11 Navigasjonssystemer og samfunnssikkerheten

Arbeidsnotat til Infrastrukturutvalget

Hans M. Synstnes. Rådgiver, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, 9. februar 2005.

11.1 Bakgrunn

11.1.1 Innledning

Utvalget for sikring av landets kritiske infrastruktur (Infrastrukturutvalget) skal vurdere hvordan hensynet til rikets sikkerhet og vitale nasjonale interesser på best mulig vis kan ivaretas overfor virksomheter som ikke er offentlige. Eksempler på områder som utvalget skal vurdere er kraftsektoren, telesektoren, vannforsyningen, m.m. Utvalgets arbeid skal omfatte alle typer installasjoner og systemer som er nødvendige for at samfunnet skal fungere tilnærmet normalt. 1

NSM er bedt om å komme med et innspill om samfunnets avhengighet av navigasjonssystemer.

11.1.2 Generelt om navigasjonssystemer

Samfunnets økende avhengighet av kritisk infrastruktur er etter hvert godt dokumentert gjennom eksempelvis Beskyttelse av samfunnet-prosjektene (BAS) og sårbarhetsutvalget. 2 Navigasjons-systemer fremstår som et konkret eksempel på samfunnets avhengighet av kritisk infrastruktur. Likevel ble sikkerhetsutfordringer tilknyttet navigasjonssystemer verken omhandlet i BAS-prosjektene eller i sårbarhetsutvalgets NOU – Et sårbart samfunn. En årsak til at BAS-prosjektene ikke har inkludert navigasjonssystemer har vært føringer om å ha et nasjonalt fokus. 3

Navigasjonssystemene er først og fremst en understøttende infrastruktur til en rekke andre infrastrukturer og aktiviteter i samfunnet. Understøttelsen skjer i form av tids- og posisjoneringsinformasjon. Navigasjonssystemenes leveranser av tids- og posisjoneringsdata underbygger de gjensidige avhengighetsforhold som preger moderne infrastruktur. Med andre ord vil fravær av, eller manipulerte navigasjonsdata, påvirke funksjonaliteten i andre infrastrukturer. Akkumulert vil funksjonssvikt i navigasjonssystemene kunne ha betydning både for samfunnssikkerheten og den nasjonale sikkerheten.

Frem til i dag har særlig amerikanske Global Positioning System (GPS) stått sentralt. Gjennom 24 satellitter og ulike bakkeinstallasjoner betjener GPS en rekke samfunnsfunksjoner med navigasjonsinformasjon. Siden såpass mange kritiske samfunnsfunksjoner har gjort seg avhengige av GPS alene, utgjør dette en sårbarhet. Sårbarheten vil imidlertid fra 2008 4 reduseres ettersom et eget europeisk navigasjonssystem, Galileo, vil være operativt. Galileo og GPS vil være kompatible og interoperable systemer. Ved siden av disse systemene benyttes også det russiske satellittbaserte navigasjonssystemet GLONASS av enkelte aktører i Norge.

Galileo vil bidra til at samfunnet moderniseres og effektiviseres. Samtidig innebærer utformingen og driften av et slik system en rekke sikkerhetsmessige utfordringer. Ulike sikkerhetsmessige utfordringer tilknyttet samfunnssikkerheten vil bli forsterket, mens andre vil bli skapt. Til forskjell fra GPS har Norge en viss innflytelse på utviklingen av Galileo-systemet. Målsetningen bør i et samfunnssikkerhetsperspektiv være å bidra til at Galileo blir et så pålitelig og sikkert system som mulig i fred, krise og krig.

