2 Bakgrunnen for oppdraget

2.1 Kredittforeningen Landkreditt

Landkreditt er en kredittforening, det vil si en forening av låntakere, hvis formål etter vedtektene er å bidra til bedre økonomi for medlemmene. Som kredittforening er Landkreditt undergitt bestemmelsene i finansieringsvirksomhetsloven, se særskilt lovens kapittel 3 om finansieringsforetak.

Medlemmene i Landkreditt er identiske med låntakerne, og Landkreditt har opplyst at antallet medlemmer i dag er ca 14 000. Landkreditt yter lån til medlemmene mot pant i landbrukseiendommer, samvirkelag med tilknytning til landbruket, andre eiendommer og anlegg med betydning for bygdene og boliger, jf. Landkreditts vedtekter § 1. Virksomheten finansieres gjennom innlån ved utstedelse av ihendehaverobligasjoner, sertifikater eller andre former for gjeldsbrev. Landkreditt er pr. i dag Norges eneste operative kredittforening av denne type.

I henhold til Landkreditts vedtekter (sist godkjent av Kredittilsynet 1. november 2005 inntatt som vedlegg 1 i denne utredningen), blir enhver som opptar lån i Landkreditt medlem av foreningen. Medlemskapet følger lånet og erverves ved lånets utbetaling. Medlemskapet overføres ved eventuelt debitorskifte og opphører når lånet er innfridd og eventuelt andre forpliktelser er opphørt. Det fremgår videre av vedtektene at lånene er uoppsigelige fra foreningens side så lenge låntakeren oppfyller de inngåtte forpliktelser og den stilte sikkerhet ikke forringes. Når en pantsatt eiendom går over til ny eier, skal låntakeren gi melding om dette til foreningen, og styret vil avgjøre om og eventuelt på hvilke vilkår den nye eieren kan tre inn som låntaker og medlem.

Kredittforeningens øverste organ er representantskapet (finansieringsvirksomhetsloven § 3-10). Representantskapet består av minimum 20 representanter med personlige vararepresentanter. I henhold til vedtektene velges det minst én representant fra hvert utlånsdistrikt ved distriktsvise valg. Dersom valgdistriktet har mer enn 1000 medlemmer, velges det to representanter. Av vedtektene § 7 fremgår det at funksjonstiden for valgte representanter og vararepresentanter er to år.

Det er fastsatt nærmere regler for de distriktsvise valgene hva gjelder kunngjøring, hvor ofte det er valg mv. Det holdes distriktsvise valg hvert annet år i hvert distrikt. Valgmøte avholdes senest innen én måned før påfølgende ordinære representantskapsmøte. Kunngjøring av møtet skjer med minst to ukers skriftlig varsel til hvert enkelt medlem. Hver låntaker har en stemme. Dersom flere står ansvarlige for lån i Landkreditt, har kun én av disse stemmerett, og hovedlåntaker er i slike tilfeller adressat for innkallingen.

Utover de 16 distriktsvise representantene, velges tre representanter fra organisasjonene i landbruket. Disse representantene velges for to år av gangen. Det kan også velges to representanter fra innlånssiden. Medlemmer av styret kan ikke velges som medlem av representantskapet.

Representantskapet fastsetter foreningens vedtekter og årsregnskapet, herunder disponerer årets resultat, samt regler for blant annet valg av distriktenes representanter i representantskapet. I tillegg til dette er det representantskapet som velger Landkreditts styre, kontrollkomité, revisor samt en valgkomité. Det er også representantskapet som ansetter administrerende direktør.

