7 Tiltak for å opplyse saken
7.1 Kunnskap om årsaken til hematologisk kreft
Rosenborgsaken har sin bakgrunn i at det ble oppdaget hematologisk kreft hos flere tidligere studenter og ansatte ved Rosenborglaboratoriene. Hematologisk kreft vil si kreft i bloddannende organer og lymfoproliferativt vev, og omfatter både blodkreft/leukemi og lymfekreft. Det er således tale om forskjellige sykdomsgrupper. Årsakene til hematologiske kreftsykdommer er lite kjent, men det er liten evidens for at de forskjellige sykdomsgruppene har samme årsak. Innenfor både leukemi og lymfekreft finnes det mange undergrupper, og per i dag kjenner man ikke til noen enkelt risikofaktor for alle gruppene samlet. I følge World Cancer Report 2003 fra IARC, er ioniserende stråling, ulike kjemikalier, elektromagnetiske felt og enkelte virus foreslått som risikofaktorer for leukemi. For lymfekreft er ulike virus og visse plantevernmidler foreslått som risikofaktor. Selv om man har sett at enkelte grupper har økt forekomst av disse kreftformene, kan de nevnte risikofaktorene bare forklare en mindre del av forekomsten. Følgelig vil det være vanskelig å gjennomføre tiltak som reduserer risikoen for å utvikle disse sykdommene.
Fra boken Textbook of Cancer Epidemiology av Adami, Hunter og Trichopoulos (Oxford University Press 2002) hitsettes følgende oppsummering om årsaker til kreft i bloddannende organer:
«Det har vært betydelige framskritt i behandling av leukemi, spesielt leukemi hos barn, og i å beskrive den molekylære prosessen som karakteriserer de forskjellige formene av sykdommen. Dette i kontrast til at det bare er gjort begrensede framskritt i arbeidet med å identifisere årsaken til leukemi. Man har bare vært i stand til å avvise at hovedårsaker kan være ikke-ioniserende stråling, spesielle arbeidsforhold eller spesielle variabler innenfor livsstil. En kjemisk substans i omgivelsene kan være ansvarlig for en eller flere former for leukemi, men det er usannsynlig at en slik faktor, eller flere slike faktorer, kan forklare mer enn en liten del av leukemitilfellene. Det er mer sannsynlig at et uidentifisert virus eller en annen biologisk agens ligger til grunn for mange, til og med de fleste, tilfellene av leukemi, spesielt leukemi hos barn.»
Om årsaker til kreft i lymfoproliferativt vev hitsettes fra samme kilde følgende oppsummering om Non-Hodgkins lymfom (NHL) og om Hodgkins lymfom (HL):
«I løpet av de siste tiårene har forekomsten av NHL økt raskere enn forekomsten av nesten alle andre typer kreft. Årsaken til økningen av de fleste NHL-typene er ukjent, og veletablerte risikofaktorer som immunsuppresjon, autoimmunitet og HIV-infeksjon forklarer i det meste bare en liten fraksjon av tilfellene. […] Heller ikke andre mulige risikofaktorer som spesielle matvareprodukter, medisiner, kjemikalier og hårprodukter kan forklare økningen. […] Nyere evalueringer av epidemiologiske mønstre for historiske undergrupper av NHL, har dokumentert at det er klare ulikheter mellom disse undergruppene. Dette gir sterke indikasjoner på at undergruppene i noen grad også kan ha ulike risikofaktorprofiler. […] I motsetning til NHL, har den generelle forekomsten av HL holdt seg rimelig stabil i de siste tiårene. […] På tross av mange år med forskning, er de sterkeste assosiasjonene som peker mot mulige årsaksfaktorer ved HL fremdeles slike som bestemmes av alder, kjønn, sosial klasse, utdannelsesnivå, antall søsken og persontetthet.»
(Tekstene er oversatt av utvalget.)
