3 Kort om kredittforeninger og konsern

I forhold til kredittforeninger og finanskonsern vil Banklovkommisjonen særlig trekke frem to forhold:

1) Kredittforeninger og andre kredittforetak har tradisjonelt hatt en sentral rolle i det norske kredittmarkedet, særlig i realkredittmarkedet. Kredittforetak er foretak som etter sine vedtekter i hovedsak finansierer sin utlånsvirksomhet ved utstedelse av obligasjoner. I finansieringsvirksomhetsloven § 1-5 nr. 1 er kredittforetak definert som kredittinstitusjon som ikke er bank. Som kredittinstitusjon regnes foretak hvis virksomhet består i å motta innskudd eller andre tilbakebetalingspliktige midler fra allmennheten og å yte lån for egen regning, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 1-5 nr. 3. I motsetning til bankene har ikke kredittforetak adgang til å ta imot innskudd og å drive betalingsformidling. Kredittforetaket driver sin virksomhet i henhold til konsesjon som finansieringsforetak etter finansieringsvirksomhetsloven kapittel 3, jf. § 1-4.

Det følger av finansieringsvirksomhetsloven § 3-2 at kredittforetak kan organiseres som aksjeselskap eller kredittforening. Kredittforening er en forening av låntakere som skal fremme medlemmenes interesser knyttet til deltagelse i foreningen og dennes kredittvirksomhet. Et medlemskap gir ikke eierinteresse i kredittforeningen, og virksomheten kan derfor drives av og til beste for medlemmene og deres fellesinteresser uavhengig av vanlige krav om avkastning på kapitalinnskudd. Dette skiller kredittforeningene fra andre kredittforetak og finansinstitusjoner organisert i aksjeselskapsform.

Kredittforeninger innhenter kapital i markedet først og fremst ved utstedelse av obligasjoner. Kredittforeningens virksomhet er basert på å gi langsiktig lån med pant i fast eiendom til foreningens medlemmer. I Landkreditts tilfelle til gårdbrukere og andre i landbruket. Kredittforeningens virksomhet innebærer at sammenslutningen av låntakere går sammen om å skaffe seg lån. En låntaker vil også være medlem av foreningen, men selve låneforholdet er likevel et særskilt rettsforhold mellom låntakeren og kredittforeningen. Tidligere var det vanlig at dette innebar at medlemmene også påtok seg et beløpsmessig begrenset solidarisk ansvar for foreningens innlån og forpliktelser. Dette var også tilfellet for Landkreditt frem til 1996. I dag inneholder ikke Landkreditts vedtekter krav om medlemsinnskudd, men det er et unntak for eldre lån etablert før 1996 der det i henhold til vedtektene § 21 skal betales medlemstilskudd etter nærmere regler fastsatt av styret. Volumet av disse eldre lånene med medlemstilskudd utgjør per i dag i overkant av 613 millioner kroner, og siste innfrielse er i slutten 2021.

2) Finansieringsvirksomhetsloven § 2a-5 fastsetter hvilke foretak som kan være morselskap i et finanskonsern. Bestemmelsen omfatter for det første de ulike typer av finansinstitusjoner som nevnes i lovens § 1-4. I § 1-4 første ledd nr. 3 nevnes finansieringsforetak som er meddelt tillatelse etter kapittel 3 i loven. Dette innebærer at konsesjonsmyndighetene etter finanskonsernbestemmelsene i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2a kan godkjenne en konsernstruktur der en kredittforening er konsernspiss. I så fall kreves det normalt at konsernselskap som er bank eller forsikringsselskap skal eies av morselskapet via et 100 prosent eiet holdingselskap, noe som vil gi en vertikal konsernstruktur lik den Landkreditt-konsernet har i dag. Samtidig vil eierforholdet mellom morselskapet og finansinstitusjonen måtte gis tillatelse i medhold av eierkontrollreglene i finansieringsvirksomhetsloven §§ 2-2 flg. (se nedenfor avsnitt 5.1).

Morselskap i finanskonsern kan også være «selskap som bare er morselskap i et finanskonsern eller i en del av dette, uten annen virksomhet enn å forvalte sine eierinteresser i konsernet». Den bestemmelsen er beregnet på aksjeselskaper og andre selskaper som fremtrer som et holdingselskap og forestår forvaltningen av sine eierinteresser i de konsernselskaper som inngår i finanskonsernet, dvs. først og fremst de finansinstitusjoner som står for de ulike operative virksomheter som konsernet omfatter. De nødvendige selskapsrettslige skiller mellom de ulike konsernselskapene og deres ulike former for virksomhet fremgår her normalt direkte av selve konsernstrukturen hvor det normalt ikke vil være direkte eierforbindelser mellom sideordnede konsernselskaper og virksomhetsområder, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2a-6 annet ledd siste punktum om blandet finanskonsern. Etter gjeldende rett kan imidlertid en kredittforening ikke være morselskap i et finanskonsern som er organisert på denne måten, dels fordi kredittforeningen ikke er noe selskap og dels fordi kredittforeningen er en finansinstitusjon med operativ virksomhet. En kredittforening omfattes heller ikke av definisjonen av «eierselskap» i finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 bokstav e.