2.2 Konsernet Landkreditt

Kredittforeningen Landkreditt er konsernspiss i et finanskonsern. Kredittforeningen er 100 prosent eier i aksjeselskapene Landkreditt Gården AS som forvalter og driver Landkreditts eiendom i Karl Johans gate i Oslo, og Landkreditt Forvaltning AS som er forvaltningsselskap for 11 verdipapirfond. Dessuten eier Landkreditt 100 prosent av Landkreditt Bank AS gjennom det heleide (mellomliggende) holdingselskapet Landkreditt Holding AS. Banken har gjennom en driftsavtale med kredittforeningen driftsansvaret for utlånsporteføljen til foreningen og markedsfører foreningens produkter sammen med bankens egne tjenester. Banken har også en distribusjonsavtale med Landkreditt Forvaltning AS om salg av selskapets pensjons- og spareprodukter. I tillegg til dette eier kredittforeningen 32,78 prosent av aksjene i skadeforsikringsselskapet Landbruksforsikring AS. De øvrige aksjer er eid av ulike landbruksorganisasjoner/-selskaper.

Før eierkontrollreglene i finansieringsvirksomhetsloven ble endret i 2003 (se nedenfor avsnitt 4.2), var Landkreditt Bank AS indirekte eiet av Landkreditt gjennom Landkreditt Holding i henhold til en midlertidig og tidsbegrenset dispensasjon gitt 7. desember 2001 av Finansdepartementet med hjemmel i daværende finansieringsvirksomhetslov § 2-2 annet ledd nr. 11. Eierkontrollreglene i § 2-2 forutsatte den gang at en bank som hovedregel bare kunne eies 100 prosent av et morselskap i form av forsikringsselskap, eller av et morselskap som etter sine vedtekter ikke skulle drive annen virksomhet enn å forvalte sine eierinteresser i finanskonsern. Uten dispensasjon etter lovens § 2-2 annet ledd nr. 11 kunne en kredittforetak ikke eie 100 prosent av en bank direkte eller indirekte gjennom et holdingselskap. Samtidig godkjente Finansdepartementet konsernstrukturen i Landkreditt-konsernet med hjemmel i finansieringsvirksomhetsloven § 2a-6 annet ledd.

Som vilkår for Finansdepartementets dispensasjon av 7. desember 2001 fra eierkontrollreglene og godkjennelsen av konsernstrukturen i Landkreditt ble det knyttet tre vilkår vedrørende størrelsesforholdet mellom Landkreditts kredittforeningsvirksomhet og virksomheten i Landkreditt Bank. Disse vilkårene var den gang følgende:

• bankens forvaltningskapital kan ikke overstige 50 prosent av foreningens forvaltningskapital,

• bankens egenkapital kan ikke overstige 50 prosent av foreningens egenkapital, og

• foreningens engasjement med banken, inklusive aksjekapitalen, kan ikke overstige 25 prosent av foreningens egenkapital. Kredittilsynet kan gi samtykke til at engasjementet kortvarig overstiger denne grensen.

Ved brev av 22. oktober 2004 fra Finansdepartementet fikk kredittforeningen Landkreditt en varig tillatelse til å eie Landkreditt Bank AS indirekte gjennom Landkreditt Holding AS. Som følge av de endrede eierkontrollreglene i finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 (se nedenfor avsnitt 4.2 og 5.1 samt vedlegg 2 der relevante deler av loven er inntatt), trengte Landkreditt ikke lenger særlig dispensasjon for sitt 100 prosent eie av banken. Tillatelsen ble gitt med hjemmel i finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 og godkjenning av konsernstrukturen med hjemmel i finansieringsvirksomhetsloven § 2a-6 (se nedenfor avsnitt 5.2). På samme måte som ved den midlertidige tillatelsen, valgte Finansdepartementet å knytte vilkår til den varige tillatelsen til å eie banken. Disse var de samme som i den midlertidige tillatelsen (se ovenfor i dette avsnitt).

