8 Administrative og økonomiske konsekvenser

8.1 Innledning

Forslaget til lovendringer i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2a i denne utredningen innebærer en åpning for at kredittforeninger kan etableres som morselskap i et finanskonsern i form av en eierforening som ikke driver annen virksomhet enn å forvalte sine eierinteresser i foretakene som inngår i finanskonsernet. Eierforeningen vil således være et rent holdingsselskap uten operativ finansieringsvirksomhet. Et slikt holdingsselskap har hittil bare kunne etableres i form av et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.

Som det fremgår ovenfor i kapittel 7, har Banklovkommisjonen lagt til grunn at det kun vil være behov for et meget begrenset antall lovendringer for å gjennomføre denne modellen. Dette innebærer at det bare er foreslått endringer i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2a.

Betydningen av lovendringen vil avhenge av om finanskonsern og eksisterende eller nye kredittforeninger velger å søke om konsesjon til etablering eller endring av et finanskonsern etter modellen. Konsesjonsmyndighetene vil i så tilfelle på vanlig måte gjøre en vurdering av søknaden(e) i henhold til konsesjonsreglene i kapittel 2a og ut i fra de hensynene som ligger bak konsernreglene i finansieringsvirksomhetsloven.

8.2 Økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige

Forslaget i denne utredningen til endringer i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2a, vil ikke innebære noen endringer av godkjennelsessystemet rundt finanskonsern slik det er bygget opp i loven, verken hva gjelder selve prosessen eller vurderingskriteriene, herunder de forhold som er nevnt av Banklovkommisjonen ovenfor i avsnitt 6.2.2. Etter Banklovkommisjonens vurdering innebærer ikke forslaget til lovendringer behov for utfyllende regulering i form av forskrifter eller lignende. Som det fremgår ovenfor i kapittel 7, har Banklovkommisjonen sett at det kun er behov for en mindre justering av forskrift 7. februar 2001 nr. 108 om grunnfondsbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper. Det påregnes derfor at lovgivningsmyndighetene ikke vil bli påført særskilt merarbeid i den sammenheng.

Når det gjelder konsesjonsmyndighetene, antas det at lovendringene vil medføre en meget begrenset belastning i en begrenset periode. Landkreditt er den eneste operative kredittforening av denne type, som holdingmodellen er aktuell for per i dag. Banklovkommisjonen er ikke kjent med at det er planer for eller aktuelt for andre å etablere slike kredittforeninger i den nærmeste fremtid. En søknad om endring av Landkreditt-konsernet etter den modell som lovforslaget åpner for vil derfor legge beslag på begrensede ressurser over en begrenset periode på seks måneder i Kredittilsynet og Finansdepartementet, som etter finansieringsvirksomhetsloven § 2a-3 tredje ledd er fristen for å behandle slike søknader.

Landkreditt-konsernet er allerede i dag et finanskonsern som er underlagt tilsyn fra Kredittilsynet. En endring av konsernstrukturen til en holdingmodell og en omdanning av kredittforeningen til et rent morselskap i form av en eierforening, vil etter det Banklovkommisjonen kan se, ikke påføre Kredittilsynet ytterligere arbeid. Banklovkommisjonen kan således ikke se at Kredittilsynet ut fra tilsynsmessige hensyn vil ha behov for en tilføring av ytterligere ressurser på grunnlag av de foreslåtte endringene i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2a.

8.3 Økonomiske og administrative konsekvenser for det private

Som nevnt ovenfor i avsnitt 8.2, synes denne modellen for etablering av et finanskonsern med kredittforening som konsernspiss per i dag bare å være aktuell for Landkreditt. Landkreditt har allerede begynt arbeidet med og vurderingen av hva en slik omstrukturering vil innebære for konsernet. Det vises til avsnitt 2.4 ovenfor. Arbeidet med forberedelsen av og utarbeidelsen av en eventuell konsesjonssøknad vil kreve en del ressurser i Landkreditt over en tidsbegrenset periode. Det samme vil en senere omorganisering av virksomheten i konsernet som følge av en tilpasning til en eventuell konsesjon til endring av konsernet fra konsesjonsmyndighetene.

Banklovkommisjonen legger imidlertid til grunn at Landkreditt-konsernet eventuelt vil søke en slik konsesjon fordi de ser fordeler ved å gjøre dette i form av muligheter for videre utvikling og vekst i bankvirksomheten uten tidligere fastsatte konsesjonsvilkår, og mulighet for en eventuell videre utvikling som blandet finanskonsern.