7.2 Yrkeshygienisk undersøkelse
I samme tidsrom som AMA utførte den medisinske undersøkelsen (se punkt 6.2), utførte Margareth Bardal ved NTNUs HMS-seksjon en yrkeshygienisk undersøkelse av den samme gruppen. Bardal fant verken noe som kunne forklare en mulig årsakssammenheng eller noe som kunne styrke muligheten for en slik sammenheng. Bardals rapport forelå den 22. mai 1998 og hadde følgende konklusjon:
«I intervjuene kom det ikke fram ytterligere holdepunkter for at arbeidsmetodene og bruken av kjemikalier ved Botanisk institutt på 70- og 80-tallet kan ha medført noen kjent helsefare, verken for studenter, vitenskapelig eller teknisk/administrativt personale. Bruk og håndtering av kjemikalier må karakteriseres som normalt for denne type virksomhet og slik vanlig praksis var på den tiden. Det ble fortalt at det ved Botanisk institutt ble fokusert på sikkerhet for de ulike laboratoriene. Før 1980 sto imidlertid laboratorieforholdene tilbake for det som regnes som akseptabelt i dag. I forhold til andre eksperimentelle miljøer på AVH og NTH i det aktuelle tidsrommet må det sies at bruken av potensielt helsefarlige kjemikalier var relativt beskjedent ved Botanisk institutt.»
Basert på de foreliggende rapportene og på HMS-seksjonens konklusjon om at den ikke kunne se at det var behov for videre undersøkelser i saken på det tidspunktet, besluttet ledelsen ved NTNU i juni 1998 at det ikke ville bli igangsatt ytterligere undersøkelser eller tiltak for den aktuelle gruppen som hadde arbeidet ved Botanisk institutt i angjeldende periode. Det ble opplyst at arbeidet med saken skulle videreføres ved at man ville se på de nåværende arbeidsforholdene ved laboratoriene ved NTNU. Dette ble imidlertid i liten grad gjort. I stedet ble innsatsen i stor grad rettet mot Realfagbygget og tiltak for å få gode arbeidsforhold i laboratoriene der.
Den yrkeshygieniske undersøkelsen ble utført for å få kartlagt den tidligere eksponeringssituasjonen for de aktuelle personene. Undersøkelsen beskrev hvilke kjemiske stoffer som ble benyttet og hvordan stoffene ble håndtert på Botanisk institutt i den aktuelle tidsperioden, og ga dermed et bilde av hvilke stoffer studentene og de ansatte hadde vært utsatt for. Utvalget finner at undersøkelsen til en viss grad belyste den aktuelle problemstillingen på Botanisk institutt. Utvalget mener imidlertid at ledelsen ved NTNU i tillegg burde vurdert å undersøke arbeidsmiljøet ved Kjemisk og Zoologisk institutt, som også hadde laboratorier på Rosenborg. NTNU-ledelsen burde også ha involvert flere ved fastsettelsen av utvelgelseskriteriene, for eksempel alle instituttstyrerne på Rosenborg. Den yrkeshygieniske undersøkelsen burde vært lagt opp vesentlig bredere for å kunne gi et mer dekkende bilde av arbeidsmiljøet på Rosenborg.
7.3 Foreslått landsomfattende undersøkelse
Rundt årsskiftet 1997/98 tok instituttoverlege Frøydis Langmark ved Kreftregisteret kontakt med AMA for å drøfte en eventuell landsomfattende oppfølgingsundersøkelse for å forsøke å få fram generaliserbare opplysninger om hvorvidt arbeid i lignende laboratorier kunne gi økt kreftrisiko. I januar 1998 tok AMA og Kreftregisteret kontakt med de norske universitetene og Landbrukshøyskolen for et felles møte om saken. Dette møtet ble avholdt 2. mars 1998, og det var enighet om at AMA og Kreftregisteret skulle arbeide videre med saken.
Etter et år hadde AMA og Kreftregisteret utarbeidet et omforent prosjektforslag med en redegjørelse for hvordan en norsk multisenterundersøkelse kunne gjennomføres. Hensikten med studien var
«å foreta en vitenskapelig undersøkelse av om personer som med stor sannsynlighet har vært eksponert for kreftfremkallende stoffer i laboratoriemiljøene ved universitetene har økt risiko for enkelte kreftformer».