2.3 Landkreditts søknader om endrede konsesjonsvilkår

Ved brev av 22. juli 2005 søkte Landkreditt om at de vilkår Finansdepartementet hadde fastsatt i den nye tillatelsen i 2004 ble opphevet, og at det ikke ble satt nye eller andre vilkår for tillatelsen til å eie banken. Kredittilsynet avga 20. september 2005 sin innstilling til Finansdepartementet vedrørende spørsmålet om konsesjonsvilkårene burde oppheves eller endres. Kredittilsynet konkluderte med det ikke var grunnlag for å gi en positiv innstilling overfor Finansdepartementet i saken og tilrådde at søknaden fra Landkreditt ble avslått. I begrunnelsen ble det blant annet vist til at vilkårene som ble fastsatt for konsesjonen var begrunnet i at man ikke ønsket en stor og ubegrenset volumvekst i den nyopprettede banken. Kredittilsynet viser i sitt brev til at:

«Myndighetene fant det ikke forsvarlig at en kredittforening eier en forretningsbank som er for stor i forhold til foreningens virksomhet. Da vilkårene ble foreslått av Kredittilsynet mente man at de grensene som ble satt for forholdet mellom foretakene forvaltningskapital, egenkapital og foreningens engasjement i banken var liberale grenser. Selv om de fastsatte grensene ikke er gitte begrensninger bygd på empiri og at det derfor nok kan diskuteres og argumenteres for andre grenser, kan tilsynet vanskelig innstille på at vilkårene som ble satt skal endres eller fjernes.»

Finansdepartementet konkluderte i brev av 21. desember 2005 med at vilkårene ble opprettholdt, men det siste punktet i vilkårene, se ovenfor, ble endret slik at «annen type engasjement enn ansvarlig kapital som Landkreditt har med Landkreditt Bank AS (direkte eller via det mellomliggende holdingselskapet), kan ikke på noe tidspunkt utgjøre mer enn 25 prosent av kjernekapitalen i Landkreditt (før fratrekk av kjernekapital som Landkreditt har skutt inn i Landkreditt Bank AS via det mellomliggende holdingselskapet).» I brevet viser Finansdepartementet videre til at det første og tredje (endrede) strekpunktet ville kunne vurderes på nytt med hensyn til å justere dem, hvis det bringes inn ansvarlig kapital, fortrinnsvis kjernekapital fra eksterne investorer. Justeringen vil i så fall avhenge av hvilket omfang og i hvilken form slik kapitaltilførsel i tilfelle vil skje på.

2.4 Virksomhetsomfang og kapitalforhold

Regnskapstall for 31. mars 2006 fra Landkreditt viser følgende forhold mellom foreningen, banken og konsernet totalt:

Tabellen viser at omfanget av Landkreditt Banks virksomhet nå utgjør nær 50 prosent av kredittforeningens forvaltningskapital. De begrensninger som følger av de fastsatte konsesjonsvilkår, vil derfor snart kunne komme til anvendelse og få praktisk betydning som grenser for bankens videre utvikling. I brev av 16. juni 2006 til Finansdepartementet opplyser Landkreditt at foretaket må «være særlig observante for å sikre overholdelse av volumgrensen», og at «begrensningen hindrer videre utvikling både i banken og i konsernet».

Etter at Banklovkommisjonen mottok dette utredningsoppdraget i april 2006, har Landkreditt i brevet av 16. juni 2006 søkt om et tidsbegrenset fritak fra det første strekpunktet i vilkårene om at bankens forvaltningskapital ikke må overstige 50 prosent av kredittforeningens forvaltningskapital i to år. I søknaden viser Landkreditt til at det ikke er en aktuell løsning for Landkreditt å hente inn ekstern kjernekapital slik Finansdepartementet nevnte i sitt vedtak av 21. desember 2005. Det ble videre blant annet vist til at representantskapet i Landkreditt i ekstraordinært møte 15. juni 2006 besluttet at dersom en eventuell lovendring medfører at det åpnes for at en kredittforening kan utgjøre morselskap i et finanskonsern uten at det knyttes begrensende vilkår til virksomheten, skal dette følges opp ved at Landkreditt endres fra kredittforening til «eierforening» ved utfisjonering av kredittvirksomheten. Denne søknaden om endring/opphevelse av vilkårene er for tiden til vurdering i Finansdepartementet.