8 Epidemiologisk undersøkelse av studenter og ansatte ved Rosenborglaboratoriene
I forbindelse med vurderingen av de fem siste erstatningskravene, se kapittel 9, ba Regjeringsadvokaten vinteren 2004 STAMI om «en vurdering av sannsynligheten for at de oppståtte krefttilfellene skyldes tilfeldigheter, evt sannsynligheten for at sykdommen skyldes påvirkning fra laboratoriearbeid». Som en del av utredningen grovberegnet STAMI hva som var forventet forekomst av hematologisk kreft blant de som hadde arbeidet og studert på laboratoriene på Rosenborg fra midten av 1970-årene. Disse beregningene ble basert på personlister utarbeidet av NTNU, i alt 7 294 personer, og på nasjonale rater av de aktuelle kreftformene som har vært meldt til Kreftregisteret. STAMIs beregninger antydet at de åtte registrerte tilfellene lå nær opp til forventningstallene av hematologisk kreftsykdom.
STAMI hadde fattet interesse for saken, og ønsket å gå videre med den etter at de hadde levert sin utredning til Regjeringsadvokaten i 2004. Selv om grovberegningen i forbindelse med Regjeringsadvokatens oppdrag ikke viste noen overhyppighet, kunne dette være misvisende fordi det kunne være flere tilfeller enn de åtte registrerte. STAMI kontaktet AMA og Kreftregisteret med forespørsel om de ville delta i gjennomføringen av en epidemiologisk undersøkelse. Prosjektplanleggingen startet i april 2004 og prosjektbeskrivelsen var klar i mai 2005. STAMI tok deretter kontakt med NTNU, representanter for de ansatte (hovedsammenslutningene) og studentene (Studentunionen). De ble forespurt om det var ønskelig at prosjektet ble gjennomført. NTNU organiserte formidlingen av henvendelsen og svarte i august 2005 at prosjektplanen var vurdert og at representantene tilkjennega et ønske om å få gjennomført undersøkelsen. NTNU ga også tilsagn om å dekke utgiftene ved undersøkelsen med kr 32 000.
Hensikten med undersøkelsen var «å gi et bidrag til å belyse forhold omkring forekomsten av hematologisk kreft ved Rosenborglaboratoriene». Fra rapporten av 14. februar 2007 hitsettes videre om hensikten:
«De viktigste målgruppene for vår undersøkelse er de som er direkte berørt, nemlig studenter og ansatte som var på Rosenborg (og representanter for dem), og arbeidsgiver/eier (NTNU, Kunnskapsdepartementet). Det er særlig tre spørsmål som er viktige, og som vi har gått inn på:
Har de som har hatt sitt virke på Rosenborg noen overrisiko for hematologisk kreft?
Dersom det er en overrisiko, gir resultatene støtte for antakelsene om at overrisikoen skyldes kreftfremkallende agens som ble brukt på Rosenborg?
Dersom det er en overrisiko, er det sannsynlig at den vil fortsette i årene som kommer?
[…]
Vår kartlegging har også til hensikt å avklare om det er mønstre i forekomst av hematologisk kreft som kan bidra til å belyse tidligere antakelser om årsaksforhold. Dette gjøres ved å undersøke sykdomsforekomsten i undergrupper som har deltatt i ulik laboratorievirksomhet, og spesielt virksomhet med bruk av agens som i dag er mistenkte årsaker (benzen og radionuklider). Vi hadde i utgangspunktet ikke store forhåpninger på slik avklaring på grunn av at opplysninger om spesifikk eksponering er manglende eller bare angitt som grove indikatorer på gruppenivå. For å komme til nærmere klarhet på eventuell årsakssammenheng må man gjennomføre større analytiske epidemiologiske undersøkelser med betydelig bedre eksponeringsdata på individnivå, slik som AMA og Kreftregisteret har foreslått tidligere.»
Den 14. februar 2007 ble rapporten «Forekomst av hematologisk kreftsykdom hos ansatte og studenter ved Rosenborglaboratoriene, NTNU» offentliggjort og presentert for ledelsen og representanter for de ansatte og studentene ved NTNU. Fra rapportens sammendrag hitsettes:
«Det er ikke økt risiko for hematologisk kreft (blodkreft og lymfekreft) i hele undersøkelsesgruppen som har studert eller arbeidet ved laboratoriene på Rosenborg siden siste del av 1970-tallet. I enkelte grupper er det en klart økt forekomst, i første rekke gjelder det etter virksomhet på kjemiske laboratorier hvor det kan ha vært bruk av kreftfremkallende agens. Undersøkelsen bekrefter og understøtter de flere antakelser som har vært kjent fra før i den såkalte Rosenborgsaken, og gir støtte til noen av forklaringene som har vært fremmet tidligere.»