Forslaget ble sendt ut til universitetene og Landbrukshøyskolen den 10. mars 1999. Allerede på møtet i mars året før hadde AMA fått inntrykk av at universitetene var i tvil om de hadde penger til en slik undersøkelse. I brevet var det derfor også tatt med følgende tekst:
«Som ved andre slike undersøkelser må det være arbeidsgivers ansvar at det blir klarlagt om det finnes en økt kreftrisiko blant de personer som de har ansvar for. Vi foreslår derfor at universitetene og Landbrukshøyskolen på Ås sammen finansierer den planlagte undersøkelsen med til sammen 2 mill. kroner over tre år. Alternativt kan universitetene og Landbrukshøyskolen rette en felles henvendelse til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om finansiering av undersøkelsen.»
AMA tok som nevnt i punkt 5.2, kontakt med departementet den 7. april 1999 og orienterte om prosjektet. AMA sendte deretter over prosjektbeskrivelsen og kopi av det brevet som var sendt universitetene og Landbrukshøyskolen. I oversendelsesbrevet het det:
«Som du ser av vårt brev til universitetene åpner vi der også for muligheten for at universitetene i fellesskap ber KUF om finansiering av den planlagte undersøkelsen.»
Den 14. juli 1999 svarte NTNU Kreftregisteret og AMA. I brevet het det blant annet:
«Det vises til felles søknad om prosjektstøtte og prosjektbeskrivelse […]. Søknaden har vært forelagt fagmiljøer ved Fakultetet for kjemi og biologi og Det medisinske fakultet ved NTNU til uttalelse.
[…]
Imidlertid finner NTNU ikke å kunne støtte prosjektet slik det er beskrevet i prosjektsøknaden. […] Her kritiseres prosjektbeskrivelsen for ikke å ha tilstrekkelig statistisk styrke og for at problemstillingen ikke er tilstrekkelig spesifikk. […]
Videre tar prosjektbeskrivelsen utgangspunkt i kun å undersøke kreftrisiko blant tidligere studenter. Et etisk kriterium tilsier at ulik behandling i undersøkelser bare kan forsvares dersom det er til nytte for de dårligst stilte. Dette oppfylles ikke, idet andre grupper som laboratorieteknikere og vitenskapelig tilsatte, har hatt til dels lengre og større eksponering. Det forutsettes at både tilsatte og tidligere doktorgradsstudenter også inkluderes i undersøkelsesgruppen.
[…]
For å kunne vurdere på hvilken måte og i hvor stor grad NTNUs interne ressurser skal involveres i et evt. Prosjekt, må spørsmålene ovenfor avklares. NTNU imøteser derfor en ny prosjektbeskrivelse bearbeidet i forhold til uttalelsene fra Det medisinske fakultet og Fakultetet for kjemi og biologi før prosjektstøtte vurderes nærmere. Vi forutsetter også, dersom NTNU skal delta, at andre berørte universiteter og høyskoler samt sentrale instanser bidrar.»
Overlege Bjørn Hilt ble intervjuet av Adresseavisen 1. september 1999 og ga da uttrykk for skuffelse over svaret fra NTNU. Dette avstedkom et innlegg i Adresseavisen der informasjonsdirektøren ved NTNU blant annet opplyste at NTNU var positive til en kreftundersøkelse som holdt faglige mål, men at fagmiljøene ved NTNU hadde både faglige og etiske innvendinger mot prosjektforslaget. I tillegg mente NTNU at man burde avvente resultatene fra en pågående internasjonal undersøkelse av krefthyppighet i laboratoriemiljøer i regi av IARC. Etter dette bestemte AMA seg for å la Rosenborgsaken ligge så lenge de ikke fikk noen ytterligere henvendelse fra NTNU. Hilt har forklart utvalget at han den gangen syntes avisinnlegget fra NTNU var problematisk. Han hadde på det tidspunktet bistilling ved Det medisinske fakultetet ved NTNU, og fikk dermed kritikk fra ledelsen der han arbeidet. Han oppfattet innlegget som en beskjed fra sin arbeidsgiver NTNU om ikke å snakke mer om denne undersøkelsen. Dette underbygger utvalgets vurdering av den uheldige konsekvensen av tilknytningsforholdet mellom NTNU og AMA, se nærmere under punkt 5.1.
