5 Gjeldende regelverk om konsern og eierkontroll

5.1 Reglene om eierkontroll

Det følger av finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 at erverv av eierandel på 10 prosent eller mer i en finansinstitusjon bare kan skje i henhold til tillatelse. Kravet om tillatelse gjelder også ved annet erverv av eierandel som representerer en slik del av stemmene i finansinstitusjonen eller som gir adgang til å utøve vesentlig innflytelse i ledelsen av institusjonen og dets virksomhet. I finansieringsvirksomhetsloven §§ 2-6 flg. er det gitt bestemmelser om betydningen av aksjer som eies av nærstående og lignende (konsolidering av eierandeler).

Ved økning av eierandeler ut over 10 prosent er det lagt inn en del terskelverdier som utløser plikt til å innhente ny tillatelse fra myndighetene. Dette gjelder erverv som medfører at eierandelen øker til henholdsvis 20, 25, 33 eller 50 prosent av kapitalen eller stemmene. Loven krever som hovedregel forhåndstillatelse fra myndighetene, dvs. at tillatelse er meddelt før ervervet. Myndighetene har tre måneder på seg til å vurdere en søknad. Dersom vedtak ikke er truffet før fristen løper ut, anses tillatelse å være gitt. Reduksjon av eierandel under de enkelte tersklene utløser meldeplikt til Kredittilsynet. I forskrift 18. desember 2003 nr. 1639 om eierkontroll i finansinstitusjoner, er det gitt nærmere krav til søknadenes innhold og oppfyllelse av meldeplikten etter finansieringsvirksomhetsloven § 2-2.

Det følger av finansieringsvirksomhetsloven § 2-3 at tillatelse til erverv av eierandeler skal gis dersom erververen er egnet til å utøve slik innflytelse i finansinstitusjonen som den samlede eierandel vil gi grunnlag for. Som nevnt ovenfor i avsnitt 4.2 vil avgjørelsen være basert på myndighetenes skjønn, men i § 2-3 annet ledd er det angitt en del momenter som myndighetene skal legge særlig vekt på i sin vurdering. Relevant er blant annet om erververen må anses egnet ut fra tidligere handlemåte i forretningsforhold, tilgjengelige økonomiske ressurser og hensynet til forsvarlig virksomhet samt om erververen vil kunne bruke sin innflytelse i institusjonen til å oppnå fordeler for egen eller tilknyttet virksomhet. Ervervet bør også være i samsvar med målsetningen om et finansmarked basert på konkurranse mellom innbyrdes uavhengige institusjoner. Ved eierandeler som overstiger 25 prosent, skal myndighetene være overbevist om at de hensyn som nevnes i § 2-3 annet ledd tilsier at ervervet gjennomføres, jf. § 2-3 første ledd annet punktum. Ved erverv av slike eierandeler skal myndighetene også være overbevist om at ervervet ikke vil medføre uønskete virkninger for kapital- og kredittmarkedenes virkemåte, jf. § 2-3 første ledd tredje punktum. Det kan på vanlig måte knyttes vilkår til en tillatelse.

Eierkontrollreglene skal ivareta hensyn til forsvarlig virksomhet i finansinstitusjoner, sikre uavhengige finansinstitusjoner og en uavhengig finansnæring, og således motvirke at det oppstår for sterk konsentrasjon av økonomisk makt i samfunnet. Reglene medvirker til å sikre at eierne får en slik sammensetning og kvalifikasjon at hensynene til forsvarlig virksomhet blir ivaretatt. Reglene bidrar også til uavhengighet i forhold til de øvrige deler av næringslivet, enkelteiere og slike eieres forretningsforbindelse, samt motvirker krysseie mellom finansinstitusjonene. Fraværet av vesentlig innbyrdes eierskap mellom finansinstitusjoner og mellom store finanskonsern anses som en forutsetning for effektiv konkurranse (se NOU 2002: 3 Eierbegrensning og eierkontroll i finansinstitusjoner). På den annen side har ikke eierkontrollreglene til formål å motvirke strukturendringer i finansnæring som ellers ut fra konkurransemessige forhold er naturlig.