Systemet vil bidra til å forme vårt fremtidige samfunn, og vil selvsagt også ha sikkerhetspolitiske implikasjoner. Systemet vil mellom annet bidra til å forsterke globaliseringsprosessene. Dette illustreres ikke minst gjennom systemets globale brukerflate, og gjennom at land som Kina, Ukraina, India, Russland, Israel og Canada blir involvert i prosjektet gjennom bidrag tilknyttet utviklingen, utveksling av teknologi og brukerrettigheter. I tillegg vil ulike bakkeinstallasjoner bli plassert i ulike verdensdeler. En avtale signert mellom USA og EU fra juni 2004 legger grunnlaget for full kompatibilitet og interoperabilitet mellom Galileo og GPS. Avtalen stipulerer videre at vedrørende sivile signaler skal Galileos signaler fremstå som internasjonal standard. 5

11.1.3 Bruksområde for navigasjonssystemer

Eksempler på bruksområder for navigasjonssystemene er innen alle deler av transportsektoren, energisektoren, landbrukssektoren, telekommunikasjon, finanssektoren, fiskerisektoren, miljøsektoren, nødetatene og nettverksbaserte militærvesen.

Galileosystemet vil, som GPS gjør i dag, gi korrekt tidsangivelse i tillegg til posisjoneringsdata. I Galileosatelittene vil det være installert atomklokker som gjør nøyaktig tidsangivelse mulig. Kombinasjonen av synkronisert posisjons- og tidsangivelse gir et svært stort effektiviseringspotensial – ikke minst for objekter som er i bevegelse. Presis tidsangivelse fremstår eksempelvis også som viktig for korrekte finanstransaksjoner. På samme tid som effektiviteten i infrastrukturer økes vil imidlertid sårbarheter kunne bli forsterket eller skapt.

Tolkning av mandat

Infrastrukturutvalgets mandat er noe snevert i forhold til de muligheter og utfordringer satellittbaserte navigasjonssystemene GPS og Galileo anskueliggjør. Mandatet angir et nasjonalt fokus hvor nasjonale aktører og nasjonale virkemidler fremstår som sentralt. Ettersom Galileo er et flernasjonalt system, og GPS et amerikansk system, kan systemet vanskelig ses innenfor en nasjonal politisk og juridisk ramme. Virkemidlene vil bare i begrenset grad være nasjonale, men snarere være preget av fellesløsninger og fellesforetak. Mandatet til infrastrukturutvalget kan derfor sies å være noe mangelfullt i forhold til å kunne fange inn helheten i de sikkerhetsmessige utfordringer som tilligger beskyttelsen av kritisk infrastruktur samfunnet er avhengig av.

11.2 Global Positioning System

11.2.1 Hva er GPS?

GPS er et satellittbasert globaldekkende navigasjonssystem under kontroll av det amerikanske forsvarsdepartementet. GPS ble utviklet for militært bruk, men systemet ble i 1980 årene stilt til disposisjon for sivil bruk. Systemet har spilt en viktig rolle i forhold til økonomisk utvikling og vekst, samt tjenester og effektivitet innen en rekke infrastrukturer verden over. En fortsatt økende bruk og økt presisjonsnivå i GPS vil innebære nye muligheter, men også sårbarheter relevant for samfunnssikkerheten og den økonomiske veksten. 6

Det ligger mekanismer inne som vil kunne forstyrre den sivile bruken, mens amerikanske og allierte militære styrker er utstyrt med spesielle militære GPS-mottagere skal kunne operere uhindret. 7 Norge har tilgang til den militære del av GPS, GPS/Precise Positioning Service (GPS/PPS) gjennom egen avtale mellom USA og NATOs medlemsland. 8

11.2.2 Sårbarheter tilliggende GPS

Svakhetene ved GPS kan grovt deles inn i kategorier som 1) feilkilder tilliggende systemet, 2) feilkilder som resultat av villede hendelser og 3) sårbarheter tilliggende bakkeinfrastruktur. 910 Det verst tenkelige scenarioet vil oppstå dersom GPS settes ut av spill gjennom direkte angrep på satellittene. Dette scenarioet fremstår likevel som lite sannsynelig, selv om det på ingen måte avskrives av amerikanske myndigheter. 11

Mer relevant er problematikken rundt utilsiktet interferens av signalene i GPS. Amerikanske Volpe National Transportation Systems Center har utredet ulike sårbarheter tilliggende GPS. Rapporten fra Volpe påviser at forstyrrelser fra andre radiotjenester, eksempelvis VHF-radio og radar om bord i ulike fartøy, kan medføre interferens. Et annet problem er at naturformasjoner eller høye bygninger kan skygge for signalene, eller reflektere dem slik at feil posisjon oppgis.