Det vesentligste elementet i rapporten er en såkalt kohortanalyse av kreftforekomsten hos 7 189 personer, som har studert og/eller arbeidet ved de biologiske eller kjemiske laboratoriene på Rosenborg (NTNU) i Trondheim i perioden fra midten av 1970-tallet og frem til disse laboratoriene ble fraflyttet i 2000. Opplysningene om de enkelte personene ble innhentet fra NTNU, mens opplysninger om krefttilfeller blant de samme personene ble innhentet fra Kreftregisteret. Dette er en veletablert internasjonal metode, som er spesielt gjennomførbar i de skandinaviske landene. Dette fordi disse landene har nasjonale kreftregistre og mulighet til å koble opplysninger fra forskjellige registre ved hjelp av personnummer. Metoden er internasjonalt akseptert. Ved undersøkelsen hadde man imidlertid ikke opplysninger om de individuelle eksponeringsgradene hos personene. Ut over alder, kjønn og mulige eksponeringsår er det i den statistiske analyse ikke inntatt andre risikofaktorer for hematologisk kreft (confounding).
Undersøkelsen tar utgangspunkt i de hematologiske krefttypene, fordi det er disse det har vært fokus på i Rosenborgsaken. Den absolutte risikoen for å få hematologisk kreft er lav, og antallet observerte krefttilfeller i kohorten svarer til det forventede. Analysen viser at det i alt var 12 tilfeller av hematologisk kreft, mot 11,3 forventede. Videre viser rapporten at antallet observerte dødsfall i kohorten er lav, omtrent halvparten av det forventede antallet dødsfall. Utvalget vil bemerke at de hematologiske kreftsykdommene må betraktes som forskjellige sykdommer med flere undergrupper. Det foreligger liten epidemiologisk evidens for at disse sykdommene eller deres undergrupper har en felles årsak.
Det er videre laget en rekke analyser fordelt på fagområder og studiefag med hensyn til forekomst av hematologisk kreft. Disse analysene er preget av stor statistisk usikkerhet, og det er derfor vanskelig å trekke sikre konklusjoner. Forfatterne har laget en analyse på total hematologisk kreftforekomst hos studenter som hadde deltatt på kurset K2/K20. Her var det et signifikant forhøyet estimat med 8 observerte krefttilfeller mot 2,8 forventede.
Analysen over alle kreftformene i den undersøkte gruppen viser signifikant forhøyet risiko for hudkreft, og en svakt forhøyet risiko for hormonrelaterte kreftsykdommer, men disse siste funnene er ikke statistisk signifikante. Disse analysene blir ikke detaljert kommentert i rapporten. Utvalget vil påpeke at det er laget minst 45 analyser i rapporten, og de 12 observerte krefttilfellene inngår på forskjellig vis gjentatte ganger i disse analysene. Når det lages så mange analyser vil noen av disse, etter statistisk teori og definisjonen av begrepet statistisk signifikans, falle signifikant ut uavhengig av en eventuell årsakssammenheng. Det kan derfor forventes at noen av analyseresultatene i undersøkelsen vil være statistisk signifikante alene på grunn av det omfattende antall statistiske analyser som ble gjort. Dette forholdet omtales ikke i rapporten.
Sammenfatningsvis kan man si at det er gjort en internasjonalt anerkjent statistisk analyse, som viser at det observerte antallet hematologiske krefttilfeller svarer til det forventede antallet. På grunn av funnene i enkelte undergrupper åpner forfatterne for muligheten for en forhøyet risiko for hematologisk kreftsykdom i visse undergrupper. Forhøyet forekomst av andre krefttyper blir derimot ikke diskutert.
Det var STAMI som tok initiativ til undersøkelsen, og som forespurte AMA og Kreftregisteret om å delta. Både STAMI og AMA hadde tidligere avgitt uttalelser i saken, og hadde uttalt seg om mulig årsak til hematologisk kreftsykdom på Rosenborg. De fleste vil ved annen gangs vurdering innenfor samme sakskompleks kunne være påvirket av sine tidligere vurderinger i saken. I tillegg hadde forfatterne av rapporten nær tilknytning til NTNU, noe de selv redegjør for i rapporten av 14. februar 2007. Utvalget finner at initiativet til undersøkelsen var prisverdig. Det hadde imidlertid vært en fordel dersom STAMI og AMA hadde vurdert å bruke annen medisinsk kompetanse i undersøkelsen enn de som hadde foretatt vurderinger i sakskomplekset tidligere.
Undersøkelsen blir nå utvidet og videreført etter anbefaling fra den medisinske ekspertgruppen. Fra ekspertgruppens foreløpige redegjørelse av 15. juni 2007 hitsettes:
«Ekspertgruppen har anbefalt en utvidet analyse av de samlete persondata hva angår studenter, doktorgradskandidater og ansatte ved Rosenborglaboratoriene helt fra 1960 av. I den nye analysen bør man rette oppmerksomhet mot de grupper som kan mistenkes å ha forhøyet risiko, for eksempel med tanke på varighet og perioder for eksponering. Arbeidsforholdene under doktorgradsstudier og ansettelse bør også analyseres for de biologiske fagene i tillegg til kjemi.
Dersom det blir avdekket en forhøyet risiko også ved den utvidete analysen bør man overveie å gjennomføre en såkalt ‘nested’ kasus-kontrollstudie. Viktige punkter vil da være å belyse hva slags arbeidsoppgaver som kan knyttes til tilfellene, når de har begynt ved institusjonen og fra hvilket tidspunkt de har blitt syke.»