I sitt svarbrev av 14. juli 1999 hadde NTNU bedt om en ny prosjektbeskrivelse. Utvalget finner at det var uheldig at AMA ikke informerte NTNU om at de ikke kom til å utarbeide en slik prosjektbeskrivelse sammen med Kreftregisteret.
Ved årsskiftet 1999/2000 ble AMA kjent med et nytt tilfelle av lymfekreft hos en tidligere student ved Rosenborg. Dette ble meddelt NTNU i brev 18. januar 2000, hvor det blant annet het:
«For dette enkelttilfellet har vi ikke vurdert at det er tilstrekkelige holdepunkter for årsakssammenheng, men mener samtidig at enda et tilfelle styrker indikasjonen for å få gjennomført en skikkelig undersøkelse av eventuell risiko knyttet til arbeidet i slike miljøer.»
NTNU besvarte denne henvendelsen med at de da var i ferd med å undersøke en hypotese om at andre faktorer kunne ha bidratt til utviklingen av kreft, og at de ville avvente resultatet av denne undersøkelsen før de vurderte AMAs henvendelse på nytt. Undersøkelsen NTNU her viste til var en undersøkelse utført av SINTEF hvor det ble undersøkt om det fantes PCB i bygningsmassen på Rosenborg. Undersøkelsen ble utført etter forslag fra den personen som nå hadde fått kreft. Det ble ikke påvist PCB i noen av prøvene. På tross av at NTNU hadde svart AMA at de ville vurdere AMAs henvendelse «på nytt i lys av resultatene av denne undersøkelsen», kontaktet ikke NTNU AMA etter at de fikk resultatet av PCB-undersøkelsen.
I juni 2000 tok HMS-seksjonen i et notat til universitetsledelsen på nytt opp spørsmålet om prosjektet fra AMA og Kreftregisteret. I notatet het det om status for IARC-rapporten:
«Ved kontakt med Kreftregisteret i april 2000 ble det opplyst at hovedrapporten sannsynligvis vil bli publisert i løpet av sommeren, evt. tidlig høst. Det vil ikke komme noen delrapport for resultater fra Norge slik det er gjort for andre deltagende land, da utvalgsmaterialet var for lite til at den norske delen av undersøkelsen hadde tilstrekkelig egen statisk styrke.»
Videre het det om prosjektet fra AMA og Kreftregisteret:
«Gjennom oppfølgingen av «Rosenborgsaken» har HMS-seksjonen fått henvendelser fra pårørende om flere krefttilfeller blant tidligere studenter. De pårørende har i den forbindelse stilt spørsmål om mulig sammenheng med tidligere aktivitet på laboratorier. HMS-seksjonen har bl.a. på bakgrunn av dette på nytt vurdert prosjektsøknaden av 10.03.1999 fra Arbeidsmedisinsk avdeling ved RiT og Kreftregisteret.
Søknaden beskriver et prosjekt i tre trinn. Første trinn er å samle inn data over de studentene som har avlagt eksamen i relevante fag (knyttet til laboratoriearbeid) og sammenholde disse dataene mot Kreftregisterets databaser. Dersom dette gir en overhyppighet av ulike krefttilfeller for visse miljø, bør det iverksettes et trinn to, der det for disse miljøene gjennomføres en nærmere undersøkelse og beskrivelse av tidligere arbeidsmiljøforhold og forekomst av samt mulig eksponering for kreftfremkallende stoffer. Tredje trinn er deretter å gjennomføre en pasient-kontrollstudie (nested case-control), der arbeidsmiljø- og eksponeringsforhold for personer med spesifikke krefttilfeller sammenlignes med samme for personer uten sykdom.
HMS-seksjonen anbefaler at NTNU, sammen med de andre universitetene og landbrukshøyskolen på Ås, i første omgang gjennomfører trinn en (innsamling av data), da med et utvalg som omfatter både tidligere studenter og tilsatte. Ved kontakt med Studieavdelingen ble det bekreftet at det med bruk av forholdsvis lite ressurser er mulig å fremskaffe opplysninger om alle tidligere studenter som har avlagt aktuelle eksamener ved både NTH, AVH og DMF. Tilsvarende er det mulig å fremskaffe oppflysninger om tidligere tilsatte, i alle fall tilbake til ca 1970.