Volpe-rapporten behandler også feilkilder utløst av villede hendelser. Bruk av jammeutstyr er en kilde til tilsiktet interferens. De fleste militærvesen har kraftig jammeutstyr, gjerne montert på fly, som kan forstyrre eller avskjære GPS-signalene over store områder. Samtidig finner man på Internett nøyaktige beskrivelser av hvordan man kan skaffe seg lett bærbart utstyr til å jamme GPS-mottakere i over hundre kilometers avstand (se eksempel i vedlegg). 12 Med eget utstyr kan man også sende ut falske signaler som får mottakerne til å vise feil posisjon.

Se eget vedlegg om mer informasjon om kilder for GPS signalfeil. 13

11.2.3 Modernisering av GPS

Gjennom U.S. Space-Based positioning, Navigation and Timing Policy fra desember 2004, setter USA klare målsettinger for sin fremtidige navigasjonspolitikk. En rekke ambisiøse målsetninger er nedfelt i dette policydokumentet, herunder en betydelig oppgradering av GPS-systemet. Det overordnede målet er å sikre at USA opprettholder posisjonerings, navigasjon og tidsangivelsessystemer, back-up systemer og tjenestenektkapasiteter. Målsetningen er å styrke tids- og posisjoneringssignalenes integritet, konfidensialitet og tilgjengelighet. En slik utbedring skal igjen være et grunnlag for økt økonomisk vekst, bedret sikkerhet i infrastrukturer og bedret nasjonal sikkerhet. 14

11.2.4 GPS og norske sikkerhetsinteresser

Ettersom GPS er amerikansk kontrollert er det begrenset hva Norge kan gjøre i forhold til systemets robusthet, sikkerhet og i særlige situasjoner tilgjengeligheten til signalene.

Likevel fremstår GPS som sentralt for norske sikkerhetsinteresser ettersom sentral kritisk infrastrukturer er såpass avhengig av navigasjonsdata. En naturlig konsekvens av dette må være at norske myndigheter vurderer enkelte tiltak for å håndtere sårbarheter tilliggende GPS. Ulike virkemidler kan være:

• FoU-arbeid for å kartlegge hvilke avhengighetsforhold, sårbarheter og beskyttelsestiltak som tilligger bruk av navigasjonssystemer

• Gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser for å kartlegge konsekvenser av forringelse av signaltrafikken, eller fravær av navigasjonsdata.

• Utarbeide kriseplaner og system for krisehåndtering dersom navigasjonsdataene uteblir eller er forringet.

• Øve alternative handlingsmønstre dersom GPS-signalene forringes eller faller ut

• Forberede overgang til interoperabilitet med Galileo – hvilket sikrer en reserveløsning dersom GPS svikter.

• Vurdere ulike back-up løsninger (LORAN C). Norge er i ferd med å avvikle LORAN C, mens andre land som eksempelvis Frankrike og Storbritannia ønsker å opprettholde LORAN C. Systemet er i Norge brukt primært maritimt og av Forsvaret.

11.3 Galileo

11.3.1 Hva er Galileo?

Galileo er et europeisk initiativ for å opprette et nytt globalt system for satellittnavigasjon. Galileosystemet fremstår som den første fellesstrategiske europeiske infrastrukturen. Navigasjonssystemet må således ses som et viktig strategisk tilfang til, og fasilitator for, den felleseuropeiske forsvars- og sikkerhetspolitikken. Et egenkontrollert navigasjonssystem vil gjøre EU mer uavhengig av USA.

