1997 hadde en faktisk arbeidstid som var på linje med eller høyere enn ønsket arbeidstid. Det betyr at en del av de som oppga at de ønsket økt arbeidstid, fikk dette innfridd i form av mertid.

I tabell 3.9 vises differansen mellom faktisk arbeidstid og avtalt arbeidstid i timer per uke og årsverk for ulike yrkesgrupper (4. kvartal 2003). Denne differansen kan tolkes som en netto mertid. Butikkekspeditører og annet pleie- og omsorgspersonale er de to yrkesgruppene som jobber flest timer utover avtalt tid per uke. I gjennomsnitt for 4. kvartal 2003 utgjorde merarbeid(netto) ca. 7 920 årsverk.

Arbeid utover avtalt tid blant hjelpepleiere og omsorgsarbeidere

Ifølge Moland og Gautun (2002) har 86 prosent av de deltidsansatte og 55 prosent av de heltidsansatte hjelpepleiere og omsorgsarbeidere merarbeid. Videre oppgir intervjuobjektene at jo lavere stillingsbrøk de har, jo flere timer i måneden har de merarbeid. Fire av ti deltidsansatte hjelpepleiere med offentlig arbeidsgiver sier at de jobber ekstra om lag en gang i uka eller oftere.

Grunner til merarbeid blant deltidsansatte hjelpepleiere og omsorgsarbeidere var ifølge Moland og Gautun (2002) sykdom, ubesatte stillinger, hull i turnus, ferieavvikling eller permisjon. Mesteparten av merarbeidet som hjelpepleiere og omsorgsarbeidere hadde, var frivillig og ikke pålagt. Blant hjelpepleiere og omsorgsarbeidere er det 95 prosent av de undersysselsatte som tar ekstravakter. Disse stiller opp på kort varsel.

3.14 Antall deltidsjobber

En alternativ tilnærming til en analyse av deltidsomfanget er å definere deltid ut fra antall deltidsjobber. En sysselsatt kan ha flere deltidsjobber og vil da enten være i en situasjon som fulltidssysselsatt eller deltidssysselsatt.

Det var 600 000 deltidssysselsatte personer i 4. kvartal 2002. I dette tallet er bare de omfattet som samlet sett oppgir at de jobber mindre enn heltid. Det kan argumenteres for at omfanget av deltidsarbeid er større enn dette. SSB har i Økonomiske analyser (2003) 17 gjennomført en opptelling av antall deltidsjobber. Her heter det bl.a.: ”For å få det samlede antall jobber må ytterligere arbeidsforhold telles med. I tillegg til de 600 000 deltidssysselsatte som var utgangspunktet, er det 40 000 personer med to jobber som samlet gav en arbeidstid tilsvarende heltid. Dette utgjør til sammen 80 000 jobber. Dernest er det 84 000 bijobber (på deltid) som kommer i tillegg til vanlig heltidsjobb. Dessuten er det 57 000 jobber som sammen med annen deltidsjobb utgjør deltid, som også skal telles med. Det blir til sammen 820 000 deltidsjobber når man teller med alle arbeidsforhold”.

Om lag halvparten av deltidsjobbene er besatt av personer i aldersgruppen 30-54 år. Gruppen deltidssysselsatte med flere jobber, er i noen grad dominert av menn. Fordelingen etter yrke for de med to jobber som til sammen utgjør heltid er nokså likt den totale fordelingen for deltidssysselsatte. Ser vi på de som har deltidsjobb ved siden av vanlig heltid, er yrkesfordelingen mer ulik. Det er mest vanlig at heltidsjobben er innen høyskole- eller akademiske yrker, mens den vanligste deltidsjobben er innenfor salgs- og serviceyrker. 18

I tabell 3.10 vises det at andelen deltidsjobber per næring er størst i næringene hotell og restaurant og helse og sosialtjenester.

3.15 Delvis arbeidsledige fordelt etter kommunenes sentraliseringsgrad

Ved alle arbeidskontor registreres omfanget av delvis sysselsatte arbeidssøkere. Delvis sysselsatte defineres av Aetat som alle ordinære arbeidssøkere som har hatt inntektsgivende arbeid i løpet av de to siste ukene, dog mindre enn normal arbeidstid og som søker arbeid med lengre arbeidstid. I 2003 var det i gjennomsnitt registrert 41 400 delvis sysselsatte arbeidssøkere. Dette utgjorde i gjennomsnitt 1,7 prosent av arbeidsstyrken. Statistikken viser at omfanget av delvis sysselsatte i liten grad er et urbant fenomen. Delvis sysselsatte arbeidssøkere som har fått redusert sin opprinnelige stillingsbrøk med minst 50 prosent kan ha rettigheter til gradert arbeidsledighetstrygd. I 2003 var det i gjennomsnitt registrert 26 400 delvis sysselsatte arbeidssøkere som mottok arbeidsledighetstrygd.

Basert på statistikk fra Aetat over delvis sysselsatte arbeidssøkere i alle kommuner (2003) sammenholdt med en indeks som uttrykker kommunenes sentraliserings­grad har Norsk Institutt for By- og Regionforskning (NIBR) gjennomført en analyse av sammenhengen mellom omfang av deltidsarbeid og kommunenes sentraliseringsgrad. Hver av landets kommuner er inndelt i én av elleve kategorier på bakgrunn av kjennetegn som befolkningstetthet, avstand til sentrum mv.