Etter at trinn en er gjennomført, bør en mulig gjennomføring av trinn to vurderes.»
I august 2000 henvendte NTNU seg til de øvrige universitetene og Landbrukshøyskolen og inviterte dem til å komme med tilbakemelding på forslaget fra HMS-seksjonen. Med unntak av Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Oslo (MatNat) svarte de fleste at de var positive til en slik undersøkelse, men at de ikke kunne bidra finansielt. I svaret fra MatNat het det blant annet:
«Vi kan ikke anbefale at prosjektet (trinn 1) settes i gang av følgende grunner: Rapporten fra «Rosenborg-saken» viste ingen sammenhenger mellom hovedfagsarbeidet og krefttilfellene. Konklusjonen i rapporten stemmer ikke med innholdet. Derfor er ikke «Rosenborgsaken» noen grunn til videre studier».
Etter å ha fått svar fra de andre institusjonene sendte NTNU i januar 2001 endelig svar til Kreftregisteret og AMA om at de andre universitetene og Landbrukshøyskolen i realiteten ikke så noen mulighet for å få igangsatt noen videre undersøkelse. I brevet het det:
«I tilbakemeldingen fra universitetene og NLH stiller man seg overveiende positive til en kartlegging og er villige til å bidra med det materiell som fins. Arbeidet med å fremskaffe de opplysningene prosjektet krever, vurderes imidlertid som så ressurskrevende at universitetene ikke ser det som mulig å stille disse til disposisjon. Universitetene og NLH gjør det også klart at de ikke kan bidra økonomisk til gjennomføring av prosjektet. Det påpekes igjen at en eventuell undersøkelse ikke bør igangsettes før resultatene fra IARC-undersøkelsen foreligger og er gitt en faglig vurdering. Det understrekes også at stipendiater og tilsatte må inkluderes i en eventuell undersøkelse.»
NTNU avsluttet brevet med å be Kreftregisteret gi IARC-studien en faglig vurdering når den forelå. De ba også om at representanter fra universitetene og Landbrukshøyskolen skulle innkalles til et møte for å gjøre opp status og for å gi råd vedrørende eventuelle videre undersøkelser.
Hensikten med den landsomfattende undersøkelsen var å undersøke sammenheng mellom arbeidsmiljøet på laboratoriene ved universitetene og forekomst av spesielle kreftformer. Undersøkelsen ble ikke gjennomført, og den norske delen av den omtalte IARC-studien er heller ikke blitt publisert.
Etter utvalgets syn var argumentet om å avvente resultatene fra IARC-studien lite relevant. Fokus i denne studien var knyttet til laboratoriearbeid generelt, mens man i Rosenborgsaken sto overfor en spesifikk, arbeidsmedisinsk problemstilling knyttet til NTNUs eget arbeidsmiljø.
Utvalget finner det uheldig at NTNU ikke selv sørget for at det ble igangsatt en undersøkelse tilsvarende den Kreftregisteret og AMA hadde foreslått, men begrenset til studenter og ansatte ved Rosenborglaboratoriene. NTNU ville da også kunnet ta hensyn til innvendingene de selv hadde rettet mot prosjektbeskrivelsen fra Kreftregisteret og AMA. Dette burde vært gjort i 1999. Utvalget finner det videre kritikkverdig at NTNU heller ikke satte i gang en slik undersøkelse etter at de øvrige universitetene og Landbrukshøyskolen høsten 2000 hadde sagt nei til å delta i trinn 1 av den landsomfattende undersøkelsen. NTNUs HMS-seksjon hadde på dette tidspunktet innsett viktigheten av å få i gang en slik undersøkelse. NTNU kunne dermed ha fått utført en undersøkelse tilsvarende den STAMI, Kreftregisteret og AMA la frem i februar 2007. HMS-seksjonen hadde allerede i 2000 slått fast at de kunne fremskaffe nødvendige opplysninger med forholdsvis lite ressurser.