Generelt vil systemet få store teknologiske, økonomiske, industrielle og politiske ringvirkninger, ikke minst for de europeiske nasjonene. Systemet vil få betydning for et mangfold av sektorer (jfr pkt 1.3).

Systemet opprettes som et felles foretak mellom European Space Agency (ESA) og EU, men vil etter hvert bli et EU-kontrollert og drevet system. Galileosystemet vil bestå av rundt 30 satellitter (27 operative og 3 reserve). To kontrollsentre skal opprettes i Europa. Ulike andre understøttende bakkesegmenter 15 vil plasseres rundt om på kloden. 16 Svalbard fremstår her som et alternativ for utplassering av bakkesegment.

Selve driften av det operative Galileosystemet vil bli utøvd av en privat aktør. 17

11.3.2 Sikkerhetsfokus i Galileoprosjektet

Medlemslandene i EU har erkjent at Galileo innebærer store sikkerhetsmessige utfordringer på ulike plan. Av den grunn nedlegger medlemslandene betydelige ressurser for at Galileo skal bli et sikkert og pålitelig system. Innsatsen som nedlegges på sikkerhetssiden viser med tydelighet at EU-landene anser Galileo som en særlig vital del av den samlede kritiske infrastrukturen i Europa.

Galileo Security Board (GSB) har fremstått som det organet i EU som har håndtert de sikkerhetsmessige utfordringene tilliggende Galileoprosjektet. EUs ministerråd vedtok imidlertid i juni 2004 at Galileo etter hvert skal bli monitorert og beskyttet gjennom den organisatoriske nyvinningen European Global Navigation Satellite System (GNSS) Supervisory Authority (GSA). Etableringen av Galileo Safety og Security Committee under GSA vil trolig skje omkring oktober/november 2005. 18 Administrative Board under GSA, hvor en representant fra hvert EU-medlemsland vil sitte forsøkes etablert så fort som mulig på nyåret. 19 Oppgavene som i dag løses av GSB vil bli videreført av GNSS Supervisory Authority og GSB følgelig nedlagt.

NSM har i dag observatørstatus i GSB og underliggende arbeidsgrupper. NSM og Norsk Romsenter (NRS) deltar på møtene i GSB, samt noen av møtene i arbeidsgruppene.

Norge er også med i et gradert flerlandssamarbeidet innen Galileoprosjektet, hvilket muliggjør tilgang på sikkerhetsgradert informasjon og mulighet for norsk industri til å konkurrere om sikkerhetsgraderte oppdrag. En egen bilateral sikkerhetsavtale mellom Norge og EU, som muliggjør utveksling av sikkerhetsgradert mellom de to parter, er også inngått.

11.3.3 Joint Action – EUs krisehåndtering

EU vier som nevnt de sikkerhetsmessige sidene av Galileosystemet særlig oppmerksomhet. Målsetningen er å sikre politiske og juridiske mekanismer som gjør at EU kan opprettholde kontroll dersom Galileo utsettes for skadeverk. For situasjoner hvor bruken av systemet kan ha betydning for sikkerheten til EU eller unionens medlemsland, har EUs råd nedsatt noen viktige prinsipper i Council Joint Action 2004/552/CFSP of 12 July 2004 on the aspects of the operation of the European satellite radio-navigation system affecting the security of the European Union. 20

Council Joint Action legger opp til at krisehåndteringen vil skje i et samspill mellom konsesjonæren, EU ved GNSS/GSA og nasjonene. Myndighetsorganer i EU sikrer seg her muligheten til å gi pålegg i spørsmål vedrørende overordnede sikkerhetsbehov – uten å spesifisere hvilke tiltak eller virkemidler som vil være aktuelle.

