10 Økonomiske og administrative konsekvenser av kommisjonens forslag

Målet for arbeidet med denne innstillingen har vært å bidra til å utvikle rammevilkår for kommuner og fylkeskommuner som kan styrke lokaldemokratiet og stimulere til lokalpolitisk deltakelse. Kommisjonen vil peke på at en viktig begrunnelse for det lokale selvstyret er at det bidrar til effektivitet ved offentlig oppgaveløsning. Gjennom å gi lokalt folkevalgte et større økonomisk, administrativt og politisk spillerom, vil det kunne oppnås prioriteringer som er bedre tilpasset hvert enkelt lokalsamfunn, enn om staten alene har ansvaret. Dersom kommisjonens vurderinger og forslag til tiltak legges til grunn for det framtidige forholdet mellom staten og kommunesektoren, mener kommisjonen det kan oppnås bedre utnyttelse av offentlige ressurser. I forhold til statlig bruk av styringsvirkemidler, mener kommisjonen at det er viktig å redusere bruken av regelstyring. Regelforenklingen bør videreføres og omfanget av øremerkede midler til kommunene bør reduseres til fordel for rammefinansiering. Gjennom detaljstyring hindres kommunene i å være fleksible og effektive i oppgaveløsningen. Redusert detaljstyring kan gi økonomiske gevinster uten at det går ut over kommunal servicekvalitet. Dette vil igjen styrke kommunenes økonomiske handlingsevne. Gjennom å utvide rammene for lokaldemokratiet vil også innbyggerne få økte muligheter til å utøve kontroll over ressursbruk og prioriteringer. Kommisjonen går ut fra at det er i innbyggernes interesse at offentlig forvaltning drives mest mulig effektivt.

Et sentralt utgangspunkt for mange av de foreslåtte tiltakene er at staten i stor grad opptrer fragmentert. Dette er et trekk ved staten som har blitt forsterket i de siste årene. Kommisjonen mener dette er en utvikling som bør balanseres med en utvikling av samordningsmekanismene i statsforvaltningen. Ved styrket samordning kan oppgaver bedre sees i sammenheng og virkemiddelbruken overfor kommunene kan harmoniseres. Både lokalt, regionalt og sentralt vil bedre samordning i staten kunne gi økonomiske gevinster.

Kommisjonen ser derfor for seg at det frigjøres ressurser som på lengre sikt kan brukes til andre lokale formål. På kort sikt vil frigjøring av ressurser for mange kommuner bety at de kan opprette balanse i økonomien og ta igjen etterslep i løsning av oppgaver.

Kommisjonen går inn for friere lokal beskatningsrett. En viktig grunn til det er at innbyggerne i sterkere grad skal kunne øve innflytelse over kommunens inntekter. Kommisjonen mener at dersom innbyggerne mer direkte kan være med å bestemme over hvor mye skatt de skal betale, vil det bidra til en vesentlig utvidelse av lokaldemokratiet. Allmennhetens interesse for lokalpolitikk vil styrkes når spørsmålet om hvor mye skatt som skal betales kommer opp på den politiske dagsorden. Det er ikke gitt hvordan dette vil slå ut på kommunenes inntekter. Men sterkere velgerkontroll over skattenivået i kommunene kan både bidra til en økning og reduksjon i kommunenes inntekter. Hvordan en ordning med friere beskatningsrett skal utformes og konsekvensene av en slik ordning må utredes nærmere.

Kommisjonen ser for seg flere administrative konsekvenser av sine forslag:

Bedre samordning i statsforvaltningen vil medføre at enkelte rutiner for samspillet mellom KRD og sektordepartementene må endres. Det vil være nødvendig med en spesifisering av hvilke rutiner dette gjelder. Det samme gjelder hvilken rolle Statsministerens kontor skal ha i forhold til samordningsspørsmålet.

En vektlegging av dialog mellom forvaltningsnivåene krever at det legges til rette institusjonelle ordninger. Dette gjelder for det første hvordan konsultasjonsordningen skal videreutvikles. For det andre, vil en avgrensing av fylkesmannens funksjon i dialogen mellom staten og kommunene og i fylkesmannens klage- og tilsynsfunksjon, bety omstilling i fylkesmannsembetene. For det tredje kan det bli aktuelt å legge til rette, administrativt og økonomisk, for en ordning med hospitering mellom forvaltningsnivåene. Dette er forhold som trenger mer utredning.

Det er grunn til å peke på at mange av kommisjonens forslag og vurderinger er av prinsipiell karakter. Dette er derfor forhold som ytterligere må utredes før de økonomiske og administrative konsekvensene kan fastslås i detalj.