7.4 Manglende undersøkelser av eksponeringsgrad
Ut over den yrkeshygieniske undersøkelsen omtalt under punkt 7.2, har NTNU gjort svært lite for å undersøke eksponeringsforholdene i laboratoriene på Rosenborg. NTNU burde vurdert å gjennomgå kurs- og laboratoriehefter med beskrivelser av arbeidsprosesser i forsøk, for på den måten å få en oversikt over hvilke stoffer studenter og ansatte hadde vært utsatt for, og i hvilke mengder. NTNU burde videre ha vurdert å simulere arbeidssituasjoner ved noen av kursene som hadde blitt avholdt på Rosenborg på 1970- og 80- tallet for å få mer informasjon om eksponeringsmessige forhold. Da kunne de muligens vurdert om det var en sammenheng mellom arbeidsmiljøet og kreftsykdom. I den anledning kunne det også ha vært nyttig å gjennomføre en enklere arbeidsmiljøundersøkelse for å avklare arbeidsrutiner. Selv om lokalene på Rosenborg flere ganger var blitt renovert og utbedret før saken kom opp, ville slike simuleringer sannsynligvis kunnet gi vesentlig kunnskap om hvordan arbeidsmiljøet på 1970- og 80-tallet hadde vært.
En av grunnene til at NTNU ikke vurderte å gjøre noen rekonstruksjon av arbeidsmiljøet var trolig at man, da saken kom opp i 1997, var i gang med å bygge nytt realfagbygg på Gløshaugen, og at Rosenborg skulle fraflyttes når dette var ferdig i 2000. HMS-seksjonen valgte derfor å ha fokus på fremtid, og å bruke ressursene på et godt arbeidsmiljø i realfagbygget, slik at man ikke skulle komme opp i en lignende situasjon i fremtiden. Fordi lokalene skulle fraflyttes og NTNU antok at arbeidsmiljøet ville bli bra i det nye bygget, ble ikke spørsmålet om hvordan arbeidsmiljøet faktisk var på 1970- og 80-tallet oppfattet som tilstrekkelig viktig. For utvalget fremstår det som om NTNU var lite interessert i å komme til bunns i årsaksforholdene.
Utvalget finner det kritikkverdig at den yrkeshygieniske undersøkelsen nærmest var det eneste tiltaket som ble iverksatt for å utrede eksponeringsforhold ved laboratoriene og at undersøkelsen bare ble foretatt ved Botanisk institutt. En så alvorlig sak burde etter utvalgets mening ha ført til at NTNU hadde langt større fokus på å kartlegge arbeidsmiljøpåvirkningene i 1970- og 80-årene. Det er alminnelig oppfatning at undersøkelser av eksponering skal gjøres i saker som dette. Den medisinske ekspertgruppen har i sin foreløpige vurdering per 15. juni 2007 beskrevet dette på følgende måte:
«En kartlegging av de historiske arbeidsforhold for eksponering for eventuelle kreftfremkallende og mutagene stoffer er en obligatorisk aktivitet etter et observert cluster av kreft på en arbeidsplass. Basert på en kritisk gjennomgang kan man renovere arbeidsmiljøet, samtidig med at man kan danne seg en a priori mening om hvordan man skal tilrettelegge [en etterfølgende epidemiologisk undersøkelse].»
På grunn av NTNUs manglende undersøkelser rundt arbeidsmiljøet og eksponeringskarakteristika for studenter og ansatte på Rosenborglaboratoriene, har man nå lite arbeidsmiljøinformasjon ut over generelle betraktninger rundt bruk av kjemikalier, ventilasjon og bygningsmessige forhold. Dette har ført til at man fortsatt, ti år etter at Rosenborgsaken kom opp, ikke vet mer om hvilke arbeidsmiljøpåvirkninger, herunder eksponeringsgrader, studentene og de ansatte har vært utsatt for. Utvalget finner at NTNUs unnlatelse på dette området er kritikkverdig. Særlig gjelder dette fordi utvalget er i tvil om man nå vil være i stand til å finne ut av det faktiske årsaksforholdet, idet NTNU valgte å ikke rekonstruere arbeidsmiljøet mens Rosenborglaboratoriene fortsatt var i bruk.
Utvalget finner at NTNUs manglende undersøkelser for å opplyse saken, deres håndtering av sakens første fase og oppfølgingen av de berørte samlet sett var sterkt kritikkverdig (se også kapitlene 5 og 6).