11.3.4 Særlig om Public Regulated Service

Galileos betydning for samfunnssikkerheten illustreres gjennom systemets ulike brukernivåer. Tjenester vil bli levert på flere nivåer med hensyn til signalenes konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. For det øverste nivået, Public Regulated Service (PRS), vil tilgangen være strengt myndighetskontrollert, og begrenset til applikasjoner ment for mellom annet redningstjeneste, politi, drift av annen særlig kritisk infrastruktur og trolig fremtidig nettverksbaserte militærvesen

Nasjonene innen EU står fritt til å inngå i PRS delen av Galileo. De som ønsker å delta må imidlertid delta med å finansiere og utvikle PRS. Det er også sannsynelig at Norge kan delta i PRS – foreløpig er det ikke gjort noen politisk vurdering omkring hvorvidt Norge ønsker å inngå i PRS delen.

De nasjoner som velger å involvere seg i PRS vil være i en teknologisk frontposisjon, og vil kunne utnytte dette til fordel for den nasjonale samfunnssikkerheten.

11.3.5 Sårbarheter tilliggende Galileo

En sikkerhetsmessig målsetning med Galileo er å fjerne eller redusere sårbarheter vi i dag kjenner fra GPS slik disse er beskrevet tidligere i dette notatet, og skape økt redundans og dermed redusert samfunnsårbarhet. I tillegg er det en målsetning å gjøre Galileo mer presist og enda mer pålitelig enn dagens GPS. Selv om begrunnelsen for Galileo i første rekke er sivil, har erkjennelsen av de sikkerhetsmessige og militære implikasjonene for eieren av et slikt system etter hvert fått større fokus. Ulike trusler i denne sammenhengen nødvendiggjør behovet for å beskytte seg mot:

• systemsvakheter som kan forstyrre signalenes integritet og tilgjengelighet

• ondsinnede aktørers bruk av systemet

• skadeverk og/eller ødeleggelse av satellitter, bakkeinstallasjoner, korreksjonsmekanismer og mottakerutstyr

• ondsinnet påvirkning av signalenes konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet

• kompromittering av ESA, EU eller nasjonal Galileo-relatert informasjon eller Galileo-relaterte objekter.

11.3.6 Norge og Galileo

Regjeringen har nå vedtatt å søke om å få starte forhandlinger om deltagelse på EU-siden av Galileo. Dette vil bidra til at norske behov innen satellittnavigasjon kan bli tatt vare på i den videre utviklingen av systemet, og det vil gi norske høyteknologibedrifter anledning til å konkurrere om utviklingsoppdrag til satellitter og bakkestasjoner i Galileo. Norge bidrar med totalt 152 millioner kroner til utviklingsfasen av prosjektet. Dersom Norge også blir med i utbyggingsfasen, har industrien håp om større kontrakter.

Det nasjonale koordineringsansvaret for Galileo ble i høst formelt overført til Nærings- og handelsdepartementet (NHD). NHD har igjen utpekt Norsk Romsenter (NRS) til nasjonalt prosjektkontor (NPO) i forbindelse med Galileo. Overføringen av koordineringsansvaret til NHD og NRS vil bedre den nasjonale koordineringen av Galileoprosjektet. NHD og NRS vil også forhandle frem en konkret samarbeidsavtale med EU.

Selv om NHD har overtatt koordineringsansvaret for Galileo har Fiskeridepartementet fremdeles ansvar for å koordinere den nasjonale navigasjonspolitikken.

11.4 Navigasjonssystemer, norske sikkerhetsinteresser og mulige virkemidler

I motsetning til GPS åpnes det i Galileoprosjektet for at Norge kan delta i både utforming og driften av systemet. Følgelig foreligger det både politiske og faglige muligheter for Norge selv om vi ikke er en del av EU. Nedenfor skisseres ulike utfordringer og virkemidler tilleggende navigasjonssystemer. Forslagene er ikke beskrevet i detalj, men bør være et grunnlag for videre diskusjon i Infrastrukturutvalget.