5.2 Reglene om finanskonsern

Reglene om finanskonsern er tatt inn i kapittel 2a i finansieringsvirksomhetsloven. Med «finanskonsern» menes et konsern der minst ett selskap, som ikke er morselskapet, er finansinstitusjon med rett til å drive finansieringsvirksomhet etter finansieringsvirksomhetsloven § 1-4, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2a-2 bokstav a. De institusjonene som nevnes i § 1-4 er sparebank, forretningsbank, forsikringsselskap og finansieringsforetak med tillatelse etter lovens kapittel 3, herunder kredittforetak, samt kredittinstitusjoner etablert i annet land i EØS og filialer av kredittinstitusjoner utenfor EØS med tillatelse til å drive virksomhet i Norge. Av § 2a-2 bokstav d følger det at også selskap som bare er morselskap i et finanskonsern, eller i en del av dette, uten å drive annen virksomhet enn å forvalte sine eierinteresser i konsernet, er å anse som finansinstitusjon i forhold til konsernreglene. Et slikt morselskap kan således bare etableres i henhold til tillatelse etter lovens § 2a-3.

Av § 2a-5 følger det først og fremst at det er institusjoner som nevnt i § 1-4 og § 2a-2 bokstav d som kan være morselskap i finanskonsern. Oppregningen i § 1-4 nr. 3 omfatter finansieringsforetak med tillatelse etter lovens kapittel 3, og en kredittforening vil derfor kunne godkjennes som morselskap i et finanskonsern. Av §§ 2a-5 og 2a-10 første ledd følger imidlertid at et morselskap som ikke skal drive annen virksomhet enn å forvalte sine eierinteresser i konsernet, må være organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, og nærmere regler om organiseringen av selskapet følger av § 2a-11. Dette betyr at en kredittforening, uavhengig av om den driver operativ virksomhet eller ikke, ikke kan være et slikt morselskap, og at det stilles særskilte krav til konsernstrukturen i finanskonsern med kredittforening som konsernspiss. Dette er det redegjort for foran i kapittel 3.

Den tillatelse kredittforeningen Landkreditt fikk fra Finansdepartementet 22. oktober 2004 gir således Landkreditt adgang til å eie 100 prosent av Landkreditt Bank AS gjennom et mellomliggende holdingselskap. Tillatelsen er således basert på at kredittforeningen Landkreditt er et finansforetak etter finansieringsvirksomhetsloven kapittel 3 og således en finansinstitusjon som omfattes av lovens § 1-4. Gjeldende lov tillater ikke at en kredittforening etableres som en «eierforening» med virksomhet begrenset på samme måte som et morselskap som nevnt i lovens § 2a-2 bokstav d.

I finansieringsvirksomhetsloven §§ 2a-5 flg. er det gitt særlige regler om organisering av et finanskonsern. Organiseringen skal godkjennes av myndighetene og det kan i denne forbindelse stilles som vilkår at selskap som inngår i finanskonsern, skal være direkte eiet av morselskap eller organiseres i samme delkonsern. For blandet konsern, det vil si finanskonsern der det inngår både bank og forsikringsforetak (§ 2a-2 bokstav b), er det gitt særskilte regler i § 2a-6 annet ledd siste punktum. Disse reglene innebærer at forsikringsselskapet eller banken bare kan utøve bestemmende innflytelse i banken eller forsikringsselskapet i konsernet gjennom et 100 prosent eiet mellomliggende holdingselskap som etter sine vedtekter ikke skal drive annen virksomhet enn å forvalte sine eierinteresser i den aktuelle bank eller forsikringsselskap. Dette for å sikre at det ikke skjer en sammenblanding av virksomheten i de to finansinstitusjonene samt for å sikre institusjonenes soliditet. Dette er ikke til hinder for at et blandet konsern organiseres med konsernspiss som er et morselskap etablert i samsvar med finansieringsvirksomhetsloven § 2a-2 bokstav d som bare driver virksomhet i form av forvaltning av sine eierinteresser i konsernet.

Landkredittkonsernet er ikke et blandet konsern. Landkreditt eier indirekte Landkreditt Bank AS, men eierandelen i forsikringsselskapet Landbruksforsikring AS er for tiden bare på 32,78 prosent. En slik eierandel er for liten til at forsikringsselskapet er et konsernselskap i Landkredittkonsernet.

I finansieringsvirksomhetsloven §§ 2a-8 og 2a-9 er det fastsatt regler om konserninterne transaksjoner og konsolidering. Dette blant annet for å hindre at det skjer disposisjoner som reelt betyr at det skjer skjulte overføringer og kryssubsidiering mellom selskapene i finanskonsernet. I hvilken grad det kan skje overføring mellom selskapene følger av reglene om konsernbidrag i aksjelovens bestemmelser.

Når det gjelder konsolideringsbestemmelsene, er disse blant annet fastsatt for å sikre soliditet i konsernet som helhet.