Fra tidligere studier fremkommer det at økt grad av sentralisering samsvarer med høyere sysselsettingsrater og lavere ledighetsrater. Basert på statistikk fra Aetat kan også fylkes­forskjeller i omfanget av delvis sysselsatte identifiseres (målt som andel av arbeidsstyrken). Nivået er lavest i Oslo, høyest i de nordlige fylkene og i Sogn og Fjordane. Når vi studerer omfanget av delvis sysselsatte på kommunenivå og ser hvordan dette samsvarer med kommunenes grad av sentralitet, fremkommer en positiv (og statistisk signifikant) samvariasjon.

I sentrale kommuner er omfanget av delvis sysselsatte arbeids­søkere gjennomgående lavere og i perifere kommuner er omfanget høyere (figur 3.12). Særlig synes omfanget av delvis sysselsatte å være lavt i de mest sentrale kommuner. Disse finnes i stor grad på Østlandet og i Akershus. Videre framkommer det at variasjonen i omfanget av delvis sysselsatte er lav i de mest sentrale kommuner og høy i de mest perifere kommuner. I lite sentrale regioner finnes således både kommuner med høyt og lavt omfang av registrert delvis sysselsatte arbeids­søkere.

Kilde: Aetat og NIBR

Som nevnt var det i gjennomsnitt i Aetat registrert 41 400 delvis sysselsatte arbeidssøkere i 2003. Ifølge AKU var det 86 000 undersysselsatte i 2003. Dette er viktig å skille disse to kilder for måling av undersysselsetting fra hverandre. Tallene fra AKU inkluderer også arbeidsledige som ikke registrerer seg ved arbeidsformidlingen, og noen av dem som går på arbeidsmarkedstiltak. På den annen side blir en del av de registrerte arbeidsledige fra Aetat ikke klassifisert som arbeidsledige i AKU (på grunnlag av spørsmål om søking etter arbeid og tilgjengelighet for arbeidsmarkedet). Særlig gjelder dette eldre personer med lange ledighetsperioder. 

3.16 Hvor lenge er de deltidssysselsatte i deltidsstilling

Som del av et større prosjekt om atypiske ansettelser, har Nergaard (2004) 19 sett på deltids­arbeidende. Nergaard har analysert om status som deltidssysselsatt er stabil eller om den over tid leder til heltidssysselsetting. Det er tatt utgangspunkt i AKU-tall og personene er fulgt over to år.

I rapporten framkommer det at én av fire som arbeidet deltid i begynnelsen av perioden, hadde gått over til å arbeide fulltid ved slutten av perioden. Målt som andeler er det flere som går fra deltid til fulltid (25 prosent) enn fra fulltid til deltid (7 prosent). I absolutte tall er imidlertid overgangene fra deltid til fulltid om lag av samme størrelse som overgangene fra fulltid til deltid (pga. at det er 2,7 ganger flere som jobber heltid).

3.17 Oppsummering

Sammenlignes Norge med andre europeiske land, er deltakelsen i arbeidslivet høy og andelen som jobber deltid stor. I 2. kvartal 2004 jobbet 620 000 personer deltid. Dette utgjorde 27 prosent av alle sysselsatte. Deltidssysselsettingen følger i store trekk det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. 75 prosent av alle deltidssysselsatte er kvinner. 2/3 av alle deltidssysselsatte kvinner er i alderen 30-60 år. Nær 70 prosent av de deltidssysselsatte oppgir arbeid som hovedaktivitet og om lag 20 prosent oppgir utdanning som hovedaktivitet.

Antall deltidssysselsatte er høyest innen helse- og sosialtjenester (201 000 personer) og i varehandelen (114 000 personer). Av de deltidssysselsatte går om lag i skift og turnusordninger. Om lag 50 prosent av de sysselsatte kvinnenes skift og turnusordning utgjøres av deltidssysselsatte. Deltid er mest utbredt i småbedriftene (1-10 ansatte). Det er flest deltidssysselsatte med utdanning fra videregående skole. Andelen som jobber deltid reduseres med økende utdanningsnivå.

Deltidsarbeid er ikke spesielt en typisk tilpasning i småbarnsfasen. 45 prosent av sysselsatte kvinner som har barn under 16 år jobber deltid, mens 42 prosent som ikke har barn eller har barn over 16 år jobber deltid. Den vanligste avtalte arbeidstiden for deltidssysselsatte kvinner er 20-29 timer (lang tid), mens for menn er den 10-19 timer (kort deltid). Sammenlignet med kvinner har menn en relativt større andel deltidssysselsatte i yngre og eldre aldersklasser (studenter og pensjonister).

Det er om lag 100 000 undersysselsatte (2. kvartal 2004). Dette utgjør om lag 4 prosent av arbeidsstyrken og 16 prosent av alle deltidssysselsatte. Undersysselsettingen følger i store trekk det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. 75 prosent av alle undersysselsatte er kvinner.

Det er flest undersysselsatte personer innen helse- og sosialtjenester og i varehandel. Dette er de samme bransjene som det også er flest deltidsarbeidende personer. Videre er det flest undersysselsatte i yrker med høyskoleutdanning eller i salgs- og serviceyrker. Det er færrest undersysselsatte blant personer med høy utdanning. Undersysselsetting er mest utbredt i småbedrifter (1-10 ansatte) og i distriktene.

De undersysselsatte jobbet i gjennomsnitt 19 timer per uke. Ønsket arbeidstid var til sammenligning nær 33 timer per uke. Undersysselsatte arbeider i gjennomsnitt 3,3 timer mer enn avtalt arbeidstid.

Valg av definisjon for undersysselsetting har betydning for omfanget av undersysselsettingen.