11.4.1 Internasjonal deltagelse som forutsetning for innsikt

Innsikt i utvikling og drift av Galileosystemet oppnås best gjennom aktiv og målrettet deltagelse i nedsatte komiteer og arbeidsgrupper samt faste staber innen EU og ESA. Med innsikt menes her eksempelvis førstehåndskunnskap om styrker og svakheter ved systemet, innsikt i krisehåndteringsprosesser, bedre forutsetning for norsk deltagelse i felles reaksjonsmønster mot uønskede hendelser. Deltagelse gir dessuten mulighet til å påvirke løsninger.

11.4.2 Tverrsektoriell tilnærming nasjonalt

Navigasjonssystemer vil levere tjenester til de fleste samfunnssektorene hvilket skaper behov for permanente sektorovergripende koordineringsordninger nasjonalt. Ideelt burde en slik tverrsektoriell koordinering ta utgangspunkt i en nasjonal strategi som beskriver navigasjonssystemenes betydning. Løsninger som sikrere sektorovergripende koordineringsordninger er vesentlig både i en normalsituasjon og under kriser hvor uteblivelse eller forringelse av navigasjonssignaler spiller en rolle.

11.4.3 Forskning og utvikling

Forskning rundt sårbarheter og muligheter i navigasjonssystemene vil gi oss et bedre grunnlag for å forebygge uønskede konsekvenser av forringede eller tapte navigasjonsdata. Basert på frembrakt kunnskap om dette vil både offentlige og private aktører ha et bedre beslutningsgrunnlag for å kunne både forebygge og håndtere kriser grunnet svikt ved navigasjonssystemer.

Forskningsinnsats bør også rettes mot hvordan navigasjonssystemer bidrar til å forme fremtidssamfunnet på ulike områder. Hvilke sikkerhetsmessige utfordringer forsterkes eller skapes i kjølvannet av økende avhengighet av navigasjonsdata bør belyses. Ikke minst bør det fokuseres på gjensidige avhengighetsforhold innen kritisk infrastruktur.

11.4.4 Nasjonal industri og kompetanse

Norske bedrifters leveranser av varer og tjenester vil innebære fordeler med hensyn til sikkerhetsutfordringer tilknyttet Galileo. Leveranser av varer og tjenester vil sikre kompetanse nasjonalt, hvilket kan bidra til å forstå og takle sikkerhetsutfordringer tilliggende avhengigheten av navigasjonssystemer. Det er derfor viktig at det legges til rette for at norske bedrifter kan konkurrere seg til kontrakter.

Teknologi utviklet med henblikk på navigasjonssystemer vil også kunne bli nyttiggjort i andre sammenhenger som kan bidra til styrket samfunnssikkerhet.

11.4.5 Sårbarhetsforståelse og krisehånd­tering

Et annet virkemiddel norske myndigheter kan bruke er å pålegge private og offentlige virksomheter å planlegge for krisehåndtering og reserveløsninger dersom tjenester fra navigasjonssystemene uteblir eller er forringet. Risiko- og sårbarhetsvurderinger må her gjennomføres av aktuelle aktører for å identifisere sårbarheter og forebyggende sikkerhetstiltak.

Krisehåndtering vil også kunne skje på nasjonalt nivå dersom forstyrrelsene blir såpass omfattende at nasjonale sikkerhetsinteresser står på spill. I en slik situasjon vil det kunne oppstå behov for både sivile og militære virkemidler til å håndtere den oppståtte krisen. En ansvars- og rolleavklaring vil i så fall være nødvendig.

11.4.6 Forbud mot produksjon, salg og bruk av visse kategorier utstyr

I dag finnes det utstyr kommersielt tilgjengelig som kan avskjære eller forringe navigasjonssignalene. Gjennom juridiske virkemiddel bør det derfor vurderes forbud mot, eller restriksjoner for, produksjon, salg og bruk av visse kategorier utstyr som kan benyttes til å forringe eller avskjære navigasjonssignalene.

11.4.7 Merking og gjenfinning

Et ytterligere virkemiddel vil være å vurdere pålegg om å installere mottakere i visse kategorier gods eller objekter. Dette vil bedre sikkerheten ettersom et slik system vil gjøre det lettere å kunne forebygge spredning av materiell som kan nyttes eksempelvis i terroranslag. Dersom eksempelvis forflytinger av containere kan underkastes et slik system vil muligheten for å benytte containere til frakt av farlig materiell kunne avta.

11.4.8 Galileo PRS

Norge bør vurdere å slutte seg til PRS-delen av Galileo-systemet, ettersom dette vil kunne bidra til å redusere samfunnssårbarheten. Galileo PRS vil ha mer robuste signaler. I tillegg vil kryptering av navigasjonssignalene fra satellittene gi en bedre beskyttelse mot villedning. For samfunnsviktig infrastruktur vil Galileo PRS være viktig, ikke minst fordi sivile offentlige brukere ikke vil få tilgang til motstykket til Galileo PRS, GPS PPS og M-koden, i fremtiden. Deltagelse i PRS krever statlig kontrollmekanismer.

11.4.9 Galileo-infrastruktur i Norge

Dersom Norge skulle få tildelt Galileo bakkeinfrastruktur (Svalbard) vil det være viktig å fastsette hvilke lokale sikringstiltak som er nødvendig for å beskytte nettopp bakkeinfrastrukturen. Likeledes må mobilt utstyr som sensitive mottakerutstyr bli tilstrekkelig sikret.

11.4.10 Beskyttelse av informasjon

Av hensyn til egen nasjonal sikkerhet, og hensynet til alliertes sikkerhet er det avgjørende at Norge evner å beskytte sensitiv informasjon i henhold til gitte standarder. Beskyttelse av informasjon reguleres av nasjonale regelverk (særlig sikkerhetsloven), NATOs sikkerhetsregelverk, ESAs sikkerhetsregelverk, EUs sikkerhetsregelverk og de bilaterale sikkerhetsavtaler Norge har inngått med andre nasjoner og internasjonale organisasjoner.

11.4.11 Bruk av felles mottakere

For å utnytte at Galileo og GPS er kompatible og interoperable bør innføring av mottakere som kan ta i mot signaler for begge systemene anbefales.

11.5 Kilder

«Vulnerability Assessment of the Transportation Infrastructure Relying on The Global Positioning System» Prepared by John A. Volpe National Transportation Systems Center – For Office of the Assistant Secretary for Transportation Policy U.S. Department of Transportation (2001)

• «Study into impact on capability of UK Commercial and Domestic Services Resulting from loss of GPS Signals» QinetiQ (2001)

• «The Instant Lessons of the Iraq War» Main Report. Eight Working Draft: May 14, 2003. Anthony H Cordesman, Arleigh A Burke Chair for Strategy. Center for Strategic and International Studies (US).

• Kongelig resolusjon – Etablering av utvalg for sikring av landets kritiske infrastruktur, 29.10.2004

• Council Regulation (EC) No 1321/2004 of 12 July 2004 on the establishment of structures for the management of the European satellite radio-navigation programmes.

• Council Joint Action 2004/552/CFSP of 12 July 2004 on the aspects of the operation of the European satellite radio-navigation system affecting the security of the European Union.

• European Commission Directorate-General for Energy and Transport, GALILEO – The final countdown. December 2004.

• Sikkerhetspolitikk i verdensrommet - av Forsker Terje Wahl ved FFI.

• ESA/PB-NAV(2004)42 European Speace Agency – Programme Board on Satellite Navigation – Galileo IOV Ground Stations site selection. 23.11.2004.

• U.S. Space-Based positioning, Navigation and Timing Policy. December 15, 2004.

• St meld 14 (2004 – 2005) På den sikre siden – sjøsikret og oljevernberedskap

• The International Spectator, Volume XXXIX, no 2 April – June 2004. Towards a Europaen Space Strategy?, av Simonetta Cheli og Jean-Pierre Darnis.

• www.romsenter.no

• www.europa.eu.int

• www.esa.int